Hva mener dere om dette?

[frosken]

Er litt enig med deg der, men synes ikke han som ble med heller skal få pizza på døra fordi han ikke liker maten.

Nei, men jeg regner med at mannen hadde avklart det med sine egne foreldre.

[frosken]

Hvis det hadde vært motsatt...at det hadde vært hans sønn som ikke ville vært med...og det har vært jeg som har bestillt pizza bare til min sønn...da hadde det blitt #¤"/&%&!...

...og hadde jeg bestilt pizza til min sønn...som skulle bli hjemme...... med et tastetrykk...så hadde det blitt&%¤#"#"...

I såfall handler ikke dette om guttene eller pizzaer, men om en samlivskonflikt mellom dere.

[morsan]

Da vil jeg bare opprettholde forslaget om at her er det kanskje helt andre ting enn den pizzaen som _egentlig_ er problemet...

...enig...

[Gjest Syns dere jeg....]

Da vil jeg bare opprettholde forslaget om at her er det kanskje helt andre ting enn den pizzaen som _egentlig_ er problemet...

Jeg opplever dette som forskjellsbehandling...

Min mann har kunnet spurt om han skulle bestille pizza til den som ble hjemme...

Ja...jeg kunne absolutt bestillt selv...men da hadde det blitt månelyst...

Min sønn laget seg mat selv...det har ikke noe med den saken å gjøre...

Her er det kun snakk om morsfølelser som har blitt krenket...

[AneM1365380603]

Er i grunnen enig i det. Men vi hadde nettopp en tråd her om ei frustrert mor som beklaget seg over at svigermora hadde servert altfor lite mat til selskapet, slik at ungene måtte dra vargsultne hjem. Så om det ikke er noen annen utvei enn at de stakkars, små sulter, så forstår jeg at foreldrene heller bestiller alternativ meny enn å forvente at vertsskapet skal ta seg av saken.

Det er jo ikke sikkert at maten var _så_ sær heller, da.

Jeg ville kviet meg for å bestille annen mat uansett. Det kan virke uhøflig på noen, om de ikke har fått beskjed på forhånd. Ofte er noe på bordet etanes uansett.

Hvis jeg visste menyen på forhånd ville jeg sørget for at sønnen spiste seg god og mett før vi dro dit, så kunne han småspist på noe han likte. Å bestille annen mat er helt i grenseland.

Tråden du refererer til husker jeg. Der var problemet at det ikke var nok mat. Når barna fikk potetfatet tilseg hadde de voksne tømt det....

[Gjest Syns dere jeg....]

Er litt enig med deg der, men synes ikke han som ble med heller skal få pizza på døra fordi han ikke liker maten.

Det handler ikke om at han ikke ville bli med pga maten...men pga av han føler seg uttafor...

[morsan]

Jeg ville kviet meg for å bestille annen mat uansett. Det kan virke uhøflig på noen, om de ikke har fått beskjed på forhånd. Ofte er noe på bordet etanes uansett.

Hvis jeg visste menyen på forhånd ville jeg sørget for at sønnen spiste seg god og mett før vi dro dit, så kunne han småspist på noe han likte. Å bestille annen mat er helt i grenseland.

Tråden du refererer til husker jeg. Der var problemet at det ikke var nok mat. Når barna fikk potetfatet tilseg hadde de voksne tømt det....

''Hvis jeg visste menyen på forhånd ville jeg sørget for at sønnen spiste seg god og mett før vi dro dit, så kunne han småspist på noe han likte. Å bestille annen mat er helt i grenseland.''

Samme her.

[blanke ark]

Jeg opplever dette som forskjellsbehandling...

Min mann har kunnet spurt om han skulle bestille pizza til den som ble hjemme...

Ja...jeg kunne absolutt bestillt selv...men da hadde det blitt månelyst...

Min sønn laget seg mat selv...det har ikke noe med den saken å gjøre...

Her er det kun snakk om morsfølelser som har blitt krenket...

Nei, det er ikke "kun snakk om morsfølelser som har blitt krenket".

Det er snakk om at din mann har forsøkt å få med begge guttene ved å tilby alternativ meny. Det var ikke godt nok for din gutt, så han valgte å bli hjemme.

