blanke ark Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 Sant nok... Akkurat nå er jeg livredd for hans vrede når han kommer hjem fra selskapet... ...jeg gikk tidlig hjem fra selskapet... Det var litt unødvendig å gå tidlig hjem fra selskapet, ikke sant? Ta nå vreden som den kommer (om den ikke er altfor overdreven), se på det som en avslutning av denne saken, og bruk energien til å finne kjernen av det som er det egentlige problemet. Så går du videre derfra. 0 Siter
Gjest JUSTaMinute Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 ''Er det noe du kan gjøre for å løse opp i det som egentlig er problemet? Og hva er egentlig problemet? Jeg mener ikke at du skal svare her, men tror det kan være lurt å tenke gjennom saken fra den siden også. '' Kan du hjelpe meg litt på vei? Familierådgiving! Hvis din mann ikke vil, så prøv en psykolog for deg selv, for å lære å stå imot 'vrange' folk. Kanskje din sønn også hadde hatt godt av å snakke med noen andre. Han må føle det utrygt at hans mor ikke takler situasjonen. Det er jo du som har ført HAN opp i denne familiesituasjonen. Beklager å si det, men du er den voksne. 0 Siter
Gjest Syns dere jeg.... Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 Ja, da er det jo DET som er problemet! Det kan ikke vi løse. Da må du sette grenser, stille krav, slutte å være unnvikende. ''Ja, da er det jo DET som er problemet! Det kan ikke vi løse. Da må du sette grenser, stille krav, slutte å være unnvikende.'' Sant nok...det er mitt problem... Sorry at jeg belastet dere her inne... 0 Siter
Hønemoren Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 ''Ja, da er det jo DET som er problemet! Det kan ikke vi løse. Da må du sette grenser, stille krav, slutte å være unnvikende.'' Sant nok...det er mitt problem... Sorry at jeg belastet dere her inne... Det er ikke lett alltid, nei. Lykke til videre, sier jeg:-) 0 Siter
Gjest JUSTaMinute Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 ''Er det noe du kan gjøre for å løse opp i det som egentlig er problemet? Og hva er egentlig problemet? Jeg mener ikke at du skal svare her, men tror det kan være lurt å tenke gjennom saken fra den siden også. '' Kan du hjelpe meg litt på vei? Beklager så mye at jeg ble litt krass! Men når DU som voksen er redd i dette familieforholdet, så kan du jo tenke deg hvordan din sønn føler det!? Du har jo valgt denne mannen av forelskelse (går jeg utifra), men din sønn hadde ikke noe valg. At din forelskelse viste å være en hustyrann (hvis dine uttalelser er sanne), er ditt ansvar som voksen å rydde opp i. Jeg har erfaring fra vrange menn selv, det kan ødelegga helsa di å prøve å ordne opp med slike. Sann mine ord! Kom det unna mens du orker. Det er et vennlig råd. 0 Siter
Gjest JUSTaMinute Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 ''Ja, da er det jo DET som er problemet! Det kan ikke vi løse. Da må du sette grenser, stille krav, slutte å være unnvikende.'' Sant nok...det er mitt problem... Sorry at jeg belastet dere her inne... Det er det vi er til! Men i dette tilfellet fikk vi litt feil info i starten. ;-) Snakk med NHD på Psykiatri kanskje? Han kan komme med råd, han kjenner jo til masse rare familieting fra praksisen sin. 0 Siter
Gjest Syns dere jeg...... Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 Det var litt unødvendig å gå tidlig hjem fra selskapet, ikke sant? Ta nå vreden som den kommer (om den ikke er altfor overdreven), se på det som en avslutning av denne saken, og bruk energien til å finne kjernen av det som er det egentlige problemet. Så går du videre derfra. ''Det var litt unødvendig å gå tidlig hjem fra selskapet, ikke sant? Ta nå vreden som den kommer (om den ikke er altfor overdreven), se på det som en avslutning av denne saken, og bruk energien til å finne kjernen av det som er det egentlige problemet. Så går du videre derfra.'' Jo...det var unødvendig å gå tidlig fra selskapet...men jeg hadde det skikkelig vondt inni meg...og det lå tykt utenpå meg... Jeg unnskyldte meg ordentlig til de andre når jeg gikk hjem...jeg sa jeg følte meg elendig...noe som var sant... Jo...jeg får vel ta vreden som den kommer...=( 0 Siter
Gjest xbellax Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 ''Det var litt unødvendig å gå tidlig hjem fra selskapet, ikke sant? Ta nå vreden som den kommer (om den ikke er altfor overdreven), se på det som en avslutning av denne saken, og bruk energien til å finne kjernen av det som er det egentlige problemet. Så går du videre derfra.'' Jo...det var unødvendig å gå tidlig fra selskapet...men jeg hadde det skikkelig vondt inni meg...og det lå tykt utenpå meg... Jeg unnskyldte meg ordentlig til de andre når jeg gikk hjem...jeg sa jeg følte meg elendig...noe som var sant... Jo...jeg får vel ta vreden som den kommer...=( Hvorfor gjør du ikke noe med dette? 0 Siter
