Hvor sosial er du?

[Gjest vil ikke presses av venner eller kjæreste]

Lurer på det fordi jeg er nok svært lite sosial. Dvs, ved festlige anledninger - både fester og familiesammenkomster, har jeg nesten en tendens til å være oversosial Jeg skravler og ler og storkoser meg virkelig. Og jeg vet at andre storkoser seg i mitt selskap. Jeg pynter meg, og vet jeg ser ok ut.

Utenom disse sammenkomstene er jeg helt motsatt. Jeg gidder ikke pynte meg særlig, og ser ofte ut som en dass når jeg bare går hjemme. Er ikke i jobb, da helsen min ikke tillater det. I hverdagene liker jeg ikke å ha besøk. Vi er en stor familie, og ungene har gjerne besøk med seg hjem fra skolen. Dette er helt ok, da de fleste unger er enkle og greie å ha med å gjøre. Voksenbesøk er jeg imidlertid ikke så begeistret for i hverdagen. Disse er mer kravstore både når det gjelder ens tid, oppmerksomhet, ønsker middag/kvelds, og samtidig orden i hus, osv. Dessverre kommer kjæresten inn under denne kategorien. Jeg vil gjene ha han på besøk, men ikke daglig. Knapt nok noen dager i uken. Nei., det er ikke tull. Jeg blir sliten av det.

Jeg vet jeg er under gjennomsnittet sosial, men jeg velger det selv, pga mangel på overskudd osv. Hvorfor er det så vanskelig for enkelte å godta? Jeg lever da ikke for andre. Førsteprioriteten er selsvsagt mine barn og meg selv. Jeg må passe på min helse, slik at jeg klarer å være en god mor. Og ha det godt selv.

Finnes det andre som meg? Eller som i det minste forstår meg? Familien min forstår meg, både mine barn og de andre som vet at helsen ikke tillater mye. Men både mine venner og kjæresten gir meg dårlig samvittighet i bøtter og spann. De sier ikke at jeg bør ha dårlig samvittighet, men de maser om jeg blir med på ditt og datt, og blir så utrolig skuffet når jeg sier nei. Det blir innimellom så ekkelt at jeg bare ønsker de lar meg være helt i fred.

[Gjest -Nyttårskos]

Kos deg som usosial. Det er jeg ogå, og ingen skal presse meg til noe annet. Trives selvsagt sammen med ungene:) Men eget selskap er noe av det beste jeg vet, fred og ro.Om noen synest jeg er rar ,det bryr jeg meg ingenting om.

Nyttårsaften drar ungdommene i huset på vennebesøk. og jeg skal KOSE meg helt alene. Gleder meg. Godt nyttår!!

[Lillemus]

Jeg er heller ikke så veldig sosial og store folkemengder er omtrent det verste jeg vet. Hadde sett frem til en shoppingrunde for meg selv i Midtbyen rett før jul, etter en liten time var jeg på bussen hjem igjen. *Hehe*

Men jeg vil helst være med min kjære da, ikke uten ham. Å være asosial sammen med ham er bare koselig. ) Nyttårsaften har vi ingen andre planer enn å være hjemme bare vi to og det passer meg helt utmerket! )

[Gjest Selinge]

Jeg er ikke så veldig sosial. Synes det er krevende å ha for mange mennesker rundt meg. Avhengig av ro i hjemmet mitt.

Har fått større aksept for det med tiden, men det har vært krevende å få folk til å godta dette.

Hold på ditt, så lærer de etterhvert.

[Glimtipper]

Jeg trodde lenge det var noe galt med meg. Jeg ble oppfattet som sosial, siden jeg ikke sliter i omgang med andre. Men jeg trives ikke med langvarig og ofte selskap, jeg må ha mye alenetid (eller tid sammen med kun familien) for å hente meg inn igjen.

Jeg er rett og slett introvert. Jeg har det helt fint alene, trives godt faktisk. Jeg har ikke stort behov for sosial omgang og familien + noen nære venner holder i lange baner. Etter noen timer i selskap med "utenforstående" (venner, svigerfamilie, familie jeg ikke er så nær), så bruker jeg ganske lang tid på å hente meg inn igjen.

Det er ikke noe galt med oss. Vi er bare sånn

[Gjest sjøstjerna]

Elsker å ha besøk av feks venner noen timer. Gjerne en kveld/ettermiddag hver helg.

Kan godt dra på større fest og storkoser meg på julebord. Men dette holder å gjøre en gang pr år.

Store fester blant venner og bekjente er jeg faktisk ikke så glad i. Pleier dra dersom jeg er invitert- men jeg synes det er mye fjas og tull-prat.

Hvor sosial jeg er? Jeg trives meget godt med min familie- men vil helst ha besøk/dra på besøk/gå fellestur med venner i løpet av helga (i realiteten blir det ikke hver helg).

[Gjest Niccola]

Jeg forstår deg godt. Er ikke spesielt sosial. Ikke innadvendt eller sær, fungerer godt når det først er noe som skjer, men jeg er ikke den som tar initiativet. Vet ikke hvorfor, har bare alltid vært sånn. Enebarn, satt mye alene på rommet og holdt på med mine egne ting - hørte på musikk, leste, skrev brev og dagbok, dagdrømte.. og slik er jeg blitt.. ;-)

Har dog familie; mann og to småbarn, så det er nødvendigvis mye liv og røre her. Den første sommerferien med to barn var tøff. Jeg har brukt flere år på å venne meg til å ha så mange folk rundt meg.