Det er også snakk om en mor som av respekt for sin mann ikke turte å bestille pizza selv, om du absolutt mente at gutten din burde ha fått det. Og hvis du har så stor respekt, for ikke å si frykt, for din mann, så har du et problem. Om du da ikke innerst inne var enig i at gutten din ikke trengte noen pizza.

Jeg vet at om en av våre unger valgte å bli hjemme, og den andre ble med på et arrangement, så ville ikke hjemmesitteren fått tildelt noen av de godene som deltakeren evt fikk. Er ungene store nok til å velge selv, så får de stå for valget.

[blanke ark]

Jeg ville kviet meg for å bestille annen mat uansett. Det kan virke uhøflig på noen, om de ikke har fått beskjed på forhånd. Ofte er noe på bordet etanes uansett.

Hvis jeg visste menyen på forhånd ville jeg sørget for at sønnen spiste seg god og mett før vi dro dit, så kunne han småspist på noe han likte. Å bestille annen mat er helt i grenseland.

Tråden du refererer til husker jeg. Der var problemet at det ikke var nok mat. Når barna fikk potetfatet tilseg hadde de voksne tømt det....

Sist vi var invitert til lutefisk hos mine foreldre tok jeg med pølser som jeg varmet til den av barna som ikke ville spise. Vanligvis får de klare seg med tilbehøret.

Siden de her var invitert til mannens foreldre, så regner jeg med at mannen er husvarm nok til å vite hvor grensene går for hva man kan/ikke kan tillate seg.

[Gjest Syns dere jeg....]

Nei, det er ikke "kun snakk om morsfølelser som har blitt krenket".

Det er snakk om at din mann har forsøkt å få med begge guttene ved å tilby alternativ meny. Det var ikke godt nok for din gutt, så han valgte å bli hjemme.

Det er også snakk om en mor som av respekt for sin mann ikke turte å bestille pizza selv, om du absolutt mente at gutten din burde ha fått det. Og hvis du har så stor respekt, for ikke å si frykt, for din mann, så har du et problem. Om du da ikke innerst inne var enig i at gutten din ikke trengte noen pizza.

Jeg vet at om en av våre unger valgte å bli hjemme, og den andre ble med på et arrangement, så ville ikke hjemmesitteren fått tildelt noen av de godene som deltakeren evt fikk. Er ungene store nok til å velge selv, så får de stå for valget.

''Og hvis du har så stor respekt, for ikke å si frykt, for din mann, så har du et problem.''

...det er det jeg har...=(

[morsan]

''Og hvis du har så stor respekt, for ikke å si frykt, for din mann, så har du et problem.''

...det er det jeg har...=(

Det er trist å høre!

[blanke ark]

''Og hvis du har så stor respekt, for ikke å si frykt, for din mann, så har du et problem.''

...det er det jeg har...=(

Og det er det som aner meg. Du syns kanskje jeg har vært krass i denne tråden, men jeg har forsøkt å utfordre deg litt på hva som egentlig er problemet. For pizza-historien er litt søkt for meg, hvis jeg tenker på hvordan jeg ville ha behandlet mine egne barn i en sånn situasjon.

Er det noe du kan gjøre for å løse opp i det som egentlig er problemet? Og hva er egentlig problemet? Jeg mener ikke at du skal svare her, men tror det kan være lurt å tenke gjennom saken fra den siden også.

Klem.

[Gjest Syns dere jeg......]

Og det er det som aner meg. Du syns kanskje jeg har vært krass i denne tråden, men jeg har forsøkt å utfordre deg litt på hva som egentlig er problemet. For pizza-historien er litt søkt for meg, hvis jeg tenker på hvordan jeg ville ha behandlet mine egne barn i en sånn situasjon.

Er det noe du kan gjøre for å løse opp i det som egentlig er problemet? Og hva er egentlig problemet? Jeg mener ikke at du skal svare her, men tror det kan være lurt å tenke gjennom saken fra den siden også.

Klem.

''Er det noe du kan gjøre for å løse opp i det som egentlig er problemet? Og hva er egentlig problemet? Jeg mener ikke at du skal svare her, men tror det kan være lurt å tenke gjennom saken fra den siden også. ''

Kan du hjelpe meg litt på vei?

