Kontakt med foreldre (til dere voksne)- syteinnl

[morsan]

Tror jeg kan forstå søsteren din litt- uten å forsvare hennes anklager. Min søster bor mye nærmere våre foreldre og dukker derfor opp der stadig med sine barn. Stikker innom på veg hjem fra skolen, barna er der i 20 minutter mens mor drar i butikken. Mormor blir med dem hjem en tur for å bli med på fotballtreningen osv. De tar en kjapp kaffe sammen på nærkafeen osv. Tror at mormor - som ikke er veldig ung lenger- da har fått nok barnebarn den dagen/ de dagene, og dermen sitter det lenger inne å ta kontakt med oss som bor 15 minutter unna. "Kvoten" blir på en måte oppbrukt!?- selv om det ikke er snakk om barnevakt direkte.

Det er sårt å føle seg mindre verdsatt - uansettt om det er en god grunn til det eller ikke.

''Det er sårt å føle seg mindre verdsatt - uansettt om det er en god grunn til det eller ikke.''

det er jeg enig med deg i.

[Gjest prust]

''men veldig vanlig med slik barnevakt er det nok ikke.''

Det er ikke mitt inntrykk heller. De fleste venner og bekjente har foreldre som også er travelt opptatt, eventuelt at de er såpass gamle at de ikke orker for mye passing av småbarn.

Men en venninne hadde i flere år en fast ordning med barnets farmor - antaglelgvis initiert fra farmoren selv:

Hun hentet barnet i bhg en fast dag i uka, tok henne med hjem, ordnet middag og lekte/koste med barnet. Hun overnattet der, og ble neste morgen levert i bhg igjen. Barnets foreldre var selvsagt storfornøyd med denne ordningen, og det var etter hva jeg forstår farmoren også. :-)

Jeg har selv tenkt tanken at dette er noe jeg også kunne tenke meg å gjøre hvis & når jeg bblir farmor - hvis helsa holder :-)

Det hørtes jo veldig flott ut, for alle parter, så sant farmor hadde overskudd til det :-) Tenk - så mange fine minner og bånd de to hadde sammen og knyttet i den perioden!

Minstejenta mi har veldig lyst til å begynne å danse ballett, hun har ønsket dette i ca to år - men alle ballettimene for de små er tidlige, dvs før klokka 16, og den eneste løsningen for oss hadde vært om vi hadde spurt om min mor kunne tenke seg å hente henne i barnhagen/på skolen, kjøre henne til byen og kjøre henne tilbake, evt levere henne hos meg på jobb.

Men jeg vet ikke om jeg kan spørre om dette - særlig ikke nå (skrev en del lenger nede i tråden)

[frosken]

For meg er det litt rart å lese i denne tråden hvor lite barn ser ut til å bli passet av medlemmer i "storfamilien". Hos oss har vi tidvis hatt tilløp til konflikter rundt at tanteungene for ofte vil være hos meg, og at foreldrene gjerne vil ha dem mere hjemme. De har vel i hele oppveksten vært her minst en helg hver måned. Periodevis sammen, men like ofte en og en. Så jeg har tanteunger på besøk 1-2 helger hver måned, samt minst en uke hver sommer og noen dager i vinterferien.

Jeg tenker ikke at besteforeldre eller tanter skal ha plikt til å stille opp, men er litt forundret over at de ikke har større glede av å være sammen med barna. Jeg synes det er et privilegium å få være ganske mye sammen med de tanteungene som bor nærme, samt å ha god kontakt også med de som bor langt vekke. Jeg er heldig som har brødre som sørget for å få barn!

[frosken]

Da har jo du et ansvar for å huske hvordan det var, og snu det til nor annerledes når den tid kommer

Min mor døde for mange år sida. Min far er barnevakt en sjelden gang, og da er det stort sett en kveld i uka fra ca 18.30 til 21.45 slik at jeg kommer meg på korøvelse. Dette skjer kanskje en gang hver 3. mnd. i snitt. Jeg bruker heller en 15-åring vi kjenner som barnevakt og betaler henne, det er mindre pes sånn.Jeg får alltid følelsen av at det ikke passer når jeg spør Fatter.

Han har også ungene på overnatting hos seg, men da en og en. Sist gang var Datra hos han fra en lørdag til søndag, det er godt og vel et år siden. Det er minst to år siden Guttungen sov over.

