Kontakt med foreldre (til dere voksne)- syteinnl

[AAA]

Far er død. Mor snakker jeg med hver dag og ser henne 3-4 ganger i uka. Vi bor nær hverandre. Hun sitter barnevakt på kveldstid av og til, men ikke veldig ofte. Men hun passer ofte ungene når vi trenger det korte perioder på dagtid, kjører dem hit og dit når vi sliter med å få det til etc.

Min svigerfamilie bor i utlandet, men vi/min mann snakker med dem et par tre ganger i uka og så ser vi dem ca 4 ganger i året.

Annenhver uke når man bor i samme by hørtes veldig sjeldent ut for meg. Men vi er jo forskjellige.

[Gjest "foreldreløs"]

''De jeg kjenner med små barn har foreldrene som barnevakt minst 1 gang pr. uke. Minst''

Det kjenner jeg ingen som har, på fast basis.

Noen har fast dag/kveld, men mange har foreldre som bor nært og har ledig kapasitet på kveldstid. Et vennepar av oss har begge besteforeldrene nært og svært tilgjengelig, de er ekstra heldige og vet det selv. :-)

Vi har heldigvis fått så store unger at de er alene noen timer på ettermiddag/kveld. Det gir helt ny dimensjon til samlivet! :-)

[mariaflyfly]

Da har jo du et ansvar for å huske hvordan det var, og snu det til nor annerledes når den tid kommer

Min mor døde for mange år sida. Min far er barnevakt en sjelden gang, og da er det stort sett en kveld i uka fra ca 18.30 til 21.45 slik at jeg kommer meg på korøvelse. Dette skjer kanskje en gang hver 3. mnd. i snitt. Jeg bruker heller en 15-åring vi kjenner som barnevakt og betaler henne, det er mindre pes sånn.Jeg får alltid følelsen av at det ikke passer når jeg spør Fatter.

Han har også ungene på overnatting hos seg, men da en og en. Sist gang var Datra hos han fra en lørdag til søndag, det er godt og vel et år siden. Det er minst to år siden Guttungen sov over.

Han ringer aldri dersom ikke jeg ringer. Jeg tekster han en gang eller to i uka, og så stikker vi som regel innom han og tar en kopp kaffe lørdags- eller søndagsformiddagen de helgene unga er hos meg. På denne måten sørger jeg for at unga opprettholder kontakten med han. Hadde ikke jeg gjort disse tingene, ville det vært lite kontakt. Han ringer aldri og spør hvordan det går med dem.

Ja, jeg synes det er veldig leit at han ikke viser noen interesse for å være sammen med barnebarna sine mer enn dette.

[Noraførr]

Min manns foreldre er begge døde.

Mine foreldre bor 30 mil unna. Avstanden gjør at hverdagshjelp ikke er særlig aktuelt. Min mor ble pensjonist sist sommer - og hun har stilt seg til disposisjon for oss i tilfeller som er vanskelig å få til å gå opp på hjemmebane. De var derfor fire dager hos oss i begynnelsen av januar. Det setter vi stor pris på.

Vi er på besøk hos dem 4-5 ganger i året. Har kommet inn i en rutine, hvor vi har en del faste opplegg med dem (påske, pinse, sommer, høstferie ...) Det fungerer veldig bra for oss.

I tillegg har de begge jentene på vinterferie hos seg, når skolen er stengt. Da har vi 7-8 barnefrie dager! Ren luksus for oss - og besteforeldrenes bidrag til at vi skal få pleie ekteskapet. Til sommeren har de faktisk også tilbudt seg å ha jentene ei uke etter skoleslutt og før vi går på ferie. Ungene og besteforeldrene trives veldig godt i hverandre selskap.

Grunnet avstanden blir det en annen måte å være sammen på, enn om vi hadde bodd i nærheten av hverandre. Når vi først er sammen, er vi sammen over flere dager - tett inn på hverandre. I 'mellomperiodene' har vi ikke kontakt mer enn max. 1 gang i uka. Det er stortsett jeg og min mamma som snakker sammen på telefon. Pappa ringer ikke med mindre han har noe konkret på hjertet. Smalltalk er ikke hans sterke side

Avstanden tatt i betraktning er jeg godt fornøyd med forholdet og nærheten mellom oss og mine foreldre. Vi kom for øvrig hjem fra dem i går, etter ei langhelg der.

[Gjest Elextra]

Far er død. Mor snakker jeg med hver dag og ser henne 3-4 ganger i uka. Vi bor nær hverandre. Hun sitter barnevakt på kveldstid av og til, men ikke veldig ofte. Men hun passer ofte ungene når vi trenger det korte perioder på dagtid, kjører dem hit og dit når vi sliter med å få det til etc.

