Kontakt med foreldre (til dere voksne)- syteinnl

[Glimtipper]

Jeg har jo ikke egne barn, så det er selvfølgelig grunnen til at jeg er såpass engasjert i tantebarn. Men barna var her like hyppig også mens min mann var svært syk. Vi hadde stort sett bare en regel - men den ble til gjengjeld fremsatt som et absolutt krav - og det var at de måtte klare å være nok venner til at det ikke ble hyl og skrik - det ble for slitsomt for mannen min.

Kanskje er søsteren din sår på sitt barns vegne over at dere ikke er mer interessert i ungen? Kan ikke ungene dine egentlig passe sin lille kusine hvis hun er på besøk (kanskje jeg husker feil, men jeg oppfattet det som om kusinen var ganske liten?).

Jeg har god erfaring med å samle opp unger "herfra og derfra" og la dem tilbringe en helg sammen.

"Jeg har jo ikke egne barn, så det er selvfølgelig grunnen til at jeg er såpass engasjert i tantebarn."

Skulle gjerne lånt deg, så du kunne ta en prat med mine partner- og barnløse brødre De venter og venter på at guttungen skal bli "gammel nok til å være interessant". Han er vel tjue før de har et forhold til han.

[frosken]

"Jeg har jo ikke egne barn, så det er selvfølgelig grunnen til at jeg er såpass engasjert i tantebarn."

Skulle gjerne lånt deg, så du kunne ta en prat med mine partner- og barnløse brødre De venter og venter på at guttungen skal bli "gammel nok til å være interessant". Han er vel tjue før de har et forhold til han.

Ja, du vet jo at jeg har hatt litt vanskelig med å la være med å kjøpe ullklær til den kommende babyen, så jeg er nesten klar for å starte med noen tantebarnadopsjoner snart.

Hadde jeg fått tak i de brødrene dine så skulle jeg nok ha igangsatt en ganske omfattende aksjon for å få dem til å skjønne hva de går glipp av! De ville jo blant annet kunnet fått oppleve den særegne tilbedelsen som kun onkler kan oppnå...*S*

[Gjest prust]

Jeg har jo ikke egne barn, så det er selvfølgelig grunnen til at jeg er såpass engasjert i tantebarn. Men barna var her like hyppig også mens min mann var svært syk. Vi hadde stort sett bare en regel - men den ble til gjengjeld fremsatt som et absolutt krav - og det var at de måtte klare å være nok venner til at det ikke ble hyl og skrik - det ble for slitsomt for mannen min.

Kanskje er søsteren din sår på sitt barns vegne over at dere ikke er mer interessert i ungen? Kan ikke ungene dine egentlig passe sin lille kusine hvis hun er på besøk (kanskje jeg husker feil, men jeg oppfattet det som om kusinen var ganske liten?).

Jeg har god erfaring med å samle opp unger "herfra og derfra" og la dem tilbringe en helg sammen.

Joda, når hun lille kusinen er på besøk, så leker hun veldig fint med min minste (hun er halvannet år yngre enn min minste) - så det går veldig fint.

Og jeg sier ja så sant jeg kan dersom min søster spør om barnevakt for henne, at hun kan overnatte her. Jeg sitter aldri barnevakt hjemme hos dem. Men det er ikke ofte hun spør (3-4 ganger i året kanskje) - og de passer våre 2-3 ganger i året.

Nå glemte jeg egentlig hva du spurte om...

[frosken]

Joda, når hun lille kusinen er på besøk, så leker hun veldig fint med min minste (hun er halvannet år yngre enn min minste) - så det går veldig fint.

Og jeg sier ja så sant jeg kan dersom min søster spør om barnevakt for henne, at hun kan overnatte her. Jeg sitter aldri barnevakt hjemme hos dem. Men det er ikke ofte hun spør (3-4 ganger i året kanskje) - og de passer våre 2-3 ganger i året.

Nå glemte jeg egentlig hva du spurte om...