Han ringer aldri dersom ikke jeg ringer. Jeg tekster han en gang eller to i uka, og så stikker vi som regel innom han og tar en kopp kaffe lørdags- eller søndagsformiddagen de helgene unga er hos meg. På denne måten sørger jeg for at unga opprettholder kontakten med han. Hadde ikke jeg gjort disse tingene, ville det vært lite kontakt. Han ringer aldri og spør hvordan det går med dem.

Ja, jeg synes det er veldig leit at han ikke viser noen interesse for å være sammen med barnebarna sine mer enn dette.

Jeg synes det er sært at han ikke setter større pris på samvær med ungene dine:-(

[morsan]

Huff, det høres ut som hun teller timer og har en "millimeterrettferdighetssans". Mulig minstemann der får mindre timer med mormor, men det har kanskje også noe å gjøre med at hun har flere barn som skal ha oppmerksomhet også?

Det der blir bare helt tullete, det må da være _behovet_ hos den ene parten og _lyst/ønsket_ hos den andre parten som er avgjørende for slikt. Ikke timetelling! Hvis søsteren din har ungdommer i huset, så har hun sikkert ikke like stort behov for barnevakt utenfra som dere har - og det må da bare rett og slett være helt greit.

Hun driver med misforstått rettferdighet!

Skjønner godt at du ikke orker å legge deg flat, jeg, du har da ingenting å krype for. Hadde dere "okkupert" mormor 2-3 dager hver uke kan jeg forstå at hun ville ha reagert litt, men det er jo slett ikke der dere er!

''det må da være _behovet_ hos den ene parten og _lyst/ønsket_ hos den andre parten som er avgjørende for slikt. ''

Uavhengig av prust sin sak, vil jeg på generelt grunnlag si at jeg ikke er enig i at behovet skal være avgjørende. For det første fordi "behov" kan være svært subjektivt, og dernest fordi også den som ikke har "behov" for barnevakt/avlastning kan synes det er sårt at ens eget barn ike får like mye kontakt med mormor som de andre barnebarna.

[morsan]

For meg er det litt rart å lese i denne tråden hvor lite barn ser ut til å bli passet av medlemmer i "storfamilien". Hos oss har vi tidvis hatt tilløp til konflikter rundt at tanteungene for ofte vil være hos meg, og at foreldrene gjerne vil ha dem mere hjemme. De har vel i hele oppveksten vært her minst en helg hver måned. Periodevis sammen, men like ofte en og en. Så jeg har tanteunger på besøk 1-2 helger hver måned, samt minst en uke hver sommer og noen dager i vinterferien.

Jeg tenker ikke at besteforeldre eller tanter skal ha plikt til å stille opp, men er litt forundret over at de ikke har større glede av å være sammen med barna. Jeg synes det er et privilegium å få være ganske mye sammen med de tanteungene som bor nærme, samt å ha god kontakt også med de som bor langt vekke. Jeg er heldig som har brødre som sørget for å få barn!

''men er litt forundret over at de ikke har større glede av å være sammen med barna.''

Kunne ikke vært mer enig!!

''Jeg synes det er et privilegium å få være ganske mye sammen med de tanteungene som bor nærme, samt å ha god kontakt også med de som bor langt vekke. ''

Jeg har sagt det før: Du må være en drømmetante!! :-) Si fra hvis du vil adoptere en nevø til...;-)

[frosken]

Det hørtes jo veldig flott ut, for alle parter, så sant farmor hadde overskudd til det :-) Tenk - så mange fine minner og bånd de to hadde sammen og knyttet i den perioden!

Minstejenta mi har veldig lyst til å begynne å danse ballett, hun har ønsket dette i ca to år - men alle ballettimene for de små er tidlige, dvs før klokka 16, og den eneste løsningen for oss hadde vært om vi hadde spurt om min mor kunne tenke seg å hente henne i barnhagen/på skolen, kjøre henne til byen og kjøre henne tilbake, evt levere henne hos meg på jobb.

Men jeg vet ikke om jeg kan spørre om dette - særlig ikke nå (skrev en del lenger nede i tråden)

Selvfølgelig kan du spørre henne om det, det er jo opp til din mor å si ja eller nei.

Men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare snakker ut med din søster. Bortkastet tid å sitte og vente på at hun skal ta initiativ. Finn ut hva hun er sår og vanskelig for.

[Gjest prust]

For meg er det litt rart å lese i denne tråden hvor lite barn ser ut til å bli passet av medlemmer i "storfamilien". Hos oss har vi tidvis hatt tilløp til konflikter rundt at tanteungene for ofte vil være hos meg, og at foreldrene gjerne vil ha dem mere hjemme. De har vel i hele oppveksten vært her minst en helg hver måned. Periodevis sammen, men like ofte en og en. Så jeg har tanteunger på besøk 1-2 helger hver måned, samt minst en uke hver sommer og noen dager i vinterferien.

