har ikke lyst til det...

[Gjest frustrert og oppgitt mor]

Far flyttet i vår fra hjembyen til et sted på andre siden av landet. Han har ikke hatt kontakt med barnet, 11 år, siden april i fjor. Ingen tlf eller kort. Til bursdagen sin fikk barnet ingen oppmerksomhet. Til jul en konvolutt med tohundre kroner, og et kort med God jul hilsen fornavn etternavn. I går fikk jeg en sms(! ) om at han ønsker besøk fra mandag til fredag om to uker. Bestill flybilletter og send sms om når h*n kommer. Kort og greit. Jeg har ikke lyst til å ta barnet fri fra en uke på skolen for å sende det 150 mil avgårde til en far som ikke engang gidder å ringe. Jeg har foreldreretten alene, så jeg kan nekte, og det har jeg mest lyst til også. Barnet har heller ikke ytret ønske om ringe/besøke far på det nye stedet, og har gitt utrykk for at h*n syns det var dårlig gjort å flytte uten å si fra først. Kontakten før flytting var også meget sporadisk. Tror siste gangen med ordinært samvær (helg) er snart to år siden. Hva ville andre gjort i samme situasjon?

[Mandolaika]

Nei vet du hva. Dette er en 11-åring, kan ikke bare ta ungen ut av skolen 1 uke når det plutselig faller far inn heller.

Og julekort med hilsen fornavn etternavn, så upersonlig.

Han får ta det i en skolefri-uke da i det minste, er ikke så lenge til vinterferien.

[mariaflyfly]

Jeg hadde ikke gjort det.

Jeg ser poenget i at det kanskje hadde vært ok for 11-åringen å ha litt mer kontakt med faren sin, men det er nå faren som har tatt beslutninga om å flytte langt pokker-i-vold. Returmulighetene er ikke så enkle dersom ting skulle skjære seg og 11-åringen vil hjem. Han kjenner tross alt ikke faren sin så veldig godt dersom de ikke har sett hverandre på kjempelenge. Og siden de ikke har hatt skikkelig samvær på veldig lenge, ville det kanskje vært mer naturlig om faren kom på besøk til deres hjemby og var sammen med 11-åringen en ettermiddag eller tre...?

Et annet argument er at jeg ikke ville hatt ungen fri fra skolen ei hel uke. Da fikk det heller i så fall blitt i vinterferien.

[Gjest frustrert og oppgitt mor]

Jeg hadde ikke gjort det.

Jeg ser poenget i at det kanskje hadde vært ok for 11-åringen å ha litt mer kontakt med faren sin, men det er nå faren som har tatt beslutninga om å flytte langt pokker-i-vold. Returmulighetene er ikke så enkle dersom ting skulle skjære seg og 11-åringen vil hjem. Han kjenner tross alt ikke faren sin så veldig godt dersom de ikke har sett hverandre på kjempelenge. Og siden de ikke har hatt skikkelig samvær på veldig lenge, ville det kanskje vært mer naturlig om faren kom på besøk til deres hjemby og var sammen med 11-åringen en ettermiddag eller tre...?

Et annet argument er at jeg ikke ville hatt ungen fri fra skolen ei hel uke. Da fikk det heller i så fall blitt i vinterferien.

Vinterferien har vi bestilt oss ferietur, så den uka er opptatt. Påsken er også bundet opp.

Far kommer nok ikke til å reise ned hit, det blir for "langt" og for "dyrt". Og han mente nok at jeg skulle bestille og betale flybilletter begge veier. Det har nemlig skjedd før, da barnet var på besøk med han hos hans familie for fem år siden. Da bestilte jeg flybillett dit, og han sendte sms da barnet kom om at det manglet returbillett!!

[mariaflyfly]

Vinterferien har vi bestilt oss ferietur, så den uka er opptatt. Påsken er også bundet opp.

Far kommer nok ikke til å reise ned hit, det blir for "langt" og for "dyrt". Og han mente nok at jeg skulle bestille og betale flybilletter begge veier. Det har nemlig skjedd før, da barnet var på besøk med han hos hans familie for fem år siden. Da bestilte jeg flybillett dit, og han sendte sms da barnet kom om at det manglet returbillett!!

