Argument for ett barn

[Bookworm]

''De med høyest inntekt og høyest utdannelse etc, de fleste astronomer, er enebarn.''

Jeg hadde aldri i verden byttet ut søstrene mine mot en høyere utdannelse og høyere inntekt!

Nei, men da snakker du om søstre som allerede er født, og som du kjenner og er glad i. Tenkte søsken som aldri har blitt født, er litt anneredes og se for seg ikke er der på en måte...

[Lillemus]

Nei, men da snakker du om søstre som allerede er født, og som du kjenner og er glad i. Tenkte søsken som aldri har blitt født, er litt anneredes og se for seg ikke er der på en måte...

Joda, det er sant, men jeg tror det hadde vært veldig stusselig uten søstrene mine....

[Gjest Kayia]

Så når hun vil snakke om dette skal jeg bare avvise henne?

Er enig med flere her, men vil dra det litt lenger for ja, - jeg syns du skal avvise henne her.

Du kan støtte henne i sitt valg, høre på hennes argumenter, men jeg ville avstå fra å mene noe selv. Hva om hun velger å ikke få barn og angrer resten av livet, er du villig til å aktivt ha bidratt til hennes valg da? Eller om du mener det motsatte, ikke finner gode argumenter for enebarn, og hun blir funksjonshemmet - vil du kunne stå inne for å ha spilt en rolle i et slikt valg?

Dette er helt og holdent hennes, hennes manns og hennes fastleges bord. Og som sagt - din rolle her er å støtte henne når de har landet på et valg.

[morsan]

Joda, det er sant, men jeg tror det hadde vært veldig stusselig uten søstrene mine....

Synes du det er stusselig at du ikke har enda flere søster?

[Bookworm]

Joda, det er sant, men jeg tror det hadde vært veldig stusselig uten søstrene mine....

Det kan nok være, men jeg synes det er en umulig sammenligning...

[Lillemus]

Synes du det er stusselig at du ikke har enda flere søster?

Jeg kunne godt tenkt meg å ha flere søsken ja. ) Og er det ikke ofte sånn at enebarn ønsker seg søsken?

[morsan]

Jeg kunne godt tenkt meg å ha flere søsken ja. ) Og er det ikke ofte sånn at enebarn ønsker seg søsken?

Det å mene at det hadde vært hyggelig med flere søsken er ikke det samme som at det er miserabelt og fælt uten de søsknene du aldri fikk.

Om enebarn ønsker seg søsken eller ikke finnes det velg begge deler av. Jeg kjenner flere voksne som sier at de ikke har noe ønske om det.

[Maximia]

Blir hun funksjonshemmet kan det hende hun aldri får se barna sine...

Vet av en dame som var i samme situasjon, hun ble sterkt frarådet å få flere barn av legen sin, men det hørte hun ikke på....

Nå er hun lenket til rullestol, må bo i omsorgsbolig og ha hjelp til absolutt alt og får nesten aldri møte barna sine. Faren må ha full omsorg. Hun husker ikke hva hun sier fra det ene øyeblikket til det andre, korttidshukommelsen er borte og hun er lam i beina og ene armen. Hun kan ikke en gang trille rullestolen sin selv!

Statistikk viser at det faktisk er enebarn som er de som klarer seg best, for de får foreldrenes fulle oppmerksomhet og oppbacking. De med høyest inntekt og høyest utdannelse etc, de fleste astronomer, er enebarn.

Ja, man vil savne søsken i perioder av livet, men det lære rman seg å leve med, knytter nære bånd til sine venner og vil en dag ha sin egen familie.

Det er ingen tragedie å være enebarn.

og de med 1 barn skiller seg sjeldnere enn andre, de er en fordel for alle parter.

[Bookworm]

Jeg kunne godt tenkt meg å ha flere søsken ja. ) Og er det ikke ofte sånn at enebarn ønsker seg søsken?

