Frustrert og lei!

[Speak]

Selv om HAN ikke vil ha hjelp, så må du kontakte familievernkontoret for å få hjelp. For meg er det et under at det har fungert så lenge som det har gjort.

Jeg hadde definitivt ikke orket å leve på denne måten.

Kanskje du bør vise han dette innlegget? Kanskje det kan vise at det faktisk ikke bare er du som syter og klager.

[jubalong70]

Jeg har sparket han ut av senga en gang. Jeg fleipet og tullet med han,kilte og dro han ut av senga. Han ble så sur, så det gjør jeg ikke igjen.

når han først står opp må han jo på do. Det tar 20-30min! Etterpå må han dusje.

Om jeg har vært oppe hele natta med minsten spiller ingen rolle. Han tror visst jeg er en maskin. Jeg har ingen valg. Må ta meg av ungene.

Joda, det hender han passer minsten mens jeg leverer i barnehagen (han har aldri levert eller hentet). Da er han som regellagt når jeg kommer hjem (grint seg i søvn sikkert)

Jeg synes ikke han er en snill omsorgsfull pappa. Derfor ønsker jeg ikke han skal ha ungene mye alene heller. Er ikke flink til å gi de mat og drikke. Hvis ikke ungene sier de er tørste, tenker han ikke på å gi de noe. Han på 10mnd klarer ikke prate.

Han sier ofte han elsker meg. Jeg sier da at han ikke mener det,men bare sier det. Han beviser ikke akkurat i handling at han elsker meg. Jeg føler meg ikke elsket.

Kjære deg, jeg får vondt i magen av å lese det du skriver

Du må snarest finne deg en ventil - f.eks. familievernkontoret. De tilbyr gratis hjelp.

Du må også sette av tid til å virkelig snakke med mannen din. Selv han må jo se at det ikke kan fortsette som det gjør.

Hva mener han er en ektemanns oppgaver?

Hva mener han er en fars oppgaver?

Hva mener han er en hustrus oppgaver?

Hva mener han er en mors oppgaver?

Hva gjør han for å finne seg jobb?

Hva gjør han for å bidra til at familien skal ha det bra?

Hvordan kan dere sammen få det godt som familie?

Dette er forslag til ting dere kan diskutere.

Jeg tror det kan være lurt å sende ungene bort til en barnevakt over natta (hvis dere har mulighet) når dere skal snakke sammen - da kan dere snakke hele natta hvis det er det som trengs, og dere kan sove utpå neste morgen.

En ting er i alle fall sikkert, barna fortjener en far som er tilstede, du fortjener en mann som er tilstede, og han fortjener en familie som regner med ham.

[Axcia]

Nå har jeg lest hele tråden *puh*

Jeg skjønner ikke dette helt. Du _lar_ han isolere seg på kontoret, og du _krever ikke_ at han skal innfinne seg i det daglige familielivet?

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg gått inn til ham og sagt "nok er nok - enten så deltar du i familielivet, skifter bleier når det trengs, og mater ungene etter klokka og deltar på lik linje med deg, eller så blir dere ikke gamle sammen".

[Gjest nokensvartdag]

Nå har jeg lest hele tråden *puh*

Jeg skjønner ikke dette helt. Du _lar_ han isolere seg på kontoret, og du _krever ikke_ at han skal innfinne seg i det daglige familielivet?

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg gått inn til ham og sagt "nok er nok - enten så deltar du i familielivet, skifter bleier når det trengs, og mater ungene etter klokka og deltar på lik linje med deg, eller så blir dere ikke gamle sammen".

Jeg kan likesågodt be katten lage middag.....

Jeg har prøvd, har krevd. Han blir sint, sier han må få ferdig det ogdet. Han holder alltid på med et eller annet.

Da han skulle ha ny båtmotor brukte han dagevis på finn. Han sjekker alt. ringer alle gamle eiere, alle verksteder osv. alt skal gjøres så himla nøye og da tar det tid.

Jeg blir gal av ham.

[hidi, the scorpion]

Jeg kan likesågodt be katten lage middag.....

Jeg har prøvd, har krevd. Han blir sint, sier han må få ferdig det ogdet. Han holder alltid på med et eller annet.

Da han skulle ha ny båtmotor brukte han dagevis på finn. Han sjekker alt. ringer alle gamle eiere, alle verksteder osv. alt skal gjøres så himla nøye og da tar det tid.

Jeg blir gal av ham.

