Argument for ett barn

[Gjest Vænninna hennes]

Positive ting når man "bare" har ett barn:

Tid og atter tid! Barnet får masse tid og oppmerksomhet og har gode muligheter for å lykkes godt på skolen osv fordi foreldrene har tid til å å konsentrere seg bare om ham. Barnet blir særs godt fulgt opp når det gjelder fritidsaktiviteter, venner osv.

Penger - enebarn får naturlig nok mer av det meste.

Mor og far slipper å høre på søskenkrangling og spetakkel, og det råder fred og harmoni i heimen;)

Jeg er midtimellombarnet i en søskenflokk på fem, og jeg savnet ofte å føle meg sett. Den yngste og den eldste fikk det meste av oppmerksomheten fra de voksne, og vi andre fikk slåss om det som var igjen. Vi arvet tøy og utstyr etter de som var eldre og fikk sjelden noe som var helt nytt og kjøpt spesielt til oss. Dyre ferier var utelukket med en så stor ungeflokk, det samme var fritidsaktiviteter som kostet for mye.

Og helt til sist kan jeg ta med at også våre barn går glipp av endel fordi vi var så mange. Da tenker jeg på tid og oppmerksomhet fra besteforeldre. Når fem barn blir voksne og får egneg barn blir det mange barnebarn å holde styr på

Takk for konstruktiv tilbakemelding! :-)

[løvinne71]

Jeg kunne godt tenkt meg å ha flere søsken ja. ) Og er det ikke ofte sånn at enebarn ønsker seg søsken?

"Og er det ikke ofte sånn at enebarn ønsker seg søsken?"

Mulig det. Men det er nok minst like vanlig at barn ønsker sine søsken "dit peppern gror"

Jeg har selv en søster som er 3 år yngre. Og jeg overdriver ikke når jeg sier at vi kranglet i 18 år, dvs omtrent til vi begge var "voksne" og flyttet hjemmeifra.

Mesteparten av barne og ungdomstiden min oppfattet jeg henne bare som en pest og en plage, og jeg var kjempemisunnelig på alle som var enebarn!

M.a.o hadde jeg, slik jeg opplevde det da, ikke særlig mye glede av henne - snarere tvert imot.

Jeg fikk riktignok erfaringer og opplevelser som enebarn går glipp av, men disse var absolutt ikke bare positive.

Nå som voksen, så forstår jeg jo hvor vanskelig og slitsomt det må ha vært også for foreldrene våre, med to døtre som knapt kunne være i samme rom uten at det ble krangel, bråk og konflikter.

Vi har riktignok et godt forhold idag som voksne. Og jeg ville aldri vært henne foruten nå.

[Gjest Niccola]

Poenget er at hun ikke greier å se noen fordeler med å ha et enebarn, og det var dette jeg ville ha noen innspill på.

Takk for svar!

Jepp, ble litt engasjert der, så glemte den siden av saken :-)

Å være enebarn betyr at de slipper å krangle med søsken, det er stort sett fredelig å vokse opp sånn. Man trenger ikke arve fra større søsken, sammenlignes med søsken, man har i utgangspunktet muligheten for masse oppmerksomhet og tid fra foreldre, besteforeldre, det vil være lettere å få barnevakt for bare en slik at foreldre kan kose seg alene iblant.

Man kan ikke alltid få i pose og sekk, det er fryktelig synd om hun tenker mer på barnet/barna hun ikke har enn det hun faktisk har fått! Mange får ikke et eneste barn.

[Gjest Vænninna hennes]

Jepp, ble litt engasjert der, så glemte den siden av saken :-)

Å være enebarn betyr at de slipper å krangle med søsken, det er stort sett fredelig å vokse opp sånn. Man trenger ikke arve fra større søsken, sammenlignes med søsken, man har i utgangspunktet muligheten for masse oppmerksomhet og tid fra foreldre, besteforeldre, det vil være lettere å få barnevakt for bare en slik at foreldre kan kose seg alene iblant.

Man kan ikke alltid få i pose og sekk, det er fryktelig synd om hun tenker mer på barnet/barna hun ikke har enn det hun faktisk har fått! Mange får ikke et eneste barn.

*Noterer*

Takk igjen!

