"Å vokse i takt med sine barn"

[Speak]

Jeg har ei som nærmer seg 11. Ho er definitivt ikke like hyggelig som før. Ho har fått et helt annet temperament. Og det værste er jo at ho lider av det selv.

I dag hadde vi en skikkelig saklig diskusjon. Det var -17, og ho hadde tatt på seg en tykk innejakke. Det var jo ikke plass til å ha denne under vinterjakka, så ho skulle da ta på tynn ytterjakke. Totalt krise da jeg sa nei til det. Så ho var på gråten da jeg kjørte henne til skolen.

Og dette er en HELT vanlig episode. Nesten til å bli gal av noen ganger.

[laban]

Min erfaring er at når det begynner såpass tidlig, går det også relativt tidlig over. Mager trøst akkurat nå, men jeg tror det er verre og litt skumlere hvis de venter med det store opprøret til de er 16 - 17. Datteren min hadde fått tilbake svært mye av fornuften innen hun ble så gammel.

For meg var noe av det verste at hun var så flau over meg. F.eks. kunne vi ikke gå sammen hvis vi måtte passere ungdomsskolen. Vet ikke helt hvorfor det var så ille å bli sett sammen med meg, jeg er verken feit eller spesielt avvikende utseendemessig. Men det var altså flaut.

Nå er det guttungen på snart 11 som er den kuleste i verden og svarer "hvem bryr seg?" til omtrent alt vi sier. Tror han kan bli en hard nøtt i årene som kommer. Jeg minner stadig meg selv på at han er resultat av den ene stabeisen av en celle som ikke ga seg. Ingen i helsevesenet som så sædprøvene til mannen min, forsto hvor han kom fra...

[Lillemus]

Min erfaring er at når det begynner såpass tidlig, går det også relativt tidlig over. Mager trøst akkurat nå, men jeg tror det er verre og litt skumlere hvis de venter med det store opprøret til de er 16 - 17. Datteren min hadde fått tilbake svært mye av fornuften innen hun ble så gammel.

For meg var noe av det verste at hun var så flau over meg. F.eks. kunne vi ikke gå sammen hvis vi måtte passere ungdomsskolen. Vet ikke helt hvorfor det var så ille å bli sett sammen med meg, jeg er verken feit eller spesielt avvikende utseendemessig. Men det var altså flaut.

Nå er det guttungen på snart 11 som er den kuleste i verden og svarer "hvem bryr seg?" til omtrent alt vi sier. Tror han kan bli en hard nøtt i årene som kommer. Jeg minner stadig meg selv på at han er resultat av den ene stabeisen av en celle som ikke ga seg. Ingen i helsevesenet som så sædprøvene til mannen min, forsto hvor han kom fra...

''Vet ikke helt hvorfor det var så ille å bli sett sammen med meg, jeg er verken feit eller spesielt avvikende utseendemessig. Men det var altså flaut.''

Med unntak av på foreldresamtalene har ikke jeg fått vise meg i nærheten av podens klasseareal siden han begynte i 4. klasse. *Hehe* På hjemmebane er han kosete og klemmer og koser og skryter uhemmet av meg, men på skolen? Glem det. )

[3jentemor]

Kender mig utroligt godt igjen i beskrivelsen ja. Har nedenstående liggende i innboksen på job - har stor nytte av å ta den frem når det stormer som verst.

Å vokse opp med foreldre...

• Ikke skjem meg bort. Jeg vet godt at jeg ikke kan få alt jeg ber om. Jeg bare tester deg...

• Ikke vær redd for å være bestemt. Jeg foretrekker det, for det gjør at jeg føler meg trygg.

• Ikke la meg utvikle dårlige vaner. Det er viktig at du hjelper meg til å spore dem og få bukt med dem på et tidlig stadium.

• Ikke få meg til å føle meg mindre enn jeg er. Gjør du det, oppfører jeg meg bare unaturlig ”voksent”!

• Ikke irettesett meg foran andre, hvis det er til å unngå. Korreks fungerer mye sterkere hvis du tar meg for deg på en rolig måte, under fire øyne.

• Ikke skjerm meg for konsekvenser. Noen ganger må jeg lære gjennom å gjøre noen smertefulle erfaringer.

• Ikke få meg til å føle at mine feil er å regne for de reneste dødssynder!Det gjør at mine opplevde verdier kommer ut av proporsjoner.

• Ikke la deg opphisse for mye av at jeg sier at jeg hater deg. Det er ikke deg jeg hater, men makten du har over meg.

• Ikke bry deg for mye om mine små plager. Noen ganger hjelper de meg til å få den oppmerksomheten jeg trenger...

• Ikke mas – gjør du det, må jeg beskytte meg mot masingen ved å fremstå som døv.

• Ikke gi meg forhastede løfter. Jeg får det vanskelig hvis du ikke overholder dem...

• Ikke glem at jeg ikke alltid klarer å forklare meg så godt som jeg skulle ønske. Dette er grunnen til at jeg ikke alltid er like presis når jeg uttaler meg.

• Ikke forvent at jeg bestandig er like sannferdig. Jeg skremmes lett til å ty til små løgner.

• Ikke vær inkonsekvent! Det gjør meg frustrert og fører til at jeg mister tilliten til deg.

• Ikke avvis meg når jeg spør deg om noe. Hvis du ikke møter meg når jeg spør deg, vil jeg slutte å ty til deg og heller oppsøke informasjon andre steder.

• Ikke si til meg at min frykt for det ene eller andre er uberettiget. For meg er den helt reell.

• Ikke gi uttrykk for at du selv er perfekt eller ufeilbarlig. Det vil bare føre til at jeg får sjokk når jeg oppdager at du ikke er det.

