Kontakt med foreldre (til dere voksne)- syteinnl

[MHC]

Hvor ofte har dre voksne kontakt med deres foreldre?

Vi bor i samme by, men ikke i nærheten av hverandre. Moderen snakker jeg med omtrent annen hver uke hvis jeg ikke ringer oftere. Faderen litt mer da vi har en del med hverandre å gjøre i jobbsammenheng.

De er veldig sjelden barnevakt, kommer innom oss på sparket kanskje en gang i året. Faderen litt oftere.

Synes det er rart at min mor ikke ringer oftere.

Det er litt sårt selv om jeg har passert 40. Vet at de er veldig glade i både meg og mine barn, men alikavel. I en hektisk hverdag er det ikke bare å invitere hele tiden. Da forventes det nemlig en viss traktering. Bedre med på sparket besøk.....

Foreldrene mine er en del ute å reiser, men jeg synes det er rart at de ikke er mere tilstede når de er hjemme. Tok det opp med min mor for en tid tilbake da vi snakket om alle på min alder som trener til Birken ol all den tiden det tar. Jeg sa da at de fleste i vår vennekrets har besteforeldre som stiller opp fast en gang eller to i uken slik at mor og fra kan jobbe lenge/ gå rett på trening osv. Fikk da høre: "Ja, ja- vi er dårlige besteforeldre."

Vet at det er mange her inne i min situasjon. Har dere avfunnet dere med det? Er det noe å gjøre? Blir vi likedan? - Det vil jeg nemlig ikke!

[Gjest Elextra]

Jeg ser mine foreldre oftere enn du, de kunne nok tenke seg at vi sås enda mye oftere enn vi gjør. Forholdene er veldig annerledes hos oss, på den måten at det gjerne blir uformelle, enkle besøk, det er ingen forventninger om traktering og sånt.

Men noe særlig avlastning i form av barnevakt får vi ikke. De nevner stadig at de kanskje en gang kan hente barna på skole og finne på noe, men det har ikke skjedd. Jeg har også enkelte ganger ymtet frempå avlastning i form av noe hyppigere overnattinger og sånt, og de sier er ikke fremmed for tanken, det passer bare aldri. Og da ken de finne på å si som dine:

''"Ja, ja- vi er dårlige besteforeldre."''

Og det har de jo full rett til. Det er synd for barnebarna, men også for de selv - jeg tror mer kontakt uten oss foreldre tilstede kunne gitt dem mye.

[Gjest "foreldreløs"]

Det er vel ikke akkurat noe du kan gjøre, da, annet enn å innfinne deg med situasjonen. De er voksne mennesker med fri vilje, og de velger å gjøre andre ting. Sånn er det bare.

Jeg har overhode ikke kontakt med min mor, min far "meldte seg på" for 3-4 år siden etter totalt fravær i over 30, så jeg sliter litt med å orke noe særlig av han. Jeg verken ringer eller besøker han, det går bare fra han til meg. Burde sikkert vært mer aktiv for ungenes skyld, men vi har klart oss så lenge uten besteforeldrekontakt så jeg tror ikke at de absolutt trenger det.

Hva barnevakt angår, så tror jeg det er smart å heller alliere seg med andre foreldre/naboer/venner/skoleelever for å dekke det behovet. Det er neppe så sannsynlig at dine foreldre brått skal "se lyset" og ønske å ta mer del i deres hverdag.

Folk er forskjellige, også besteforeldre.

[Gjest prust]

Vi er to søstre som bor i samme by, og vi har begge foreldrene våre her i byen også (de bor hver for seg).

Jeg melder med min mor flere ganger i uka, og prater på telefon 1-2 ganger i uka. Vi treffes som regel en gang i uka, enten ved at hun inviterer oss dit, eller at jeg spør om hun vil være med oss på noe (tur, i kirka, på konsert eller liknende). Hun sitter barnevakt kanskje en gang pr måned. I januar var hun her ett døgn, fra en tirsdag ettermiddag til en onsdag kveld, da både mannen min og jeg var bortreist. Hun har barnebarna på overnatting (en og en) ca to ganger pr år, altså 6 netter i løpet av året.

Min far melder jeg vel med ca en gang i uka. Vi treffes ikke så ofte, men han kommer av og til innom helt spontant, og det er veldig koselig synes jeg. Kunne godt ha truffet ham oftere, men det står nok mer på oss enn på ham, tror jeg.