Du har tydeligvis mye motstand mot å ta denne samtalen med søsteren din. Jeg prøvde jo å utfordre deg ved å foreslå at du skulle være mindre pinglete...*s*

Jeg tror forøvrig at det gir en større følelse av å være verdsatt dersom dere aktivt tar initiativ til at jenta kan være på besøk hos dere, enn at dere kun er velvillige når hun selv spør.

[Glimtipper]

Ja, du vet jo at jeg har hatt litt vanskelig med å la være med å kjøpe ullklær til den kommende babyen, så jeg er nesten klar for å starte med noen tantebarnadopsjoner snart.

Hadde jeg fått tak i de brødrene dine så skulle jeg nok ha igangsatt en ganske omfattende aksjon for å få dem til å skjønne hva de går glipp av! De ville jo blant annet kunnet fått oppleve den særegne tilbedelsen som kun onkler kan oppnå...*S*

Den eldste engasjerte seg ganske stort når guttungen her en dag kom hjem og sa: "I love baby Jesus". Han fant det selvfølgelig hårreisende og skulle sette i gang med vitenskapstimer øyeblikkelig.

Bortsett fra det vekker hverken ulltøy eller en potensiell nyfødt niese noe engasjement.

[Gjest prust]

Men spiller det noen rolle hvem av dere som tar initiativet? Er ikke målet å få konflikten ut av verden? Og hvorfor er du redd for hva hun vil si? Du vet jo hva du selv mener er riktig, og hvis hun er sår og har sære oppfatninger osv., så kan du vel bare lytte til henne og se om dere kan oppnå en slags felles forståelse av situasjonen?

Ikke vær så pinglete da, prust...*s*

Jeg vet dere har rett. Jeg må ta tak i dette - for vi kan ikek ha det sånn som dette lenge.

Vi hadde en annen sak som pågikk i fjor, og den fikk vi løst opp vi ved at vi pratet - og det gikk fint et par måneder, og så kom det opp en annen sak i sommer som trøblet det til igjen, det fikk vi ikke snakket ut om, men tiden gikk, og ting gled over.... og vi har hatt en grei høst og vinter, og har det koselig når vi treffes.

Nå har jeg vel ikke sett henne på 4 uker, men har jo sendt meldinger jevnlig frem til i forrige uke.

Jeg får vel kvinne meg opp på søndag kveld tenker jeg og komme meg over til henne... Men burde mamma være med og da, tror dere? Siden ting pivoterer rundt hennes tid og overskudd?

[morsan]

Vi har det også slik at det ene besteforeldre-paret ønsker kun ett barn av gangen, men da er det jo bare å ordne pass til de to andre om vi har planer om å finne på noe.

Noen ganger har vi et barn, og hver av besteforeldrene ei jente hver. Så får alle barna full oppmerksomhet fra to voksne.

Absolutt en vinn-vinn-situasjon.

Så enig i at det er avlastning selv om man har tre barn og kun (i utgangspunktet) barnepass til ett av dem.

..og så er det vel ikke alle som føler at de orker å ha tre (små) barn på overnattingsbesøk _samtidig_ heller. :-)

Jeg kjenner en som har tvillinger (gutt+jente), som flere ganger har beklaget seg over at foreldrene til barnehagevennene ikke så lett ber inntil overnatting, mens hun i neste setning får fram at det nærmest er et krav om at den som tilbyr overnatting MÅ ta begge to. Og det synes keg ikke man kan forvente av andre barnehageforeldre.

[Gjest prust]

Jeg vil tippe at hennes anklager om at du "overforbruker" mormor som _barnevakt_ og at dere ikke prioriterer barna kanskje ikke er det som saken _egentlig_ gjelder, men kanskje at hun er lei seg fordi dine barn har bedre kontakt med mormor?

