Bryllupspørsmål. Til dere som er gift! :)

[Tralla]

Gjør det dere selv ønsker:) Alt er lov, for det er deres dag.

Men dere må jo bli enige. Synes at antall gjester fra hver "side" bør være nogenlunde jevn. Så hvis du har liten famile, ville jeg valgt å invitere hans onkler/tanter og søskenbarn (og evt dine selvfølgelig) til kaffe. Jeg ville ikke blitt fornærmet over å bli bedt til kaffe i et bryllup til et av mine søskenbarn. Men en kan ikke regne med at alle vil reise langt for å komme hvis de er bedt bare til kaffe.

Ei venninne av meg ba foreldre, søsken og venner til middag. Så fikk tanter, onkler og resten av slekta komme til kaffe. De som ikke likte det, de fikk heller bare ha det så bra. Som hun sa, så var det vennene hun så jevnlig, slekta bare en gang eller to i året. Og hun hadde lyst til å ha en best mulig dag. (Må legge til at det er ei slekt med mye styr)

[pusi]

Vi hadde ganske stort bryllup med familie, de søskenbarna (med partner) som vi har kontakt med og venner med partnere. Det ble vel omtrent 70 personer.

Vi hadde vært samboere i så mange år og ville ha en stor fest.

Barna våre var brudepike og brudesvenner.

Brudeparet gikk sammen opp kirkegulvet. Jeg syntes det ble unaturlig at pappa skulle gi meg bort når vi har villa, hytte, bil og tre unger sammen.

Mitt råd må bli at dere finner deres egen vei. Søk og les litt om bryllup.

Skal du ha brudekjole? Brudesalongen hadde mange fine kjoler, men de hadde ingen forståelse for at jeg ønsket å bruke egne smykker på den store dagen. De ville også prakke på meg diadem, for jeg var jo prinsesse for en dag... Og det sa de til meg som ble 40 år den sommeren, og vel aldri hatt den prinsessedrømmen...

Jeg kjøpte brudekjole på fretex, som ble sydd litt ut så den passet perfekt. Jeg brukte mine egne diamantsmykker. Jeg kjøpte hvite sko på Bianco. Gubben kjøpte dress på Dressmann.

Vi sparte inn på mye, og bryllupet ble helt i vår stil. Vi kjørte vår egen bil etter vielsen. Ikke akkurat veteranbil eller hest og slede, men det er ikke helt oss.

Vi hadde en bryllupsfest som også ungene var med på og husker. Vi hadde venner og familie der.

Det var det som var viktig for oss.

PS! Gratulerer så mye med forlovelsen ))

[Gjest Skal gifte oss i 2011!]

Vi hadde ganske stort bryllup med familie, de søskenbarna (med partner) som vi har kontakt med og venner med partnere. Det ble vel omtrent 70 personer.

Vi hadde vært samboere i så mange år og ville ha en stor fest.

Barna våre var brudepike og brudesvenner.

Brudeparet gikk sammen opp kirkegulvet. Jeg syntes det ble unaturlig at pappa skulle gi meg bort når vi har villa, hytte, bil og tre unger sammen.

Mitt råd må bli at dere finner deres egen vei. Søk og les litt om bryllup.

Skal du ha brudekjole? Brudesalongen hadde mange fine kjoler, men de hadde ingen forståelse for at jeg ønsket å bruke egne smykker på den store dagen. De ville også prakke på meg diadem, for jeg var jo prinsesse for en dag... Og det sa de til meg som ble 40 år den sommeren, og vel aldri hatt den prinsessedrømmen...

Jeg kjøpte brudekjole på fretex, som ble sydd litt ut så den passet perfekt. Jeg brukte mine egne diamantsmykker. Jeg kjøpte hvite sko på Bianco. Gubben kjøpte dress på Dressmann.

Vi sparte inn på mye, og bryllupet ble helt i vår stil. Vi kjørte vår egen bil etter vielsen. Ikke akkurat veteranbil eller hest og slede, men det er ikke helt oss.

Vi hadde en bryllupsfest som også ungene var med på og husker. Vi hadde venner og familie der.

Det var det som var viktig for oss.

PS! Gratulerer så mye med forlovelsen ))

Tusen takk for svar, det høretes ut som et flott bryllup! ) Hovedårsaken til at jeg vil ha et lite et er pga. økonomien, men også fordi jeg føler det blir mer personlig da. Gruer meg mest til tale til han, men jeg må jo ikke hva? ) Kan lage sang eller noe i stedet? Jeg blir helt skjelven og begynner å riste i ansiktet av å snakke foran mange mennesker.

jeg vil ha brudekjole ja, men vil som deg ha egne eller lånte smykker fra mormor. Blir mer personlig. Vil ikke ha noe dilldall på hodet jeg heller. Vi har bodd sammen i 3 år, så føler det også unaturlig at faren min skal "gi" meg bort i en alder av 30

Til sommern skal jeg få med meg min kommende ektamann på å skrive liste over hvem vi ønsker å be. Vi har ikke så mange nære venner, så blir ikke så mange der. Bare redd det blir veldig dyrt, men vil jo dele denne dagen med alle jeg er glad i, og skjønner han vil det og. Jeg kommer nok ikke til å be mine to fettere, for har ikke kontakt med dem. Møttes en gang på 15 år i begravelse og det var det.