Huff

Hva tenker 11-åringen sjøl, da? Dersom han har lyst til å besøke faren hvis han blir spurt, kan det kanskje være en mulighet at han gjør det en helg? Da tar han ikke fri fra skolen, og det er litt kortere tid enn hele 5 dager? Dersom 11-åringen ikke vil, hadde jeg ikke giddet å prøve å overtale...

[Gjest frusrert og oppgitt mor]

Huff

Hva tenker 11-åringen sjøl, da? Dersom han har lyst til å besøke faren hvis han blir spurt, kan det kanskje være en mulighet at han gjør det en helg? Da tar han ikke fri fra skolen, og det er litt kortere tid enn hele 5 dager? Dersom 11-åringen ikke vil, hadde jeg ikke giddet å prøve å overtale...

Vet ikke helt hva h*n syns. Gir ikke utrykk for noe savn eller ønske om å besøke. Har ikke sett far på snart ett år. Tror egentlig ikke at h*tenker over det, det bare er sånn. Har ikke helt lyst til å overlate beslutningen til h*n heller. Der kan det komme litt for mange forstyrrende faktorer inn i bildet. Venner, "kjæresten", fritidsaktiviteter o.l. Og jeg som mor bør ha den avgjørende bestemmelsen. Dessuten er det ganske frustrerende å få avtalt noe med en person som kun kommuniserer pr sms.

[grot]

Om ikke barnet selv har lyst på kontakt så ville jeg gitt fullstendig blaffen i den dusten av en mann. Om det nå er slik at han har kommet på bedre tanker og vil gjenoppta kontakten med barnet, så ville jeg latt han få jobbe litt med saken. En sms etter nesten ett år funker ikke!

[Mandolaika]

Om ikke barnet selv har lyst på kontakt så ville jeg gitt fullstendig blaffen i den dusten av en mann. Om det nå er slik at han har kommet på bedre tanker og vil gjenoppta kontakten med barnet, så ville jeg latt han få jobbe litt med saken. En sms etter nesten ett år funker ikke!

Enig, han høres rimelig egoistisk ut.

[mariaflyfly]

Vet ikke helt hva h*n syns. Gir ikke utrykk for noe savn eller ønske om å besøke. Har ikke sett far på snart ett år. Tror egentlig ikke at h*tenker over det, det bare er sånn. Har ikke helt lyst til å overlate beslutningen til h*n heller. Der kan det komme litt for mange forstyrrende faktorer inn i bildet. Venner, "kjæresten", fritidsaktiviteter o.l. Og jeg som mor bør ha den avgjørende bestemmelsen. Dessuten er det ganske frustrerende å få avtalt noe med en person som kun kommuniserer pr sms.

''Og jeg som mor bør ha den avgjørende bestemmelsen.''

Det er jeg enig i. Samtidig bør du legge til rette for at han kan ha noe samvær med pappaen. Derfor mente jeg det kunne vært ok å spørre han om han kunne tenkt seg å reise dit på besøk. Gutten har rett til å ha en pappa. Men jeg skjønner godt at du ikke er så veldig frista, altså.

''Dessuten er det ganske frustrerende å få avtalt noe med en person som kun kommuniserer pr sms.''

Get used to it. Vi er nå NESTEN over på sms-stadiet, etter å ha vært på e-post-stadiet i 3,5 år... Et lite skritt for menneskeheten...

[Gjest mallet]

Her må far ta ansvaret selv, og reise på besøk til barnet, hvis han ønsker kontakt. Han kan ikke bare forlange at en 11-åring skal tas ut av skolen og sendes alene langt avgårde for å treffe far når det passer ham.

[Lillemus]

Hadde ikke vært aktuelt.

Far kan ikke sitte der og tro at han bare kan knipse med fingrene og leke far når det passer ham for sånn er det faktisk ikke. Kan det være en ny dame han skal imponere med å vise hvor flott far han er, inne i bildet tro?

[3jentemor]

Vinterferien har vi bestilt oss ferietur, så den uka er opptatt. Påsken er også bundet opp.

