strever sånn med legginga

[Gjest heeeeeeelp]

og faren har ikke tålmodighet til å hjelpe sukk, merker jeg får kortere og kortere lunte

Hun er snart 2 år, nekter å ligge i sin egen grindseng, hun har en større seng som va rment til hun ble litt større, men nå vil hun kun ligge i den. Men da skal jeg ligge ved siden av henne og synge vuggesanger. Så driver hun og tuller, finner på at hun vil ut av sengen og leke, blir sint når jeg tar henne oppi igjen, lager himla spetakel, så roer hun seg, jeg synger, hun sovner nesten, men så våkner hun til og lager samme leksa igjen! Argh!

det er sikkert min egen feil, jeg ammet henne i søvn før pga jeg ikke hadde tålmodighet til annet - hun sovnet så fort da. Nå sovner hun heldigvis uten pupp,

men jeg bruker ofte 1-2 timer på leggingen.

Sånn kan det ikke fortsette!

Jeg har prøvd både å holde på tidlig legging, før 7

og litt senere i 8-9 tia,

jeg har også prøvd å kutte ut dubber på dagtid,

men samme styret da og. Hvis hun ikke har sovet på dagtid, blir hun veldig grinete i 4-5 tiden og sovner av utmattelse ca. halv seks,

så håper jeg hun sover hele natta -men neida, da våkner hun etter et par timer og holder det gående et par timer før hun sovner igjen!

Urkkkkkkkk hva skal jeg gjøre?

Ja jeg vet hun bør lære å sovne av seg selv, men går jeg ut av rommet følger hun bare etter, ligger hun i grindsenga nekter hun å ligge og hylgriner i timesvis til hun mister pusten omtrent.......

[Lillemus]

Tja... Du må vel stålsette deg, følge henne tilbake til sengen hver gang hun står opp igjen, si at det er natta og gå ut - ikke synge og dille og gi masse oppmerksomhet, det er jo det hun vil ha! Klart hun står opp igjen og igjen når hun vet at mamma da setter seg ned igjen og synger og koser.

Det vil helt sikkert ta noen kvelder før hun fatter poenget, men etterhvert blir det kjedelig ikke å få noen oppmerksomhet, men bare beskjed om at nå er det natten.

[Gjest hos oss]

Jeg ville kuttet ut dagsovingen. Den første vanskelige overgangstiden ville jeg lagt opp til aktiviteter som holder henne våken til minst halv syv, gjerne nærmere syv, dette kan jo heller pappaen involveres i? Putt henne i badekaret / baljen når hun blir veldig trett etter middag, så holder hun seg våken til det er leggetid. Kutt ut barnetv hvis hun sovner foran tven.

Og så ville jeg bestemt meg for en av sengene, og velger dere sprinkelsengen, pakker dere bort den andre for en god stund. Velger dere den store sengen, legges sprinkelsengen bort for godt.

Står hun opp av sengen, følges hun tilbake, uten snakk, sinne eller trusler, heller ikke vennlige ord, bare helt rolig legges ned igjen.

Vær i området rundt rommet hennes etter legging, finn på ting dere kan gjøre i nærheten slik at hun vet at dere er der uten at dere snakker med henne. Legg feks en hang med klær pappaen kan brette rett utenfor rommet hennes, eller at han / du stryker tøy like ved. Noe kjedelig, som hun ikke synes er spennende å følge med på, men som gjør at dere raskt kan legge henne ned igjen.

Lag en felles plan, du og pappaen, som dere følger til punkt og prikke, og hvor dere lover hverandre at dere ikke skal bli sinte, men følge planen uansett den neste måneden. Han kan ikke melde seg ut av oppdragelsen / leggingen, men da er det viktig at dere begge følger det samme opplegget, hvis den ene gjør noe helt annet, er det vanskelig å ikke gi opp.