''Da han skulle ha ny båtmotor brukte han dagevis på finn. Han sjekker alt. ringer alle gamle eiere, alle verksteder osv. alt skal gjøres så himla nøye og da tar det tid. Jeg blir gal av ham.''

Slikt hadde jeg _aldri_ funnet meg i:((

Du har vært for ettergivende i for lang tid, og han er blitt som et sutrende krevende barn! Sett foten ned, vær bestemt med hensyn til hva du vil ha hjelp til. Ikke spør, men fortell!

"Vil du ha middag i dag, så lager du den selv eller du tar ungene med ut!"

Ungene klarer seg fint med brødskiver istedet for middag noen dager;)

Først da ser du om han tar deg på alvor! Tar han deg ikke på ordet, så flytt til en venninne noen dager etc...

Man diskuterer ikke med sutrende barn, man tar styringen;)

[Gjest nokensvartdag]

''Da han skulle ha ny båtmotor brukte han dagevis på finn. Han sjekker alt. ringer alle gamle eiere, alle verksteder osv. alt skal gjøres så himla nøye og da tar det tid. Jeg blir gal av ham.''

Slikt hadde jeg _aldri_ funnet meg i:((

Du har vært for ettergivende i for lang tid, og han er blitt som et sutrende krevende barn! Sett foten ned, vær bestemt med hensyn til hva du vil ha hjelp til. Ikke spør, men fortell!

"Vil du ha middag i dag, så lager du den selv eller du tar ungene med ut!"

Ungene klarer seg fint med brødskiver istedet for middag noen dager;)

Først da ser du om han tar deg på alvor! Tar han deg ikke på ordet, så flytt til en venninne noen dager etc...

Man diskuterer ikke med sutrende barn, man tar styringen;)

Jeg må nok prøve å endre taktikk ja.

Pga husfreden har jeg latt han gjøre som han vil. Har tenkt at om han ikke ønske rå være sammen med oss vil jeg ikke tvinge ham. Han må jo ville det selv.

Når jeg klager over at jeg synes han er for lite sammen med ungene svarer han alltid:hvorfor er det mitt problem at han er lite sammen med ungene?

Han sier så mye rart at jeg blir målløs. Hva skal jeg svare på det?

[hidi, the scorpion]

Jeg må nok prøve å endre taktikk ja.

Pga husfreden har jeg latt han gjøre som han vil. Har tenkt at om han ikke ønske rå være sammen med oss vil jeg ikke tvinge ham. Han må jo ville det selv.

Når jeg klager over at jeg synes han er for lite sammen med ungene svarer han alltid:hvorfor er det mitt problem at han er lite sammen med ungene?

Han sier så mye rart at jeg blir målløs. Hva skal jeg svare på det?

''Når jeg klager over at jeg synes han er for lite sammen med ungene svarer han alltid:hvorfor er det mitt problem at han er lite sammen med ungene? Han sier så mye rart at jeg blir målløs. Hva skal jeg svare på det?''

Menn og barn hater syting og klaging! De tar best i mot direkte utsagn og regler.

Istedet for å klage sier du: " Barna savner pappa`en sin, de er så lite sammen med deg, så mens jeg lager middag, tar du dem med ut!"

Hvis han ikke følger opp, så lager du ingen middag. Du må være bestemt og konsekvent! Akkurat som man er mot barn;)

Jeg hadde heller aldri lagt frokost, formiddagsmat eller kvelds til en hjemmeværende mann! Desto mer du skjemmer han bort, desto mer egoistisk vil han bli:((

[løvinne71]

Når han ikke klarer å skifte bæsjebleie på babyen, sier det seg selv at jeg ikke kan være lenge borte.

Ja, jeg har kommet hjem og opplevd at han ikke har skiftet bleie.

En baby kan heller ikke be om et glass vann.

Har jeg vært borte en kveld er det ikke hyggelig å komme hjem når huset ser "bomba" ut.Kjøkkenet flyter, badet er fulllt av klær, rommene er rotete.

Synes det er så respektløst av ham å ikke rydde etter seg.

Jeg er ingen pedant,men synes det er så trist å komme hjem til et rotehus.

Har han ikke KLART å skifte på babyen? Eller har han ikke GIDDET,fordi han visste at du snart kom hjem å kunne gjøre det?

Det er en vesentlig forskjell på det!

