Ang begravelser

[Gjest samme her i gården]

Egentlig skulle det ikke spille noen som helst rolle hva som skjer etter at en er død, men de fleste av oss liker vel å ha en viss tanke om hva som skjer med de jordiske levninger etterpå? Jeg skulle ihvertfall tro at de fleste ville foretrukket at kroppen enten ble begravet eller kremert og ikke at den forsvant på havet eller ble spist av ville dyr eller skjendet på noen som helst måte.

Det var mer ekstreme eksempler, men litt i samme gata er det for meg når det gjelder tanken på at kroppen min skal råtne og bli spist opp av mark osv, så jeg vil heller ha en ren kremering. Også fordi jeg ville hatt skrekk for at jeg bare skulle vært skinndød og våkne opp i kista.... Om ikke annet ville kremeringen gjort endelig kål på meg;-)

Så jeg ville svært gjerne at kremasjonsønsket mitt skulle bli tatt hensyn til. Det må da være plagsomt for de pårørende og vite at de hadde gått imot klare ønsker fra avdøde? Ihvertfall dersom ønskene er "innen normalen" og ikke veldig crazy, spesielle ønsker.

Men jeg skjønner det du sier om avskjed der&da ved begravelse kontra det at kista kjøres avgårde til krematoriet. Jeg har vært i noen begravelser og bare én med kremasjon, og det var litt rart å se bilen kjøre avgårde med kista. Men jeg kan ikke tenke meg at det skulle bety noe som helst fra eller til for meg etter dette om det var begravelse eller kremasjon, men det er fint å ha et gravsted ¨kunne gå til.

Fullstendig enig med deg i at det er bedre å tenke på å bli kremert. Jeg ønsker også de

[Katt-ja]

Egentlig skulle det ikke spille noen som helst rolle hva som skjer etter at en er død, men de fleste av oss liker vel å ha en viss tanke om hva som skjer med de jordiske levninger etterpå? Jeg skulle ihvertfall tro at de fleste ville foretrukket at kroppen enten ble begravet eller kremert og ikke at den forsvant på havet eller ble spist av ville dyr eller skjendet på noen som helst måte.

Det var mer ekstreme eksempler, men litt i samme gata er det for meg når det gjelder tanken på at kroppen min skal råtne og bli spist opp av mark osv, så jeg vil heller ha en ren kremering. Også fordi jeg ville hatt skrekk for at jeg bare skulle vært skinndød og våkne opp i kista.... Om ikke annet ville kremeringen gjort endelig kål på meg;-)

Så jeg ville svært gjerne at kremasjonsønsket mitt skulle bli tatt hensyn til. Det må da være plagsomt for de pårørende og vite at de hadde gått imot klare ønsker fra avdøde? Ihvertfall dersom ønskene er "innen normalen" og ikke veldig crazy, spesielle ønsker.

Men jeg skjønner det du sier om avskjed der&da ved begravelse kontra det at kista kjøres avgårde til krematoriet. Jeg har vært i noen begravelser og bare én med kremasjon, og det var litt rart å se bilen kjøre avgårde med kista. Men jeg kan ikke tenke meg at det skulle bety noe som helst fra eller til for meg etter dette om det var begravelse eller kremasjon, men det er fint å ha et gravsted ¨kunne gå til.

Nei,- jeg mener jo heller ikke at det ville være naturlig å gå imot avdødes ønsker om de var sterke og klare...mer hvis det var noe vedkommende muligens hadde sagt en gang ;-)

Jeg vet bare at flere enn meg i min familie ikke egentlig føler noe spesielt ved den graven - en upersonlig urne som ble satt ned - uten spesiell seremoni - mange uker etterpå... Pluss at jeg tenkte veldig mye på selve kremeringen i dagene etter - visste ikke når det foregikk, og det gjorde meg - av en eller annen grunn - urolig og ekstra sorgtung.

[Gjest majas mamma]

Jeg har sterk ytret ønske om at jeg ikke vil kemeres, men begraves på vanlig måte. Og selvsagt skal man følge den avdødes eget ønske hvis h*n klart har sagt i fra hva h*n ønsker. Hva jeg føler er i dette tilfellet helt uvesentlig, for meg er det den avdødes vilje som er viktig.

[Gjest Niccola]

Avdødes ønsker bør respekteres mener jeg, som flere andre her sier.

[Gjest De gjenlevende får velge]

Men både gravstøtte, sanger og begravelse er jo for å hedre avdøde, ikke de gjenlevende.

Jeg kan kanskje forstå om de gjenlevende trosser avdødes ønsker om det er noe veldig spesielt eller sært som ønskes....

Det er forskjellige måter å hedre folk på, vet du! Hvis jeg ønsker at de gjenlevende skal ha det slik det er best for dem, så er det jo å hedre meg å gjøre det slik! For da er jo det mitt ønske.