[jubalong70]

Jeg ville kuttet ut dagsovingen. Den første vanskelige overgangstiden ville jeg lagt opp til aktiviteter som holder henne våken til minst halv syv, gjerne nærmere syv, dette kan jo heller pappaen involveres i? Putt henne i badekaret / baljen når hun blir veldig trett etter middag, så holder hun seg våken til det er leggetid. Kutt ut barnetv hvis hun sovner foran tven.

Og så ville jeg bestemt meg for en av sengene, og velger dere sprinkelsengen, pakker dere bort den andre for en god stund. Velger dere den store sengen, legges sprinkelsengen bort for godt.

Står hun opp av sengen, følges hun tilbake, uten snakk, sinne eller trusler, heller ikke vennlige ord, bare helt rolig legges ned igjen.

Vær i området rundt rommet hennes etter legging, finn på ting dere kan gjøre i nærheten slik at hun vet at dere er der uten at dere snakker med henne. Legg feks en hang med klær pappaen kan brette rett utenfor rommet hennes, eller at han / du stryker tøy like ved. Noe kjedelig, som hun ikke synes er spennende å følge med på, men som gjør at dere raskt kan legge henne ned igjen.

Lag en felles plan, du og pappaen, som dere følger til punkt og prikke, og hvor dere lover hverandre at dere ikke skal bli sinte, men følge planen uansett den neste måneden. Han kan ikke melde seg ut av oppdragelsen / leggingen, men da er det viktig at dere begge følger det samme opplegget, hvis den ene gjør noe helt annet, er det vanskelig å ikke gi opp.

Helt enig med deg!!!

[jubalong70]

Jeg er helt enig med "hos oss".

Alle våre 3 sluttet med dagsoving når de var 2 år gamle. Det var en periode med utrolig trøtte og sure barn på ettermiddagen, men det løste vi som regel ved å gå ut etter middagen. Vanskeligere å være sur og grinete når man er ute og leker

Og så var det inn, kveldsmat, barne-TV (om de orket) og så bums i seng.

Jeg har aldri dikket med ungene når det kom til leggingen. Har ikke hatt kapasitet til det med 3 og en pappa som pendler

Og den oppskriften "hos oss" skisserer, er den jeg har brukt, litt modifisert.

Jeg har gjerne satt meg inne på rommet til barnet, rett ved døra, med Sudoku, og der har jeg sittet. Har ikke snakket med barnet, ikke gjort noe som gjør det spennende at jeg har vært der. Når ungen har stått opp, eller herjet for mye, så har jeg bare sagt at nå skal h*n legge seg og være rolig. Natta. Ferdig med det.

Minstemann var den mest utholdende hos oss, så jeg satt noen uker og løste Sudoku

Men det var verdt det. Ikke noe problem å legge ham nå.

Vis barnet at dere virkelig mener det dere gjør. Ved å ikke være trygg i sin egen beslutning, blir også barnet usikkert og protesterer mye mer.

Lykke til

[Lillemus]

Jeg er helt enig med "hos oss".

Alle våre 3 sluttet med dagsoving når de var 2 år gamle. Det var en periode med utrolig trøtte og sure barn på ettermiddagen, men det løste vi som regel ved å gå ut etter middagen. Vanskeligere å være sur og grinete når man er ute og leker

Og så var det inn, kveldsmat, barne-TV (om de orket) og så bums i seng.

Jeg har aldri dikket med ungene når det kom til leggingen. Har ikke hatt kapasitet til det med 3 og en pappa som pendler

Og den oppskriften "hos oss" skisserer, er den jeg har brukt, litt modifisert.

Jeg har gjerne satt meg inne på rommet til barnet, rett ved døra, med Sudoku, og der har jeg sittet. Har ikke snakket med barnet, ikke gjort noe som gjør det spennende at jeg har vært der. Når ungen har stått opp, eller herjet for mye, så har jeg bare sagt at nå skal h*n legge seg og være rolig. Natta. Ferdig med det.

Minstemann var den mest utholdende hos oss, så jeg satt noen uker og løste Sudoku

Men det var verdt det. Ikke noe problem å legge ham nå.

