Kan læreren bestemme hvordan barna skal skrive G

[frosken]

I første klasse bør ungene motiveres til å gjøre nøyaktig det de får beskjed om av læreren. Det handler om mer enn den konkrete utformingen av hver enkelt bokstav, blant annet det å være i stand til å følge instsruksjoner fra læreren.

[frosken]

Men her er det ikke snakk om å skrive i riktig skriveretning. Det er snakk om hvordan sluttproduktet skal se ut - og det finns jo flere måter å skrive riktig på, ettersom jeg skjønner. Hvis et barn allerede har lært å skrive bokstavene (og gjør dem riktig), skal læreren da presse barnet til å skrive på lærerens måte?

I såfall vil barnet kunne ha nytte av å også skrive på den måten læreren instruerer i . Dersom barnet sliter på skolen og ikke får det til, ville jeg derimot ikke har vektlagt dette. Dersom det kun handler om motvilje i forhold til å følge lærerens instruksjon, så synes jeg barnet bør oppfordres til å gjøre som læreren sier. Det er verdifullt for kommende skolegang å være villig til å følge instruksjon nøyaktig.

[Gjest Nickløsheletia]

Det aller allr meste lærer de nok på skolen, og jeg syns du gjør gutten din, deg selv og læreren en tjeneste ved å støtte læreren på slike ting. Hvorfor skal gutten høre på læreren andre ganger når han ikke trenger å høre på ham når det gjelder skriving?

Denne skulle vel kanskje ikke til meg?

Det er ikke jeg som har en sønn som skriver G-en annerledes:-)

Når det er sagt. Vi foreldre må sile litt innimellom. Det hender faktisk at det er nødvendig. Det er vi som kjenner barna våre best og ser hvor ressursene bør brukes. Ikke at lærerne ikke ser det, men husk at mye av skolearbeidet foregår i hjemmet.

Vi må lære barna våre matte, lesing, skriving og mye annet. Da får vi ganske godt innblikk i barnas svake og gode sider og hva som bør få høyeste prioritet.

En G, ville ikke fått høy prioritet hos meg, hvis barnet ellers hadde en rask og pen håndskrift. Det er ikke vært frustrasjonen hos barnet.

Noe annet var det hvis barnet skrev slarkete og uforståelig.

[Gjest Nickløsheletia]

Denne skulle vel kanskje ikke til meg?

Det er ikke jeg som har en sønn som skriver G-en annerledes:-)

Når det er sagt. Vi foreldre må sile litt innimellom. Det hender faktisk at det er nødvendig. Det er vi som kjenner barna våre best og ser hvor ressursene bør brukes. Ikke at lærerne ikke ser det, men husk at mye av skolearbeidet foregår i hjemmet.

Vi må lære barna våre matte, lesing, skriving og mye annet. Da får vi ganske godt innblikk i barnas svake og gode sider og hva som bør få høyeste prioritet.

En G, ville ikke fått høy prioritet hos meg, hvis barnet ellers hadde en rask og pen håndskrift. Det er ikke vært frustrasjonen hos barnet.

Noe annet var det hvis barnet skrev slarkete og uforståelig.

Ikke vært, men verdt :-)

[blanke ark]

''Gjør det så mye om læreren bestemmer hva som skjer i klasserommet og hva ungene skal gjøre i forhold til skolen, da?''

Nei, men det er ikke slik at foreldre ikke har noe de skulle ha sagt.

Det er slik at mye av skolearbeidet foregår i hjemmet. Mye av det barna lærer, lærer de av mor og far. Ansvaret for barnas lærdom ligger både hos foreldre og lærere. Foreldre er altså i sin fulle rett til å sile ut mindre viktige ting.

Hvis jeg som mor synes det er viktigere å bruke tid på lesehastighet og leseforståelse, fremfor en annen type G, er jeg i min fulle rett til det.

"Mamma litt i villrede" bør ha såpass påvirkningskraft at hun kan fortelle læreren at hun ikke bør henge seg mer i denne G-en.

Foreldrene har helt klart noe de skulle ha sagt. Men om alle foreldre skal overprøve læreren ved å innføre sine individuelle skrivemåter på forskjellige bokstaver, så mister lærerens ord sin myndighet. Og da nytter det ikke å komme noen år seinere og beklage seg over at læreren ikke evner å nå fram til barnet.

Jeg syns det er særlig viktig i første klasse å være lojal mot læreren og motivere ungene til å utføre de aktivitene som står på programmet. Er det noe foreldrene ikke forstår poenget med, så bør de snakke med læreren så raskt som mulig for enten å få aksept for sine prioriteringer, eller få forståelse for viktigheten av helheta.

