Venninne og julegave

[Gjest bare lufte tankene litt]

Vi har alltid pleid å gi hverandre julegaver,

så jeg hadde kjøpt julegave til venninnen min,

hun bor utenbys, og skulle hjem nå i julen.

Så da jeg hørte hun skulle hjem til jul sa jeg at jeg hadde julegaven hennes her på lur. Hun bare: oi jeg har ikke kjøpt noe jeg, hadde ikke råd...

det gjør da ingenting sa jeg, jeg syns det er kjekt å gi jeg.

Jeg var jo selvsagt litt småskuffet at hun ikke hadde tenkt på meg, vi burde vel avtalt om vi skulle slutte å gi? Men det gjorde meg ingenting om jeg ga og ikke fikk noe igjen...

Men så kom jula, fikk sms juleaften, god jul, sendte en tilbake...

så hørte jeg ikke mer, før jeg plutselig så på facebook at hun skulle "hjem" igjen...

uten å avtale å møte meg, jeg trodde jo hun skulle være her til begynnelsen av januar, det er det hun pleier, så jeg hadde ikke mast om å møtes ennå da jeg tenkte de ble en del familiemiddager i begynnelsen av julen.

Hm, vil du ikke ha pakken da? Nå er jo jula over, så ingen vits å sende den i posten vel?

jah, skjønner det ikke er sånn at hun skal si, hei vi må møtes så jeg får pakken min Men hun kunne nå gitt meg et hint om at hun ikke skulle være her så lenge da.

Men nå har hun vært litt spesiell siste par årene, så vet liksom ikke helt hvor jeg har henne. Virker som hun har fått seg et nytt liv der hun bor nå og ikke bryr seg så mye om de gamle vennene her hjemme... hører nesten aldri fra henne,

et par sms i året og kanskje noen hilsener på facebook, det er alt.

Så jeg har mistet litt lysten til å ta kontakt selv når hun viser så lite interesse.

[Gjest Niccola]

Høres ut som vennskapet deres er i ferd med å vannes ut ja.. Det er sånt som skjer dessverre, men _kan_ det tenkes at hun tenker det motsatte - at du har latt høre lite fra deg, og tolker at det er fordi hun har flyttet?

[Gjest been there done that]

Det er sårt når det er sånn. Dersom dere har gitt julegave til hverandre i alle år, er jeg enig i at dere bør avtale at dere slutter. Ikke at en bare kutter det ut uten å nevne det med et ord.

Et godt råd er å ikke kritisere, men si hva du ønsker. Så kanskje du kan legge inn en koslig hilsen, om at du synes det var leit at dere ikke treftes, men at der får ta det ved en annen anledning.

Men når man føler at den andre part overhodet ikke er interessert lenger er det kanskje på tide å kutte ut. Jeg hadde en venninne som virket som om hun syntes det var greit at hun tok en pause på et par års tid. Og jada selvf skulle vi møtes, men hun hadde ikke tid. Da har det blitt til at jeg ikke orker å prøve å holde kontakten lenger, og da har vi mistet den.

[Gjest bare lufte tankene litt]

Det er sårt når det er sånn. Dersom dere har gitt julegave til hverandre i alle år, er jeg enig i at dere bør avtale at dere slutter. Ikke at en bare kutter det ut uten å nevne det med et ord.

Et godt råd er å ikke kritisere, men si hva du ønsker. Så kanskje du kan legge inn en koslig hilsen, om at du synes det var leit at dere ikke treftes, men at der får ta det ved en annen anledning.

Men når man føler at den andre part overhodet ikke er interessert lenger er det kanskje på tide å kutte ut. Jeg hadde en venninne som virket som om hun syntes det var greit at hun tok en pause på et par års tid. Og jada selvf skulle vi møtes, men hun hadde ikke tid. Da har det blitt til at jeg ikke orker å prøve å holde kontakten lenger, og da har vi mistet den.

Ja, sånn er det.

Vennskapet vårt har vært litt på og av de siste årene, vi var uvenner en del år før vi fant sammen igjen, men gamle sår lot seg kanskje ikke helt gro,

virker som hun ikke helt stolte på vennskapet vårt...

og var veldig sjalu på mine nye venner- som om jeg ikke fikk meg nye venner når vi ikke hadde kontakt på flere år?