Vis barnet at dere virkelig mener det dere gjør. Ved å ikke være trygg i sin egen beslutning, blir også barnet usikkert og protesterer mye mer.

Lykke til

'' og der har jeg sittet. Har ikke snakket med barnet, ikke gjort noe som gjør det spennende at jeg har vært der.''

Den funka på eldstemann her, han lå bare stille og så på at jeg satt ved sengen til han sovnet. Minsta derimot! Tjoho! Mamma sitter på rommet! Stiiiilig! Vill herjing i senga, stå på hodet og herje bananas! Kuuult! Men da begynte bare å legge henne ned og gå ut sovnet hun. *Hehe*

[jubalong70]

'' og der har jeg sittet. Har ikke snakket med barnet, ikke gjort noe som gjør det spennende at jeg har vært der.''

Den funka på eldstemann her, han lå bare stille og så på at jeg satt ved sengen til han sovnet. Minsta derimot! Tjoho! Mamma sitter på rommet! Stiiiilig! Vill herjing i senga, stå på hodet og herje bananas! Kuuult! Men da begynte bare å legge henne ned og gå ut sovnet hun. *Hehe*

He, he - ja, det viktiste tror jeg er å adaptere rådene man får til en måte man kan få det til å funke på til akkurat det barnet

[Gjest Elextra]

Jeg ville kuttet ut dagsovingen. Den første vanskelige overgangstiden ville jeg lagt opp til aktiviteter som holder henne våken til minst halv syv, gjerne nærmere syv, dette kan jo heller pappaen involveres i? Putt henne i badekaret / baljen når hun blir veldig trett etter middag, så holder hun seg våken til det er leggetid. Kutt ut barnetv hvis hun sovner foran tven.

Og så ville jeg bestemt meg for en av sengene, og velger dere sprinkelsengen, pakker dere bort den andre for en god stund. Velger dere den store sengen, legges sprinkelsengen bort for godt.

Står hun opp av sengen, følges hun tilbake, uten snakk, sinne eller trusler, heller ikke vennlige ord, bare helt rolig legges ned igjen.

Vær i området rundt rommet hennes etter legging, finn på ting dere kan gjøre i nærheten slik at hun vet at dere er der uten at dere snakker med henne. Legg feks en hang med klær pappaen kan brette rett utenfor rommet hennes, eller at han / du stryker tøy like ved. Noe kjedelig, som hun ikke synes er spennende å følge med på, men som gjør at dere raskt kan legge henne ned igjen.

Lag en felles plan, du og pappaen, som dere følger til punkt og prikke, og hvor dere lover hverandre at dere ikke skal bli sinte, men følge planen uansett den neste måneden. Han kan ikke melde seg ut av oppdragelsen / leggingen, men da er det viktig at dere begge følger det samme opplegget, hvis den ene gjør noe helt annet, er det vanskelig å ikke gi opp.

Gode råd.

[Gjest Elextra]

''Men da skal jeg ligge ved siden av henne og synge vuggesanger. Så driver hun og tuller, finner på at hun vil ut av sengen og leke, blir sint når jeg tar henne oppi igjen, lager himla spetakel, så roer hun seg, jeg synger, hun sovner nesten, men så våkner hun til og lager samme leksa igjen''

Når du leser dette, ser du vel at hun fullstendig har tatt kommandoen? Husk at det er du som er forelder og som skal bestemme. Ikke la henne snurre deg rundt lillefingeren slik hun gjør. Vær vennlig og bestemt og gjør det på din måte, ikke la henne avlede eller mase seg til en "ekstrarunde".

Synes "hos oss" gir gode råd lengre ned.

[Lillemus]

He, he - ja, det viktiste tror jeg er å adaptere rådene man får til en måte man kan få det til å funke på til akkurat det barnet

*Humrer* Ja, men det har egentlig aldri vært noe problem å legge noen av mine heldigvis. En og annen kvelden har Minsta hatt sine runder, men det har aldri vært sånn i timesvis hver kveld i mange mnd som jeg synes jeg leser om her inne rett som det er.