Vi bruker ei jente på 17 år som barnevakt når vi skal noe om kvelden (møter, kurs etc) - hun kommer ca 2 ganger pr måned - og jeg ønsker å bruke henne til slike ting fremfor mine foreldre - og heller "spare" dem til vi trenger å ha noen til å passe barna om natta, da spør vi mine foreldre (det skjer kanskje 3-4 ganger pr år at de sover her, slik at vi er borte en natt eller to, eller kommer veldig seint hjem)

Jeg har en konflikt akkurat nå med min søster, der hun har anklaget meg for å spørre min mor altfor mye om barnevakt, og det såret meg veldig. Vi spør ikke mye om barnevakt (fordi vi har hun 17 åringen til slike ting) - men det er altså snakk om maks 1 gang pr måned, absolutt ikke mer.

Men jeg ser jo at i forhold til dere, så har vi mye pass fra besteforeldrene. Må legge til at begge mine foreldre er pensjonister og de er stort sett hjemme.

[Gjest senk forventningene]

Jeg tror det er få som har den helt ideelle mengden kontakt. jeg hører om de som synes svigermor tar for stor plass, kommer for ofte uten å være invitert, gir barna feil mat osv, og de som synes besteforeldregenerasjonen har det alt for travelt med sine egne ting og ikke kommer nok innom uten å være invitert osv

Så hører man selvsagt om de familiene hvor det er helt perfekt, og de vil man gjerne sammenligne seg med, men det er ikke slik de fleste har det.

Jeg har en del av de samme erfaringene som du har, og det jeg har prøvd å gjøre med det er å be konkret om hjelp til barnepass, i lang tid i forveien, og ikke så veldig ofte. Satt meg ned med kalenderen sammen med moren min (eller mannen min sammen med sin mor), og satt opp datoer frem i tid. For eksempel har vi to lørdager hvor barna skal overnatte hos mormor, en i mars og en i april. Og tre onsdager hvor farmor skal hente barna etter barnehage/skole, og ta de med hjem til oss og lage middag sammen, en i februar og to i mars.

Ingen av våre mødre kommer hjem til oss uanmeldt, det har fordeler og ulemper. men forventningene om servering er det du og mannen din som må styre. Send en sms og spør om hun vil komme og leke litt med barna på det og det tidspunktet. Kommer hun, serverer dere det som dere ellers ville spist uansett, om det er knekkebrød med brunost og en kopp te, så er det det.

ta styringen, og ikke bruk tid til å tenke på hvordan det kunne vært hvis du hadde en mor som passet barna to ettermiddager i uken. Det er en veldig liten andel av befolkningen som har det slik, kjenner du mange, så er de heldige, men det gjør ikke at det er en veldig vanlig situasjon generelt sett.

[Gjest "foreldreløs"]

Vi er to søstre som bor i samme by, og vi har begge foreldrene våre her i byen også (de bor hver for seg).

Jeg melder med min mor flere ganger i uka, og prater på telefon 1-2 ganger i uka. Vi treffes som regel en gang i uka, enten ved at hun inviterer oss dit, eller at jeg spør om hun vil være med oss på noe (tur, i kirka, på konsert eller liknende). Hun sitter barnevakt kanskje en gang pr måned. I januar var hun her ett døgn, fra en tirsdag ettermiddag til en onsdag kveld, da både mannen min og jeg var bortreist. Hun har barnebarna på overnatting (en og en) ca to ganger pr år, altså 6 netter i løpet av året.

Min far melder jeg vel med ca en gang i uka. Vi treffes ikke så ofte, men han kommer av og til innom helt spontant, og det er veldig koselig synes jeg. Kunne godt ha truffet ham oftere, men det står nok mer på oss enn på ham, tror jeg.

Vi bruker ei jente på 17 år som barnevakt når vi skal noe om kvelden (møter, kurs etc) - hun kommer ca 2 ganger pr måned - og jeg ønsker å bruke henne til slike ting fremfor mine foreldre - og heller "spare" dem til vi trenger å ha noen til å passe barna om natta, da spør vi mine foreldre (det skjer kanskje 3-4 ganger pr år at de sover her, slik at vi er borte en natt eller to, eller kommer veldig seint hjem)

Jeg har en konflikt akkurat nå med min søster, der hun har anklaget meg for å spørre min mor altfor mye om barnevakt, og det såret meg veldig. Vi spør ikke mye om barnevakt (fordi vi har hun 17 åringen til slike ting) - men det er altså snakk om maks 1 gang pr måned, absolutt ikke mer.

