Tvinge, lokke eller la være? (tur)

[Gjest fuchur]

8-åringen er seig når deg gjelder å bli med ut på tur. Det er alltid mye mas og styr for å få ham med. En gang har jeg i desperasjon lokket med en gormiti, andre ganger har jeg tvunget, og noen ganger bare latt ham bli hjemme. Han er jo så blid og fornøyd når vi først er kommet ut, så det er fristende å lokke eller tvinge ham med, for jeg vet at når vi da kommer hjem igjen syns han det har vært en fin tur. Men hva gjør dere? Bedre å da gå selv og skryte av turen når man kommer hjem for å få ham ti å få lyst til å være med? Lokke med bål og sveler (det har vi oftest), og overtale/mase? Lokke med en "belønning"? Eller "dra ham etter håret" (ikke bokstavelig da selvsagt) og bruke masse energi og tid på å få ham med?

Huff, jeg har så lyst til å komme meg ut i skog og mark, det er moro når vi først kommer ut, han stortrives når vi er ute, men den kampen ut døra sliter på humøret og litt av hvert....

[Gjest Nickløsheletia]

Lokke eller hvis det ikke går, så tvinge.

[Gjest prust]

Vi sliter med det samme, men hos oss er 8-åringen sur som ei potte på det meste av turen også :-(

Hun er jo flink, men det skal ingenting til før hun sutrer. 5-åringen går i vei, og detter hun ogs, men reiser seg opp igjen, like blid.

Vi var ute i halvannen time, og jeg tipper at 8-åringen var sur i ca en time av tiden. Når hun er blid, er hun veldig blid, og vi koser oss veldig.

Jeg har tro på at ungene totalt sett får en positive opplevelse av å være med ut når resten av familien er med, og at hun ville ha følt seg veldig utenfor dersom hun hadde fått vært hjemme.

[Gjest mamas]

Jeg tror det er lurt og bare være bestemt. Ikke lokk eller mas, bare si at "Nå skal vi ut om en liten stund". Når det har gått en liten stund så ber du ham kle på seg, bestemt. La han alltid få litt tid til å forberede seg og la ham få tid til å gjøre seg ferdig med det han holder på med.

[Gjest Mener jeg]

Så lenge barnet faktisk gleder seg og har det fint når alle først er ute av døra så hadde jeg ikke betenkt meg. Da hadde jeg krevd at barnet ble med ut.

Jeg hverken lokker eller lurer, jeg krever. Jeg er voksen og vet best, enkelt og greit. Og barn har godt av å være ute noen timer i ny og ne. Juleferien er dessuten lang nok, mange timer å kose seg inne på, så ingen grunn til dårlig samvittighet.

[frosken]

Lokke eller hvis det ikke går, så tvinge.

Enig:-)

[Lillemus]

Har ei på 9 som er sånn til tider og jeg har rett og slett bare sagt at vi voksne har bestemt at vi skal ut på tur alle sammen i dag, at vi gjør noe for å gjøre det koselig for oss alle nå og at hun vet utmerket godt at når hun først kommer seg ut så synes hun det er koselig så hun kan bare slutte å klage, men se til å kle på seg.

Og det funker. ) Dill og dull er bare tull, i alle fall når det ser som du sier - at han koser seg når han først kommer seg ut.

[Gjest Tatjana]

Vi informerer ungene at vi voksne har bestemt at vi skal på tur, og åpner ikke for protester. Det hender en blir sur, men det ignorerer vi.

[jubalong70]

Hvem er det som bestemmer i familien da, barnet eller de voksne?

[Noraførr]

Hos oss er det vi voksne som bestemmer - og da blir det sånn. Våre to kan også 'henge med geipen' hvis de holder på med noe annet, men som regel får de litt tid til å forberede seg på at vi skal ut.

Jeg syns ikke at 8-åringer skal få velge å være hjemme. Og hvis man vil ha barnet med ut, så må man ikke spørre om de har lyst til å være med ut en tur ..... som jo er fort gjort å gjøre. Si at hele familien skal på tur - og handle deretter.

Belønning eller goder på andre måter, syns jeg man skal spare til andre fighter enn turgåing

[Gjest MayLynn]

Slik har vi det også med vår 7 åring... må innrømme at det blir mye færre turer en vi andre i familien ellers ville hatt. Hun blir nemlig ikke så blid på selve turen heller. Jo av og til så, men som regel så sutrer og hyler hun.

Eks en gang vi hadde gått 100 meter og hun hylte. Noen som syklet forbi kommenterte "ser dere ikke at hun er trett". Kjekt.

Etter 5 minutt var det "den gildeste turen vi har hatt" så det går opp og ned...

[Gjest fuchur]

Hvem er det som bestemmer i familien da, barnet eller de voksne?

