Ang begravelser

[Katt-ja]

Inspirert av tråden om sanger i begravelser - og om det skal være avdødes eller etterlattes ønsker som er viktigst...

Tenkte en del på dette da en nær slektning døde for noen år siden. H*n ønsket (visstnok) kremering - noe jeg ikke syntes veldig om. Syntes begravelsen (eller hva det nå heter) manglet noe - når ikke kisten ble senket i jorden, syntes det var fælt å tenke på selve kremeringen, og føler veldig lite for selve gravstedet,- føler ikke at h*n er der i det hele tatt.

Snakket med et søsken om det - og h*n følte/føler på samme måte. Jeg vil i alle fall at mine etterlatte skal velge det for meg - som de best føler for det...

[Spirello]

Jeg føler motsatt.. Jeg vil bli kremert. Orker ikke tanken på at kroppen min skal råtne bort og bli spist av kryp. Heller brenne og bli til ren aske. ) Det er jo kun kroppen, ikke sjela man legger i jorda. Føler man får tatt farvel i kirken jeg, og da man bærer kista ut av kirken. Da bestemoren min ble begravet ble kista senket i kirkegulvet (!!??) og det synes jeg var veldig rart.. Plutselig var hun bare borte. Bestefaren min ble båret ut til bilen og familien gikk etter, før han ble sendt til krematoriet. Urna hans senket vi 6 mnd senere, det ble litt som en ny begravelse det da.. Litt vondt, men litt godt å få ta et siste farvel eller at tapet hadde sunket inn, for han døde brått.

[Katt-ja]

Jeg føler motsatt.. Jeg vil bli kremert. Orker ikke tanken på at kroppen min skal råtne bort og bli spist av kryp. Heller brenne og bli til ren aske. ) Det er jo kun kroppen, ikke sjela man legger i jorda. Føler man får tatt farvel i kirken jeg, og da man bærer kista ut av kirken. Da bestemoren min ble begravet ble kista senket i kirkegulvet (!!??) og det synes jeg var veldig rart.. Plutselig var hun bare borte. Bestefaren min ble båret ut til bilen og familien gikk etter, før han ble sendt til krematoriet. Urna hans senket vi 6 mnd senere, det ble litt som en ny begravelse det da.. Litt vondt, men litt godt å få ta et siste farvel eller at tapet hadde sunket inn, for han døde brått.

Ja,- jeg skjønner at noen mener det ene og andre mener noe annet... Mener ikke at det er noen fasit :-)

Mine tanker her var at jeg synes det er viktigere hva de nære pårørende mener om det (hvis de har noen sterke følelser rundt det) enn hva avdøde selv syntes...

[Gjest J31!]

Jeg forstår at du føler det slik. En av mine nærmeste ble også kremert. Hvorfor vet jeg ikke. Men jeg føler det som deg.

Fikk liksom ikke tatt ordentlig farvel ved å følge han til hans siste hvilested.

Men når det er sagt, synes jeg likevel at den avdødes ønske bør veie tyngst. Men det er meg :-)

[Glimtipper]

Jeg synes begravelsen og generelt tiden etter døden er for de etterlatte, ikke den som har gått bort.

[trollemor;o)]

Slik tenker jeg også. Når jeg er død spiller det ingen rolle for meg hvor jeg blir begravet eller hvordan. Da må de etterlatte få gjøre det som de syns er best for de.

[Gjest blåhvit]

Ja,- jeg skjønner at noen mener det ene og andre mener noe annet... Mener ikke at det er noen fasit :-)

Mine tanker her var at jeg synes det er viktigere hva de nære pårørende mener om det (hvis de har noen sterke følelser rundt det) enn hva avdøde selv syntes...

Jeg mener at man må ta hensyn til den avdødes ønsker.

Min sønn ønsket å bli kremert, det ble han, og urnen er allerede blitt satt ned i jorden og det er kommet gravstein på stedet.

Men jeg er ikke helt fortrolig med det å skulle kremeres, men vi gjorde som han ønsket.