Om ungen skriver G med eller uten ekstrastreker på fritida spiller ingen rolle, men i skolesammenheng er det en ting som gjelder. Unger har ingen problem med å forholde seg til forskjellige regler i forskjellige sammenhenger.

[Gjest Nickløsheletia]

I første klasse bør ungene motiveres til å gjøre nøyaktig det de får beskjed om av læreren. Det handler om mer enn den konkrete utformingen av hver enkelt bokstav, blant annet det å være i stand til å følge instsruksjoner fra læreren.

''I første klasse bør ungene motiveres til å gjøre nøyaktig det de får beskjed om av læreren''

I første klasse er det enda viktigere at barna motiveres til leselyst og skrivelyst.

Jeg har 3 barn og vet dette godt. Vanligvis prioriteres det ikke en gang å rette på barn som skriver bokstavene eller tallene feil vei.

[Gjest Nickløsheletia]

Foreldrene har helt klart noe de skulle ha sagt. Men om alle foreldre skal overprøve læreren ved å innføre sine individuelle skrivemåter på forskjellige bokstaver, så mister lærerens ord sin myndighet. Og da nytter det ikke å komme noen år seinere og beklage seg over at læreren ikke evner å nå fram til barnet.

Jeg syns det er særlig viktig i første klasse å være lojal mot læreren og motivere ungene til å utføre de aktivitene som står på programmet. Er det noe foreldrene ikke forstår poenget med, så bør de snakke med læreren så raskt som mulig for enten å få aksept for sine prioriteringer, eller få forståelse for viktigheten av helheta.

Om ungen skriver G med eller uten ekstrastreker på fritida spiller ingen rolle, men i skolesammenheng er det en ting som gjelder. Unger har ingen problem med å forholde seg til forskjellige regler i forskjellige sammenhenger.

Jeg er enig i at man skal lære å være lojal mot læreren, men her må man bruke litt sunn fornuft.

Man er ikke nødvendigvis illojal om man som mor ser noe som læreren ikke ser.

Det er mulig å gjøre ting på en annen måte enn det læreren gjør hvis dette fungerer bedre. Lærerene vil som regel ha forståelse for det om mor og lærer bare kommuniserer sammen.

Jeg måtte gjøre det da det gjaldt mitt barn. De skulle ikke lære mente og låning før på et senere tidspunkt. Det fungerte overhodet ikke for mitt barn og jeg måtte lære barnet mitt det selv.

Læreren hadde full forståelse for det når jeg bare forklarte begrunnelsen for det, selv om det ikke står i læreplanen.

Det mellomste barnet mitt var veldig pirkete av seg, men jobbet ganske tregt. Det ville blitt helt feil av meg å pirke på en G, når han ellers skrev nydelig.

[trollemor;o)]

Denne skulle vel kanskje ikke til meg?

Det er ikke jeg som har en sønn som skriver G-en annerledes:-)

Når det er sagt. Vi foreldre må sile litt innimellom. Det hender faktisk at det er nødvendig. Det er vi som kjenner barna våre best og ser hvor ressursene bør brukes. Ikke at lærerne ikke ser det, men husk at mye av skolearbeidet foregår i hjemmet.

Vi må lære barna våre matte, lesing, skriving og mye annet. Da får vi ganske godt innblikk i barnas svake og gode sider og hva som bør få høyeste prioritet.

En G, ville ikke fått høy prioritet hos meg, hvis barnet ellers hadde en rask og pen håndskrift. Det er ikke vært frustrasjonen hos barnet.

Noe annet var det hvis barnet skrev slarkete og uforståelig.

Jeg aner ikke hvem jeg skulle skrive den til.. det er sent og jeg er et godt stykke ned i vinflaska...

MEN, når ungene går i 1. og 2. klasse (noe jeg mener denne gutten er da han fortsatt lærer bokstaver) er det helt kart ikke mye skolearbeid hjemme i forhold til hva de gjør på skolen.

Min 2. klassing bruker max 10 minutt på leksene og da kan en ikke si at VI lærer de mest. Jeg ser igjennom bøkene og ser at de gjør og lærer utrolig mye på skolen.

[trollemor;o)]

I første klasse bør ungene motiveres til å gjøre nøyaktig det de får beskjed om av læreren. Det handler om mer enn den konkrete utformingen av hver enkelt bokstav, blant annet det å være i stand til å følge instsruksjoner fra læreren.