[Mrs D]

Gjør det dere selv ønsker:) Alt er lov, for det er deres dag.

Men dere må jo bli enige. Synes at antall gjester fra hver "side" bør være nogenlunde jevn. Så hvis du har liten famile, ville jeg valgt å invitere hans onkler/tanter og søskenbarn (og evt dine selvfølgelig) til kaffe. Jeg ville ikke blitt fornærmet over å bli bedt til kaffe i et bryllup til et av mine søskenbarn. Men en kan ikke regne med at alle vil reise langt for å komme hvis de er bedt bare til kaffe.

Ei venninne av meg ba foreldre, søsken og venner til middag. Så fikk tanter, onkler og resten av slekta komme til kaffe. De som ikke likte det, de fikk heller bare ha det så bra. Som hun sa, så var det vennene hun så jevnlig, slekta bare en gang eller to i året. Og hun hadde lyst til å ha en best mulig dag. (Må legge til at det er ei slekt med mye styr)

''Synes at antall gjester fra hver "side" bør være nogenlunde jevn.''

En merkelig tanke, det at noen fra ens familie skal ekskluderes fra bryllup fordi den man gifter seg med har liten familie.

[Gjest Skal gifte oss i 2011!]

Vi hadde ganske stort bryllup med familie, de søskenbarna (med partner) som vi har kontakt med og venner med partnere. Det ble vel omtrent 70 personer.

Vi hadde vært samboere i så mange år og ville ha en stor fest.

Barna våre var brudepike og brudesvenner.

Brudeparet gikk sammen opp kirkegulvet. Jeg syntes det ble unaturlig at pappa skulle gi meg bort når vi har villa, hytte, bil og tre unger sammen.

Mitt råd må bli at dere finner deres egen vei. Søk og les litt om bryllup.

Skal du ha brudekjole? Brudesalongen hadde mange fine kjoler, men de hadde ingen forståelse for at jeg ønsket å bruke egne smykker på den store dagen. De ville også prakke på meg diadem, for jeg var jo prinsesse for en dag... Og det sa de til meg som ble 40 år den sommeren, og vel aldri hatt den prinsessedrømmen...

Jeg kjøpte brudekjole på fretex, som ble sydd litt ut så den passet perfekt. Jeg brukte mine egne diamantsmykker. Jeg kjøpte hvite sko på Bianco. Gubben kjøpte dress på Dressmann.

Vi sparte inn på mye, og bryllupet ble helt i vår stil. Vi kjørte vår egen bil etter vielsen. Ikke akkurat veteranbil eller hest og slede, men det er ikke helt oss.

Vi hadde en bryllupsfest som også ungene var med på og husker. Vi hadde venner og familie der.

Det var det som var viktig for oss.

PS! Gratulerer så mye med forlovelsen ))

Jeg har en sønn på 5 år fra tidligere forhold, samboern ingen barn. Sønnen bor hos hos. Han har en kusine på 4 år (datter til broren min som vi har god kontakt med) og jeg vil gjerne ha de to som brudebarn ved siden av forlovere. Nå er det stor sjans for at broren min blir forlover til samboern min også. I min familie er det ingen flere barn, en venninne har en datter som da vil være to år. På samboerns side er det vel ingen barn, kanskje noen av hans fettere/kusiner har barn, men det vet jeg ikke, men tror det. Men hva med dem og invitasjon da? Vil selvfølgelig ha med sønnen min på denne dagen, men han vil bli hentet av faren sin etter kakene, og broren min vil nok få barnevakt til datteren sin også da. Ikke fordi vi skal ta helt av med fyll osv, men fordi jeg ikke føler barn passer der voksne nyter alkohol og kanskje blir litt på en snurr, dessuten blir det seint og kanskje kjedelig for dem. Er det greit å utelukke alle andres unger utenom de to? Venninna mi må gjerne ta med datteren sin hvis hun vil, men tror hun vil ordne barnevakt så hun kan slappe av litt selv. Var barna dere med hele kvelden? Var det mange andre barn der? Jeg kommer ikke på flere barn enn de tre jeg.

