Hva kan man gjøre for en person som er i sorg?

[Gjest efexora]

Noe som gjorde at jeg falt sammen i gråt og ble kjempesliten, var alle som ringte rett før vedkommende døde og etterpå for å høre om det som hadde hendt og uttrykke sin omtanke både vel og lenge. Så hadde en ikke mer enn lagt på røret, så ringte det igjen. Jeg måtte dra ut telefonstøpselet til slutt. Nå som en har mobil, kan en jo bare skru av lyden. Jeg synes også å sende melding på SMS er bra. Da kan en svare om en orker. Noen synes igjen det blir veldig upersonlig.

Nei, man er jo nesten dømt til å gjøre feil på noen området. Det finnes i hvertfall ikke noen fasit på hvordan man skal opptre i forhold til sorgen. Jeg tror imidlertid at hvis jeg hadde opplevd å miste noen nære så hadde jeg satt pris på folk som gjorde noe, selv om det kanskje ble litt feil for meg. Det betydde i hvertfall at de brydde seg nok til å forsøke. Så fikk jeg heller si på en høflig måte at jeg ønsket ting anderledes.

[Helmi]

Forresten, kom på en ting til: jeg ble veldig glad for diktbøker o.a. om sorg/for sørgende.

Det kom ut en fin samling ifjor: http://himmelbrev.no/ Mange fine dikt + flotte illustrasjoner.

[tusseline]

Mat

Husvask

Klesvask

Lufte hunden

etc..

(når man er så nedbrutt at man ikke får gjort noe)

[frosken]

''. Svært mange ønsker å få være i fred''

Vil folk fleste egentlig være i fred, eller kan det være første reaksjon på sorgen? Eller er de kanskje redd for at noen skal trå over grensene deres og ta over livet deres fullstendig?

Ja, mange ønsker faktisk å være mye alene -å få være i fred.

[Gjest efexora]

Ja, mange ønsker faktisk å være mye alene -å få være i fred.

Bør man likevel følge dem opp for å se om behovet endrer seg underveis? Det kan jo tenkes at noen har behov for å være helt for seg selv den første uken, men som kan få behov for noe annet de neste ukene.

[frosken]

Bør man likevel følge dem opp for å se om behovet endrer seg underveis? Det kan jo tenkes at noen har behov for å være helt for seg selv den første uken, men som kan få behov for noe annet de neste ukene.

Jeg liker ikke "følge dem opp" - men synes derimot man skal oppføre seg som en ok venn som tar kontakt fra tid til annen. Vi mennesker er stort sett laget slik at vi klarer å komme oss gjennom de ting vi _må_ komme oss gjennom i livet, og dødsfall er en slik ting. Stol på at dine venner er i stand til å finne sine egne løsninger, og ikke se det som din oppgave å "følge dem opp".