Så på en måte var det en lettelse at hun flyttet,

men det er vanskelig å vite med henne,

det føles kanskje som hun ikke vil være venn lenger, men på den andre siden kjenner jeg henne rett så tror hun at det er jeg som ikke vil være venn,

det er jeg som ikke tar kontakt osv...

sånn har hun alltid vært, paranoid, alltid andres skyld osv, tenker ikke at andre kan tenke det samme som henne. Jeg er lei av det spillet, så derfor lar jeg meg ikke føye etter hennes pipe. Hvis hun vil være venn så får hun jaggu være en venn selv og ta kontakt.

[Gjest Niccola]

Ja, sånn er det.

Vennskapet vårt har vært litt på og av de siste årene, vi var uvenner en del år før vi fant sammen igjen, men gamle sår lot seg kanskje ikke helt gro,

virker som hun ikke helt stolte på vennskapet vårt...

og var veldig sjalu på mine nye venner- som om jeg ikke fikk meg nye venner når vi ikke hadde kontakt på flere år?

Så på en måte var det en lettelse at hun flyttet,

men det er vanskelig å vite med henne,

det føles kanskje som hun ikke vil være venn lenger, men på den andre siden kjenner jeg henne rett så tror hun at det er jeg som ikke vil være venn,

det er jeg som ikke tar kontakt osv...

sånn har hun alltid vært, paranoid, alltid andres skyld osv, tenker ikke at andre kan tenke det samme som henne. Jeg er lei av det spillet, så derfor lar jeg meg ikke føye etter hennes pipe. Hvis hun vil være venn så får hun jaggu være en venn selv og ta kontakt.

Høres ut som dere to ikke behøver hverandre lenger. ;-)

[Humatus]

Noen mennesker kommer inn i livet ditt for en liten periode, andre blir for evig og alltid:) Andre blir litt lengre men svinner hen over tid.

Det er sånn vennskap er, og den dagen bare den ene orker "gi" av sin tid og sitt engasjemang, er det over.

Det er det samme som i kjærligheten, det gjør vondt å elske alene, sammtidig som det gjør vondt å være venn alene.

Har selv vært der, og vet at man føler seg både såret og kansje litt forlatt.

men man skal ikke dvele ved det gamle, men slippe det nye og spennende til

[Gjest Auroria]

Ja, sånn er det.

Vennskapet vårt har vært litt på og av de siste årene, vi var uvenner en del år før vi fant sammen igjen, men gamle sår lot seg kanskje ikke helt gro,

virker som hun ikke helt stolte på vennskapet vårt...

og var veldig sjalu på mine nye venner- som om jeg ikke fikk meg nye venner når vi ikke hadde kontakt på flere år?

Så på en måte var det en lettelse at hun flyttet,

men det er vanskelig å vite med henne,

det føles kanskje som hun ikke vil være venn lenger, men på den andre siden kjenner jeg henne rett så tror hun at det er jeg som ikke vil være venn,

det er jeg som ikke tar kontakt osv...

sånn har hun alltid vært, paranoid, alltid andres skyld osv, tenker ikke at andre kan tenke det samme som henne. Jeg er lei av det spillet, så derfor lar jeg meg ikke føye etter hennes pipe. Hvis hun vil være venn så får hun jaggu være en venn selv og ta kontakt.

Folk forandrer seg og venner sklir ofte fra hverandre. Dette høres ut som et klassisk eksempel på vennskap som holder på å visne.

Eneste måten å evt finne ut dette på er som i kjæresteforhold - kommunikasjon! Om du ikke føler dere kan prate om dette temaet sier igjen litt om hvor overfladisk vennskapet deres har utviklet seg. Og om dette ikke kan prates om og dere ikke får avklart hvor dere står i forhold til hverandre, er det virkelig verdt å bruke energi på å dyrke dette vennskapet?

Bruk heller denne energien på nye vennskap som gjerne vil vare livet ut!

[trollemor;o)]

Om jeg visste at du hadde gave til meg og jeg ikke hadde til deg så ville jeg nok forventet at du tok kontakt med meg og ikke omvendt. (Wow, lang setning)

Hadde jeg vært deg ville jeg nok stukket innom med pakken på julaften el.

Ellers virker det ikke som om denne venninna di er så interesert lenger, så jeg ville ikke brukt så mye energi på henne.