Far kommer nok ikke til å reise ned hit, det blir for "langt" og for "dyrt". Og han mente nok at jeg skulle bestille og betale flybilletter begge veier. Det har nemlig skjedd før, da barnet var på besøk med han hos hans familie for fem år siden. Da bestilte jeg flybillett dit, og han sendte sms da barnet kom om at det manglet returbillett!!

Det er jo ikke helt enkelt at være far til barnet hvis både vinterferie og påskeferie er optaget af mor og hendes planer og en uge udenom er uaktuelt.

Hvis det er ønskeligt at barnet skal have kontakt med sin far, så var det måske en ide at være konstruktiv og komme med forslag til et tidspunkt hvor barnet kan komme på besøg.

[Lillemus]

Det er jo ikke helt enkelt at være far til barnet hvis både vinterferie og påskeferie er optaget af mor og hendes planer og en uge udenom er uaktuelt.

Hvis det er ønskeligt at barnet skal have kontakt med sin far, så var det måske en ide at være konstruktiv og komme med forslag til et tidspunkt hvor barnet kan komme på besøg.

''Det er jo ikke helt enkelt at være far til barnet hvis både vinterferie og påskeferie er optaget af mor og hendes planer og en uge udenom er uaktuelt.''

Når far ikke har latt høre fra seg nesten ett år og også før den tid stort sett var fraværende er det vel ikke naturlig å tenke at man ikke kan planlegge vinter- og påskeferie i tilfelle far skulle finne på noe med barnet?

[3jentemor]

''Det er jo ikke helt enkelt at være far til barnet hvis både vinterferie og påskeferie er optaget af mor og hendes planer og en uge udenom er uaktuelt.''

Når far ikke har latt høre fra seg nesten ett år og også før den tid stort sett var fraværende er det vel ikke naturlig å tenke at man ikke kan planlegge vinter- og påskeferie i tilfelle far skulle finne på noe med barnet?

At man har planlagt andre ting er jo så - men planer kan jo af og til ændres...

Hvis far hver gang mødes med at nej, det går ikke.... - så er det måske en medvirkende grund til den dårlige kontakt.

[Onsdag1365380628]

I dette konkrete tilfellet ville jeg nok ikke bestillt biletter og sendt barnet ivei.

Men for barnets skyld vil jeg oppfordre deg til å samarbeide og prøve å få til samværsordning. Kontakten med far er kjempeviktig, ikke minst når barnet blir eldre. Alt for mange mødre tviholder på sine barn og mener at far er overflødig og har ikke noe i barnets hverdag å gjøre.

Det er barnet dette går ut over til syvende og sist.

Og jeg snakker av erfaring.

[Gjest mallet]

At man har planlagt andre ting er jo så - men planer kan jo af og til ændres...

Hvis far hver gang mødes med at nej, det går ikke.... - så er det måske en medvirkende grund til den dårlige kontakt.

"Hver gang" teller ikke så mye når dette er første gangen han tar kontakt på nesten et år. Dessuten er det mye forlangt fra far at barnet skal komme til ham, etter all denne tiden. Far bør komme til barnet, i alle fall til god kontakt er etablert igjen.

[Gjest for barnets skyld]

Jeg ville ikke sendt barnet avgårde nå.

Men jeg ville lagt til rette for at de kunne ta opp kontakten etterhvert, gitt beskjed om uker / dager det er skolefri, og satt en frist for hvor lenge dere lot denne tiden stå "åpen" uten å booke noe annet.

Hvis dere skal på tur i vinterferien, ville jeg kanskje vurdert å skippe påsketradisjonene og spurt om han kunne ta i mot besøk i påsken?

Jeg ville også tatt kontakt med farmor/farfar eller annen av hans familie hvis de er oppegående, kanskje med samma opplysningene om datoer hvor det er skolefri og hvor det er hyggelig om far og bar kan treffes. Hvis de har noen slike steder de kan treffes i nærhetne av der dere bor, hadde det jo vært supert.

Så jeg ville for barnets skyld lagt til rette for at de kan treffes noen ganger og etablere en slags kontakt i disse årene før barnet blir voksen.