Jeg tenker ikke at besteforeldre eller tanter skal ha plikt til å stille opp, men er litt forundret over at de ikke har større glede av å være sammen med barna. Jeg synes det er et privilegium å få være ganske mye sammen med de tanteungene som bor nærme, samt å ha god kontakt også med de som bor langt vekke. Jeg er heldig som har brødre som sørget for å få barn!

''Jeg tenker ikke at besteforeldre eller tanter skal ha plikt til å stille opp, men er litt forundret over at de ikke har større glede av å være sammen med barna. Jeg synes det er et privilegium å få være ganske mye sammen med de tanteungene som bor nærme, samt å ha god kontakt også med de som bor langt vekke. Jeg er heldig som har brødre som sørget for å få barn!''

Blant våre venner er det ikke mange som passer sine tante-/onkelbarn ofte, de fleste har vel egentlig nok med å få sin egen hverdag til å henge i hop - og selvsagt ha små overnattingsgjester en gang i mellom, men ikke på langt nær 1-2 helger i måneden, det har jeg ikke hørt om.

Vi har ett vennepar som er veldig bevisste på kontakt med sine tante og onkelbarn, og de følger tett opp ganske mange av dem, med henting i barnehage og skole/sfo, tar de med på aktiviteter og på hytta osv, men de hører til unntaket.

Jeg ser at det ideelle hadde vært om vi hadde hatt overskudd til mer kontakt med min søsters barn, og hun i ft våre, men vi har ikke mulighet til så mye - men overnatting noen ganger i året (kanskje 3-4-5?) går jo helt fint - og de har våre barn kanskje et par ganger i året, men da gjerne alle tre på en gang.

[frosken]

''men er litt forundret over at de ikke har større glede av å være sammen med barna.''

Kunne ikke vært mer enig!!

''Jeg synes det er et privilegium å få være ganske mye sammen med de tanteungene som bor nærme, samt å ha god kontakt også med de som bor langt vekke. ''

Jeg har sagt det før: Du må være en drømmetante!! :-) Si fra hvis du vil adoptere en nevø til...;-)

Har inntrykk av dere bor litt for langt unna til at han kan komme hyppig på besøk...*s*

[Gjest prust]

Selvfølgelig kan du spørre henne om det, det er jo opp til din mor å si ja eller nei.

Men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare snakker ut med din søster. Bortkastet tid å sitte og vente på at hun skal ta initiativ. Finn ut hva hun er sår og vanskelig for.

Fordi jeg mener det er HUN som bør komme og si at vi må snakke.

Fordi denne uka er mannen min bortreist og jeg kan ikke stikke bort til henne eller til min mor uten barnevakt

Fordi jeg gruer meg til hva hun skal si, selv om jeg synes påstandene er grunnløse.

[morsan]

Det kan godt være at vi er mer sammen med mormor enn det de er, men jeg regner jo ikke kaffebesøk, å være med i kirka, gå en søndagstur sammen osv som barnevakt. Heller ikke de gangene hun inviterer ett og ett barn til overnatting for å få ordenlitg mormor-tid med dem enkeltvis, så regner ejg det som barnevakt.

I samme melding lå det under en bitter anklage om at vi ikke prioriterer våre barn høyt nok, siden vi er mye opptatte med jobb og ulike verv (det vil si jeg har noen verv i kirka) - men som regel er jo den ene foreldren hjemme, da, og vi bruker hun jenta på 17 hvis noe krasjer...

Vi er en aktiv familie, og tar gjerne barna med på skitur, hyttetur med venner og prøver å gjøre mye kosleig sammen i helgene, nettopp fordi vi har fulle jobber, og hverdagen går i ett. De siste årene har vi fått til 1-2 voksenturer i året, der mine foreldre eller min søster har passet ungene våre. Vi har selvsagt også passet hun minste niesa, men hun er i en aldre der hun ikke liker å sove borte, og lengter mye, så det er ikke så lett...

Uff, dette ble rotete, men det går veldig innpå meg....

Jeg vil tippe at hennes anklager om at du "overforbruker" mormor som _barnevakt_ og at dere ikke prioriterer barna kanskje ikke er det som saken _egentlig_ gjelder, men kanskje at hun er lei seg fordi dine barn har bedre kontakt med mormor?