Mange enebarn ønsker seg nok søsken, og mange ønsker seg det ikke. Tror ikke at enebarn er noen ensartet gruppe i samfunnet som alle ønsker seg søsken. Mange enebarn har det helt fint uten.

[morsan]

Mange enebarn ønsker seg nok søsken, og mange ønsker seg det ikke. Tror ikke at enebarn er noen ensartet gruppe i samfunnet som alle ønsker seg søsken. Mange enebarn har det helt fint uten.

''Tror ikke at enebarn er noen ensartet gruppe i samfunnet ''

Enig, og må jeg legge til: heller ikke når det gjelder akkurat dette spørsmålet! :-) Men det er ihvertfall helt sikkert at mange_ omtaler_ dem som om de er en ensartet gruppe...

[Bookworm]

''Tror ikke at enebarn er noen ensartet gruppe i samfunnet ''

Enig, og må jeg legge til: heller ikke når det gjelder akkurat dette spørsmålet! :-) Men det er ihvertfall helt sikkert at mange_ omtaler_ dem som om de er en ensartet gruppe...

Glad du poengterte "heller ikke", fordi det var nettopp årsaken til at jeg skrev det på den måten - jeg er inne i en annen diskusjon hvor en samfunnsgruppe ble omtalt om én gruppe, og brukte samme formulering der - mente det var her på DOL, men det var ikke det - derfor kom denne formuleringen min litt ut av konteksten:-)

[Gjest frensssia]

''De med høyest inntekt og høyest utdannelse etc, de fleste astronomer, er enebarn.''

Jeg hadde aldri i verden byttet ut søstrene mine mot en høyere utdannelse og høyere inntekt!

"De med høyest inntekt og høyest utdannelse etc, de fleste astronomer, er enebarn.

Jeg hadde aldri i verden byttet ut søstrene mine mot en høyere utdannelse og høyere inntekt!"

Nei, det hadde ikke jeg heller, men jeg var enebarn til jeg var 17, og hadde hatt et akkurat like godt liv om jeg ikke hadde fått en halvsøster, selv om jeg ALDRI ville byttet henne bort med noe, og dagen jeg fikk vite jeg hadde en halvsøster var en av mitt livs lykkeligste.

Men nå svarte jeg trådstarter på spørsmålet om argumenter for ett barn. Det er bla. dette argumentet en av mine lærere brukte ovenfor sin familie for å forsvare det da hun og hennes mann hadde bestemt seg for at de bare ville ha ett.

De visste de ville få masse tyn for det valget og gjorde research og fant mye positivt med å være enebarn.

[Gjest Niccola]

''De med høyest inntekt og høyest utdannelse etc, de fleste astronomer, er enebarn.''

Jeg hadde aldri i verden byttet ut søstrene mine mot en høyere utdannelse og høyere inntekt!

Nei, men.. hadde du vært enebarn så hadde du jo ikke visst av noe annet da heller. En kan aldri overføre egne erfaringer til sine barn, de lever separate liv uansett.

[Lillemus]

"De med høyest inntekt og høyest utdannelse etc, de fleste astronomer, er enebarn.

Jeg hadde aldri i verden byttet ut søstrene mine mot en høyere utdannelse og høyere inntekt!"

Nei, det hadde ikke jeg heller, men jeg var enebarn til jeg var 17, og hadde hatt et akkurat like godt liv om jeg ikke hadde fått en halvsøster, selv om jeg ALDRI ville byttet henne bort med noe, og dagen jeg fikk vite jeg hadde en halvsøster var en av mitt livs lykkeligste.

Men nå svarte jeg trådstarter på spørsmålet om argumenter for ett barn. Det er bla. dette argumentet en av mine lærere brukte ovenfor sin familie for å forsvare det da hun og hennes mann hadde bestemt seg for at de bare ville ha ett.

De visste de ville få masse tyn for det valget og gjorde research og fant mye positivt med å være enebarn.