Jeg tror konsekvens (får ikke komme opp igjen og får ikke oppmerksomhet) og forutsigbarhet er viktig.

[Gjest Pyttan]

Den ene min skrek til hun spydde i sinne fordi hun ikke ville sove. Jeg tok henne ikke opp av sengen, men vasket og skiftet sengetøy mens hun måtte være i sengen. Etter noen kvelder sånn la hun seg greit til å sove.

Den andre hoppet ut av sengen og løp inn på stuen gang på gang på gang på gang.... Skiftet ut sengen så hun i alle fall ikke skulle slå seg på vei ut av sprinkelsengen. Så satte jeg meg som dørvakt.

Jeg tok med et ukeblad. Satte meg utenfor døren til barnerommet. Hver gang hun forsøkte å gå ut så sendte jeg henne rolig inn på rommet igjen. Til slutt sovnet hun. Gjerne på gulvet... Da var det bare å legge henne i sengen.

Etter en stund på denne måten slapp jeg å sitte dørvakt, men måtte alltid sjekke at hun lå i sengen. En gang ble jeg opptatt av nyhetene på tv og glemte å se etter henne før etter 20 minutters stillhet. Da lå hun på dørterskelen å sov.

Men, hun hadde ikke gått ut av rommet.

[jubalong70]

*Humrer* Ja, men det har egentlig aldri vært noe problem å legge noen av mine heldigvis. En og annen kvelden har Minsta hatt sine runder, men det har aldri vært sånn i timesvis hver kveld i mange mnd som jeg synes jeg leser om her inne rett som det er.

Jeg tror konsekvens (får ikke komme opp igjen og får ikke oppmerksomhet) og forutsigbarhet er viktig.

Sånn har det i grunnen vært her også. Som skrevet, litt rusk med minstemann når han begynte å ligge i storseng, men det gikk egentlig veldig greit over. (Det var kanskje heller jeg som syntes det var litt godt med et Sudoku-avbrekk, så jeg satt der litt lenger enn jeg strengt tatt måtte )

Forutsigbarhet og faste konsekvenser tror jeg er essensen i det meste som har med barn å gjøre

[jubalong70]

Den ene min skrek til hun spydde i sinne fordi hun ikke ville sove. Jeg tok henne ikke opp av sengen, men vasket og skiftet sengetøy mens hun måtte være i sengen. Etter noen kvelder sånn la hun seg greit til å sove.

Den andre hoppet ut av sengen og løp inn på stuen gang på gang på gang på gang.... Skiftet ut sengen så hun i alle fall ikke skulle slå seg på vei ut av sprinkelsengen. Så satte jeg meg som dørvakt.

Jeg tok med et ukeblad. Satte meg utenfor døren til barnerommet. Hver gang hun forsøkte å gå ut så sendte jeg henne rolig inn på rommet igjen. Til slutt sovnet hun. Gjerne på gulvet... Da var det bare å legge henne i sengen.

Etter en stund på denne måten slapp jeg å sitte dørvakt, men måtte alltid sjekke at hun lå i sengen. En gang ble jeg opptatt av nyhetene på tv og glemte å se etter henne før etter 20 minutters stillhet. Da lå hun på dørterskelen å sov.

Men, hun hadde ikke gått ut av rommet.

Søtt!!!!

[trollemor;o)]

Den ene min skrek til hun spydde i sinne fordi hun ikke ville sove. Jeg tok henne ikke opp av sengen, men vasket og skiftet sengetøy mens hun måtte være i sengen. Etter noen kvelder sånn la hun seg greit til å sove.

Den andre hoppet ut av sengen og løp inn på stuen gang på gang på gang på gang.... Skiftet ut sengen så hun i alle fall ikke skulle slå seg på vei ut av sprinkelsengen. Så satte jeg meg som dørvakt.

