Jeg vil bo på mitt hjemsted

[Gjest han vil bo på sitt hjemsted]

Jeg og min mann traff hverandre for 15 år siden. Har to barn sammen, en andreklassin og en sjetteklassing. Vi bor der min mann kommer fra. Jeg kommer fra en annen kant av landet, 60 mil unjna. Nå har jeg og min mann hele tiden bodd på hans hjemsted selv om jeg hele tiden har ønsket å flytte tilbake der hvor jeg kommer fra. Det er der jeg har mine beste venner og min familie. Jeg savner de. Ingen i min famile bor her hvor jeg bor. Min mann vil helst ikke flytte fordi han tenker på sine gamle foreldre som bor her. Han mener også at vi må ta hensyn til barna som har vokst opp her. Jeg har derfor ikke mast. Føler meg egoistisk om jeg skulle få min vilje gjennom. Men jeg trives ikke så bra her. Jeg synes folk på mitt hjemsted er greiere og mere hjelpsomme, pluss at jeg ville blitt så mye gladere av å bo i nærheten av "mine kjære". Andre som er i samme situasjon? Er det veldig egoistisk å nærmest forlange at nå er det min tur for å bo i nærheten av mine kjære?

[nick]

Ja.

[mariaflyfly]

Når det er to barn i bildet, synes jeg det blir en merkelig ting å skulle "nærmest kreve", som du sier, at dere skal flytte.

Hadde det bare vært deg og mannen det var snakk om, kunne det vært annerledes, men mener du virkelig at det er greit å dra opp begge ungene med rota for at du skal få tilfredsstilt ditt behov?

[Gjest han vil bo på sitt hjemsted]

Når det er to barn i bildet, synes jeg det blir en merkelig ting å skulle "nærmest kreve", som du sier, at dere skal flytte.

Hadde det bare vært deg og mannen det var snakk om, kunne det vært annerledes, men mener du virkelig at det er greit å dra opp begge ungene med rota for at du skal få tilfredsstilt ditt behov?

Jeg tror at mine barn ville fått det fint på mitt hjemsted også eller bedre kanskje. Jeg har mange venner hjemme som selv har barn så jeg tror ikke det ville vært noe problem.

[Gjest hos oss]

Jeg forstår ønsket ditt, men synes ideelt sett at dette er en diskusjon man må ta før/når man flyter sammen, før man får barn og ikke minst før barna begynner på skolen.

Mine foreldre flyttet til min fars hjemsted når jeg (yngstemann) var ferdig på videregående, det følte de var et naturlig tidspunkt for å gjøre en slik endring. Min far hadde savnet sitt hjemsted lenge da, men han synes ikke det var tungtveiende nok til at barna skulle bytte skole/omgivelser.

Selvsagt kan man flytte når man vil, men hvis ikke det er et felles ønske for hele familien, så blir det ganske dramatisk med skolebytte, jobbytte osv.

Jeg traff min mann når jeg studerte (i hans hjemby, langt fra min hjemby). Jeg valgte å søke jobb i min hjemby, slik at det ikke skulle være mer "selvfølgelig" at vi ble boende i hans hjemby, men at vi sammen tok et bevisst valg om hvor vi skulle etablere oss.

Med mindre man er enige om det på forhpnd (at man skal bo ti år her og ti år der), så synes jeg ikke det er et godt argument at "nå har vi bodd ti år her så nå får vi jammen bo ti år der". .

[mariaflyfly]

Jeg tror at mine barn ville fått det fint på mitt hjemsted også eller bedre kanskje. Jeg har mange venner hjemme som selv har barn så jeg tror ikke det ville vært noe problem.

Nei, det er kanskje ikke et problem, men for ungene er det fortsatt et problem å skulle flytte fra venner, fritidsaktiviteter og skole.

[Gjest Elextra]

Jeg synes barna blir tungen på vektskålen her.

De er bundet til det stedet de bestandig har bodd, her har de skole, venner og fritidskativiteter. Selv om de kanskje ikke vil ha "vondt" av å flytte, vil det nok være ganske opprivende for dem, og i mine øyne nokså "unødvendig" om det bare er fordi du savner hjemstedet og nærhet til venner og familie.

[Gjest Borlangtunnaslekta]

Jeg synes du er egoistisk, og jeg synes du høres veldig navlebeskuende ut. Sorry.

At du på 15 år ikke har greid å få deg venner på et nytt sted sier mer om deg og din innsats enn om stedet. Du må ha tatt endel sære valg på disse årene.

Barn tåler å flytte, men det merker dem uansett hvor god grunn du synes du har for å rive dem opp med rota. Du påfører dem masse bekymringer og usikkerhet helt unødvendig.

Dessuten har du overhode ingen garanti for at dine gamle venner forblir dine gode venner om dere flytter tilbake.