[nick]

Man gjør som den avdøde ønsket. Vi bør alle ta denne avgjørelsen før vi vandrer, hvorfor skal dette (også) bli et tema for de etterlatte? Er det ikke nok med arvekrangelen?

[Katt-ja]

Man gjør som den avdøde ønsket. Vi bør alle ta denne avgjørelsen før vi vandrer, hvorfor skal dette (også) bli et tema for de etterlatte? Er det ikke nok med arvekrangelen?

Ja,- det er jo det som er vanlig å gjøre,- jeg har bare gjort meg mine tanker om det i min familie,- og ønsket å høre litt om hva andre tenker...

[laban]

Min erfaring er at de etterlatte kan være svært uenige om det meste. På den måten kan det være greit hvis avdøde selv har uttrykt ønsker, da har man noe å skjære igjennom med.

Når det gjelder akkurat kremasjon kontra kistegrav, er sistnevnte svært plasskrevende. I Oslo er det omtrent ikke arealer igjen, annet enn til urner. For de etterlatte kan det å velge kistegrav dermed bety at de får veldig lang vei til graven.

Jeg synes kremasjon er mer renslig enn åtseldyr, men folk er forskjellige. Ved besøk på en grav tenker jeg ikke over hva slags begravelse det var. Men rett etter dødsfallet ser man jo forskjellen.

En gang jeg overvar en begravelse der en kiste ble senket, kom det en stor, nydelig sommerfugl og satte seg på blomstene som lå på kista. Det var utrolig vakkert. Andre ganger kan det være nitrist med den utmarsjen og spinkle salmesangen utendørs, kanskje i forferdelig vær.

Jeg hørte en (norsk) radiodokumentar for mange år siden, der de intervjuet én med lang erfaring som kirkegårdsarbeider og én fra et krematorium. Begge var nesten pensjonert. Graveren hadde sett så mye uapetittelig at han skulle så absolutt kremeres selv. Men han fra krematoriet var religiøs og mente det var best å bli lagt i kistegrav, siden Bibelen sier at "gravene skal åpnes" på den ytterste dag.

[Gjest Elextra]

Jeg synes det er greit å ta hensyn til avdødes ønske.

En av grunnene til at jeg synes det er greit er at jeg selv ikke har så sterke følelser for ene eller andre løsningen.

Om det er en nærstående vil jeg imidlertid synes det er godt å tenke på at avdøde fikk bestemme, om det betydde noe for ham/henne.

Også greit å slippe denne diskusjonen med søsken/pårørende.

[candyqueen_83]

Jeg vil hovedsakelig si at begravelsen bør skje etter avdødes ønske, OM det er spesielle ønsker. Men da farmor døde sa farfar at hun helst ville ha urnen på en minnelund slik at vi slapp å ha "arbeid" med den i mange mange år fremover. Det syntes jeg ingenting om så det ble på gravlunden med gravstøtte. Søsteren min og pappa syntes også det var best.

[Katt-ja]

Min erfaring er at de etterlatte kan være svært uenige om det meste. På den måten kan det være greit hvis avdøde selv har uttrykt ønsker, da har man noe å skjære igjennom med.

Når det gjelder akkurat kremasjon kontra kistegrav, er sistnevnte svært plasskrevende. I Oslo er det omtrent ikke arealer igjen, annet enn til urner. For de etterlatte kan det å velge kistegrav dermed bety at de får veldig lang vei til graven.

Jeg synes kremasjon er mer renslig enn åtseldyr, men folk er forskjellige. Ved besøk på en grav tenker jeg ikke over hva slags begravelse det var. Men rett etter dødsfallet ser man jo forskjellen.

En gang jeg overvar en begravelse der en kiste ble senket, kom det en stor, nydelig sommerfugl og satte seg på blomstene som lå på kista. Det var utrolig vakkert. Andre ganger kan det være nitrist med den utmarsjen og spinkle salmesangen utendørs, kanskje i forferdelig vær.

