har ikke lyst til det...

[Gjest frustrert og oppgitt mor]

Ingen enkel situasjon.

En 11-åring er jo ganske stor. Så jeg hadde nok snakket med barnet og hørt hva h*n vil.

Men å ta fri en uke fra skolen er ganske drastisk, og det hadde jeg uansett prøvd å unngå.

Kanskje dere kan endre planer for deler av vinterferien eller påskeferien?

Så lenge det er en såpass lang reise så kan ikke far forvente at dere skal kaste alle planer til side for å prioritere han.

Men jeg synes du bør prøve å få til noe. Det er sårt for et barn at foreldre ikke vil vite av dem. (Snakker av erfaring her.)

''Kanskje dere kan endre planer for deler av vinterferien eller påskeferien?''

Vinterferien skal vi reise bort, til varmen. Billetten er bestilt og betalt og vi gleder oss til å kaste litt klær. Det er helt uaktuelt å droppe den. Påsken får vi besøk fra USA, Skal samles til skikkelig familiestevne hos en slektning som har god plass, og vi gleder oss skikkelig til det også. Det er også helt uaktuelt å droppe det.

''Men jeg synes du bør prøve å få til noe. Det er sårt for et barn at foreldre ikke vil vite av dem.''

Jeg syns selv jeg har prøvd. Etter han har flyttet og ikke gitt lyd fra seg på 10 mnd, er det liksom ikke opp til meg lenger, føler jeg. Nå har han jo tatt kontakt, men jeg er ikke fortrolig med 1. Sende barnet på fem dager tur over hele Norge til en person h*n ikke har sett siden april. 2. Ta barnet ut av skolen i fem dager og 3. Bekoste flybilletter frem og tilbake. Får jo heller ikke tak i mannen for hvis jeg ringer tar han ikke telefonen. Jeg har ikke lyst, men........

[Speak]

''Kanskje dere kan endre planer for deler av vinterferien eller påskeferien?''

Vinterferien skal vi reise bort, til varmen. Billetten er bestilt og betalt og vi gleder oss til å kaste litt klær. Det er helt uaktuelt å droppe den. Påsken får vi besøk fra USA, Skal samles til skikkelig familiestevne hos en slektning som har god plass, og vi gleder oss skikkelig til det også. Det er også helt uaktuelt å droppe det.

''Men jeg synes du bør prøve å få til noe. Det er sårt for et barn at foreldre ikke vil vite av dem.''

Jeg syns selv jeg har prøvd. Etter han har flyttet og ikke gitt lyd fra seg på 10 mnd, er det liksom ikke opp til meg lenger, føler jeg. Nå har han jo tatt kontakt, men jeg er ikke fortrolig med 1. Sende barnet på fem dager tur over hele Norge til en person h*n ikke har sett siden april. 2. Ta barnet ut av skolen i fem dager og 3. Bekoste flybilletter frem og tilbake. Får jo heller ikke tak i mannen for hvis jeg ringer tar han ikke telefonen. Jeg har ikke lyst, men........

Jeg synes heller ikke at du skal ta ut barnet fra skolen i 5 dager. Det er heller ikke du som skal betale fly fram og tilbake. Dette skal deles på.

Kanskje det er noen planleggingsdager framover slik at han kan få en langhelg med far?

Du får sende far en melding og si at han må ringe deg for å avklare dette. Det er det minste du kan forlange.

(Men egentlig synes jeg at far burde tatt seg en tur og besøkt dere etter et så langt fravær. Hva om du tilbyr å betale 1/2 billett for han? Det blir jo omtrent samme pris som om du skal sende bort barnet.

[Gjest enda mer frustrert og oppgitt mor]

I går kveld forsøkte jeg å få kontakt med far. Ringte opp, og han tok selvfølgelig ikke telefonen, men sendte like etterpå en sms og lurte på når h*n kom. Jeg svarte tilbake at jeg først ville snakke med han personlig om hvordan vi skulle ordne dette da det var en stund siden forrige samvær. Fikk da til svar om at han ikke hadde noe usnakket med meg og at han jo burde ha visst at jeg skulle være vanskelig. Så jeg kunne bare glemme hele greia. Og nå hadde han jo fått bevist at det var jeg som bare ville lage problemer.

Siden tok han ikke tlf og har heller ikke svart på sms. Så det var det. Er glad jeg ikke har nevnt noe til ungen min om dette.