Jeg tok med et ukeblad. Satte meg utenfor døren til barnerommet. Hver gang hun forsøkte å gå ut så sendte jeg henne rolig inn på rommet igjen. Til slutt sovnet hun. Gjerne på gulvet... Da var det bare å legge henne i sengen.

Etter en stund på denne måten slapp jeg å sitte dørvakt, men måtte alltid sjekke at hun lå i sengen. En gang ble jeg opptatt av nyhetene på tv og glemte å se etter henne før etter 20 minutters stillhet. Da lå hun på dørterskelen å sov.

Men, hun hadde ikke gått ut av rommet.

Jeg beundrer tålmodigheten!!!! Vi sliter fortsatt med leggin og nå er han sju år.....!!

[grot]

Jeg ville kuttet ut dagsovingen. Den første vanskelige overgangstiden ville jeg lagt opp til aktiviteter som holder henne våken til minst halv syv, gjerne nærmere syv, dette kan jo heller pappaen involveres i? Putt henne i badekaret / baljen når hun blir veldig trett etter middag, så holder hun seg våken til det er leggetid. Kutt ut barnetv hvis hun sovner foran tven.

Og så ville jeg bestemt meg for en av sengene, og velger dere sprinkelsengen, pakker dere bort den andre for en god stund. Velger dere den store sengen, legges sprinkelsengen bort for godt.

Står hun opp av sengen, følges hun tilbake, uten snakk, sinne eller trusler, heller ikke vennlige ord, bare helt rolig legges ned igjen.

Vær i området rundt rommet hennes etter legging, finn på ting dere kan gjøre i nærheten slik at hun vet at dere er der uten at dere snakker med henne. Legg feks en hang med klær pappaen kan brette rett utenfor rommet hennes, eller at han / du stryker tøy like ved. Noe kjedelig, som hun ikke synes er spennende å følge med på, men som gjør at dere raskt kan legge henne ned igjen.

Lag en felles plan, du og pappaen, som dere følger til punkt og prikke, og hvor dere lover hverandre at dere ikke skal bli sinte, men følge planen uansett den neste måneden. Han kan ikke melde seg ut av oppdragelsen / leggingen, men da er det viktig at dere begge følger det samme opplegget, hvis den ene gjør noe helt annet, er det vanskelig å ikke gi opp.

Veldig enig! Må bare tilføye til "heeeeelp" at jenta ikke nødvendigvis er ferdig med dagduppen sin. Her er behovene veldig ulike. Begge mine sov på dagen, minst en time, til de var drøye tre år, og det har aldri vært problemer med å legge dem om kvelden.Var det derimot en dag de ikke hadde fått sovet så fikk vi store problemer om kvelden med overtrøtte unger. Her må du altså prøvde deg fram.

Men pappan må absolutt på banen. Skjønner godt at du holder på å miste tålmodigheten. Jeg hadde tiltet etter noen dager med slikt tror jeg..:-)

[hidi, the scorpion]

''Urkkkkkkkk hva skal jeg gjøre? Ja jeg vet hun bør lære å sovne av seg selv, men går jeg ut av rommet følger hun bare etter, ligger hun i grindsenga nekter hun å ligge og hylgriner i timesvis til hun mister pusten omtrent.......''

Det tok meg tre netter å få min datter til å sove natta rundt. Hver gang hun våknet og skrek gikk jeg bestemt inn la henne ned i senga, og sa kun "det er natta nå". Hun var også to år, og de tre nettene ble redningen;) Siden var det aldri noen problemer med søvnen hennes!

Har også to gutter som er eldre enn henne, men hadde aldri problemer med dem, så jeg skjønte jo at problemet lå hos meg, ikke hos henne. Hun ble bare behandlet som en "baby" for lenge;)

[Dorthe]

Jeg beundrer tålmodigheten!!!! Vi sliter fortsatt med leggin og nå er han sju år.....!!

Jeg og. Jeg holdt på sånn i seks måneder og nå er han 27 år og har fremdeles ikke skikkelig døgnrytme.