Det blir jo litt slik også at mye kontakt ogfte avler mer kontakt . dem man ser oftere, kjenner man bedre, og dermed forholder man seg `til også kanskje på en mer "passende" måte. Det kan være sårt å se at mormor f eks vet om alle mulige detaljer fra de andre barnebarnas liv og interesser, men ikke er fullt så oppdatert på ens eget barn.

Jeg kan egentlig ikke tro at min mor er mer opptatt av mine barns liv enn av min søsters barns liv - de prater jo like ofte sammen, og melder med hverandre, og den ene ungdommen har vært mye hos henne - og de bor 5 minutters gange fra hverandre.

Men jeg har jo ingen oversikt over når de besøker hverandre, det aner jeg ikke - jeg tror kanskje de ser hverandre oftere enn de faktisk gjør....

[frosken]

Jeg vet dere har rett. Jeg må ta tak i dette - for vi kan ikek ha det sånn som dette lenge.

Vi hadde en annen sak som pågikk i fjor, og den fikk vi løst opp vi ved at vi pratet - og det gikk fint et par måneder, og så kom det opp en annen sak i sommer som trøblet det til igjen, det fikk vi ikke snakket ut om, men tiden gikk, og ting gled over.... og vi har hatt en grei høst og vinter, og har det koselig når vi treffes.

Nå har jeg vel ikke sett henne på 4 uker, men har jo sendt meldinger jevnlig frem til i forrige uke.

Jeg får vel kvinne meg opp på søndag kveld tenker jeg og komme meg over til henne... Men burde mamma være med og da, tror dere? Siden ting pivoterer rundt hennes tid og overskudd?

Jeg synes du først skal snakke med søsteren din alene. Prøv å høre på hennes argumenter og få henne til å høre på dine.

Jeg tror ikke dette reelt sett handler om hvorvidt dere alle får nok tilgang på barnepass, jeg tror det er en eller annen form for sårhet som ligger bak. Noe med hvem som er yndlingen, hvem som er nærmest mor, hvilke barn som blir prioritert osv. osv.

Lykke til:-)

P.S. Jeg visste jo at du ikke egentlig er en pingle...*s*

[Gjest prust]

''Jeg synes vi burde møtes alle tre (jeg, du og mamma) og snakke sammen ansikt til ansikt. ''

Jeg synes bare søstrene bør møtes - ellers kan slsteren lett føle seg overkjørt, ettersom mormor allerede er informert om prusts side av saken og også er enig med prust.

Ja, kanskje det er best om bare vi to møtes. Men hun er så sabla flink til å diskutere og fremme sitt syn. Hun har alltid elsket diskusjoner.

Men jeg kan jo forsåvidt prate jeg også, men jeg er ikke så rett på sak, og ikke så skarp i munnen, tror jeg....

Det får bli søndag kveld, når mannen min er tilbake.

[morsan]

Takk for klemmen.

Det er snart en uke siden denne meldingen kom - og jeg valgte å la være å svare, fordi jeg var så opprørt at jeg ikke klarte å tenke klart. Har ikke hørt et pip fra henne etterpå.

Det ligger liksom og tynger hele tiden, og jeg går og kverner på det hver dag.... Har snart bursdag, og da pleier vi å ha kaffeselskap her alle sammen, men jeg vet ikke om jeg klarer å treffe henne i en sånn setting før vi har fått ordnet opp i dette.

Og jeg har neimen ikke lyst til å be om noen unnskyldning når jeg ikke ser at jeg har gjort noe galt...

Meldingen kom da hun fikk nei fra min mor om å passe lillejenta ei natt, fordi minstejenta mi skulle ha sin mormor-natt akkurat den natta. Uflaks, men sånn ble det nå...

''Og jeg har neimen ikke lyst til å be om noen unnskyldning når jeg ikke ser at jeg har gjort noe galt...''