• Ikke led deg selv til å tro at det er under din verdighet å be meg om unnskyldning. En ektefølt unnskyldning gjør at følelsene jeg har for deg blir overraskende varme.

• Ikke glem at jeg elsker å utforske verden, og at jeg ikke klarer meg uten eksperimentering. Bær over med meg...

• Ikke glem hvor fort jeg vokser. Det må være vanskelig å holde tritt med meg – men vær så snill – prøv...

[Liliaceae]

Min erfaring er at når det begynner såpass tidlig, går det også relativt tidlig over. Mager trøst akkurat nå, men jeg tror det er verre og litt skumlere hvis de venter med det store opprøret til de er 16 - 17. Datteren min hadde fått tilbake svært mye av fornuften innen hun ble så gammel.

For meg var noe av det verste at hun var så flau over meg. F.eks. kunne vi ikke gå sammen hvis vi måtte passere ungdomsskolen. Vet ikke helt hvorfor det var så ille å bli sett sammen med meg, jeg er verken feit eller spesielt avvikende utseendemessig. Men det var altså flaut.

Nå er det guttungen på snart 11 som er den kuleste i verden og svarer "hvem bryr seg?" til omtrent alt vi sier. Tror han kan bli en hard nøtt i årene som kommer. Jeg minner stadig meg selv på at han er resultat av den ene stabeisen av en celle som ikke ga seg. Ingen i helsevesenet som så sædprøvene til mannen min, forsto hvor han kom fra...

''Min erfaring er at når det begynner såpass tidlig, går det også relativt tidlig over.''

Håper det slår til her hos oss da!

Heldigvis ikke kommet dit at hun er flau over meg _ennå_!!

[Liliaceae]

Kender mig utroligt godt igjen i beskrivelsen ja. Har nedenstående liggende i innboksen på job - har stor nytte av å ta den frem når det stormer som verst.

Å vokse opp med foreldre...

• Ikke skjem meg bort. Jeg vet godt at jeg ikke kan få alt jeg ber om. Jeg bare tester deg...

• Ikke vær redd for å være bestemt. Jeg foretrekker det, for det gjør at jeg føler meg trygg.

• Ikke la meg utvikle dårlige vaner. Det er viktig at du hjelper meg til å spore dem og få bukt med dem på et tidlig stadium.

• Ikke få meg til å føle meg mindre enn jeg er. Gjør du det, oppfører jeg meg bare unaturlig ”voksent”!

• Ikke irettesett meg foran andre, hvis det er til å unngå. Korreks fungerer mye sterkere hvis du tar meg for deg på en rolig måte, under fire øyne.

• Ikke skjerm meg for konsekvenser. Noen ganger må jeg lære gjennom å gjøre noen smertefulle erfaringer.

• Ikke få meg til å føle at mine feil er å regne for de reneste dødssynder!Det gjør at mine opplevde verdier kommer ut av proporsjoner.

• Ikke la deg opphisse for mye av at jeg sier at jeg hater deg. Det er ikke deg jeg hater, men makten du har over meg.

• Ikke bry deg for mye om mine små plager. Noen ganger hjelper de meg til å få den oppmerksomheten jeg trenger...

• Ikke mas – gjør du det, må jeg beskytte meg mot masingen ved å fremstå som døv.

• Ikke gi meg forhastede løfter. Jeg får det vanskelig hvis du ikke overholder dem...

• Ikke glem at jeg ikke alltid klarer å forklare meg så godt som jeg skulle ønske. Dette er grunnen til at jeg ikke alltid er like presis når jeg uttaler meg.

• Ikke forvent at jeg bestandig er like sannferdig. Jeg skremmes lett til å ty til små løgner.

• Ikke vær inkonsekvent! Det gjør meg frustrert og fører til at jeg mister tilliten til deg.

• Ikke avvis meg når jeg spør deg om noe. Hvis du ikke møter meg når jeg spør deg, vil jeg slutte å ty til deg og heller oppsøke informasjon andre steder.

• Ikke si til meg at min frykt for det ene eller andre er uberettiget. For meg er den helt reell.

• Ikke gi uttrykk for at du selv er perfekt eller ufeilbarlig. Det vil bare føre til at jeg får sjokk når jeg oppdager at du ikke er det.

• Ikke led deg selv til å tro at det er under din verdighet å be meg om unnskyldning. En ektefølt unnskyldning gjør at følelsene jeg har for deg blir overraskende varme.

• Ikke glem at jeg elsker å utforske verden, og at jeg ikke klarer meg uten eksperimentering. Bær over med meg...

• Ikke glem hvor fort jeg vokser. Det må være vanskelig å holde tritt med meg – men vær så snill – prøv...

Takk for fine og kloke ord.

[Liliaceae]

Jeg har ei som nærmer seg 11. Ho er definitivt ikke like hyggelig som før. Ho har fått et helt annet temperament. Og det værste er jo at ho lider av det selv.

I dag hadde vi en skikkelig saklig diskusjon. Det var -17, og ho hadde tatt på seg en tykk innejakke. Det var jo ikke plass til å ha denne under vinterjakka, så ho skulle da ta på tynn ytterjakke. Totalt krise da jeg sa nei til det. Så ho var på gråten da jeg kjørte henne til skolen.

Og dette er en HELT vanlig episode. Nesten til å bli gal av noen ganger.

Ja, takk kjenner igjen slike episoder, ja ;-)

Det er jammen godt å se at vi er flere!

[Speak]

Ja, takk kjenner igjen slike episoder, ja ;-)

Det er jammen godt å se at vi er flere!

Felles skjebne - felles trøst :-)