Er lei av unger!

[jubalong70]

Du er absolutt ikke alene! Jeg vil absolutt ikke være foruten ungene mine, men noen ganger skulle jeg definitivt ønske de befant seg der pepper'n gror...

[Gjest Elextra]

Jeg kan bli utrolig lei av bestandig å måtte prioritere andre før meg selv og at noen andre skal ha krav på omtrent hver våkne time jeg har, herunder absolutt barna.

Jeg kan også bli temmelig lei av gnål og krangel mellom slitne og trøtte barn, for ikke å snakke om døve ører og uvilje til å gjøre som jeg sier...

Men jeg blir ikke lei av barna som sådan :-)

[Gjest Elextra]

Hun har nå mest sannsynlig sluppet all kranglingen da. Mi eldste krangler utrolig lite med de små, mens broren som er et par år yngre krangler hun endel med.

Jeg synes kranglina er den mest slitsomme delen, og leksene til den ene av dem

''Hun har nå mest sannsynlig sluppet all kranglingen da. Mi eldste krangler utrolig lite med de små, mens broren som er et par år yngre krangler hun endel med.

''

Mine krangler også, men søskenene har også hatt utrolig mye glede av hverandre; de leker sammen hver dag, og særlig yngstemann synes det er kjedelig om broren ikke er hjemme.

Med 10-12 årsaldersforskjell blir det jo for enebarn å regne, i hvertfall mens de er barn.

[laban]

Hun har nå mest sannsynlig sluppet all kranglingen da. Mi eldste krangler utrolig lite med de små, mens broren som er et par år yngre krangler hun endel med.

Jeg synes kranglina er den mest slitsomme delen, og leksene til den ene av dem

''Mi eldste krangler utrolig lite med de små, mens broren som er et par år yngre krangler hun endel med.''

Har det falt deg inn at hvis hun IKKE hadde hatt en jevnaldrende bror, hadde hun måttet krangle med de yngre i stedet? ;-)

Det er 8 1/2 år mellom mine, og jeg kan forsikre deg om at de, i mangel av et bedre alternativ, fint får til å krangle med hverandre.

Men det er klart - de lever ikke tett oppå hverandre hele tiden, slik enkelte jevnaldrende søsken gjør.

[Gjest Hønemamma 69]

Nei du har ikke lov til å klage. Du skal elske barna dine over alt på denne jord, ubetinget.

Man elsker da vel barna sine ,selv om man klager litt.

[laban]

''Hun har nå mest sannsynlig sluppet all kranglingen da. Mi eldste krangler utrolig lite med de små, mens broren som er et par år yngre krangler hun endel med.

''

Mine krangler også, men søskenene har også hatt utrolig mye glede av hverandre; de leker sammen hver dag, og særlig yngstemann synes det er kjedelig om broren ikke er hjemme.

Med 10-12 årsaldersforskjell blir det jo for enebarn å regne, i hvertfall mens de er barn.

''Med 10-12 årsaldersforskjell blir det jo for enebarn å regne, i hvertfall mens de er barn.''

Neida, akkurat krangledelen fikser de fint uansett. Så snart den yngste har lært å snakke - eller i det minste rekke ut en klissen, skitten hånd og late som h*n skal tørke av seg på den eldste.

Jeg tror forøvrig ingen av dem har følelsen av å være enebarn, selv om det selvfølgelig er noe annet å ha jevnaldrende søsken. Nå er det riktignok "bare" 8 1/2 år mellom dem, ikke 10 - 12. Men jeg hadde altså enebarn lenge, og vet litt om forskjellen.

[Gjest Elextra]

''Med 10-12 årsaldersforskjell blir det jo for enebarn å regne, i hvertfall mens de er barn.''

Neida, akkurat krangledelen fikser de fint uansett. Så snart den yngste har lært å snakke - eller i det minste rekke ut en klissen, skitten hånd og late som h*n skal tørke av seg på den eldste.

Jeg tror forøvrig ingen av dem har følelsen av å være enebarn, selv om det selvfølgelig er noe annet å ha jevnaldrende søsken. Nå er det riktignok "bare" 8 1/2 år mellom dem, ikke 10 - 12. Men jeg hadde altså enebarn lenge, og vet litt om forskjellen.

''Neida, akkurat krangledelen fikser de fint uansett.''

Ok, tviler egentlig ikke ;P

Men det må være tungt å skulle ha med barn med 8-10-12 års aldersforskjell f.eks. på felles skitur - med mindre ene sitter i pulk!

Har selv ikke erfaring med slik alderforskjell, så mine uttalelser bygger seg egentlig bare på antakelser (og litt observasjon).