Min svigerfamilie bor i utlandet, men vi/min mann snakker med dem et par tre ganger i uka og så ser vi dem ca 4 ganger i året.

Annenhver uke når man bor i samme by hørtes veldig sjeldent ut for meg. Men vi er jo forskjellige.

''Annenhver uke når man bor i samme by hørtes veldig sjeldent ut for meg. Men vi er jo forskjellige. :)''

Ja, jeg synes ikke annenhver uke er sjelden :-)

[Gjest "foreldreløs"]

Verken vi eller noen andre småbarnsforeldre jeg kjenner har besteforeldre som barnevakt så ofte, eller på fast basis. Jeg tror ikke det er veldig vanlig at besteforeldre stiller SÅ mye opp.

Nei, det kan godt hende at de i min omgangskrets har vært spesielt heldige. Eller de legger på når de forteller om det.

Der vi bodde før, var det 3-4 av besteforeldrene som var dagmamma for sine barnebarn. Gratis. Det synes jeg kanskje var bittelitt rart, men sikkert deilig for foreldrene.

[Gjest Elextra]

Noen har fast dag/kveld, men mange har foreldre som bor nært og har ledig kapasitet på kveldstid. Et vennepar av oss har begge besteforeldrene nært og svært tilgjengelig, de er ekstra heldige og vet det selv. :-)

Vi har heldigvis fått så store unger at de er alene noen timer på ettermiddag/kveld. Det gir helt ny dimensjon til samlivet! :-)

Jeg tror jeg med ganske stor sikkerhet kan si at ingen blant de 20-30 småbarnsforeldreparene jeg/vi har gankse jevnlig kontakt med har barnevakt av foreldre hver eneste uke!

Sier ikke at dette nødvendigvis er et representativt utvalg på landsbasis, men veldig vanlig med slik barnevakt er det nok ikke.

[Gjest prust]

Dette var leit å lese, prust. Jeg synes det er trist at din søster føler så sterkt for å blandet seg inn i noe hun tydeligvis ikke helt har oversikt over. Jeg opplever det virkelig som at du og din mann setter barna og familielivet svært høyt på prioriteringslista, enda dere har krevende jobber begge to. *Klem*

Takk for klemmen.

Det er snart en uke siden denne meldingen kom - og jeg valgte å la være å svare, fordi jeg var så opprørt at jeg ikke klarte å tenke klart. Har ikke hørt et pip fra henne etterpå.

Det ligger liksom og tynger hele tiden, og jeg går og kverner på det hver dag.... Har snart bursdag, og da pleier vi å ha kaffeselskap her alle sammen, men jeg vet ikke om jeg klarer å treffe henne i en sånn setting før vi har fått ordnet opp i dette.

Og jeg har neimen ikke lyst til å be om noen unnskyldning når jeg ikke ser at jeg har gjort noe galt...

Meldingen kom da hun fikk nei fra min mor om å passe lillejenta ei natt, fordi minstejenta mi skulle ha sin mormor-natt akkurat den natta. Uflaks, men sånn ble det nå...

[MHC]

Jo, hun har flere ungdommer og en liten atpåklatt - og det er denne atpåklatten hun føler får mye mindre tid med mormor enn det mine får. Jeg vet ikke hvor ofte min mor passer henne, men min søster må jo spørre da, og ikke bare klage over at vi "forbruker" min mors tid og krefter....

Jeg mener det er helt på trynet det hun sa, og det samme mener min mor. Veldig leit når det blir slik, og jeg har ikke lyst til å komme krypende og ordne opp når jeg helt klart mener at det er hun som må beklage det hun sa

Er ordentlig lei meg for dette..

Tror jeg kan forstå søsteren din litt- uten å forsvare hennes anklager. Min søster bor mye nærmere våre foreldre og dukker derfor opp der stadig med sine barn. Stikker innom på veg hjem fra skolen, barna er der i 20 minutter mens mor drar i butikken. Mormor blir med dem hjem en tur for å bli med på fotballtreningen osv. De tar en kjapp kaffe sammen på nærkafeen osv. Tror at mormor - som ikke er veldig ung lenger- da har fått nok barnebarn den dagen/ de dagene, og dermen sitter det lenger inne å ta kontakt med oss som bor 15 minutter unna. "Kvoten" blir på en måte oppbrukt!?- selv om det ikke er snakk om barnevakt direkte.

Det er sårt å føle seg mindre verdsatt - uansettt om det er en god grunn til det eller ikke.

[Gjest prust]

Nei, aktiviteter/opplevelser sammen med mormor er jo ikke barnevakt! Men du skal ikke se bort fra at det er det der som rir søsteren din... For med hånda på hjertet, det er jo ikke akkurat barnevakt dere har for mye av!