Men ellers så tror vel de fleste ikke personlig på Gud her i landet, virker det som, så det med å hedre den avdøde, blir jo da å mest å hedre på en måte som gjør det best for en selv, enten en kaller det det ene eller det andre.

[laban]

Kom til å tenke på, når folk kremeres, er varmen så høy at også benmassen blir til aske? Må vel være slik, ellers hadde det jo vært berg av skjeletter et eller annet sted. Jeg synes kremering kan være like greit jeg, blir vel til at en må det etterhvert også, pga plassmangel. Iallefall i byer.

Kom til å tenke på at mine foreldres skjeletter ligger der nede i gravene, og kom på at det likte jeg faktisk ikke så godt. Har så langt vært litt følelsesmessig imot kremering (min mann vil kremeres), men plutselig merket jeg meg at det var helt greit. Faktisk kan jeg tenke meg kremering selv også, når jeg kjenner etter. Men vil barna ha en kistegrav, så er det egentlig greit for meg det også. Hvis det betyr noe for dem, så får de gjøre det slik.

Det er bare aske igjen etter en kremasjon. Evt. beinrester blir kvernet opp. Det hender de finner metallbiter fra f.eks. en pacemaker.

En urne er ganske liten.

http://tb.no/article/20080419/NYHETER/289953982/1011/NYHETER

[laban]

Egentlig skulle det ikke spille noen som helst rolle hva som skjer etter at en er død, men de fleste av oss liker vel å ha en viss tanke om hva som skjer med de jordiske levninger etterpå? Jeg skulle ihvertfall tro at de fleste ville foretrukket at kroppen enten ble begravet eller kremert og ikke at den forsvant på havet eller ble spist av ville dyr eller skjendet på noen som helst måte.

Det var mer ekstreme eksempler, men litt i samme gata er det for meg når det gjelder tanken på at kroppen min skal råtne og bli spist opp av mark osv, så jeg vil heller ha en ren kremering. Også fordi jeg ville hatt skrekk for at jeg bare skulle vært skinndød og våkne opp i kista.... Om ikke annet ville kremeringen gjort endelig kål på meg;-)

Så jeg ville svært gjerne at kremasjonsønsket mitt skulle bli tatt hensyn til. Det må da være plagsomt for de pårørende og vite at de hadde gått imot klare ønsker fra avdøde? Ihvertfall dersom ønskene er "innen normalen" og ikke veldig crazy, spesielle ønsker.

Men jeg skjønner det du sier om avskjed der&da ved begravelse kontra det at kista kjøres avgårde til krematoriet. Jeg har vært i noen begravelser og bare én med kremasjon, og det var litt rart å se bilen kjøre avgårde med kista. Men jeg kan ikke tenke meg at det skulle bety noe som helst fra eller til for meg etter dette om det var begravelse eller kremasjon, men det er fint å ha et gravsted ¨kunne gå til.

Det er ikke alltid kista kjøres bort for å bli kremert. Det er bare dersom seremonien foregår et annet sted enn i et krematorium. I storbyene er det ikke spesielt vanlig, men det forekommer f.eks. dersom man regner med spesielt stor tilstrømning eller man vil ha sermonien i nærmiljøet. Men totalt sett er det sikkert mange flere kirker enn krematorier i landet.

I kapellene i tilknytning til krematoriene blir kista senket ned etter jordpåkastelsen. Det går automatisk via en heisanordning, under en salme eller annet musikalsk innslag. Man ser at den synker sakte ned, og når det lukkes, ligger blomstene fra toppen på kista igjen. Dermed er "podiet" like pent som før - det er bare kista som er borte.

[morsan]

Det er ikke alltid kista kjøres bort for å bli kremert. Det er bare dersom seremonien foregår et annet sted enn i et krematorium. I storbyene er det ikke spesielt vanlig, men det forekommer f.eks. dersom man regner med spesielt stor tilstrømning eller man vil ha sermonien i nærmiljøet. Men totalt sett er det sikkert mange flere kirker enn krematorier i landet.

I kapellene i tilknytning til krematoriene blir kista senket ned etter jordpåkastelsen. Det går automatisk via en heisanordning, under en salme eller annet musikalsk innslag. Man ser at den synker sakte ned, og når det lukkes, ligger blomstene fra toppen på kista igjen. Dermed er "podiet" like pent som før - det er bare kista som er borte.

Ja, jeg har hørt at kistene forsvinner ned på den måten du beskriver, men i den ene bisettelsen jeg har vært i der det skulle være kremasjon ble kisten kjørt bort til krematoriet 4 mil unna.

Jeg har vært i flere begravelser på mitt barndoms sted, der seremonien har funnet sted i samme bygning som krematoriet, men i alle disse tilfellene har det ikke vært kremering, så da har jeg ikke sett hvordan det foregår der.