HURRA!!!! Jeg er dritenig med deg!!!!

[trollemor;o)]

''I første klasse bør ungene motiveres til å gjøre nøyaktig det de får beskjed om av læreren''

I første klasse er det enda viktigere at barna motiveres til leselyst og skrivelyst.

Jeg har 3 barn og vet dette godt. Vanligvis prioriteres det ikke en gang å rette på barn som skriver bokstavene eller tallene feil vei.

neida, men de bør absolutt motiveres til å gjøre som læreren sier.

[nick]

I første klasse bør ungene motiveres til å gjøre nøyaktig det de får beskjed om av læreren. Det handler om mer enn den konkrete utformingen av hver enkelt bokstav, blant annet det å være i stand til å følge instsruksjoner fra læreren.

Full hjernevasking fra dag èn, altså.

[frosken]

Full hjernevasking fra dag èn, altså.

Jepp:-) Mange av barna trenger litt hjernevask etter å ha fått levd i sine små prinsedømmer frem til skolealder.

Litt mer alvorlig; jeg mener at barna skal _motiveres_ til å følge lærernes instruksjoner - jeg mener ikke at det er noe poeng å gjøre skolehverdagen til en maktkamp. Bokstaver kan skrives på flere måter, og jeg har vanskelig for å se at barna har vondt av å ta i mot instruksjon i hvordan man skriver disse bokstavene på skolen, - samtidig kan man som foreldre si at det jo er flere måter å gjøre dette på, men at man på akkurat denne skolen ønsker at barna skal lære det på denne måten.

[frosken]

''I første klasse bør ungene motiveres til å gjøre nøyaktig det de får beskjed om av læreren''

I første klasse er det enda viktigere at barna motiveres til leselyst og skrivelyst.

Jeg har 3 barn og vet dette godt. Vanligvis prioriteres det ikke en gang å rette på barn som skriver bokstavene eller tallene feil vei.

Jeg skjønner ikke hvordan det å motivere dem til å følge lærernes instruksjoner fratar dem verken leselyst eller annen lyst. Jeg har fokusert på det å _motivere_ dem til å være villige til å følge lærerens instruksjoner, jeg har ikke sagt at man dermed skal verken tvinge dem eller drive med overdreven korreksjon.

[Mandolaika]

Jepp:-) Mange av barna trenger litt hjernevask etter å ha fått levd i sine små prinsedømmer frem til skolealder.

Litt mer alvorlig; jeg mener at barna skal _motiveres_ til å følge lærernes instruksjoner - jeg mener ikke at det er noe poeng å gjøre skolehverdagen til en maktkamp. Bokstaver kan skrives på flere måter, og jeg har vanskelig for å se at barna har vondt av å ta i mot instruksjon i hvordan man skriver disse bokstavene på skolen, - samtidig kan man som foreldre si at det jo er flere måter å gjøre dette på, men at man på akkurat denne skolen ønsker at barna skal lære det på denne måten.

Da min eldste begynte i 1. klasse fikk de beskjed om å skrive 7-tall på den måten det står her. Da jeg gikk på skolen lærte vi å skrive 7 med strek over, nettopp for å ikke ta feil av 1 og 7.

Jeg mente derfor at mine barn burde skrive 7-tallet slik jeg gjorde det, fordi jeg hadde en god begrunnelse å gi dem.

Men dette er ikke noe jeg ville gjort meg til uvenn med læreren med eller noe da. Finnes verre ting å ta tak i....

[frosken]

Da min eldste begynte i 1. klasse fikk de beskjed om å skrive 7-tall på den måten det står her. Da jeg gikk på skolen lærte vi å skrive 7 med strek over, nettopp for å ikke ta feil av 1 og 7.

Jeg mente derfor at mine barn burde skrive 7-tallet slik jeg gjorde det, fordi jeg hadde en god begrunnelse å gi dem.

Men dette er ikke noe jeg ville gjort meg til uvenn med læreren med eller noe da. Finnes verre ting å ta tak i....

''Men dette er ikke noe jeg ville gjort meg til uvenn med læreren med eller noe da. Finnes verre ting å ta tak i....''

Nettopp :-)

[Lillemus]

Da min eldste begynte i 1. klasse fikk de beskjed om å skrive 7-tall på den måten det står her. Da jeg gikk på skolen lærte vi å skrive 7 med strek over, nettopp for å ikke ta feil av 1 og 7.

Jeg mente derfor at mine barn burde skrive 7-tallet slik jeg gjorde det, fordi jeg hadde en god begrunnelse å gi dem.