Men ikke noe mer enn det.

[Gjest frustrert og oppgitt mor]

I dette konkrete tilfellet ville jeg nok ikke bestillt biletter og sendt barnet ivei.

Men for barnets skyld vil jeg oppfordre deg til å samarbeide og prøve å få til samværsordning. Kontakten med far er kjempeviktig, ikke minst når barnet blir eldre. Alt for mange mødre tviholder på sine barn og mener at far er overflødig og har ikke noe i barnets hverdag å gjøre.

Det er barnet dette går ut over til syvende og sist.

Og jeg snakker av erfaring.

Vi har hatt flere samværsavtaler. Problemet er jo at de ikke har blitt fulgt opp fra fars side. Jeg har aldri kunnet reise bort en helg hvis barnet skal ha vært hos far fra fredag til søndag f.eks. Lørdag formiddag kommer kanskje barnet hjem. Da har far noe annet han "må" ordne med og kommmer kanskje og henter litt senere. Noe som selvsagt ikke skjer. Og han følger ikke med barnet opp for å sjekke at det er noen hjemme, eller at h*n kommer seg inn. Han slipper av nede og kjører sin vei. Neste samværshelg som skal være om 14 dager har kanskje blitt 2 mnd. Og sånn har det holdt på, i flere år. Så såkalte samværavtaler fungerer ikke. Og at han hadde flyttet fikk jeg vite to mnd etter det hadde skjedd da jeg traff en nabo av der han hadde bodd.

Nå har det ikke vært noen kontakt med far siden april. Derfor har jeg ingen lyst til å ta barnet ut av skolen for å sende 5 dager avgårde fordi han plutselig finner ut at det passer han. Og at han ikke engang kan ringe, men sender sms og sier kjøp flybilleter og send ungen av gårde, og gi beskjed om når h*n kommer.

[mariaflyfly]

Vi har hatt flere samværsavtaler. Problemet er jo at de ikke har blitt fulgt opp fra fars side. Jeg har aldri kunnet reise bort en helg hvis barnet skal ha vært hos far fra fredag til søndag f.eks. Lørdag formiddag kommer kanskje barnet hjem. Da har far noe annet han "må" ordne med og kommmer kanskje og henter litt senere. Noe som selvsagt ikke skjer. Og han følger ikke med barnet opp for å sjekke at det er noen hjemme, eller at h*n kommer seg inn. Han slipper av nede og kjører sin vei. Neste samværshelg som skal være om 14 dager har kanskje blitt 2 mnd. Og sånn har det holdt på, i flere år. Så såkalte samværavtaler fungerer ikke. Og at han hadde flyttet fikk jeg vite to mnd etter det hadde skjedd da jeg traff en nabo av der han hadde bodd.

Nå har det ikke vært noen kontakt med far siden april. Derfor har jeg ingen lyst til å ta barnet ut av skolen for å sende 5 dager avgårde fordi han plutselig finner ut at det passer han. Og at han ikke engang kan ringe, men sender sms og sier kjøp flybilleter og send ungen av gårde, og gi beskjed om når h*n kommer.

Dette er jo ikke bra.

Hva med å gi beskjed om at dersom han ønsker samvær med gutten, må dette skje gjennom lengre tids oppfølging av en samværsavtale, og at en slik ordning han foreslår er uaktuell?

Dersom fyren faktisk ønsker å bli en bedre far, er jo det bra. Og dersom han ikke ønsker å følge opp over lengre tid, er det heller ikke noe mer å snakke om.

[Speak]

Ingen enkel situasjon.

En 11-åring er jo ganske stor. Så jeg hadde nok snakket med barnet og hørt hva h*n vil.

Men å ta fri en uke fra skolen er ganske drastisk, og det hadde jeg uansett prøvd å unngå.

Kanskje dere kan endre planer for deler av vinterferien eller påskeferien?

Så lenge det er en såpass lang reise så kan ikke far forvente at dere skal kaste alle planer til side for å prioritere han.

Men jeg synes du bør prøve å få til noe. Det er sårt for et barn at foreldre ikke vil vite av dem. (Snakker av erfaring her.)