blanke ark Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 ''Det var litt unødvendig å gå tidlig hjem fra selskapet, ikke sant? Ta nå vreden som den kommer (om den ikke er altfor overdreven), se på det som en avslutning av denne saken, og bruk energien til å finne kjernen av det som er det egentlige problemet. Så går du videre derfra.'' Jo...det var unødvendig å gå tidlig fra selskapet...men jeg hadde det skikkelig vondt inni meg...og det lå tykt utenpå meg... Jeg unnskyldte meg ordentlig til de andre når jeg gikk hjem...jeg sa jeg følte meg elendig...noe som var sant... Jo...jeg får vel ta vreden som den kommer...=( NB: Du skal ikke nødvendigvis ta all vreden som den kommer, ikke om den er mer voldsom enn fortjent. Jeg forstår om han er mektig irritert, men det er grenser for hvor mye og hvordan man uttrykker sinne. Jeg tror at et godt nyttårsforsett for deg kan være å arbeide med selvbildet ditt. Både i fhd til din mann, til de to sønnene dere har, og sikkert i fhd til andre også. Det kan være en mulighet til å finne svaret på frykten du føler ved å forsøke å unngå konflikter med din mann, vrede fra din sønn for at han ikke fikk pizza, og ikke minst dårlig samvittighet fordi du syns du ikke har forholdt deg riktig til noen av dem. Kanskje sånn...? 0 Siter
Gjest Syns dere jeg.... Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 Hvorfor gjør du ikke noe med dette? ''Hvorfor gjør du ikke noe med dette?'' Hva mener du må gjøres i dette tilfellet? 0 Siter
Gjest Syns dere jeg...... Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 NB: Du skal ikke nødvendigvis ta all vreden som den kommer, ikke om den er mer voldsom enn fortjent. Jeg forstår om han er mektig irritert, men det er grenser for hvor mye og hvordan man uttrykker sinne. Jeg tror at et godt nyttårsforsett for deg kan være å arbeide med selvbildet ditt. Både i fhd til din mann, til de to sønnene dere har, og sikkert i fhd til andre også. Det kan være en mulighet til å finne svaret på frykten du føler ved å forsøke å unngå konflikter med din mann, vrede fra din sønn for at han ikke fikk pizza, og ikke minst dårlig samvittighet fordi du syns du ikke har forholdt deg riktig til noen av dem. Kanskje sånn...? ''NB: Du skal ikke nødvendigvis ta all vreden som den kommer, ikke om den er mer voldsom enn fortjent. Jeg forstår om han er mektig irritert, men det er grenser for hvor mye og hvordan man uttrykker sinne. Jeg tror at et godt nyttårsforsett for deg kan være å arbeide med selvbildet ditt. Både i fhd til din mann, til de to sønnene dere har, og sikkert i fhd til andre også. Det kan være en mulighet til å finne svaret på frykten du føler ved å forsøke å unngå konflikter med din mann, vrede fra din sønn for at han ikke fikk pizza, og ikke minst dårlig samvittighet fordi du syns du ikke har forholdt deg riktig til noen av dem. Kanskje sånn...?'' Ja...jeg tror jeg bør jobbe med selvbildet mitt i framtiden... 0 Siter
Dorthe Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 Jeg lurer mest på hva som er så spesiell festmat at man ikke spiser den jeg. Kan ikke tenke meg hva det skulle være bortsett fra slanger eller edderkopper. 0 Siter
Gjest Megler Smekk Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 ''Syns dere jeg "overreagerte" med at jeg ble skikkelig lei meg?'' Ja! 0 Siter
Gjest JUSTaMinute Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 ''Hvorfor gjør du ikke noe med dette?'' Hva mener du må gjøres i dette tilfellet? Det som andre allerede har sagt, få hjelp så du ikke blir redd for å gå imot din mann, hvis han er uenig med deg. Uenighet vil alltid være tilstede i et ekteskap, de tmå en lære seg å tåle. Men det er ikke riktig hvis en av partene tvinger sin vilje igjennom ved å skremme og true eller kjefte voldsomt på den andre. Jeg tror du selv vet at du lever i et usunt forhold, ellers ville du ikke skrevet så mye om det her. Men VI kan ikke ta valget for deg, om å rydde opp i dette. Menf or din sønn håper jeg at du finner styrke til å rydde opp. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 Kunne ikke falt meg inn å bestille pizza om jeg var invitert bort i middag, levert på stedet, enten det var hos familie eller andre. Å bestille pizza til en som av "forholdsvis god grunn" ble hjemme, kunne jeg nok godt gjort. 0 Siter
Maximia Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 Jeg lurer mest på hva som er så spesiell festmat at man ikke spiser den jeg. Kan ikke tenke meg hva det skulle være bortsett fra slanger eller edderkopper. rakfisk 0 Siter
Gjest hønse-Magda Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 rakfisk Eller gammalost-buffé. 0 Siter
Dorthe Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 rakfisk Rakfisk er desidert det aller beste jeg vet. Det har jeg spist hver annen juledag fra jeg var 1,5 år helt til det ikke var noen som laget det mer. Nå fikk jeg tips i dag at Rema har så jeg skal forsøke å sende noen dit på lørdag og kjøpe en fisk til meg 0 Siter
Bookworm Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 En ting er nå hvordan mannen reagerte da du spurte, men kunne ikke DU ha bestilt pizza til din sønn da? 0 Siter
Ysah Skrevet 31. desember 2009 Skrevet 31. desember 2009 Det å oppdra barn innebærer å forklare dem at vi av og til må gjøre ting vi ikke liker, bl.a. gå i familieselskaper. Den jobben må du ta, når du har involvert deg med denne ste-familien. Din sønn er jo uskyldig i det, går jeg utifra. Men allikevel er det god lærdom at en ikke bare kan skygge banen når det gjelder å 'føle seg litt utafor'. Sånn blir det med svigerfamilier, foreninger, vennekretser og arbeidsmiljø videre i livet hans. La han likegodt lære seg å takle det nå. Kan hende er det en følelse hos han, ikke en utestengings-vilje hos vertskapet? Du høres veldig sårbar ut, ikke overfør det til din sønn, vær så snill! Godt svart! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.