Du burde heller ta deg selv i nakken og få deg et godt nettverk der du faktisk bor. Engasjer deg og vær positiv, flotte mennesker bor det over hele landet, ikke bare på ditt hjemsted.

[Gjest GA]

Vil du at ungene dine skal gå rundt og savne venner og familie på sitt gamle hjemsted isteden da eller? For dem er jo der dere bor nå hjemme.

Jeg ville ikke flyttet på så store unger.

[Gjest han vil bo på sitt hjemsted]

Jeg synes barna blir tungen på vektskålen her.

De er bundet til det stedet de bestandig har bodd, her har de skole, venner og fritidskativiteter. Selv om de kanskje ikke vil ha "vondt" av å flytte, vil det nok være ganske opprivende for dem, og i mine øyne nokså "unødvendig" om det bare er fordi du savner hjemstedet og nærhet til venner og familie.

Jeg skjønner jo det. Men er det ikke viktig at mor også har det bra da for at barna skal ha det bra?

Når jeg er hjemme der hvor jeg kommer i fra så har jeg det så bra. Venner er glade for å treffe meg, familien min også. Jeg har det bare bra og har ikke noe lyst til å dra tilbake der hvor vi nå bor. Jeg har problemer med å trives selv om jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Om vi hadde flyttet så ville mine barn også sett at jeg ble gladere.

[Gjest Istapp]

Jeg synes du bør gjør det du mener er rett for deg og dine,du kjenner deg selv og din familie best.

[Gjest Elextra]

Jeg skjønner jo det. Men er det ikke viktig at mor også har det bra da for at barna skal ha det bra?

Når jeg er hjemme der hvor jeg kommer i fra så har jeg det så bra. Venner er glade for å treffe meg, familien min også. Jeg har det bare bra og har ikke noe lyst til å dra tilbake der hvor vi nå bor. Jeg har problemer med å trives selv om jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Om vi hadde flyttet så ville mine barn også sett at jeg ble gladere.

Selvfølgelig er det viktig at mor også har det bra. Men jeg synes ikke det er riktig å rykke opp hele famlien med roten av den grunn, med mindre du er bånn ulykkelig på grunn av bosted.

Dere tok en beslutning da dere fikk barn der dere bor. Beslutningen ble ytterligere "sementert" da barna begynte på skolen. Dere må vel ha diskutert en mulig flytting tildligere? Hvis ikke, har det vel ligget i kortene at dere skulle bli der dere er.

Men som sagt - blir du virkelig deprimert av å bo der dere gjør, og det er overveiende sannsynlig at en flytting vil rette på dette, bør vel flytting vurderes.

[mariaflyfly]

Jeg skjønner jo det. Men er det ikke viktig at mor også har det bra da for at barna skal ha det bra?

Når jeg er hjemme der hvor jeg kommer i fra så har jeg det så bra. Venner er glade for å treffe meg, familien min også. Jeg har det bare bra og har ikke noe lyst til å dra tilbake der hvor vi nå bor. Jeg har problemer med å trives selv om jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Om vi hadde flyttet så ville mine barn også sett at jeg ble gladere.

''Men er det ikke viktig at mor også har det bra da for at barna skal ha det bra?''

Beklager, det der er det dummeste argumentet jeg veit om. Man bruker det som en unnskyldning i hytt & gevær.

Mødre som har problemer med å amme bruker det på samme måten: Det er bedre at mammaen har det bra enn at ungen får morsmelk. Javisst, det er helt riktig det. Men det er ikke slik at det går knirkefritt for seg for alle som ammer. Det ligger ofte en innsats bak for å få det til, og det har ofte kosta både blod, svette og tårer. Og noen ganger MÅ man strekke seg langt for å få det til. Først når det er gjort, er det lov til å kaste inn håndkledet. (Og dette er ikke noe hetse-innlegg til kvinner som ikke har lyktes å amme, kun en konstatering av at jeg mener mange gir opp for tidlig - også fordi de ikke får god nok veiledning)

I ditt tilfelle er et langt dårligere argument. For mammaen deres kan bestemme seg for å få det til å funke der hun bor i stedet for å trekke med seg en hel familie til et nytt sted.

I et demokrati fungerer det ikke slik. Du er i mindretall og må bøye deg for resten av familien.

[Gjest Elextra]

''Men er det ikke viktig at mor også har det bra da for at barna skal ha det bra?''

Beklager, det der er det dummeste argumentet jeg veit om. Man bruker det som en unnskyldning i hytt & gevær.