[Gjest Mirakelet]

Da får de konsentrert seg om dette barnet som får masse oppmerksomhet,

økonomisk er det bedre med et barn...

de tenker kanskje på søsken så ungen skal ha noen å leke med, men ha ungen i barnehage så får de masse venner...

er godt å være bare foreldre og et barn, masse en kan finne på sammen

[Gjest Kayia]

Jeg lurer egentlig litt på om endel av dere her har nære venninner, jeg, siden du og noen til mener at jeg som venninne ikke skal ha mening om saken.

Gode venninner kjenner hverandre, og for oss er ærlighet en viktig del av vennskapet. Hvis hun ikke fikk vite hva jeg faktisk mener ville det være uærlig opptreden av meg, og det ville i alle fall ikke slå positivt ut.

Hun vet at jeg vil være hennes venninne uansett hvilket valg hun ender på. Vi har vært gjennom kriser før også, og vet godt hvor vi har hverandre.

Valget er uansett hennes, og forhåpentligvis sammen med mannen og legen.

''Jeg lurer egentlig litt på om endel av dere her har nære venninner, jeg, siden du og noen til mener at jeg som venninne ikke skal ha mening om saken'' Hehe, jo jeg har nære venninner jeg også ja , og også vi har vært gjennom flere kriser som sykdom, døende foreldre, skilsmisser etc.

Som dere støtter også vi hverandre og er ærlige når vi blir spurt, men vi _argumenterer_ ikke, og er generelt forsiktige med å mene noe på vegne av de andre. Men du misforstår om du oppfatter at jeg råder deg til å lyve eller skjule meningen din om du blir spurt, for det gjør jeg ikke. Jeg råder deg bare til legge vekt på å lytte og forstå framfor å argumentere mot din venninne, og da av den grunn jeg oppga i forrige innlegg.

[frosken]

Jeg lurer egentlig litt på om endel av dere her har nære venninner, jeg, siden du og noen til mener at jeg som venninne ikke skal ha mening om saken.

Gode venninner kjenner hverandre, og for oss er ærlighet en viktig del av vennskapet. Hvis hun ikke fikk vite hva jeg faktisk mener ville det være uærlig opptreden av meg, og det ville i alle fall ikke slå positivt ut.

Hun vet at jeg vil være hennes venninne uansett hvilket valg hun ender på. Vi har vært gjennom kriser før også, og vet godt hvor vi har hverandre.

Valget er uansett hennes, og forhåpentligvis sammen med mannen og legen.

Kan du ikke vise henne denne tråden her?

[fillolin]

Takk for gjennomtenkt svar!

Selvfølgelig skal jeg ikke fortelle henne hva hun skal gjøre, det er jo galskap og overhode ikke min "jobb". Poenget er at hun ser så mørkt på å la barnet bli enebarn, og det var derfor jeg ville ha noen innspill på fordeler med å ha enebarn. Jeg har flere barn selv, er vokst opp med søsken, så jeg kan ikke så mye om akkurat det.

Vi er svært nære venninner, så at hun vet min mening er opplagt. Noe annet ville bli svært kunstig, og særdeles uærlig.

Ja, jeg forsto deg heller ikke dithen at du ville argumentere, jeg så bare at du fikk mange "negative" reaksjoner og mente egentlig bare å støtte litt ift. at du har en rolle her. Det konkrete spørsmålet ditt forsvant kanskje litt i meningsytringene her Som sagt ville jeg vektlegge de mulige negative konsekvensene for det barnet hun allerede har og evt. søsken. Det er jo også nevnt mange andre gode grunner som økonomi, tid m.m. Og muligheten til å åpne hjemmet og ferieturene sine for barnets venner og søskenbarn (hvis slike finnes) som kan bli like nære som søsken. Det er faktisk også mange som har dårlige eller ikke-eksisterende forhold til sine søsken, det er lett å glemme... Ellers er jeg egentlig innpå igjen for å nevne muligheten for å være besøkshjem og/eller fosterhjem. Det gir det barnet de har positive muligheter til å lære å forholde seg nært til andre barn, dele oppmerksomhet og goder, leke, danne felles front m.m. Kanskje tenker en at det er så krevende å være fosterhjem, men det er det ikke nødvendigvis, selv om det selvfølgelig ikke er det samme som å få egenfødte, iallefall ikke når en tenker på det på forhånd