[Gjest annlovinda]

''Hun har nå mest sannsynlig sluppet all kranglingen da. Mi eldste krangler utrolig lite med de små, mens broren som er et par år yngre krangler hun endel med.

''

Mine krangler også, men søskenene har også hatt utrolig mye glede av hverandre; de leker sammen hver dag, og særlig yngstemann synes det er kjedelig om broren ikke er hjemme.

Med 10-12 årsaldersforskjell blir det jo for enebarn å regne, i hvertfall mens de er barn.

Det er ikke noe problem for søsken med aldersforskjell på 10-12 år å krangel - vær trygg

[Dorthe]

''Med 10-12 årsaldersforskjell blir det jo for enebarn å regne, i hvertfall mens de er barn.''

Neida, akkurat krangledelen fikser de fint uansett. Så snart den yngste har lært å snakke - eller i det minste rekke ut en klissen, skitten hånd og late som h*n skal tørke av seg på den eldste.

Jeg tror forøvrig ingen av dem har følelsen av å være enebarn, selv om det selvfølgelig er noe annet å ha jevnaldrende søsken. Nå er det riktignok "bare" 8 1/2 år mellom dem, ikke 10 - 12. Men jeg hadde altså enebarn lenge, og vet litt om forskjellen.

Du får et enebarn igjen når den eldste flytter ut og den minste blir igjen hjemme. Minstemann ble enebarn da han var 8, da hadde begge de to andre flyttet. Litt krise i starten for han savnet dem veldig. Nå ser han dem når de kommer innom hjemme eller de ringer og vil ha ham med på et eller annet. Men det er fryktelig stas med så store søsken da

[GoodTimes]

Ha ha. Da mine barn var små og en lang søndag var kommet til ende, med papirklipp, legoklosser og utkledningsklær absolutt overalt, og kranglete unger - så gikk mannen min gjennom rommene og sang høyt på melodien "Se Norges blomsterdal":

Jeg er så lei av barn! Jeg er så lei, jeg er så lei, jeg er så lei av barn jeg er så lei av barn! Jeg er så LEEEEEI av barn, jeg er så lei (osv). Da hylte ungene og løp etter han og ropte: - Du skal ikke synge den! Du skal ikke synge den!

Og så lo vi vel, for det meste.

Oj, det var et slit, ja.

[laban]

Du får et enebarn igjen når den eldste flytter ut og den minste blir igjen hjemme. Minstemann ble enebarn da han var 8, da hadde begge de to andre flyttet. Litt krise i starten for han savnet dem veldig. Nå ser han dem når de kommer innom hjemme eller de ringer og vil ha ham med på et eller annet. Men det er fryktelig stas med så store søsken da

Joda, den eldste er på vei ut. Bor litt hos oss og litt på studenthybel.

Nå er det ofte bare jeg og to tause mannfolk. Men det er nok jeg som savner henne, ikke lillebroren.

[laban]

''Neida, akkurat krangledelen fikser de fint uansett.''

Ok, tviler egentlig ikke ;P

Men det må være tungt å skulle ha med barn med 8-10-12 års aldersforskjell f.eks. på felles skitur - med mindre ene sitter i pulk!

Har selv ikke erfaring med slik alderforskjell, så mine uttalelser bygger seg egentlig bare på antakelser (og litt observasjon).

Du har helt rett. Derfor lager man andre løsninger enn _felles_ skiturer.

[Katt-ja]

Du har helt rett. Derfor lager man andre løsninger enn _felles_ skiturer.

''Du har helt rett. Derfor lager man andre løsninger enn _felles_ skiturer.''

Min løsning: Ingen skiturer i det hele tatt ;-)

Nå har ikke jeg barn med mange år i mellom - men jeg har barn som sjelden liker å gjøre det samme...

[Gjest Pusterom er viktig!]

Klart man har lov til å kjenne på at man er lei!

Jeg er så heldig at jeg kan stikke av en-to-tre dager innimellom; går i fjellet med venninner, reiser på helgeturer eller har jobbreiser. Det er så godt med et pusterom, og det går ikke mange timene før jeg savner ungene, hus og hjem.

Disse pusterommene gjør også at jeg kan være en bedre mamma, opparbeider meg tålmodighet når jeg er ute av huset. Det "tjener" vi alle på, ikke minst unngår vi at jeg tar den ene ungen og "denger" den andre med. He-he.