Men dette er ikke noe jeg ville gjort meg til uvenn med læreren med eller noe da. Finnes verre ting å ta tak i....

''Da min eldste begynte i 1. klasse fikk de beskjed om å skrive 7-tall på den måten det står her. Da jeg gikk på skolen lærte vi å skrive 7 med strek over, nettopp for å ikke ta feil av 1 og 7.''

Det varierer fra lærer til lærer også tror jeg, for 11-åringen min skriver 7-tallet med strek over nettopp for ikke å ta feil av 1 og 7, men 9-åringen skriver 7 som et skjevt 1-tall og har lært det av sin lærer. Og det hjelper ikke hva jeg sier, hun skriver 7-tallet sånn som læreren har sagt, basta. )

[frosken]

Jeg er enig i at man skal lære å være lojal mot læreren, men her må man bruke litt sunn fornuft.

Man er ikke nødvendigvis illojal om man som mor ser noe som læreren ikke ser.

Det er mulig å gjøre ting på en annen måte enn det læreren gjør hvis dette fungerer bedre. Lærerene vil som regel ha forståelse for det om mor og lærer bare kommuniserer sammen.

Jeg måtte gjøre det da det gjaldt mitt barn. De skulle ikke lære mente og låning før på et senere tidspunkt. Det fungerte overhodet ikke for mitt barn og jeg måtte lære barnet mitt det selv.

Læreren hadde full forståelse for det når jeg bare forklarte begrunnelsen for det, selv om det ikke står i læreplanen.

Det mellomste barnet mitt var veldig pirkete av seg, men jobbet ganske tregt. Det ville blitt helt feil av meg å pirke på en G, når han ellers skrev nydelig.

''Jeg måtte gjøre det da det gjaldt mitt barn. De skulle ikke lære mente og låning før på et senere tidspunkt. Det fungerte overhodet ikke for mitt barn og jeg måtte lære barnet mitt det selv.

Jeg synes det er forskjell på det å finne en god løsning på et problem som er oppstått - slik du gjorde i dette tilfellet - og det å fra starten av barnets skolegang ikke se det som viktig at barna prøver å følge lærerens anvisninger.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg skjønner ikke hvordan det å motivere dem til å følge lærernes instruksjoner fratar dem verken leselyst eller annen lyst. Jeg har fokusert på det å _motivere_ dem til å være villige til å følge lærerens instruksjoner, jeg har ikke sagt at man dermed skal verken tvinge dem eller drive med overdreven korreksjon.

Ok, men da er vi vel ikke så uenige. Men saken var jo her at dette frustrerte barnet og at det blir unødvendig korreksjon om denne G-en skal få ta for stor plass.

[Gjest Elextra]

I første klasse bør ungene motiveres til å gjøre nøyaktig det de får beskjed om av læreren. Det handler om mer enn den konkrete utformingen av hver enkelt bokstav, blant annet det å være i stand til å følge instsruksjoner fra læreren.

Slik tenkte jeg også!

Kan ikke skjønne det kommer noe godt ut av å lære førsteklassingene å gå i mot lærerens valgte fremgangsmåte fra dag én.

[Gjest Elextra]

Jeg er enig i at man skal lære å være lojal mot læreren, men her må man bruke litt sunn fornuft.

Man er ikke nødvendigvis illojal om man som mor ser noe som læreren ikke ser.

Det er mulig å gjøre ting på en annen måte enn det læreren gjør hvis dette fungerer bedre. Lærerene vil som regel ha forståelse for det om mor og lærer bare kommuniserer sammen.

Jeg måtte gjøre det da det gjaldt mitt barn. De skulle ikke lære mente og låning før på et senere tidspunkt. Det fungerte overhodet ikke for mitt barn og jeg måtte lære barnet mitt det selv.

Læreren hadde full forståelse for det når jeg bare forklarte begrunnelsen for det, selv om det ikke står i læreplanen.

Det mellomste barnet mitt var veldig pirkete av seg, men jobbet ganske tregt. Det ville blitt helt feil av meg å pirke på en G, når han ellers skrev nydelig.

''Jeg måtte gjøre det da det gjaldt mitt barn. De skulle ikke lære mente og låning før på et senere tidspunkt. Det fungerte overhodet ikke for mitt barn og jeg måtte lære barnet mitt det selv.''

Det er da noe helt annet enn å lære barnet å trosse lærerens anvisninger i hvordan en bokstav skal skrives. Sistnevnte dreier seg ikke om denne G'en men snarer om å undergrave lærerens myndighet.