Det blir jo litt slik også at mye kontakt ogfte avler mer kontakt . dem man ser oftere, kjenner man bedre, og dermed forholder man seg `til også kanskje på en mer "passende" måte. Det kan være sårt å se at mormor f eks vet om alle mulige detaljer fra de andre barnebarnas liv og interesser, men ikke er fullt så oppdatert på ens eget barn.

[morsan]

Har inntrykk av dere bor litt for langt unna til at han kan komme hyppig på besøk...*s*

;-)

[frosken]

''Jeg tenker ikke at besteforeldre eller tanter skal ha plikt til å stille opp, men er litt forundret over at de ikke har større glede av å være sammen med barna. Jeg synes det er et privilegium å få være ganske mye sammen med de tanteungene som bor nærme, samt å ha god kontakt også med de som bor langt vekke. Jeg er heldig som har brødre som sørget for å få barn!''

Blant våre venner er det ikke mange som passer sine tante-/onkelbarn ofte, de fleste har vel egentlig nok med å få sin egen hverdag til å henge i hop - og selvsagt ha små overnattingsgjester en gang i mellom, men ikke på langt nær 1-2 helger i måneden, det har jeg ikke hørt om.

Vi har ett vennepar som er veldig bevisste på kontakt med sine tante og onkelbarn, og de følger tett opp ganske mange av dem, med henting i barnehage og skole/sfo, tar de med på aktiviteter og på hytta osv, men de hører til unntaket.

Jeg ser at det ideelle hadde vært om vi hadde hatt overskudd til mer kontakt med min søsters barn, og hun i ft våre, men vi har ikke mulighet til så mye - men overnatting noen ganger i året (kanskje 3-4-5?) går jo helt fint - og de har våre barn kanskje et par ganger i året, men da gjerne alle tre på en gang.

Jeg har jo ikke egne barn, så det er selvfølgelig grunnen til at jeg er såpass engasjert i tantebarn. Men barna var her like hyppig også mens min mann var svært syk. Vi hadde stort sett bare en regel - men den ble til gjengjeld fremsatt som et absolutt krav - og det var at de måtte klare å være nok venner til at det ikke ble hyl og skrik - det ble for slitsomt for mannen min.

Kanskje er søsteren din sår på sitt barns vegne over at dere ikke er mer interessert i ungen? Kan ikke ungene dine egentlig passe sin lille kusine hvis hun er på besøk (kanskje jeg husker feil, men jeg oppfattet det som om kusinen var ganske liten?).

Jeg har god erfaring med å samle opp unger "herfra og derfra" og la dem tilbringe en helg sammen.

[morsan]

Fordi jeg mener det er HUN som bør komme og si at vi må snakke.

Fordi denne uka er mannen min bortreist og jeg kan ikke stikke bort til henne eller til min mor uten barnevakt

Fordi jeg gruer meg til hva hun skal si, selv om jeg synes påstandene er grunnløse.

''Fordi jeg mener det er HUN som bør komme og si at vi må snakke.''

Kanskje hun føler det på samme måte?

Hvorfor ikke være "the bigger person" og ta kontakt (neste uke) og snakke ut om dette? Trist om dette skal være starten på en langvarig søskenkonflikt.

[frosken]

Fordi jeg mener det er HUN som bør komme og si at vi må snakke.

Fordi denne uka er mannen min bortreist og jeg kan ikke stikke bort til henne eller til min mor uten barnevakt

Fordi jeg gruer meg til hva hun skal si, selv om jeg synes påstandene er grunnløse.

Men spiller det noen rolle hvem av dere som tar initiativet? Er ikke målet å få konflikten ut av verden? Og hvorfor er du redd for hva hun vil si? Du vet jo hva du selv mener er riktig, og hvis hun er sår og har sære oppfatninger osv., så kan du vel bare lytte til henne og se om dere kan oppnå en slags felles forståelse av situasjonen?

Ikke vær så pinglete da, prust...*s*

[morsan]

Jeg har jo ikke egne barn, så det er selvfølgelig grunnen til at jeg er såpass engasjert i tantebarn. Men barna var her like hyppig også mens min mann var svært syk. Vi hadde stort sett bare en regel - men den ble til gjengjeld fremsatt som et absolutt krav - og det var at de måtte klare å være nok venner til at det ikke ble hyl og skrik - det ble for slitsomt for mannen min.

Kanskje er søsteren din sår på sitt barns vegne over at dere ikke er mer interessert i ungen? Kan ikke ungene dine egentlig passe sin lille kusine hvis hun er på besøk (kanskje jeg husker feil, men jeg oppfattet det som om kusinen var ganske liten?).