[Lillemus]

Tusen takk for svar, det høretes ut som et flott bryllup! ) Hovedårsaken til at jeg vil ha et lite et er pga. økonomien, men også fordi jeg føler det blir mer personlig da. Gruer meg mest til tale til han, men jeg må jo ikke hva? ) Kan lage sang eller noe i stedet? Jeg blir helt skjelven og begynner å riste i ansiktet av å snakke foran mange mennesker.

jeg vil ha brudekjole ja, men vil som deg ha egne eller lånte smykker fra mormor. Blir mer personlig. Vil ikke ha noe dilldall på hodet jeg heller. Vi har bodd sammen i 3 år, så føler det også unaturlig at faren min skal "gi" meg bort i en alder av 30

Til sommern skal jeg få med meg min kommende ektamann på å skrive liste over hvem vi ønsker å be. Vi har ikke så mange nære venner, så blir ikke så mange der. Bare redd det blir veldig dyrt, men vil jo dele denne dagen med alle jeg er glad i, og skjønner han vil det og. Jeg kommer nok ikke til å be mine to fettere, for har ikke kontakt med dem. Møttes en gang på 15 år i begravelse og det var det.

Jeg lagde sang til brudgommen den gangen. Bruden er vel heller ikke like "forpliktet" til å holde tale til brudgommen som omvendt?

[candyqueen_83]

Jeg lagde sang til brudgommen den gangen. Bruden er vel heller ikke like "forpliktet" til å holde tale til brudgommen som omvendt?

Nei, jeg håper da ikke det : Jeg skal hvertfall ikke holde noen tale om den dagen kommer )

[Gjest Elextra]

Nei, jeg håper da ikke det : Jeg skal hvertfall ikke holde noen tale om den dagen kommer )

''Jeg skal hvertfall ikke holde noen tale om den dagen kommer )''

Hvorfor ikke?

Selv syntes jeg det var en selvfølge å gjøre det i mitt eget bryllup.

[Katt-ja]

''Jeg skal hvertfall ikke holde noen tale om den dagen kommer )''

Hvorfor ikke?

Selv syntes jeg det var en selvfølge å gjøre det i mitt eget bryllup.

Nå skal ikke jeg snakke for candyqueen,- men siden du syntes det var en selvfølge, så hater du kanskje ikke å snakke sånn in public..? For meg - dengang jeg giftet meg, en del yngre enn i dag - ville det ha gjort at jeg gruet meg (enda mer, haha) til dagen. Hater, hater oppmerksomhet rundt min egen person ;-)

[trollemor;o)]

''Jeg skal hvertfall ikke holde noen tale om den dagen kommer )''

Hvorfor ikke?

Selv syntes jeg det var en selvfølge å gjøre det i mitt eget bryllup.

Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det.. Jeg lagde en fin sang da:o)

[Gjest Elextra]

Nå skal ikke jeg snakke for candyqueen,- men siden du syntes det var en selvfølge, så hater du kanskje ikke å snakke sånn in public..? For meg - dengang jeg giftet meg, en del yngre enn i dag - ville det ha gjort at jeg gruet meg (enda mer, haha) til dagen. Hater, hater oppmerksomhet rundt min egen person ;-)

Jeg var jo godt voksen da jeg giftet meg, og nokså vant med å prate i forsamlinger, ja. Men selvfølgelig var jeg nervøs. Hadde også avtalt med toastmaster at jeg ville gi ham et tegn dersom man måtte hoppe over meg - var forberedt på krise og fullstendig jernteppe :-).

Men selv som 20-åring tror jeg at jeg ville bestrebet meg på å si noe. Ville følt det merkelig og gammeldags om brudgommen skulle holde tale og ikke jeg!

[Katt-ja]

Jeg var jo godt voksen da jeg giftet meg, og nokså vant med å prate i forsamlinger, ja. Men selvfølgelig var jeg nervøs. Hadde også avtalt med toastmaster at jeg ville gi ham et tegn dersom man måtte hoppe over meg - var forberedt på krise og fullstendig jernteppe :-).

Men selv som 20-åring tror jeg at jeg ville bestrebet meg på å si noe. Ville følt det merkelig og gammeldags om brudgommen skulle holde tale og ikke jeg!

Likestillingsmessig er jeg enig - og vårt bryllup var 100% talefritt...

[Gjest Elextra]

Likestillingsmessig er jeg enig - og vårt bryllup var 100% talefritt...

Ja, om ingen andre holder taler er det selvfølgelig helt at heller ikke bruden gjør det :-).

Tror selv aldri jeg har vært i et bryllup uten taler.

[Katt-ja]

Ja, om ingen andre holder taler er det selvfølgelig helt at heller ikke bruden gjør det :-).

Tror selv aldri jeg har vært i et bryllup uten taler.