Han hadde neppe latt barnet gå med bæsje bleie hvis han visste at du ikke kom hjem før flere timer senere. Men vet han at du kommer iløpet av minutter, så er det jo lett å overlate den ubehagelige jobben til deg.

Men når det gjelder rot og kaos forøvrig, etter at du har vært borte, så er det nok mange kvinner, inkl meg selv, som vil kjenne seg igjen i å oppleve dette.

Det er jo "opplest og vedtatt" at menn bare kan konsentrere seg om en ting av gangen, Så kombinasjonen av å passe barn og gjøre husarbeid samtidig, kan nok bli i overkant for mange.

Det kan nok også skyldes at han ikke "ser" dette rotet slik du gjør. Han er jo ikke vant til å ta disse oppgavene, og har ingen rutiner.

Her er det bare "opplæring" som hjelper. Og i det store og hele er vel litt rot en billig pris å betale for litt frihet til deg selv.

[Gjest nokensvartdag]

''Når jeg klager over at jeg synes han er for lite sammen med ungene svarer han alltid:hvorfor er det mitt problem at han er lite sammen med ungene? Han sier så mye rart at jeg blir målløs. Hva skal jeg svare på det?''

Menn og barn hater syting og klaging! De tar best i mot direkte utsagn og regler.

Istedet for å klage sier du: " Barna savner pappa`en sin, de er så lite sammen med deg, så mens jeg lager middag, tar du dem med ut!"

Hvis han ikke følger opp, så lager du ingen middag. Du må være bestemt og konsekvent! Akkurat som man er mot barn;)

Jeg hadde heller aldri lagt frokost, formiddagsmat eller kvelds til en hjemmeværende mann! Desto mer du skjemmer han bort, desto mer egoistisk vil han bli:((

På de 7 årene vi har vært sammen har han aldri lagd middag til meg.

Jeg har sagt til ham at om han vil glede meg litt en gang, hadde jeg vært kjempeglad for å komme hjem til ferdig middag.

Hadde blitt veldig glad for en liten blomsterbukett også, så han kunne vise at han satte pris på meg og det jeg gjør.

Neida, aldri, aldri,aldri noen ting.

Er det rart jeg ikke føler meg elsket.

[pusi]

Jeg har ikke lest innlegg og svar i denne tråden, men drister meg innpå...

Jeg har opplevd det samme som deg, men jeg hadde ingen barn på skolen, bare et eller to barn i halvplass i barnehagen. Husker ikke lenger om jeg hadde to hjemme eller to i barnehagen. Så for glemmer man altså ) Du har ingen fordel av at den ene går på skolen, for det er mye som skal følges opp der. Tidspress blir det også, for de må komme å gå til bestemte tider.

Mitt første råd til deg er at du ikke tar hensyn til ham. Du lager dine egne avtaler, og gir bare beskjed. Hvis han klarer å passe ungene på kveldstid etter at de har lagt seg oppfordrer jeg deg til å komme deg litt ut av huset alene. Drikk te med en venninne eller dra på shopping.

Den prosessen han er inne i nå tar tid. Lang tid. Han blir ikke bedre av å ha dårlig samvittighet ovenfor dere. Han kan gjerne gi en bekreftelse på at han forstår deg. Det er godt å vite at han ikke er så sliten med vilje og at han tenker på dere.

Lev ditt eget liv som om du var alene, utnytt den kapasiteten han kan være på kveldstid, og husk at det blir bedre etterhvert.

Får han forresten noe hjelp fra legen. Antidepresiva kan hjelpe. Psykolog er ikke farlig.

Og du...

Få minstemann til å sove om natta. En liten kur på 2-3 dager er som regel nok, og kan gi deg nattesøvnen tilbake.

[Gjest nokensvartdag]

Har han ikke KLART å skifte på babyen? Eller har han ikke GIDDET,fordi han visste at du snart kom hjem å kunne gjøre det?

Det er en vesentlig forskjell på det!

Han hadde neppe latt barnet gå med bæsje bleie hvis han visste at du ikke kom hjem før flere timer senere. Men vet han at du kommer iløpet av minutter, så er det jo lett å overlate den ubehagelige jobben til deg.

Men når det gjelder rot og kaos forøvrig, etter at du har vært borte, så er det nok mange kvinner, inkl meg selv, som vil kjenne seg igjen i å oppleve dette.

Det er jo "opplest og vedtatt" at menn bare kan konsentrere seg om en ting av gangen, Så kombinasjonen av å passe barn og gjøre husarbeid samtidig, kan nok bli i overkant for mange.