Men jeg ser jo at i forhold til dere, så har vi mye pass fra besteforeldrene. Må legge til at begge mine foreldre er pensjonister og de er stort sett hjemme.

Ikke at jeg har noe med det, men søsteren din kan umulig ha barn? Når dere har så godt kontakt med foreldrene, så er det virkelig ikke mye barnevaktstjenester dere ber om!

De jeg kjenner med små barn har foreldrene som barnevakt minst 1 gang pr. uke. Minst. Det der må du bare heve deg over, det må ligge noe annet til grunn for anklagene.

[....AV]

Det varierer mye hvor mye vi ser mine foreldre. Både de og vi har en travel hverdag til tross for at de nå er pensjonister. De stiller opp som barnevakt når vi ber dem om det og de har anledning, og de tar med seg barna på aktiviteter på eget initiativ innimellom. Likevel kan det i blandt gå uker mellom hver gang vi ser dem.

Jeg setter pris på at de lever et aktivt liv og tar bare på kjøpet at vi da må være ute i god tid hvis vi trenger barnevakt. Når vi synes det har gått for lenge siden sist vi så dem, inviterer vi på middag, og det samme gjelder den andre veien. Ellers stikker de eller vi innom hvis det er små praktiske ting som må ordnes.

Svigerfar ser vi oftere, for han bor i samme hus og dekker dermed stort sett behovet vi har for barnepass. Likevel kan det gå en uke mellom hver gang vi ser han også, fordi vi selv er forholdsvis travle i hverdagen med aktiviteter på både voksne og barn. Da barna var mindre, så vi han nok oftere.

[Gjest prust]

Ikke at jeg har noe med det, men søsteren din kan umulig ha barn? Når dere har så godt kontakt med foreldrene, så er det virkelig ikke mye barnevaktstjenester dere ber om!

De jeg kjenner med små barn har foreldrene som barnevakt minst 1 gang pr. uke. Minst. Det der må du bare heve deg over, det må ligge noe annet til grunn for anklagene.

Jo, hun har flere ungdommer og en liten atpåklatt - og det er denne atpåklatten hun føler får mye mindre tid med mormor enn det mine får. Jeg vet ikke hvor ofte min mor passer henne, men min søster må jo spørre da, og ikke bare klage over at vi "forbruker" min mors tid og krefter....

Jeg mener det er helt på trynet det hun sa, og det samme mener min mor. Veldig leit når det blir slik, og jeg har ikke lyst til å komme krypende og ordne opp når jeg helt klart mener at det er hun som må beklage det hun sa

Er ordentlig lei meg for dette..

[Axcia]

Vi har et godt forhold, foreldrene mine er innom ukentlig, opptil flere ganger pr uke. Vi jabber på telefonen nesten hver dag. De stiller opp å kjører eller henter unger på trening, er på skoleavslutninger, og er i det store og hele engasjerte i barnebarnas hverdag.

Overnatting: ungene spør gjerne "får jeg ligge over?". Så den siste måneden har en av ungene (aldri alle på en gang) vært på overnatting hver helg. Det bli "hver sin tur". I høst var de mer travelt opptatt, så slikt går i perioder.

Å ha kontakt med besteforeldre, er kos for både ungene og de voksne. Mormor og morfar sier at det er sååå hyggelig å ha barnebarna på besøk, en og en. Aberet er jo at vi foreldre aldri blir kvitt alle ungene samtidig ;-) Men det er godt å ha et barn mindre ei helga også, og at vi da får mer tid sammen, en til en.

De andre besteforeldrene er ikke like ivrige, men så har nå de mange andre barnebarn også. Døra hos de er forøvrig alltid åpen, så det er ikke noe problem. Mine foreldre har bare våre barn, så jeg er klar over at vi er "bortskjemte".

[Gjest "foreldreløs"]

Jo, hun har flere ungdommer og en liten atpåklatt - og det er denne atpåklatten hun føler får mye mindre tid med mormor enn det mine får. Jeg vet ikke hvor ofte min mor passer henne, men min søster må jo spørre da, og ikke bare klage over at vi "forbruker" min mors tid og krefter....

Jeg mener det er helt på trynet det hun sa, og det samme mener min mor. Veldig leit når det blir slik, og jeg har ikke lyst til å komme krypende og ordne opp når jeg helt klart mener at det er hun som må beklage det hun sa

Er ordentlig lei meg for dette..