Du får bare håpe at situasjonen går seg til, tror jeg, det er neppe så mye å gjøre med damens holdninger til dette. Din mor er vel et oppegående menneske som faktisk må få velge selv hvordan hun bruker fritida, og velger hun å gå tur med dere - så er det noe hun har full rett til å velge. Sånn er det bare, og det må også søsteren din innse.

Ikke bruk mye energi på dette, andre menneskers oppfatninger kan man ikke gjøre noe med...

Ja, jeg har snkaket med min mor om det, og jeg har sagt at hun MÅ si i fra dersom hun er sliten og ikke har overskudd. Men hun er så veldig klar og tydelig på at hun ØNSKER å bruke tid på oss og barna, og hjelpe litt innimellom hvis det trengs og det passer.

[Gjest prust]

Noen ganger blir det slik at man ser noe utenfra, forestiller seg en hel masse og til slutt "koker over". Det er trist at det ble sånn, men du trenger ikke forsvare deg. Du vet jo med deg selv at dere er en sammensveiset familie og at barna dine har det godt.

La ting roe seg, så tenker du på nytt om du skal ta kontakt med søsteren din igjen. Det kan være det føles mindre sårt om en stund og da kan det være fint om dere snakker ordentlig sammen.

Dette er snart en uke siden, og det kjennes lenge... Men jeg vet ikke hva jeg skal si, fordi jeg synes jo det er HUN som burde da utspillet.

Samtidig er det jo ikke sikkert at hun innser hvor mye det såret meg...

[Glimtipper]

Dette er snart en uke siden, og det kjennes lenge... Men jeg vet ikke hva jeg skal si, fordi jeg synes jo det er HUN som burde da utspillet.

Samtidig er det jo ikke sikkert at hun innser hvor mye det såret meg...

Jeg hadde ringt henne og sagt: "Jeg synes anklagene dine var sårende og de stemmer overhodet ikke med slik jeg ser det. Jeg synes vi burde møtes alle tre (jeg, du og mamma) og snakke sammen ansikt til ansikt. Så unngår vi flere misforståelser."

Det er ikke slik at du må unnskylde deg om du tar kontakt.

[Gjest prust]

Tror jeg kan forstå søsteren din litt- uten å forsvare hennes anklager. Min søster bor mye nærmere våre foreldre og dukker derfor opp der stadig med sine barn. Stikker innom på veg hjem fra skolen, barna er der i 20 minutter mens mor drar i butikken. Mormor blir med dem hjem en tur for å bli med på fotballtreningen osv. De tar en kjapp kaffe sammen på nærkafeen osv. Tror at mormor - som ikke er veldig ung lenger- da har fått nok barnebarn den dagen/ de dagene, og dermen sitter det lenger inne å ta kontakt med oss som bor 15 minutter unna. "Kvoten" blir på en måte oppbrukt!?- selv om det ikke er snakk om barnevakt direkte.

Det er sårt å føle seg mindre verdsatt - uansettt om det er en god grunn til det eller ikke.

Jeg forstår det - og hos oss er det min søster som bor 5 min gange fra min mor, og den ene av de store barna var veldig mye hos henne da hun gikk på barneskolen, stakk innom før og etter ksolen, overnattet der når min søster skulle ha tidligvakt osv - og jeg regner med at når atpåklatten begynner på skolen, så vil det være lettvint for henne å stikke bortom mormor etter skolen...

Men hos oss er det jo ikke snakk om slike besøk i det hele tatt, fordi vi bor på den andre siden av byen, og vi kommer sjelden "innom" i uka - det er av og til på søndagene når vi har vært på tur, at vi kommer innom uanmeldt.

[Lillemus]

''Jeg sa da at de fleste i vår vennekrets har besteforeldre som stiller opp fast en gang eller to i uken slik at mor og fra kan jobbe lenge/ gå rett på trening osv.''

Kunne ikke falle meg inn å forvente noe slikt av mine foreldre (om begge hadde vært i live).

[Gjest prust]

Jeg hadde ringt henne og sagt: "Jeg synes anklagene dine var sårende og de stemmer overhodet ikke med slik jeg ser det. Jeg synes vi burde møtes alle tre (jeg, du og mamma) og snakke sammen ansikt til ansikt. Så unngår vi flere misforståelser."

Det er ikke slik at du må unnskylde deg om du tar kontakt.

Det er nok den riktige åten å gjøre dette på ja.

Uff, kjenner jeg gruer meg allerede... Hun er så flink å snakke, min søster, flink til å diskutere....

Mamma og jeg er mer konfliktsky. Min søster er sikkert irritert på at jeg ikke har svart. Jeg har tenkt at det er til pass for henne, og at hun da må skjønne at hun har tråkket langt over streken.

[jubalong70]

Mine foreldre bor laaaangt unna. Snakker med mor ca 1 gang i uken, noen ganger flere ganger. Med far kanskje 1-2 ganger i mnd.