Det kan nok også skyldes at han ikke "ser" dette rotet slik du gjør. Han er jo ikke vant til å ta disse oppgavene, og har ingen rutiner.

Her er det bare "opplæring" som hjelper. Og i det store og hele er vel litt rot en billig pris å betale for litt frihet til deg selv.

Ja, du har så rett;)

Har vært hjemme med hus og barn 1 år nå. Hjemme hver eneste kveld.

Hadde sikkert hatt godt av å komme meg ut litt. Har bare vært så trøtt og sliten. Det er så utrolig psykisk krevende å være i et forhold som er så destruerende.

Fra å ha en mann som aldri har vært hjemme, er han hjemme hele tiden. Jeg hører stemmen hans og ser det sty... ansiktet hans.

Nei, vi er ikke gift.

Han lurer på når vi skal gifte oss. Da sier jeg bare at den dagen vi ikke krangler lenger kan vi gifte oss. Inni meg tenker jeg at jeg aldri vil gifte meg med ham, det er ikke akkurat en drøm jeg har.....

[Gjest grassperhapsgreener]

På de 7 årene vi har vært sammen har han aldri lagd middag til meg.

Jeg har sagt til ham at om han vil glede meg litt en gang, hadde jeg vært kjempeglad for å komme hjem til ferdig middag.

Hadde blitt veldig glad for en liten blomsterbukett også, så han kunne vise at han satte pris på meg og det jeg gjør.

Neida, aldri, aldri,aldri noen ting.

Er det rart jeg ikke føler meg elsket.

Nå begynner dette å minne om sutring. Du har ansvar for din egen lykke og grad av tilfredshet. Husk at du også selv er ansvarlig for hva du tillater at andre får lov til å gjøre mot deg. Ta skje'a i en annen hånd eller fortsett å leve som du gjør. Det er de to tingene du har å velge mellom slik jeg ser det.

[Gjest nokensvartdag]

Jeg har ikke lest innlegg og svar i denne tråden, men drister meg innpå...

Jeg har opplevd det samme som deg, men jeg hadde ingen barn på skolen, bare et eller to barn i halvplass i barnehagen. Husker ikke lenger om jeg hadde to hjemme eller to i barnehagen. Så for glemmer man altså ) Du har ingen fordel av at den ene går på skolen, for det er mye som skal følges opp der. Tidspress blir det også, for de må komme å gå til bestemte tider.

Mitt første råd til deg er at du ikke tar hensyn til ham. Du lager dine egne avtaler, og gir bare beskjed. Hvis han klarer å passe ungene på kveldstid etter at de har lagt seg oppfordrer jeg deg til å komme deg litt ut av huset alene. Drikk te med en venninne eller dra på shopping.

Den prosessen han er inne i nå tar tid. Lang tid. Han blir ikke bedre av å ha dårlig samvittighet ovenfor dere. Han kan gjerne gi en bekreftelse på at han forstår deg. Det er godt å vite at han ikke er så sliten med vilje og at han tenker på dere.

Lev ditt eget liv som om du var alene, utnytt den kapasiteten han kan være på kveldstid, og husk at det blir bedre etterhvert.

Får han forresten noe hjelp fra legen. Antidepresiva kan hjelpe. Psykolog er ikke farlig.

Og du...

Få minstemann til å sove om natta. En liten kur på 2-3 dager er som regel nok, og kan gi deg nattesøvnen tilbake.

Jeg hadde en kur på minstemann, men det har sprukket litt he rigjen.

Han sovner i 18.30 tiden. Våkner 2-3 ganger i 2 tiden. Da bare står jeg opp og stryker han på ryggen. Kl.5 får han pupp (den skulle jeg gjerne ha kuttet ut) han sovner igjen og våkner 6-6.30. Nå har det vært litt tenner på gang, så det har vært litt grining på natta.

Far tar sovetbl og kan derfor ikke stå opp (har gjort det siden minsten ble født).

Han ønsker ikke ta antidepr eller snakke med legen.

Eldstemann er 10 år og legger seg 21-21.30. Det er så sent å dra ut etter det synes jeg. Han skal ha hjelp til lekser og mat. Far ordner ikke med dette heller.

En kveld jeg var borte spurte jeg samboer hva han og eldstemann hadde gjort på kvelden. Gjett da.

DEn ene kvelden de hadde alene sammen satt far på kontoret sitt hele kvelden. AAArgsier jeg bare.