Det å ta kontakt med det formål å få skværet opp, og ikke bare fortsette å være konflikt, er ikke det samme som "å be om unnskyldning"! :-)

[Liliaceae]

For meg er det litt rart å lese i denne tråden hvor lite barn ser ut til å bli passet av medlemmer i "storfamilien". Hos oss har vi tidvis hatt tilløp til konflikter rundt at tanteungene for ofte vil være hos meg, og at foreldrene gjerne vil ha dem mere hjemme. De har vel i hele oppveksten vært her minst en helg hver måned. Periodevis sammen, men like ofte en og en. Så jeg har tanteunger på besøk 1-2 helger hver måned, samt minst en uke hver sommer og noen dager i vinterferien.

Jeg tenker ikke at besteforeldre eller tanter skal ha plikt til å stille opp, men er litt forundret over at de ikke har større glede av å være sammen med barna. Jeg synes det er et privilegium å få være ganske mye sammen med de tanteungene som bor nærme, samt å ha god kontakt også med de som bor langt vekke. Jeg er heldig som har brødre som sørget for å få barn!

Så herlig å ha et slikt overskuddsmenneske som deg i familien!

Alle skulle hatt en tante og onkel uten barn og med overskudd og engasjement for nevøer og nieser ;-)

Vi var først ute med å få barn og til eldste hadde vi flust av barnevakter. Tanter, onkler og venner og besteforeldre... Og vi følte aldri at vi "brukte" noen, siden de oppriktig gjorde det av glede.

Men nå som søsknene og vennene våre har små barn, merker vi jo at det har endret seg en del, naturlig nok.

Vi klarer heller ikke å være så tilstede for våre nieser og nevøer som vi egentlig ønsker. Tiden og overskuddet mangler.

Hverdagen er så hektisk at vi knapt henger med selv.

Men vi passer de når vi blir spurt og tar de med på skogstur eller de kommer hit og leker iblant. Jeg kjøper ting til de når jeg er på reise, et plagg eller en leke, slik jeg gjør til egne barn. Viser engasjement over utviklingen deres og er interessert i hva de driver med og vil gjerne fortsette med det.

Synes det er trist med voksne søsken som ikke viser omtanke og interesse for nieser, nevøer og hverandre.

[frosken]

Ja, kanskje det er best om bare vi to møtes. Men hun er så sabla flink til å diskutere og fremme sitt syn. Hun har alltid elsket diskusjoner.

Men jeg kan jo forsåvidt prate jeg også, men jeg er ikke så rett på sak, og ikke så skarp i munnen, tror jeg....

Det får bli søndag kveld, når mannen min er tilbake.

Hold fast ved din egen virkelighetsoppfatning når det gjelder hva som skjer på din banehalvdel - men lytt samtidig til hva som er essensen i det hun formidler. Kanskje er hun bare krevende, og kanskje kan det i det minste hjelpe å være litt undrende og lyttende i forhold til det hun formidler. Kanskje.

Optimistisk hilsen

[Gjest prust]

Jeg synes du først skal snakke med søsteren din alene. Prøv å høre på hennes argumenter og få henne til å høre på dine.

Jeg tror ikke dette reelt sett handler om hvorvidt dere alle får nok tilgang på barnepass, jeg tror det er en eller annen form for sårhet som ligger bak. Noe med hvem som er yndlingen, hvem som er nærmest mor, hvilke barn som blir prioritert osv. osv.

Lykke til:-)

P.S. Jeg visste jo at du ikke egentlig er en pingle...*s*

''Jeg synes du først skal snakke med søsteren din alene. Prøv å høre på hennes argumenter og få henne til å høre på dine.

Jeg tror ikke dette reelt sett handler om hvorvidt dere alle får nok tilgang på barnepass, jeg tror det er en eller annen form for sårhet som ligger bak. Noe med hvem som er yndlingen, hvem som er nærmest mor, hvilke barn som blir prioritert osv. osv.

Lykke til:-)

P.S. Jeg visste jo at du ikke egentlig er en pingle...*s*''

Jeg er ingen pingle nei, men føler meg litt liten i forhold til henne når det gjelder diskusjoner. Men ikke ellers.