Huff, det høres ut som hun teller timer og har en "millimeterrettferdighetssans". Mulig minstemann der får mindre timer med mormor, men det har kanskje også noe å gjøre med at hun har flere barn som skal ha oppmerksomhet også?

Det der blir bare helt tullete, det må da være _behovet_ hos den ene parten og _lyst/ønsket_ hos den andre parten som er avgjørende for slikt. Ikke timetelling! Hvis søsteren din har ungdommer i huset, så har hun sikkert ikke like stort behov for barnevakt utenfra som dere har - og det må da bare rett og slett være helt greit.

Hun driver med misforstått rettferdighet!

Skjønner godt at du ikke orker å legge deg flat, jeg, du har da ingenting å krype for. Hadde dere "okkupert" mormor 2-3 dager hver uke kan jeg forstå at hun ville ha reagert litt, men det er jo slett ikke der dere er!

[Speak]

Mine foreldre er i full jobb begge to. Dersom jeg trenger barnevakt stiller de alltid opp. Men oftest skjer det bare et par ganger i året. Vi har vel kontakt ca. hver annen uke. Noen ganger er det dem, og noen ganger er det vi som tar kontakt. Jeg synes det er helt greit jeg. Vi har tross alt hvert vårt liv:-)

[Gjest prust]

Huff, det høres ut som hun teller timer og har en "millimeterrettferdighetssans". Mulig minstemann der får mindre timer med mormor, men det har kanskje også noe å gjøre med at hun har flere barn som skal ha oppmerksomhet også?

Det der blir bare helt tullete, det må da være _behovet_ hos den ene parten og _lyst/ønsket_ hos den andre parten som er avgjørende for slikt. Ikke timetelling! Hvis søsteren din har ungdommer i huset, så har hun sikkert ikke like stort behov for barnevakt utenfra som dere har - og det må da bare rett og slett være helt greit.

Hun driver med misforstått rettferdighet!

Skjønner godt at du ikke orker å legge deg flat, jeg, du har da ingenting å krype for. Hadde dere "okkupert" mormor 2-3 dager hver uke kan jeg forstå at hun ville ha reagert litt, men det er jo slett ikke der dere er!

Det kan godt være at vi er mer sammen med mormor enn det de er, men jeg regner jo ikke kaffebesøk, å være med i kirka, gå en søndagstur sammen osv som barnevakt. Heller ikke de gangene hun inviterer ett og ett barn til overnatting for å få ordenlitg mormor-tid med dem enkeltvis, så regner ejg det som barnevakt.

I samme melding lå det under en bitter anklage om at vi ikke prioriterer våre barn høyt nok, siden vi er mye opptatte med jobb og ulike verv (det vil si jeg har noen verv i kirka) - men som regel er jo den ene foreldren hjemme, da, og vi bruker hun jenta på 17 hvis noe krasjer...

Vi er en aktiv familie, og tar gjerne barna med på skitur, hyttetur med venner og prøver å gjøre mye kosleig sammen i helgene, nettopp fordi vi har fulle jobber, og hverdagen går i ett. De siste årene har vi fått til 1-2 voksenturer i året, der mine foreldre eller min søster har passet ungene våre. Vi har selvsagt også passet hun minste niesa, men hun er i en aldre der hun ikke liker å sove borte, og lengter mye, så det er ikke så lett...

Uff, dette ble rotete, men det går veldig innpå meg....

[Gjest veldig forskjellig]

Ikke at jeg har noe med det, men søsteren din kan umulig ha barn? Når dere har så godt kontakt med foreldrene, så er det virkelig ikke mye barnevaktstjenester dere ber om!

De jeg kjenner med små barn har foreldrene som barnevakt minst 1 gang pr. uke. Minst. Det der må du bare heve deg over, det må ligge noe annet til grunn for anklagene.

Oi, jeg har veldig mange venner med små barn, og ingen som har besteforeldre som barnevakt på ukentlig basis.

Så jeg tror det er vekdig forskjellig fra miljø til miljø, de jeg kjenner har foreldre som har et aktivt og travelt jobbliv til de fleste er nærmere 70, og deretter et veldig aktivt pensjonistliv, med fulle timeplaner uker fremover (og ferieplaner, ikke minst..)