Jeg hørte en (norsk) radiodokumentar for mange år siden, der de intervjuet én med lang erfaring som kirkegårdsarbeider og én fra et krematorium. Begge var nesten pensjonert. Graveren hadde sett så mye uapetittelig at han skulle så absolutt kremeres selv. Men han fra krematoriet var religiøs og mente det var best å bli lagt i kistegrav, siden Bibelen sier at "gravene skal åpnes" på den ytterste dag.

Jo, det er klart at hvis også de etterlatte er veldig uenige om det, er det jo greit om man vet om den døde hadde ønsker i så måte...

Jeg føler i alle fall veldig lite på den graven der min ene forelders urne er satt ned - synes ikke der "er noe" der. Og jeg følte i tiden etter bisettelsen veldig ubehag over at jeg ikke visste når selve kremeringen fant sted, masse rare tanker om det...

Jeg tenker i alle fall at mine etterlatte skal få bestemme selv hvordan min begravelse skal være,- kremering eller ikke, sang, blomster. Eller - altså, jeg skal sette foten ned for dansebandmusikk og trønderrock, da ;-)

[candyqueen_83]

Jeg føler motsatt.. Jeg vil bli kremert. Orker ikke tanken på at kroppen min skal råtne bort og bli spist av kryp. Heller brenne og bli til ren aske. ) Det er jo kun kroppen, ikke sjela man legger i jorda. Føler man får tatt farvel i kirken jeg, og da man bærer kista ut av kirken. Da bestemoren min ble begravet ble kista senket i kirkegulvet (!!??) og det synes jeg var veldig rart.. Plutselig var hun bare borte. Bestefaren min ble båret ut til bilen og familien gikk etter, før han ble sendt til krematoriet. Urna hans senket vi 6 mnd senere, det ble litt som en ny begravelse det da.. Litt vondt, men litt godt å få ta et siste farvel eller at tapet hadde sunket inn, for han døde brått.

Det kommer vel an på hvor minnestunden holdes. Er det i kirken blir de som regel båret ut og kjørt til krematoriet. Mange kapell har jo egne krematorium så da blir kisten senket ned i gulvet.

[Gjest mora2]

Jeg syns man skal respektere avdødes ønsker. Det er jo den avdødes site dag på en måte.

Jeg har det meste klart til min begravelse. Og jeg har sagt klart i fra til mine kjære hvordan jeg ønsker det.

[Gjest De gjenlevende får velge]

Jeg syns man skal respektere avdødes ønsker. Det er jo den avdødes site dag på en måte.

Jeg har det meste klart til min begravelse. Og jeg har sagt klart i fra til mine kjære hvordan jeg ønsker det.

Jeg har også gjort meg mine tanker om hvordan JEG kunne tenke meg å ha det. Men jeg er jo død på det tidspunktet, og siden jeg er glad i mine barn, så ønsker jeg at de skal følge sine egne ønsker, hvis dette gjør avskjeden lettere for dem. Jeg har salmer og vakre sanger som betyr mye for meg, men ser ikke bort ifra at mine barn vil ha noe mer moderne. Noe som betyr mye for dem. Så jeg har noen forslag, hvis de ikke vil velge selv. Det er de som skal leve med det her for ettertida, gravstøtta også, for meg betyr det ingenting hvordan den ser ut.

[Gjest De gjenlevende får velge]

Min erfaring er at de etterlatte kan være svært uenige om det meste. På den måten kan det være greit hvis avdøde selv har uttrykt ønsker, da har man noe å skjære igjennom med.

Når det gjelder akkurat kremasjon kontra kistegrav, er sistnevnte svært plasskrevende. I Oslo er det omtrent ikke arealer igjen, annet enn til urner. For de etterlatte kan det å velge kistegrav dermed bety at de får veldig lang vei til graven.

Jeg synes kremasjon er mer renslig enn åtseldyr, men folk er forskjellige. Ved besøk på en grav tenker jeg ikke over hva slags begravelse det var. Men rett etter dødsfallet ser man jo forskjellen.