Om jeg var i den aktuelle kvinnens situasjon, at ett barn til med stor sannsynlighet (slik forsto jeg det) ville gjøre meg temmelig handicappet så hadde jeg nok vært egoistisk nok til ikke å få flere barn. På sett og vis tok jeg det valget etter barn nr. 2. Jeg kunne fortsatt med underlivsplagene mine i flere år til, fått flere unger og fått reparert skadene da, men valgte å si stopp etter 2 barn, få fikset sakene og ble sterilisert etterpå da jeg ellers kunne revnet fra a til å ved et nytt svangerskap, noe legene sterkt frarådet meg.

Men det er kanskje lettere å gjøre det etter barn2 enn etter barn1?

[laban]

Om jeg var i den aktuelle kvinnens situasjon, at ett barn til med stor sannsynlighet (slik forsto jeg det) ville gjøre meg temmelig handicappet så hadde jeg nok vært egoistisk nok til ikke å få flere barn. På sett og vis tok jeg det valget etter barn nr. 2. Jeg kunne fortsatt med underlivsplagene mine i flere år til, fått flere unger og fått reparert skadene da, men valgte å si stopp etter 2 barn, få fikset sakene og ble sterilisert etterpå da jeg ellers kunne revnet fra a til å ved et nytt svangerskap, noe legene sterkt frarådet meg.

Men det er kanskje lettere å gjøre det etter barn2 enn etter barn1?

Jeg tror nok det er atskillig lettere når kjernefamilien er på plass.

Mange er utrolig fordømmende overfor enebarn og overfor foreldrene deres.

Jeg forstår sorgen til moren som omtales i tråden. Samtidig er det et barn med i bildet som allerede er født, og som fortjener mammaen sin.

[Dorthe]

Jeg kan dessverre bare komme med motargumenter, jeg er enebarn sjøl og det er egentlig ganske jævli..

[Dorthe]

Jeg kan dessverre bare komme med motargumenter, jeg er enebarn sjøl og det er egentlig ganske jævli..

[Dorthe]

Blir hun funksjonshemmet kan det hende hun aldri får se barna sine...

Vet av en dame som var i samme situasjon, hun ble sterkt frarådet å få flere barn av legen sin, men det hørte hun ikke på....

Nå er hun lenket til rullestol, må bo i omsorgsbolig og ha hjelp til absolutt alt og får nesten aldri møte barna sine. Faren må ha full omsorg. Hun husker ikke hva hun sier fra det ene øyeblikket til det andre, korttidshukommelsen er borte og hun er lam i beina og ene armen. Hun kan ikke en gang trille rullestolen sin selv!

Statistikk viser at det faktisk er enebarn som er de som klarer seg best, for de får foreldrenes fulle oppmerksomhet og oppbacking. De med høyest inntekt og høyest utdannelse etc, de fleste astronomer, er enebarn.

Ja, man vil savne søsken i perioder av livet, men det lære rman seg å leve med, knytter nære bånd til sine venner og vil en dag ha sin egen familie.

Det er ingen tragedie å være enebarn.

Du hadde fordommer gitt mot funksjonshemmede foreldre...

[hidi, the scorpion]

Jeg tror nok det er atskillig lettere når kjernefamilien er på plass.

Mange er utrolig fordømmende overfor enebarn og overfor foreldrene deres.

Jeg forstår sorgen til moren som omtales i tråden. Samtidig er det et barn med i bildet som allerede er født, og som fortjener mammaen sin.

Det _må_ da være dennes mors valg!

Ingen venninne, uansett å elsket de tror de er, kan påvirke en slik avgjørelse... Her bestemmer _kun_ den eventuelle mor og far!

[laban]

Det _må_ da være dennes mors valg!

Ingen venninne, uansett å elsket de tror de er, kan påvirke en slik avgjørelse... Her bestemmer _kun_ den eventuelle mor og far!

Selvfølgelig bestemmer verken jeg eller venninnen noe som helst.

Jeg forsøkte bare å uttrykke at jeg forstår morens dilemma, og at hun er i en annen situasjon enn Lillemus var.