Men - jeg har slitt med en form for energisvikt siden tenårene. Så noe av forklaringen ligger også der, jeg har ikke ork og energi til så mye sosialt, dessverre.

[Gjest Natna]

Jeg forstår det godt. Liker i grunn ikke å være sosial,for folk er kravstore og det forventes at man skal være sånn og sånn,orker det ikke.

[brulla]

Vi er flere som deg :-)

Jeg trives aller best alene og sammen med familien min. Jeg liker ikke mye besøk og dette har jeg slitt en del med opp igjennom åra.

De fleste som kjenner meg ser på meg som en supersosial og åpen person. Jeg prater mye sammen med andre, er åpen og glad. Det er en side av meg - men jeg har også den andre siden, som rett og slett ikke blir helt akseptert. Jeg liker ikke å snakke i telefonen og jeg liker heller ikke uventet besøk. Min nære familie og mine to beste venninner er klar over dette, men det har tatt litt tid for dem å forstå dette.

Det har også tatt meg mange, mange år og akseptere at jeg egentlig ikke finnes sosial :-) Jeg er frisk og rask, jobber 100 %, så jeg kan ikke skylde på helsa. Jeg foretrekker å møte venninner på kafe osv., for da kan jeg lettere avslutte når jeg er "forsynt". Når jeg har besøk hjemme synes jeg de fleste sitter alt for lenge.... Jeg er bare sånn og det har jeg akseptert :-)

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg liker å ha folk rundt meg og jeg liker å være alene. Trives veldig godt med begge deler.

Er ikke kjempesosial midt i uka, når jeg jobber jeg heller. Da har jeg nok med det sosiale på jobben. Etter jobb har jeg ofte nok med husarbeid, matlaging, lekser og noen ganger trening.

Mitt sosiale liv leves ( til vanlig) i helgene, stort sett.

[Gjest Elextra]

Jeg synes det høres ganske normalt ut å være som du.

Men når det gjelder

''Voksenbesøk er jeg imidlertid ikke så begeistret for i hverdagen. Disse er mer kravstore både når det gjelder ens tid, oppmerksomhet, ønsker middag/kvelds, og samtidig orden i hus, osv.''

stusser jeg over at kjæresten din anses å inngå i denne kategorien.

Høres ikke ut til å være noe særlig til kjæresteforhold. Men nå var det vel ikke det dette dreide seg om :-).

[Gjest Auroria]

Jeg er heller ikke så veldig sosial og store folkemengder er omtrent det verste jeg vet. Hadde sett frem til en shoppingrunde for meg selv i Midtbyen rett før jul, etter en liten time var jeg på bussen hjem igjen. *Hehe*

Men jeg vil helst være med min kjære da, ikke uten ham. Å være asosial sammen med ham er bare koselig. ) Nyttårsaften har vi ingen andre planer enn å være hjemme bare vi to og det passer meg helt utmerket! )

Ikke at det er så viktig, men vil bare gjøre deg oppmerksom på at asosial og usosial ikke er helt det samme.

Når du er asosial faller du ofte utenom sosiale normer. En narkoman er feks asosial. En usosial er som regel bare ikke glad i sosialt samvær, men helt normal ellers. Derfor tenker jeg du er usosial sammen med kjæresten og ikke asosial;-)

[Lillemus]

Ikke at det er så viktig, men vil bare gjøre deg oppmerksom på at asosial og usosial ikke er helt det samme.

Når du er asosial faller du ofte utenom sosiale normer. En narkoman er feks asosial. En usosial er som regel bare ikke glad i sosialt samvær, men helt normal ellers. Derfor tenker jeg du er usosial sammen med kjæresten og ikke asosial;-)

*Hehe* Du har så rett så rett! Usosial er ordet.

[Gjest Aimabel]

Ikke at det er så viktig, men vil bare gjøre deg oppmerksom på at asosial og usosial ikke er helt det samme.

Når du er asosial faller du ofte utenom sosiale normer. En narkoman er feks asosial. En usosial er som regel bare ikke glad i sosialt samvær, men helt normal ellers. Derfor tenker jeg du er usosial sammen med kjæresten og ikke asosial;-)

Å, er det sant? Jeg tenkte asosial blir på samme måte som Atypisk, asymetrisk osv. Det er mange som sier usymmetrisk men det er feil. Men asosial og usosial er hver sin betydning altså, da lærte jeg noe nytt!

[Gjest Aimabel]

Jeg kan nok regnes som en av de som er mindre sosiale. Jeg har lettere for å kjede meg i selskap med andre enn alene med meg selv. Jeg glede av å ha folk rundt meg, men gjerne noen av gangen, kan synes det er slitsomt med store selskaper. Jeg har en sosial jobb og kunne ikke tenkt meg en jobb der jeg satt alene, hjemmekontor eller lignende. Jeg er sånn at jeg ikke klarer forstå at folk orker å henge på fb, jeg bruker den lille tiden jeg har for meg selv for meg selv :-) Prøv å ikke bry deg om hvordan andre synes du bør leve, hvis du har funnet ut hva som passer best for deg, lev slik!