Hva legger dere i det "å elske noen"?

[Gjest kahloli]

Man elsker sine bare automatisk.

Elsker man så også sine foreldre automatisk?

Når elsker man en kjæreste?

Er det først når forelskelsen er over man kan snakke om å elske, eller kan man elske noen mens man er forelsket?

Er forelskelse og elske to helt forskjellige begrep for dere?

Visst man elsker sin partner, men ikke er forelsket, kan man fremdeles ha de der "helt spesielle" følelsene.

Som brusing i blodet, enorm tiltrekning, og enormt savn.

Kan man elske en venn?

[Gjest kahloli]

bare =barn

[Lillemus]

''Man elsker sine barn automatisk. Elsker man så også sine foreldre automatisk?''

Nei, det tror jeg ikke er like automatisk. Barn er ofte til det ubegripelige lojale mot sine foreldre, men når man vokser til kan man jo ende med å hate dem av ulike grunner.

''Når elsker man en kjæreste? Er det først når forelskelsen er over man kan snakke om å elske, eller kan man elske noen mens man er forelsket? Er forelskelse og elske to helt forskjellige begrep for dere?''

Forelskelse og elske er forskjellige begrep for meg, men jeg kan utmerket godt være forelsket og elske samtidig. ) Men som oftest er man vel forelsket en stund først før man kan si at man elsker vedkommende, men noen hevder jo de elsker fra første stund.

''Visst man elsker sin partner, men ikke er forelsket, kan man fremdeles ha de der "helt spesielle" følelsene. Som brusing i blodet, enorm tiltrekning, og enormt savn.''

Ja. ) Den hysteriske forelskelsen har omsider lagt seg her i gården, de første par årene var nesten slitsomme!, men fremdeles kjenner jeg ofte en varme spre seg i brystet når jeg tenker på ham og savner ham - og jeg kan savne ham voldsomt! Særlig den første kvelden alene etter mange kvelder sammen av en eller annen grunn, det er ofte da savnet er størst for meg.

''Kan man elske en venn?''

Jeg er veldig glad i vennene mine, slik at jeg nesten kan gå gjennom ild og vann for de nærmeste, men jeg elsker dem ikke på samme måte som jeg elsker kjæresten min.

[Gjest zukkkkkkkz]

Når man elsker noen så er det en så inderlig følelse at den overgår alt annet - også forelskelse. forelskelse er bare en rus, den kan vare en uke, noen mnd og noen få år.. for så å utvikle seg til kjærlighet - å elske noen.

Å elske sitt barn - føles som forelskelse det og, bare enda bedre, en ubeskrivelig gudoemmelig følelse. Du føler du vil gjøre alt for denne personen, denne personen betyr alt for deg... det er en følelse som bare må oppleves.

Jeg er glad i mine foreldre, men elsker mitt barn og min mann. Mitt barn høyest - morsfølelsen er urokkelig, den overgår alt annet...