En gang jeg overvar en begravelse der en kiste ble senket, kom det en stor, nydelig sommerfugl og satte seg på blomstene som lå på kista. Det var utrolig vakkert. Andre ganger kan det være nitrist med den utmarsjen og spinkle salmesangen utendørs, kanskje i forferdelig vær.

Jeg hørte en (norsk) radiodokumentar for mange år siden, der de intervjuet én med lang erfaring som kirkegårdsarbeider og én fra et krematorium. Begge var nesten pensjonert. Graveren hadde sett så mye uapetittelig at han skulle så absolutt kremeres selv. Men han fra krematoriet var religiøs og mente det var best å bli lagt i kistegrav, siden Bibelen sier at "gravene skal åpnes" på den ytterste dag.

Kom til å tenke på, når folk kremeres, er varmen så høy at også benmassen blir til aske? Må vel være slik, ellers hadde det jo vært berg av skjeletter et eller annet sted. Jeg synes kremering kan være like greit jeg, blir vel til at en må det etterhvert også, pga plassmangel. Iallefall i byer.

Kom til å tenke på at mine foreldres skjeletter ligger der nede i gravene, og kom på at det likte jeg faktisk ikke så godt. Har så langt vært litt følelsesmessig imot kremering (min mann vil kremeres), men plutselig merket jeg meg at det var helt greit. Faktisk kan jeg tenke meg kremering selv også, når jeg kjenner etter. Men vil barna ha en kistegrav, så er det egentlig greit for meg det også. Hvis det betyr noe for dem, så får de gjøre det slik.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg mener at avdødes siste ønsker skal respekteres så sant det er mulig.

[Gjest mora2]

Jeg har også gjort meg mine tanker om hvordan JEG kunne tenke meg å ha det. Men jeg er jo død på det tidspunktet, og siden jeg er glad i mine barn, så ønsker jeg at de skal følge sine egne ønsker, hvis dette gjør avskjeden lettere for dem. Jeg har salmer og vakre sanger som betyr mye for meg, men ser ikke bort ifra at mine barn vil ha noe mer moderne. Noe som betyr mye for dem. Så jeg har noen forslag, hvis de ikke vil velge selv. Det er de som skal leve med det her for ettertida, gravstøtta også, for meg betyr det ingenting hvordan den ser ut.

Men både gravstøtte, sanger og begravelse er jo for å hedre avdøde, ikke de gjenlevende.

Jeg kan kanskje forstå om de gjenlevende trosser avdødes ønsker om det er noe veldig spesielt eller sært som ønskes....

[morsan]

Egentlig skulle det ikke spille noen som helst rolle hva som skjer etter at en er død, men de fleste av oss liker vel å ha en viss tanke om hva som skjer med de jordiske levninger etterpå? Jeg skulle ihvertfall tro at de fleste ville foretrukket at kroppen enten ble begravet eller kremert og ikke at den forsvant på havet eller ble spist av ville dyr eller skjendet på noen som helst måte.

Det var mer ekstreme eksempler, men litt i samme gata er det for meg når det gjelder tanken på at kroppen min skal råtne og bli spist opp av mark osv, så jeg vil heller ha en ren kremering. Også fordi jeg ville hatt skrekk for at jeg bare skulle vært skinndød og våkne opp i kista.... Om ikke annet ville kremeringen gjort endelig kål på meg;-)

Så jeg ville svært gjerne at kremasjonsønsket mitt skulle bli tatt hensyn til. Det må da være plagsomt for de pårørende og vite at de hadde gått imot klare ønsker fra avdøde? Ihvertfall dersom ønskene er "innen normalen" og ikke veldig crazy, spesielle ønsker.

Men jeg skjønner det du sier om avskjed der&da ved begravelse kontra det at kista kjøres avgårde til krematoriet. Jeg har vært i noen begravelser og bare én med kremasjon, og det var litt rart å se bilen kjøre avgårde med kista. Men jeg kan ikke tenke meg at det skulle bety noe som helst fra eller til for meg etter dette om det var begravelse eller kremasjon, men det er fint å ha et gravsted ¨kunne gå til.