Jeg var ikke hvit brud heller,- det var ikke bryllup med stor B - ikke sånn i staffasjen i alle fall :-)

[Gjest Elextra]

Jeg har en sønn på 5 år fra tidligere forhold, samboern ingen barn. Sønnen bor hos hos. Han har en kusine på 4 år (datter til broren min som vi har god kontakt med) og jeg vil gjerne ha de to som brudebarn ved siden av forlovere. Nå er det stor sjans for at broren min blir forlover til samboern min også. I min familie er det ingen flere barn, en venninne har en datter som da vil være to år. På samboerns side er det vel ingen barn, kanskje noen av hans fettere/kusiner har barn, men det vet jeg ikke, men tror det. Men hva med dem og invitasjon da? Vil selvfølgelig ha med sønnen min på denne dagen, men han vil bli hentet av faren sin etter kakene, og broren min vil nok få barnevakt til datteren sin også da. Ikke fordi vi skal ta helt av med fyll osv, men fordi jeg ikke føler barn passer der voksne nyter alkohol og kanskje blir litt på en snurr, dessuten blir det seint og kanskje kjedelig for dem. Er det greit å utelukke alle andres unger utenom de to? Venninna mi må gjerne ta med datteren sin hvis hun vil, men tror hun vil ordne barnevakt så hun kan slappe av litt selv. Var barna dere med hele kvelden? Var det mange andre barn der? Jeg kommer ikke på flere barn enn de tre jeg.

''Er det greit å utelukke alle andres unger utenom de to?''

Det synes jeg må være helt greit.

Har dog ingen personlig erfaring med dette, hadde ikke barn selv da vi giftet oss. Heller ingen søsken hadde barn, og vi hadde et barnefritt bryllup. Ingen barn ble bedt, og venner med barn måtte dermed ordne barnevakt.

[Gjest Elextra]

Jeg var ikke hvit brud heller,- det var ikke bryllup med stor B - ikke sånn i staffasjen i alle fall :-)

''Jeg var ikke hvit brud heller,- det var ikke bryllup med stor B - ikke sånn i staffasjen i alle fall ''

Hva!?

Jeg hadde også ambisjoner om å "unngå" det, men etterhvert som planleggingen tok form ble alt ganske tradisjonelt etterhvert. Men det ble bra likevel :-)

[candyqueen_83]

''Jeg skal hvertfall ikke holde noen tale om den dagen kommer )''

Hvorfor ikke?

Selv syntes jeg det var en selvfølge å gjøre det i mitt eget bryllup.

Nei, jeg skal ikke holde en tale i hele mitt liv.

[Gjest gratulerer]

''Er det greit å utelukke alle andres unger utenom de to?''

Det synes jeg må være helt greit.

Har dog ingen personlig erfaring med dette, hadde ikke barn selv da vi giftet oss. Heller ingen søsken hadde barn, og vi hadde et barnefritt bryllup. Ingen barn ble bedt, og venner med barn måtte dermed ordne barnevakt.

Jeg synes absolutt ikke du behøver å invitere barna til kusiner og fettere, så at det bare blir sønnen din og kusinen hans er helt topp.

Du behøver heller ikke å invitere doin venninnes barn, hvis hun inviteres med barn føler hun kanskje at hun må ha med barnet, og for alles del er det kanskje like greit at dette barnet er hos en barnevakt?

Erfaring med bryllupsmiddager med barn tilstede, tilsier at det kan være greit å fortelle feks din mor at du ønsker at hun er mor og svigermor (og ikke like mye bestemor) under middagen og talene, jeg har vært i bryllup der bestemødre går glipp av de viktige talene osv, fordi de løper rundt med barnebarn. Og det kan være litt sårt, for eneste sønn når hans mor ikke hører talen hans osv.. Det samme gjelder broren din, at han er der som din bror og din manns forlover og ikke er på do med barnet sitt under brudgommens tale.

Er det en ung kusine eller fetter med litt barnetekke tilstede, går det an å be om en hånd / en do-følging :-)

[candyqueen_83]

Nå skal ikke jeg snakke for candyqueen,- men siden du syntes det var en selvfølge, så hater du kanskje ikke å snakke sånn in public..? For meg - dengang jeg giftet meg, en del yngre enn i dag - ville det ha gjort at jeg gruet meg (enda mer, haha) til dagen. Hater, hater oppmerksomhet rundt min egen person ;-)

Sånn er det for meg og. Hater å snakke i store forsamlinger selv om jeg kjenner mange av de som er der. At alle i et selskap ser kun på meg og skulle høre på hva jeg hadde å si hadde gjort at jeg hadde avlyst bryllupet. Haha.

[Katt-ja]

Nei, jeg skal ikke holde en tale i hele mitt liv.

Ikke jeg heller, det er jeg ganske sikker på ;-)