Mine foreldre og min svigermor er vel hos oss på midag en gang i måneden, det samme er vi hos dem, og ellers er det stikke innom og leke litt en gang i blant, og noen sms-er og telefoner i løpet av uken.

De overnatter hos bestforeldrene noen ganger i året, og så er vi sammen på hytta i noen perioder hver sesong. Barnebarna har et godt og nært forhold til besteforeldrene, men kontakten er mer på deres premisser, og ikke som en avlastning for oss i mellomgenerasjonen.

Vi har betalt for barnevakt (assistent i barnehagen som trenger en ekstrajobb, og datteren til en kollega av mannen min som er student) når vi trenger det.

[Gjest mallet]

Ikke at jeg har noe med det, men søsteren din kan umulig ha barn? Når dere har så godt kontakt med foreldrene, så er det virkelig ikke mye barnevaktstjenester dere ber om!

De jeg kjenner med små barn har foreldrene som barnevakt minst 1 gang pr. uke. Minst. Det der må du bare heve deg over, det må ligge noe annet til grunn for anklagene.

Verken vi eller noen andre småbarnsforeldre jeg kjenner har besteforeldre som barnevakt så ofte, eller på fast basis. Jeg tror ikke det er veldig vanlig at besteforeldre stiller SÅ mye opp.

[Gjest mallet]

Har kontakt med mine foreldre ca en gang i uken. Noen ganger oftere, andre ganger sjeldnere. De stiller som regel opp hvis vi trenger barnevakt, men jeg vil ikke spørre for ofte. De er i full jobb. Det blir kanskje en gang i måneden, i enkelte perioder litt oftere.

[mariaflyfly]

Det kan godt være at vi er mer sammen med mormor enn det de er, men jeg regner jo ikke kaffebesøk, å være med i kirka, gå en søndagstur sammen osv som barnevakt. Heller ikke de gangene hun inviterer ett og ett barn til overnatting for å få ordenlitg mormor-tid med dem enkeltvis, så regner ejg det som barnevakt.

I samme melding lå det under en bitter anklage om at vi ikke prioriterer våre barn høyt nok, siden vi er mye opptatte med jobb og ulike verv (det vil si jeg har noen verv i kirka) - men som regel er jo den ene foreldren hjemme, da, og vi bruker hun jenta på 17 hvis noe krasjer...

Vi er en aktiv familie, og tar gjerne barna med på skitur, hyttetur med venner og prøver å gjøre mye kosleig sammen i helgene, nettopp fordi vi har fulle jobber, og hverdagen går i ett. De siste årene har vi fått til 1-2 voksenturer i året, der mine foreldre eller min søster har passet ungene våre. Vi har selvsagt også passet hun minste niesa, men hun er i en aldre der hun ikke liker å sove borte, og lengter mye, så det er ikke så lett...

Uff, dette ble rotete, men det går veldig innpå meg....

Dette var leit å lese, prust. Jeg synes det er trist at din søster føler så sterkt for å blandet seg inn i noe hun tydeligvis ikke helt har oversikt over. Jeg opplever det virkelig som at du og din mann setter barna og familielivet svært høyt på prioriteringslista, enda dere har krevende jobber begge to. *Klem*

[Gjest Elextra]

Ikke at jeg har noe med det, men søsteren din kan umulig ha barn? Når dere har så godt kontakt med foreldrene, så er det virkelig ikke mye barnevaktstjenester dere ber om!

De jeg kjenner med små barn har foreldrene som barnevakt minst 1 gang pr. uke. Minst. Det der må du bare heve deg over, det må ligge noe annet til grunn for anklagene.

''De jeg kjenner med små barn har foreldrene som barnevakt minst 1 gang pr. uke. Minst''

Det kjenner jeg ingen som har, på fast basis.

[Glimtipper]

Min mor har aldri hatt mulighet til å passe på generelt grunnlag, da vi har bodd 200 mil fra hverandre og nå 400 mil. Men når vi er der på besøk eller hun kommer til oss tilbyr hun seg alltid å ta sønnen min en kveld eller to, slik at jeg/vi får kommet oss ut. Ellers snakker vi sammen på telefon minst en gang i uka, som oftest to. I tillegg hender det vi har kontakt på Facebook eller via e-mail.

Pappa og stemor passet over natten ca. 4-6 ganger i året den tiden vi bodde i samme by. Da var jeg alenemor (i ordets rette forstand) og trengte sårt avlastning en gang i blant. Vi hadde kontakt et par ganger i måneden og var på besøk ca. en gang i måneden.

