Skiftet dere etternavn da dere giftet dere?

[Kelia]

Skiftet ikke etternavn da jeg giftet meg, mine barn har fått min manns etternavn. Men nå er jeg begynt å få lyst til å hete det samme som resten av familien min.

Noen som har skiftet navn etter å ha vært gift noen år?

[Lillemus]

Skiftet etternavn da jeg giftet meg, hadde også en ide om at hele familien burde ha samme etternavn.

Det første jeg gjorde da vi splittet opp var å ta tilbake pikenavnet mitt og jeg kommer ikke til å skifte navn igjen om jeg skulle gifte meg på nytt.

[mariaflyfly]

Jeg skifta ikke etternavn da jeg gifta meg. Jeg har et svært uvanlig etternavn, og det kunne ikke falle meg inn å hete noe annet.

Begge unga har mitt melleom- og etternavn. Eksen har et av de vanlige -sen-navnene.

[Liliaceae]

Ja, jeg skiftet etternavn da jeg giftet meg.

Men det hender jeg angrer litt, og gjerne skulle ha beholdt etternavnet mitt.

Alle i familien har samme etternavn, og barna har ikke mitt etternavn som mellomnavn.

[laban]

Nei, jeg skiftet ikke. Barna har etternavnet til faren sin. Jeg er ikke så glad i mellomnavn-løsningen (helt OK at andre velger den), selv om navnet mitt forsåvidt er kort nok til at de kunne hatt begge.

Vi har det altså akkurat som hos dere, bortsett fra at jeg fremdeles er fornøyd.

I årenes løp er det nok noen få som har trodd at vi "bare" er samboere, siden vi ikke bruker ringer og har forskjellig etternavn. Men det må de jo gjerne tro - eller evt. våge å spørre, slik enkelte har gjort.

[AAA]

Nei skiftet ikke etternavn. Så ingen grunn til å gjøre det. Har aldri angret på det heller.

Ungene har mitt etternavn som mellomnavn og pappen sitt som etternavn. Det er en helt unik kombinasjon, ingen andre har den faktisk.

[caprice]

Tja - joda jeg gjorde det - på papiret. Vi hadde "kranglet" utrolig lenge om det med navn, og mannen min nærmest krevet at familien skulle ha samme etternavn når det kom barn i bildet. Jeg aksepterte, men sa jeg ikke kom til å bruke navnet annet enn i offisielle situasjoner. Og det har jeg holdt. Presenterer meg med mitt opprinnelige navn - nå over 10 år etter, bruker dette navnet på jobb, signaturer etc. Utrolig sært av meg, det vet jeg, men sånn er det nå. Barna har mitt opprinnelige navn som mellomnavn. Vi har begge svært sjeldne etternavn.

[trollemor;o)]

Jeg tok min manns navn i tillegg til mitt eget. Våre barn har bare min manns navn fordi jeg syns det er nok med et navn. De har sine opprinnelige navnsom mellomnavn (adoptert) og når unger har fire navn syns jeg det begynner å bli latterlig.

[Gjest fuchur]

Hadde et utrolig vanlig kjedelig etternavn, og valgte å skifte da vi giftet oss. Har beholdt mitt mellomnavn som mellomnavn (hører til moderfamilien med en lang historie), og sønnen har også fått det mellomnavnet. Men etternavnet mitt er forduftet, og det angrer jeg ikke på... Det har vel mye med identitet å gjøre, og det er litt vanskelig å være sentimental og tviholde på et navn som man har felles med mer enn 50000 andre... Hadde følt det annerledes hvis navnet hadde en historie og var spesielt for familien.

[Gjest GA]

Nei, vi gjorde som dere, ungene fikk hans etternavn mens jeg beholdt mitt.

Skal jeg skifte navn blir det å kutte ut -sen-navnet og beholde mellomnavnet mitt - ikke ta hans.

[Gjest prust]

Jeg skiftet etternavn da jeg giftet meg, og forlot helt mitt gamle etternavn. Ønsket å hete det samme som mannen min, og bare ha ett etternavn.

[Helmi]

Nei. skiftet ikke navn. Barna har kun pappas etternavn.

[Gjest Elextra]

Jeg valgte samme løsning som du, og har også gjort noen av samme tankene i ettertid og tenkt det kunne vært fint å ha samme navn. Føles av og til litt rart at alle de andre i familien har samme etternavn og at jeg i noen situasjoner må presisere at jeg er mor til barna.

Men noe egentlig problem er det ikke, og min identitet er sterkt knyttet til navnet mitt. Jeg er jo ikke "bare" mor og kone! Så jeg kommer ikke til å gjøre noe med det.

[Gro123]

Nei, jeg skifta ikke navn. Hvorfor skulle jeg det? Dette er ikke 50-tallet.

Ser ikke noe problem med at familiemedlemmer har ulikt navn.

[Gjest majas mamma]

Da jeg giftet meg igjen, føltes det riktig å ta mannens etternavn. Men fordi jeg har barn fra før valgte jeg å beholde -sen navnet mitt som mellomnavn, og hans etternavn til slutt. Og jeg bruker begge etternavnene, fordi det føles mest riktig i fht mine barn.

[Mirabell]

Jeg skiftet ikke etternavn, vurderte det ikke engang. Og har ikke angret.

[Gjest Elextra]

Nei skiftet ikke etternavn. Så ingen grunn til å gjøre det. Har aldri angret på det heller.

Ungene har mitt etternavn som mellomnavn og pappen sitt som etternavn. Det er en helt unik kombinasjon, ingen andre har den faktisk.

''Det er en helt unik kombinasjon, ingen andre har den faktisk.''

Slik er det hos oss også, men så er begge navnene også ganske uvanlige.

[Gjest Skiftanavn]

Nei, jeg skifta ikke navn. Hvorfor skulle jeg det? Dette er ikke 50-tallet.

Ser ikke noe problem med at familiemedlemmer har ulikt navn.

''Dette er ikke 50-tallet.''

Så vi som har skifta navn lever på 50-tallet?

''Ser ikke noe problem med at familiemedlemmer har ulikt navn.''

Da har du ikke prøvd å kalle inn begge foreldrene til dugnad noen gang...!

:-)

[Mrs. Wallace]

Nei, jeg skiftet ikke etternavn, det var aldri aktuelt. Jeg er veldig glad i navnet mitt og så ingen grunn til å endre det.

Ungene har mannens etternavn, da det er mer sjeldent enn mitt, og det var viktigere for ham.

Jeg har ingen problemer med å hete noe annet enn resten av familien, så det kommer til å fortsette sånn.

[blanke ark]

Nei, jeg skiftet ikke. Det var kun snakk om å skifte sivil status, ikke skifte identitet. Jeg vet om flere, både kvinner og menn, som har valgt å ta tilbake sitt opprinnelige navn noen år etter at de giftet seg fordi de ikke følte seg komfortable med det nye navnet. Men jeg vet ikke om noen som har valgt å skifte etter at det har gått noen år.