[hidi, the scorpion]

På de 7 årene vi har vært sammen har han aldri lagd middag til meg.

Jeg har sagt til ham at om han vil glede meg litt en gang, hadde jeg vært kjempeglad for å komme hjem til ferdig middag.

Hadde blitt veldig glad for en liten blomsterbukett også, så han kunne vise at han satte pris på meg og det jeg gjør.

Neida, aldri, aldri,aldri noen ting.

Er det rart jeg ikke føler meg elsket.

''Er det rart jeg ikke føler meg elsket.''

Jeg vil legge 50% av skylda får det på deg...

Bortskjemte barn og menn, vil alltid krever mer, og de er ikke villige til å gi, fordi ingen har lært dem gleden ved å kunne gi...

De er bare opptatt av å få!

Så du må snu synet ditt opp/ned på din mann. _Du_ har gjort han bortskjemt, og du må forandre på det;)

[pusi]

Jeg har ikke lest innlegg og svar i denne tråden, men drister meg innpå...

Jeg har opplevd det samme som deg, men jeg hadde ingen barn på skolen, bare et eller to barn i halvplass i barnehagen. Husker ikke lenger om jeg hadde to hjemme eller to i barnehagen. Så for glemmer man altså ) Du har ingen fordel av at den ene går på skolen, for det er mye som skal følges opp der. Tidspress blir det også, for de må komme å gå til bestemte tider.

Mitt første råd til deg er at du ikke tar hensyn til ham. Du lager dine egne avtaler, og gir bare beskjed. Hvis han klarer å passe ungene på kveldstid etter at de har lagt seg oppfordrer jeg deg til å komme deg litt ut av huset alene. Drikk te med en venninne eller dra på shopping.

Den prosessen han er inne i nå tar tid. Lang tid. Han blir ikke bedre av å ha dårlig samvittighet ovenfor dere. Han kan gjerne gi en bekreftelse på at han forstår deg. Det er godt å vite at han ikke er så sliten med vilje og at han tenker på dere.

Lev ditt eget liv som om du var alene, utnytt den kapasiteten han kan være på kveldstid, og husk at det blir bedre etterhvert.

Får han forresten noe hjelp fra legen. Antidepresiva kan hjelpe. Psykolog er ikke farlig.

Og du...

Få minstemann til å sove om natta. En liten kur på 2-3 dager er som regel nok, og kan gi deg nattesøvnen tilbake.

Må bare legge til noe:

Mannen min er frisk igjen nå, og det er et helt annet liv. Han har alltid vært flink til å sette ord på følelsene sine, og det har gjort den vanskelige tiden lettere. Jeg er glad for at jeg holdt ut i den vanskelige tiden, men det var kanskje pga at jeg var for utslitt til å dra...

Han lager fortsatt ikke middag, og vasker ikke hus. Men han gjør mye annet i hjemmet som vi setter pris på.

[Gjest togli]

Hvordan har du mulighet til å være på DOL i hele dag? Tar ikke mange minuttene før du svarer etter hvert innlegg heller.

Herlighet.....

[Axcia]

Jeg kan likesågodt be katten lage middag.....

Jeg har prøvd, har krevd. Han blir sint, sier han må få ferdig det ogdet. Han holder alltid på med et eller annet.

Da han skulle ha ny båtmotor brukte han dagevis på finn. Han sjekker alt. ringer alle gamle eiere, alle verksteder osv. alt skal gjøres så himla nøye og da tar det tid.

Jeg blir gal av ham.

Du må varsle ham i kveld, da, at i morgen tidlig, får han stå opp samtidig med deg, og hjelpe til. Han skal lage lunch til dere, og du lager middag mens han tar seg av barna.

[Gjest nokensvartdag]

Herlighet.....

Hva mener du med det?

[Gjest lurerjegpånåda]

Herlighet.....

Hva var galt med å spørre om det? Håpet kanskje hun hadde en form for avlastning i dag, eller at gubben hadde "våkna".

Jeg ser du tok spørsmålet mitt verre enn ts.

[Gjest lurerjegpånåda]

har minstemann på fanget, mellomste ser på tv - er slapp og syk.

Minsten har sovet også da. Eldstemann kom fra skolen og gikk ut og lekte.

Dette var viktig for meg i dag, derfor har jeg prioritert det. Er sammen med ungene alltid ellers.

Ok. Håpet kanskje du hadde fått litt barnefri i dag.