Farssiden skal jeg ikke uttale meg så mye om. Jeg har kontakt med eks-svigermor og hun har hatt ungen på overnattingsbesøk. Forøvrig er det stort sett den biologiske pappaen til gutten som tar seg av den biten.

Sambos pappa har jeg aldri møtt. Moren hans er her ca. en gang i uka, i tillegg snakker vi med henne via chat eller telefon nesten hver dag. Hun passer aldri guttungen, men det er jo heller ikke hennes barnebarn, men jeg tror ikke hun passer noen av de "ekte" barnebarna heller. Hun jobber veldig mye for å få endene til å møtes og bærer preg av et langt, hardt liv.

[Gjest "foreldreløs"]

Det kan godt være at vi er mer sammen med mormor enn det de er, men jeg regner jo ikke kaffebesøk, å være med i kirka, gå en søndagstur sammen osv som barnevakt. Heller ikke de gangene hun inviterer ett og ett barn til overnatting for å få ordenlitg mormor-tid med dem enkeltvis, så regner ejg det som barnevakt.

I samme melding lå det under en bitter anklage om at vi ikke prioriterer våre barn høyt nok, siden vi er mye opptatte med jobb og ulike verv (det vil si jeg har noen verv i kirka) - men som regel er jo den ene foreldren hjemme, da, og vi bruker hun jenta på 17 hvis noe krasjer...

Vi er en aktiv familie, og tar gjerne barna med på skitur, hyttetur med venner og prøver å gjøre mye kosleig sammen i helgene, nettopp fordi vi har fulle jobber, og hverdagen går i ett. De siste årene har vi fått til 1-2 voksenturer i året, der mine foreldre eller min søster har passet ungene våre. Vi har selvsagt også passet hun minste niesa, men hun er i en aldre der hun ikke liker å sove borte, og lengter mye, så det er ikke så lett...

Uff, dette ble rotete, men det går veldig innpå meg....

Nei, aktiviteter/opplevelser sammen med mormor er jo ikke barnevakt! Men du skal ikke se bort fra at det er det der som rir søsteren din... For med hånda på hjertet, det er jo ikke akkurat barnevakt dere har for mye av!

Du får bare håpe at situasjonen går seg til, tror jeg, det er neppe så mye å gjøre med damens holdninger til dette. Din mor er vel et oppegående menneske som faktisk må få velge selv hvordan hun bruker fritida, og velger hun å gå tur med dere - så er det noe hun har full rett til å velge. Sånn er det bare, og det må også søsteren din innse.

Ikke bruk mye energi på dette, andre menneskers oppfatninger kan man ikke gjøre noe med...

[Glimtipper]

Det kan godt være at vi er mer sammen med mormor enn det de er, men jeg regner jo ikke kaffebesøk, å være med i kirka, gå en søndagstur sammen osv som barnevakt. Heller ikke de gangene hun inviterer ett og ett barn til overnatting for å få ordenlitg mormor-tid med dem enkeltvis, så regner ejg det som barnevakt.

I samme melding lå det under en bitter anklage om at vi ikke prioriterer våre barn høyt nok, siden vi er mye opptatte med jobb og ulike verv (det vil si jeg har noen verv i kirka) - men som regel er jo den ene foreldren hjemme, da, og vi bruker hun jenta på 17 hvis noe krasjer...

Vi er en aktiv familie, og tar gjerne barna med på skitur, hyttetur med venner og prøver å gjøre mye kosleig sammen i helgene, nettopp fordi vi har fulle jobber, og hverdagen går i ett. De siste årene har vi fått til 1-2 voksenturer i året, der mine foreldre eller min søster har passet ungene våre. Vi har selvsagt også passet hun minste niesa, men hun er i en aldre der hun ikke liker å sove borte, og lengter mye, så det er ikke så lett...

Uff, dette ble rotete, men det går veldig innpå meg....

Noen ganger blir det slik at man ser noe utenfra, forestiller seg en hel masse og til slutt "koker over". Det er trist at det ble sånn, men du trenger ikke forsvare deg. Du vet jo med deg selv at dere er en sammensveiset familie og at barna dine har det godt.

La ting roe seg, så tenker du på nytt om du skal ta kontakt med søsteren din igjen. Det kan være det føles mindre sårt om en stund og da kan det være fint om dere snakker ordentlig sammen.