Det kan godt være at du treffer spikeren på hodet her. Vi var veldig forskjellige som barn, men har blitt mer like som voksne. Hun har bygget opp sin egen bedrift, og jobber mye, men liker det godt. Jeg har vært ansatt på samme sted i alle år, men har nå steget i gradene, og jobber nå fullt. Så yrkesmessig føler jeg vi står ganske likt.

Hun var alenemor i noen år, og da hadde hun og mamma et veldig tett forhold - og mamma passet jenta hennes veldig mye i den perioden. Etter at hun giftet seg og fikk ny familie, har vi (etter mitt syn) ganske lik "tilgang" på mamma.

Men som jeg skrev et annet sted her, så vet jeg jo faktisk ikke hvor mye de reelt treffes, selv om de bor nærme hverandre.

Du har nok rett i at vi bør treffes alene først.

[Gjest prust]

Hold fast ved din egen virkelighetsoppfatning når det gjelder hva som skjer på din banehalvdel - men lytt samtidig til hva som er essensen i det hun formidler. Kanskje er hun bare krevende, og kanskje kan det i det minste hjelpe å være litt undrende og lyttende i forhold til det hun formidler. Kanskje.

Optimistisk hilsen

Takk!

Jeg får bruke mine kunnskaper om "aktiv lytting" og voksen-voksen kommunikasjon :-DDD

[Gjest prust]

''Og jeg har neimen ikke lyst til å be om noen unnskyldning når jeg ikke ser at jeg har gjort noe galt...''

Det å ta kontakt med det formål å få skværet opp, og ikke bare fortsette å være konflikt, er ikke det samme som "å be om unnskyldning"! :-)

''

Det å ta kontakt med det formål å få skværet opp, og ikke bare fortsette å være konflikt, er ikke det samme som "å be om unnskyldning"! :-)''

Jeg ser det nå, etter denne runden. Takk for oppklaring av et heller ullent indre akkurat i dag!

Nå må jeg skru av her og ut og måke snø!!!!!

[Gjest mora2]

Takk!

Jeg får bruke mine kunnskaper om "aktiv lytting" og voksen-voksen kommunikasjon :-DDD

Lykke til Prust. Slikt er ikke lett... *klem*

[Gjest prust]

Lykke til Prust. Slikt er ikke lett... *klem*

Takk for klem!!!!

Nå skal jeg ut og måke snø...

[frosken]

Takk!

Jeg får bruke mine kunnskaper om "aktiv lytting" og voksen-voksen kommunikasjon :-DDD

Nettopp:-)))

[Liliaceae]

..og så er det vel ikke alle som føler at de orker å ha tre (små) barn på overnattingsbesøk _samtidig_ heller. :-)

Jeg kjenner en som har tvillinger (gutt+jente), som flere ganger har beklaget seg over at foreldrene til barnehagevennene ikke så lett ber inntil overnatting, mens hun i neste setning får fram at det nærmest er et krav om at den som tilbyr overnatting MÅ ta begge to. Og det synes keg ikke man kan forvente av andre barnehageforeldre.

Nei, selvfølgelig kan man jo ikke vente at andre orker å ta seg av 3 barn.

Aktivitetsnivået og krangling går opp til et uhåndterlig nivå for utenforstående iblant, når de tre er sammen. Og andre utenfor vår kjernefamilie, synes kanskje det er vanskelig å håndtere søskenkrangling og sjalusi. De to yngste er sjalu på hverandre når vi er borte og kan iblant "sloss" om oppmerksomheten..

Eldste på 11 har såvidt begynt å være med venninner når vi skal bort. Så er venninnene her når deres foreldre skal bort. Eller de kan være her hjemme og en av naboene ser etter huset. Vi gjør selvsagt det samme for naboens barn.

Veldig praktisk og ikke ekstra jobb eller styrete.

Så det blir enklere og enklere... ;-)