Men det har ikke jeg heller så kanskje det er arvelig.

De to andre var det ikke noe problem med

[trollemor;o)]

Jeg og. Jeg holdt på sånn i seks måneder og nå er han 27 år og har fremdeles ikke skikkelig døgnrytme.

Men det har ikke jeg heller så kanskje det er arvelig.

De to andre var det ikke noe problem med

strever du med legginga til sønnen din på27 år?

[PieLill]

''Ja jeg vet hun bør lære å sovne av seg selv, men går jeg ut av rommet følger hun bare etter, ligger hun i grindsenga nekter hun å ligge og hylgriner i timesvis til hun mister pusten omtrent.......''

Du kan følge det gode opplegget 'hos oss' foreslår, eller rett og slett la henne hylgrine i sprinkelsenga til hun oppdager at det er fullstendig bortkastet. Om hun ikke kommer seg ut av sprinkelsenga slipper du å sitte dørvakt.

Hvilket opplegg dere enn bestemmer dere for er ikke det umiddelbare målet at jenta ikke skal skrike. Om hun vræler, kaster seg rundt og ellers lager så mye lurveleven hun bare klarer, er fullstendig uvesentlig og uinteressant. Målet er ikke å få slutt på rabalderet. Hele poenget er at hun skal oppdage hvem som bestemmer og hvilke rutiner som gjelder. Og at det er komplett bortkastet å pøble på. Jo mindre interesserte dere er i utageringen, jo mindre vits blir det å holde på slik.

Dette blir en hestekur, så ikke legg planer for alt dere skal gjøre etter at jenta har sovnet. Tenk langsiktig og sørg for å vinne hver eneste maktkamp 100%. Ille mens det står på, men du verden så godt når det fungerer.

Husk nattlys ved behov.

Om faren hadde meldt seg ut i en slik sammenheng, tror jeg at jeg hadde forlangt at han for all fremtid tok seg av alt av tiss, bæsj og spy...

;-)

Lykke til!

mvh

[Gjest noen tanker]

Nå har jeg ikke lest tråden, bare ditt startinnlegg. Jeg tenker at leggetiden bør være så forutsigbar som mulig. Fast klokkeslett og fast rutiner. Fortell henne før hun legger seg hva som nå skal skje. For eksempel at du kommer til å lese èn bok og synge tre sanger. Og at når du har gjort dette kommer du til å gå ut av rommet, og at du uansett ikke kommer til å synge, lese eller ligge mer i sengen sammen med henne etter det. Hun er gammel nok til å forstå det.

Om det blir mye skriking - vær i nærheten. Åpne opp døren til soverommet hennes. Fortell at du hører at hun gråter men at du ikke kommer til å ta henne opp fra sengen likevel. Om ikke gråtingen stopper så titt innom og gjenta at du hører henne, men at hun ikke får stå opp og at det ikke blir mer lesing eller sanger eller ligge i sengen sammen.

Gi henne minst mulig oppmerksomhet på at hun ikke vil legge seg, men hvis at du er der. Får hun positiv oppmerksomhet pga skrikingen vil den heller øke enn å avta. Men jeg synes ikke man skal la dem ligge å skrike i timesvis - noen skriker jo til de kaster opp. Hvis du kun viser deg i døråpningen og sier at du hører henne men at nå er det leggetid, blir hun hørt samtidig som hun ikke får viljen sin.

Og virkelig - få inn far her! Du skal ikke ha eneansvar for legging. Bli enige om felles rutiner ved legging, slik at det blir konsekvent og forutsigbart for henne.

Det virker sikkert helt uoverkommelig men min erfaring er at de skjønner dette ganske raskt når foreldrene setter foten ned, og at skriking ikke hjelper.

Toåringer forstår mye, og kan late som de forstår mindre for å oppnå mer. Om du "tar henne" i dette, så er min erfaring at det er best å si i fra. At hun er stor jente nå og du vet at hun skjønner at dette får hun ikke lov til.