Når mor er på besøk passer hun gjerne ungene.

Ellers er det svigers som får hovedbyrden her i huset. De bor en halvtimes kjøring unna oss, og stiller opp så sant de kan. De er noen engler.

Når det gjelder besøk, så er vi på besøk hos svigers nesten hver søndag. Veldig koselig

De er ikke så ofte på besøk her. Vet ikke helt hvorfor - kanskje vi får stillet besøksbehovet når vi er der

[Gjest "foreldreløs"]

Jeg tror jeg med ganske stor sikkerhet kan si at ingen blant de 20-30 småbarnsforeldreparene jeg/vi har gankse jevnlig kontakt med har barnevakt av foreldre hver eneste uke!

Sier ikke at dette nødvendigvis er et representativt utvalg på landsbasis, men veldig vanlig med slik barnevakt er det nok ikke.

Hm, nå måtte jeg begynne å tegne og tenke samtidig her, men jo, av de av våre venner som både har små barn med barnevaktsbehov _og_ foreldrene (altså besteforeldrene til barna) boende i samme by/på samme tettsted, så har de barnevakt hver uke. Det er snakk om 12 par såvidt jeg greier å telle sånn i farten.

De som ikke bor i samme by/samme tettsted som sine foreldre har naturlig nok ikke samme grad av "service" og belager seg på innleide barnevakter/naboer/venner. Slik vi har gjort også.

Muligens ikke representativt for landet, nei, der vi bodde før var det enda større grad av besteforeldrerepresentasjon på barnevaktsfronten (jfr dagmammasituasjon bl.a.).

[MHC]

Ser at dette skapte debatt. I vårt nabolag og vennekrets i en stor norsk by er det faktisk bare en familie vi kjenner som ikke har ofte besøk av og kontakt med besteforeldrene. Selv de som har den ene parten boende på en annen kant av landet har mer besteforeldrekontakt enn oss.

Men det går vel kanskje i arv? Min ene besteforelder på morssiden bodde på annen kant av landet, den andre var død. Den gang var det ikke så enkelt å reise som nå, så vi hadde besøk av henne to ganger i året.

På farssiden var det og bare en i live som bodde i nærheten, men hun hadde sjelden tid. Hun passet hvis det var absolutt nædvendig, men jeg har forstått i ettertid at det satt litt langt inne. Nå er de to døde. Alså hadde mine foreldre lite kontakt, hjelp, selskap og avlastning da jeg var liten.

Håper at jeg er frisk og rask den dagen jeg blir bestemor, og at jeg har lyst og får lov til å være mye med barnebarna mine!

[laban]

Takk for klemmen.

Det er snart en uke siden denne meldingen kom - og jeg valgte å la være å svare, fordi jeg var så opprørt at jeg ikke klarte å tenke klart. Har ikke hørt et pip fra henne etterpå.

Det ligger liksom og tynger hele tiden, og jeg går og kverner på det hver dag.... Har snart bursdag, og da pleier vi å ha kaffeselskap her alle sammen, men jeg vet ikke om jeg klarer å treffe henne i en sånn setting før vi har fått ordnet opp i dette.

Og jeg har neimen ikke lyst til å be om noen unnskyldning når jeg ikke ser at jeg har gjort noe galt...

Meldingen kom da hun fikk nei fra min mor om å passe lillejenta ei natt, fordi minstejenta mi skulle ha sin mormor-natt akkurat den natta. Uflaks, men sånn ble det nå...

Var det slik at hun fikk avslag på en barnevakt hun hadde et reelt behov for, fordi dere hadde avtalt at din datter skulle ligge over for hyggens skyld (og ikke fordi det var helt nødvendig)? I så fall følte hun antakelig der og da at dere tok plassen. Så ble det generalisert til noe som ikke stemmer med virkeligheten. Det er svært typisk at man i en opprevet situasjon sier ting av typen "aldri" og "alltid" i stedet for "akkurat nå".

Ellers er jeg enig med Glimtipper i at det finnes nyanser mellom å be om unnskyldning / ta på deg skylda, og å la være å ta kontakt.

[Lillemus]

Nei, det kan godt hende at de i min omgangskrets har vært spesielt heldige. Eller de legger på når de forteller om det.

Der vi bodde før, var det 3-4 av besteforeldrene som var dagmamma for sine barnebarn. Gratis. Det synes jeg kanskje var bittelitt rart, men sikkert deilig for foreldrene.

''Der vi bodde før, var det 3-4 av besteforeldrene som var dagmamma for sine barnebarn. Gratis. Det synes jeg kanskje var bittelitt rart, men sikkert deilig for foreldrene.''

Jeg vet om ei som er dagmamma for 3-4 barnebarn 3 dager i uka, 1 og 2 barn av gangen og de storkoser seg alle sammen. )