Mødre som har problemer med å amme bruker det på samme måten: Det er bedre at mammaen har det bra enn at ungen får morsmelk. Javisst, det er helt riktig det. Men det er ikke slik at det går knirkefritt for seg for alle som ammer. Det ligger ofte en innsats bak for å få det til, og det har ofte kosta både blod, svette og tårer. Og noen ganger MÅ man strekke seg langt for å få det til. Først når det er gjort, er det lov til å kaste inn håndkledet. (Og dette er ikke noe hetse-innlegg til kvinner som ikke har lyktes å amme, kun en konstatering av at jeg mener mange gir opp for tidlig - også fordi de ikke får god nok veiledning)

I ditt tilfelle er et langt dårligere argument. For mammaen deres kan bestemme seg for å få det til å funke der hun bor i stedet for å trekke med seg en hel familie til et nytt sted.

I et demokrati fungerer det ikke slik. Du er i mindretall og må bøye deg for resten av familien.

''I et demokrati fungerer det ikke slik. Du er i mindretall og må bøye deg for resten av familien''

Enig i mye av det du skriver, men ikke helt i at en familie fungerer som et demokrati, hvor hver stemme teller like mye. I så fall skulle en jo mene det var uproblematisk å flytte om familien bestod av foreldre og ett skolebarn.

[mariaflyfly]

''I et demokrati fungerer det ikke slik. Du er i mindretall og må bøye deg for resten av familien''

Enig i mye av det du skriver, men ikke helt i at en familie fungerer som et demokrati, hvor hver stemme teller like mye. I så fall skulle en jo mene det var uproblematisk å flytte om familien bestod av foreldre og ett skolebarn.

Selvfølgelig. Poenget mitt er at mannen ikke vil flytte, og at ungene ikke bør rives vekk fra venner, skole og fritidsaktiviteter. Dermed mener jeg det skal VELDIG tungtveiende grunner til for at hele familien skal bøye seg for mors ønske.

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig. Poenget mitt er at mannen ikke vil flytte, og at ungene ikke bør rives vekk fra venner, skole og fritidsaktiviteter. Dermed mener jeg det skal VELDIG tungtveiende grunner til for at hele familien skal bøye seg for mors ønske.

Ja, da er vi enige :-)

[....AV]

Jeg skjønner jo det. Men er det ikke viktig at mor også har det bra da for at barna skal ha det bra?

Når jeg er hjemme der hvor jeg kommer i fra så har jeg det så bra. Venner er glade for å treffe meg, familien min også. Jeg har det bare bra og har ikke noe lyst til å dra tilbake der hvor vi nå bor. Jeg har problemer med å trives selv om jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Om vi hadde flyttet så ville mine barn også sett at jeg ble gladere.

''Når jeg er hjemme der hvor jeg kommer i fra så har jeg det så bra. Venner er glade for å treffe meg, familien min også. Jeg har det bare bra og har ikke noe lyst til å dra tilbake der hvor vi nå bor. ''

Når dere er der nå har dere ferie og alt er bra. Det er ikke sikkert at det ville blitt like bra å bo der fast. Det er ikke alltid at gresset er grønnere på den andre siden.

Jeg synes ikke du kan forlange å flytte når resten av familien ikke vil.

[Gjest Niccola]

Jeg skjønner jo det. Men er det ikke viktig at mor også har det bra da for at barna skal ha det bra?

Når jeg er hjemme der hvor jeg kommer i fra så har jeg det så bra. Venner er glade for å treffe meg, familien min også. Jeg har det bare bra og har ikke noe lyst til å dra tilbake der hvor vi nå bor. Jeg har problemer med å trives selv om jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Om vi hadde flyttet så ville mine barn også sett at jeg ble gladere.

Enig med GA.

Tror du bør satse på å reise hjem flere ganger i året, at dere gjør det til fast sted å reise i sommerferien og kanskje også i jula?

I tillegg bør du ta deg en eller to turer alene gjennom året.

Det koster sikkert litt penger, men om det gjør deg gladere så kan det ikke måles i penger. :-)

[Elis31]

For å flytte:

- det kan være en flott opplevelse for hele familien å starte helt på nytt

- de blir kjent med en annen kant av landet, og andre mennesker.

Ulemper:

- barna må røskes opp med roten

- gamle foreldre igjen. (synes nesten det er verst, har din mann flere søsken som bor der? )

Uansett må dere bli enige om hva som er best for dere.

[morsan]

Jeg er i litt tilsvarende situasjon hvor vi bor på mannens hjemsted og mitt barndomshjem er en lang reise unna. Men jeg ville faktisk ikke drømt om å røske en velfungerende unge opp fra sitt vennemiljø for å flytte til mitt barndomssted.

Jeg kjenner igjen de rosenrøde følelsene til barndomsstedet som du beskriver lenger ned i tråden, men tror også at det er veldig lett å idealisere barndommens sted når man ikke bor der lenger selv og bare er der på ferie.