Eh. Vi bestemmer selvsagt. Og jeg klarer å få ham med meg hvis jeg bestemmer at det skal vi. Men poenget er at det er så inni H** slitsomt med den sirupen og mas mas mas, nå må du ta på deg snøbuksa. Jeg går på do og finner frem det vi skal ha i sekken, så er vi begge klare til å gå når jeg er klar. Nå må du ta på deg skoene da. Er du ikke kommet lenger? Ta på deg jakka. Lua. Skjerfet. Nå er jeg ferdig. Er du ikke klar ENNÅ? Argh, pappa venter jo ute?!?? Hvor lang tid er det MULIG å bruke. Og så har vi det gående. Hver gang. Den kampen der gjør at jeg er sliten før vi kommer ut døra.

[Lillemus]

Eh. Vi bestemmer selvsagt. Og jeg klarer å få ham med meg hvis jeg bestemmer at det skal vi. Men poenget er at det er så inni H** slitsomt med den sirupen og mas mas mas, nå må du ta på deg snøbuksa. Jeg går på do og finner frem det vi skal ha i sekken, så er vi begge klare til å gå når jeg er klar. Nå må du ta på deg skoene da. Er du ikke kommet lenger? Ta på deg jakka. Lua. Skjerfet. Nå er jeg ferdig. Er du ikke klar ENNÅ? Argh, pappa venter jo ute?!?? Hvor lang tid er det MULIG å bruke. Og så har vi det gående. Hver gang. Den kampen der gjør at jeg er sliten før vi kommer ut døra.

*hehe* Høres kjent ut! Jeg pleier å le oppgitt:"Er det mulig å bruke 20 min på å få på seg et par sokker og en genser?!" og da ler hun godt selv også. ) Ta det med litt humør du, da går det så mye bedre. )

[Gjest Niccola]

Eh. Vi bestemmer selvsagt. Og jeg klarer å få ham med meg hvis jeg bestemmer at det skal vi. Men poenget er at det er så inni H** slitsomt med den sirupen og mas mas mas, nå må du ta på deg snøbuksa. Jeg går på do og finner frem det vi skal ha i sekken, så er vi begge klare til å gå når jeg er klar. Nå må du ta på deg skoene da. Er du ikke kommet lenger? Ta på deg jakka. Lua. Skjerfet. Nå er jeg ferdig. Er du ikke klar ENNÅ? Argh, pappa venter jo ute?!?? Hvor lang tid er det MULIG å bruke. Og så har vi det gående. Hver gang. Den kampen der gjør at jeg er sliten før vi kommer ut døra.

Sånn er det her også. Men det spørs nok om ikke ungen er like klar over runden som følger med mas og klag fra mamma, og vegrer seg.

Det går alltid bedre om vi tar det med litt humør, men jeg vet det ikke alltid er lett.

[jubalong70]

Eh. Vi bestemmer selvsagt. Og jeg klarer å få ham med meg hvis jeg bestemmer at det skal vi. Men poenget er at det er så inni H** slitsomt med den sirupen og mas mas mas, nå må du ta på deg snøbuksa. Jeg går på do og finner frem det vi skal ha i sekken, så er vi begge klare til å gå når jeg er klar. Nå må du ta på deg skoene da. Er du ikke kommet lenger? Ta på deg jakka. Lua. Skjerfet. Nå er jeg ferdig. Er du ikke klar ENNÅ? Argh, pappa venter jo ute?!?? Hvor lang tid er det MULIG å bruke. Og så har vi det gående. Hver gang. Den kampen der gjør at jeg er sliten før vi kommer ut døra.

Jeg skjønner det. Det er utrolig slitsomt.

Men, kan det være at han trenerer i håp om at dere skal bli så frustrerte at dere sier han bare kan bli hjemme?

Bare fortsett å forlang at han blir med. Han koser seg jo når han kommer ut

Kanskje dere kan legge inn i egne forventninger at han bruker lang tid på påkledningen? Begynne påkledningen av han litt før dere andre? Eller begynne hans påkledning mens dere pakker ned maten f.eks.?

Bare løsrevne tanker

[Gjest MayLynn]

Hos oss er det vi voksne som bestemmer - og da blir det sånn. Våre to kan også 'henge med geipen' hvis de holder på med noe annet, men som regel får de litt tid til å forberede seg på at vi skal ut.

Jeg syns ikke at 8-åringer skal få velge å være hjemme. Og hvis man vil ha barnet med ut, så må man ikke spørre om de har lyst til å være med ut en tur ..... som jo er fort gjort å gjøre. Si at hele familien skal på tur - og handle deretter.

Belønning eller goder på andre måter, syns jeg man skal spare til andre fighter enn turgåing

Men hva gjør du når det ene barnet gjør alt han/hun kan for å gjøre turen til en skikkelig dårlig opplevelse for de andre?