Har du slike muligheter, så grip dem! :-)

[Gjest Elextra]

Ha ha. Da mine barn var små og en lang søndag var kommet til ende, med papirklipp, legoklosser og utkledningsklær absolutt overalt, og kranglete unger - så gikk mannen min gjennom rommene og sang høyt på melodien "Se Norges blomsterdal":

Jeg er så lei av barn! Jeg er så lei, jeg er så lei, jeg er så lei av barn jeg er så lei av barn! Jeg er så LEEEEEI av barn, jeg er så lei (osv). Da hylte ungene og løp etter han og ropte: - Du skal ikke synge den! Du skal ikke synge den!

Og så lo vi vel, for det meste.

Oj, det var et slit, ja.

''Da mine barn var små og en lang søndag var kommet til ende, med papirklipp, legoklosser og utkledningsklær absolutt overalt''

Har du jenter? Eller evt. rolige gutter.

Mine gutter kan ikke være inne mer enn et par timer en søndags formiddag, da begynner huset å vibrere og vi må ut og i aktivitet. Ofte er de litt uvillige til å kle seg og komme seg ut, men det går fort over - de er i mye bedre humør ute. Jeg elsker å være ute (og hater å være inne midt på dagen), så meg passer det utmerket. At en da heller ikke roter huset til er jo en gunstig bivirkning :-)

[Gjest Elextra]

Klart man har lov til å kjenne på at man er lei!

Jeg er så heldig at jeg kan stikke av en-to-tre dager innimellom; går i fjellet med venninner, reiser på helgeturer eller har jobbreiser. Det er så godt med et pusterom, og det går ikke mange timene før jeg savner ungene, hus og hjem.

Disse pusterommene gjør også at jeg kan være en bedre mamma, opparbeider meg tålmodighet når jeg er ute av huset. Det "tjener" vi alle på, ikke minst unngår vi at jeg tar den ene ungen og "denger" den andre med. He-he.

Har du slike muligheter, så grip dem! :-)

Enig, slike pusterom med turer borte er deilige.

Men en ting jeg virkelig kan savne (litt bortskjemt nå) er å ha huset helt for meg selv! Det har vel omtrent ikke skjedd i barnas snart ni år gamle historie...

[Gjest Pusterom er viktig!]

Enig, slike pusterom med turer borte er deilige.

Men en ting jeg virkelig kan savne (litt bortskjemt nå) er å ha huset helt for meg selv! Det har vel omtrent ikke skjedd i barnas snart ni år gamle historie...

Det er ikke ofte jeg har heller, men det har skjedd noen ganger at gubben har tatt med ungene bort ei helg. DET er deilig, det!

Og i fjor var jeg kneoperert og kunne ikke være med på ski, så da satt jeg endel helgedager hjemme alene. Ikke riktig så festlig da, siden jeg ikke var særlig bevegelig.

Det aller deiligste med å være helt alene hjemme ei hel helg, er at da er huset ryddig til enhver tid! LUXUS!

[Dorthe]

Joda, den eldste er på vei ut. Bor litt hos oss og litt på studenthybel.

Nå er det ofte bare jeg og to tause mannfolk. Men det er nok jeg som savner henne, ikke lillebroren.

LOL, den kjenner jeg ja. Utrolig som man savner ungene etterat de har flyttet hjemmenifra.

[AneM1365380603]

''Mi eldste krangler utrolig lite med de små, mens broren som er et par år yngre krangler hun endel med.''

Har det falt deg inn at hvis hun IKKE hadde hatt en jevnaldrende bror, hadde hun måttet krangle med de yngre i stedet? ;-)

Det er 8 1/2 år mellom mine, og jeg kan forsikre deg om at de, i mangel av et bedre alternativ, fint får til å krangle med hverandre.

Men det er klart - de lever ikke tett oppå hverandre hele tiden, slik enkelte jevnaldrende søsken gjør.

''Det er 8 1/2 år mellom mine, og jeg kan forsikre deg om at de, i mangel av et bedre alternativ, fint får til å krangle med hverandre.''

Ja, det er jo ofte søsken som får gjennomgå når de har en dårlig dag. Mi eldste er 7 år eldre enn den nest yngste og 10 år eldre enn den yngste. Hun behandler dem langt penere enn broren. En av grunnene kan jo være at jentene har mye mer til felles. De holder mye på med klær, hår og tegning, f eks. Sønnen vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på for å hisse dem alle på seg, og det gjør han av og til for å markere at han er her, han også

[morsan]

Sånn er det vel for alle innimellom.

Men snart en ny dag og nye muligheter.

Husk å ta deg tid til å ta vare på deg selv også innimellom.

*klem*

''Sånn er det vel for alle innimellom.''

Nei, jeg tror aldri jeg har følt det slik som trådstarter beskriver det. Men jeg ser jo at mange her klager over søøskenkranglingen først og fremst, og den slipper jo vi :-)