Jeg har god erfaring med å samle opp unger "herfra og derfra" og la dem tilbringe en helg sammen.

''Jeg har jo ikke egne barn, så det er selvfølgelig grunnen til at jeg er såpass engasjert i tantebarn. ''

jeg kjenner igjen den der:-) Det er ikke uten grunn at min favorittante og min favorittonkel (ikke gift, de var hhv fars søster og mors bror) ikke hadde egne barn:-)

[filiokus81]

Mine foreldre bor på en annen kant av landet, så de ser vi bare i ferier. De er også "unge" og opptatte, så det er ikke mye barnepass de gjør når vi sees heller. Jeg snakker svært sjelden med dem, og det er litt trist. Frekvensen avtok da jeg bestemte meg for å ikke alltid være den som tok kontakt... Nå ringer jeg ca en gang i måneden, sjelden jeg hører noe utenom det.

Hans foreldre bor i samme by, men vi ser dem sjelden. Begge har skrantende helse, og svigermor har en krevende jobb. De er kanskje barnevakter 2-3 ganger i året.

Jeg hadde alt i alt håpet på at besteforeldrene på begge sider skulle være litt mer interessert i barnebarna sine. Og det hadde vært deilig med litt avlastning i blant. Men man avfinner seg jo med de kortene man har fått utdelt, kan man si.

[Liliaceae]

''Overnatting: ungene spør gjerne "får jeg ligge over?". Så den siste måneden har en av ungene (aldri alle på en gang) vært på overnatting hver helg. Det bli "hver sin tur". ''

Det er nå fint for barn å ha besteforeldrene for seg selv litt, selv om dere ikke blir "kvitt" alle på én gang! :-)

Og så vil det vel være lettere å få 'satt' bort de to resterende til f eks venners foreldre? Eller har de ikke komet "i den alderen" ennå?

Vi har det også slik at det ene besteforeldre-paret ønsker kun ett barn av gangen, men da er det jo bare å ordne pass til de to andre om vi har planer om å finne på noe.

Noen ganger har vi et barn, og hver av besteforeldrene ei jente hver. Så får alle barna full oppmerksomhet fra to voksne.

Absolutt en vinn-vinn-situasjon.

Så enig i at det er avlastning selv om man har tre barn og kun (i utgangspunktet) barnepass til ett av dem.

[Gjest prust]

''det må da være _behovet_ hos den ene parten og _lyst/ønsket_ hos den andre parten som er avgjørende for slikt. ''

Uavhengig av prust sin sak, vil jeg på generelt grunnlag si at jeg ikke er enig i at behovet skal være avgjørende. For det første fordi "behov" kan være svært subjektivt, og dernest fordi også den som ikke har "behov" for barnevakt/avlastning kan synes det er sårt at ens eget barn ike får like mye kontakt med mormor som de andre barnebarna.

''

For det første fordi "behov" kan være svært subjektivt, og dernest fordi også den som ikke har "behov" for barnevakt/avlastning kan synes det er sårt at ens eget barn ike får like mye kontakt med mormor som de andre barnebarna.

''

Ja, dersom en har ubegrenset tilgang på barnepass, så kan en jo stadig utvide behovene, slik at en kan definere behov for barnevakt på veldig ulik måte, og dermed kan en som da ikke har slike behov risikere at barnet ikke får tid med mormor i det hele tatt...

Synes at litt av ansvaret ligger på besteforeldrene, at de må passe på at alle barnebarn får noe tid sammen med dem, og at de er flinke til å fordele tid, og også aktivt spørre om barnebarna vil være hos dem.

Akkurat det siste har vi savnet de første 8-9 årene vi hadde barn, at mormor og morfar aktivt spurte om å få"låne dem", slik vi hørte at andre besteforeldre gjorde. De har imidlertid hele tiden stilt opp når vi har spurt om barnevakt, så vi skal ikke klage på det

[morsan]

Jeg hadde ringt henne og sagt: "Jeg synes anklagene dine var sårende og de stemmer overhodet ikke med slik jeg ser det. Jeg synes vi burde møtes alle tre (jeg, du og mamma) og snakke sammen ansikt til ansikt. Så unngår vi flere misforståelser."

Det er ikke slik at du må unnskylde deg om du tar kontakt.

''Jeg synes vi burde møtes alle tre (jeg, du og mamma) og snakke sammen ansikt til ansikt. ''

Jeg synes bare søstrene bør møtes - ellers kan slsteren lett føle seg overkjørt, ettersom mormor allerede er informert om prusts side av saken og også er enig med prust.