[blanke ark]

''Er det noe du kan gjøre for å løse opp i det som egentlig er problemet? Og hva er egentlig problemet? Jeg mener ikke at du skal svare her, men tror det kan være lurt å tenke gjennom saken fra den siden også. ''

Kan du hjelpe meg litt på vei?

Forstår ikke helt hva du trenger hjelp på vei til - siden vi ikke kjenner deg her inne. Men hvis du frykter din manns reaksjoner såpass, så bør du tenke over hvorfor og hvordan du /dere kan løse det. En prat med mannen, som du sikkert er sammen med av mange gode årsaker, er heller ikke å forakte.

Pizzahistorien er en bagatell i den store sammenhengen. Men om reaksjonsmønsteret er det samme i de viktige sakene, så kan det fort bli vanskelig.

[Gjest drvalley]

Jeg synes du overreagerer enormt.

Det andre jeg stusset på er hvordan to fjortisser kan ha rukket å få barn som er så store at de spiser pizza.

[Gjest JUSTaMinute]

Jepp. Jeg syns du overreagerte.

Hvis gutten din hadde blitt med til middagen, så kunne han selvsagt fått av samme pizzaen han også. Men om han velger å holde seg hjemme, så får går han også glipp av andre ting en den spesielle maten som ble servert (det være seg lutefisk eller smalahove). Det å bestille pizza til han ville nærmest vært å premiere han for at han ikke ble med.

Det å oppdra barn innebærer å forklare dem at vi av og til må gjøre ting vi ikke liker, bl.a. gå i familieselskaper. Den jobben må du ta, når du har involvert deg med denne ste-familien. Din sønn er jo uskyldig i det, går jeg utifra. Men allikevel er det god lærdom at en ikke bare kan skygge banen når det gjelder å 'føle seg litt utafor'. Sånn blir det med svigerfamilier, foreninger, vennekretser og arbeidsmiljø videre i livet hans. La han likegodt lære seg å takle det nå. Kan hende er det en følelse hos han, ikke en utestengings-vilje hos vertskapet?

Du høres veldig sårbar ut, ikke overfør det til din sønn, vær så snill!

[Gjest Syns dere jeg......]

Forstår ikke helt hva du trenger hjelp på vei til - siden vi ikke kjenner deg her inne. Men hvis du frykter din manns reaksjoner såpass, så bør du tenke over hvorfor og hvordan du /dere kan løse det. En prat med mannen, som du sikkert er sammen med av mange gode årsaker, er heller ikke å forakte.

Pizzahistorien er en bagatell i den store sammenhengen. Men om reaksjonsmønsteret er det samme i de viktige sakene, så kan det fort bli vanskelig.

Sant nok...

Akkurat nå er jeg livredd for hans vrede når han kommer hjem fra selskapet...

...jeg gikk tidlig hjem fra selskapet...

[Gjest JUSTaMinute]

Hvis det hadde vært motsatt...at det hadde vært hans sønn som ikke ville vært med...og det har vært jeg som har bestillt pizza bare til min sønn...da hadde det blitt #¤"/&%&!...

...og hadde jeg bestilt pizza til min sønn...som skulle bli hjemme...... med et tastetrykk...så hadde det blitt&%¤#"#"...

Da har du med andre ord gjort et dårlig valg av ektemann nummer to, og dermed stefar til din sønn. Kanskje du bør revurdere hele forholdet? Det her stikker tydeligvis dypere enn denne pizza'en.

[Gjest JUSTaMinute]

''Og hvis du har så stor respekt, for ikke å si frykt, for din mann, så har du et problem.''

...det er det jeg har...=(

Ja, da er det jo DET som er problemet! Det kan ikke vi løse. Da må du sette grenser, stille krav, slutte å være unnvikende.

[Gjest Syns dere jeg....]

Jeg synes du overreagerer enormt.

Det andre jeg stusset på er hvordan to fjortisser kan ha rukket å få barn som er så store at de spiser pizza.

Det er ikke bare fjortiser som er sårbar...voksne folk har også følelser...