Kontakt med foreldre (til dere voksne)- syteinnl

[mariaflyfly]

Jeg synes det er sært at han ikke setter større pris på samvær med ungene dine:-(

Jeg synes også det er sært. - Og fryktelig leit.

[mariaflyfly]

Enig.

Jeg ville heller ikke forventet at bestteforeldrene skulle avlaste oss foreldrene, men jeg må ærlig innrømme at jeg ville forventet/tatt for gitt at besteforeldrene hadde vist interesse for sitt eget barnebarn og av egeninteresse hadde ønsket å tilbringe litt tid sammen med barnet.

Nettopp.

[morsan]

''Jeg har sagt det før: Du må være en drømmetante!! :-) Si fra hvis du vil adoptere en nevø til...;-)''

Og jeg har sagt det før: Du kan stille deg bak i køen. Jeg er foran deg.

*knis*

[morsan]

''I tillegg har hun flere ganger hatt barnebarn på besøk i flere dager uten oss foreldrene, typisk i (deler av) skolens høst- og vinterferie. Hun har vært enestående flink til å knytte bånd med hvert barnebarn - også dem som bor langt unna, og hun er flink til å få hvert enkelt av dem til å føle seg spesielt elsket.

''

For en flott dame!

Absolutt:-)

Jeg har før fortalt om den gangen da sønnen min (ca 7 år?) sa at "alle mødre synes deres barn er finest,... ja unntatt mormor da. Hun synes nok jeg er finere enn deg." ;-)

[mariaflyfly]

Absolutt:-)

Jeg har før fortalt om den gangen da sønnen min (ca 7 år?) sa at "alle mødre synes deres barn er finest,... ja unntatt mormor da. Hun synes nok jeg er finere enn deg." ;-)

Det er akkurat dette som gjør at jeg synes det er ekstra leit at ikke Fatter er tilstedeværende for mine barn - at jeg innbiller meg at det hadde vært annerledes dersom min mor hadde levd.

[morsan]

Det er akkurat dette som gjør at jeg synes det er ekstra leit at ikke Fatter er tilstedeværende for mine barn - at jeg innbiller meg at det hadde vært annerledes dersom min mor hadde levd.

Ja, det er nok ofte slik at det er damene som er "motoren" i familiekontakten, og også ofte får i sving gubben. Eller at de i det minste ikke lar seg bremse av han.

Min ene søsters svigermor er flink med barna, mens mannen hennes nok synes at det kan være styrete til tider. Men barna har ofte vært hjemme hos dem fordi hun bare bestemmer at slik skal det være. Hos oss derimot er det han som er den som er interessert osv, men dette "smitter" ikke, eller påvirker ikke, svigermor noe særlig. Og han "tar hensyn" til henne og blir mer avmålt han også... :-(

Så jeg kjenner veldig igjen den følelsen du har overfor din egen far, bare at det i mitt tilfelle gjelder svigers. Det er veldig sårt å føle det slik.

[Dorthe]

For meg er det litt rart å lese i denne tråden hvor lite barn ser ut til å bli passet av medlemmer i "storfamilien". Hos oss har vi tidvis hatt tilløp til konflikter rundt at tanteungene for ofte vil være hos meg, og at foreldrene gjerne vil ha dem mere hjemme. De har vel i hele oppveksten vært her minst en helg hver måned. Periodevis sammen, men like ofte en og en. Så jeg har tanteunger på besøk 1-2 helger hver måned, samt minst en uke hver sommer og noen dager i vinterferien.

Jeg tenker ikke at besteforeldre eller tanter skal ha plikt til å stille opp, men er litt forundret over at de ikke har større glede av å være sammen med barna. Jeg synes det er et privilegium å få være ganske mye sammen med de tanteungene som bor nærme, samt å ha god kontakt også med de som bor langt vekke. Jeg er heldig som har brødre som sørget for å få barn!

Alle skulle hatt en frosk )

[Gjest "foreldreløs"]

''det må da være _behovet_ hos den ene parten og _lyst/ønsket_ hos den andre parten som er avgjørende for slikt. ''

Uavhengig av prust sin sak, vil jeg på generelt grunnlag si at jeg ikke er enig i at behovet skal være avgjørende. For det første fordi "behov" kan være svært subjektivt, og dernest fordi også den som ikke har "behov" for barnevakt/avlastning kan synes det er sårt at ens eget barn ike får like mye kontakt med mormor som de andre barnebarna.

Nå har ikke jeg noen praktisk erfaring med mormødre (eller besteforeldre overhode i en slik setting), men jeg kan ikke helt forstå at man må telle timer i samværssammenheng.

Altså, uavhengig av denne saken, men på generelt grunnlag: 2 søsken som begge har 2 barn. Den ene får et barn tidlig, og har da behov for barnevaktstjenester som den andre ikke har. Så kommer det 2 barn til, 1 til hvert søsken. Det første barnebarnet er så stort at det kan passe den minste, mens de som får sitt første barn har behov for barnevakt fra besteforeldrene.

Det blir jo noe snodig, da, om de med ett lite barn har f.eks. mormor fast 2 kvelder i uka, så må mormor også være hos det andre lille barnebarnet fast 2 kvelder i uka bare for at det skal bli likt? Eller - at mormor må si nei til å være fast 2 kvelder i uka hos den ene, fordi det blir urettferdig.

Behovet for barnevakt endrer seg jo når ungene blir større, og det er en veldig tidsbegrenset greie.

Besteforelderkontakt er viktig, men jeg tror ikke at forhold mellom besteforeldre og barn avgjøres av likheten mellom timene de tilbringer sammen. Som sagt, hvis mormor velger ensidig å tilbringe tid med ett av barnebarna blir det rart og litt dumt, men hvis det var slik ville jeg nok ha spurt meg selv om _hvorfor_.

[Gjest "foreldreløs"]

For meg er det litt rart å lese i denne tråden hvor lite barn ser ut til å bli passet av medlemmer i "storfamilien". Hos oss har vi tidvis hatt tilløp til konflikter rundt at tanteungene for ofte vil være hos meg, og at foreldrene gjerne vil ha dem mere hjemme. De har vel i hele oppveksten vært her minst en helg hver måned. Periodevis sammen, men like ofte en og en. Så jeg har tanteunger på besøk 1-2 helger hver måned, samt minst en uke hver sommer og noen dager i vinterferien.

Jeg tenker ikke at besteforeldre eller tanter skal ha plikt til å stille opp, men er litt forundret over at de ikke har større glede av å være sammen med barna. Jeg synes det er et privilegium å få være ganske mye sammen med de tanteungene som bor nærme, samt å ha god kontakt også med de som bor langt vekke. Jeg er heldig som har brødre som sørget for å få barn!

Åh, jeg har også tantebarn på besøk innimellom! Da jeg gifta meg fikk jeg masse tantebarn på kjøpet (min egen søster har ikke startet reproduksjon enda), men siden de er i alderen 25-42 og minst 12 cm høyere enn meg teller de kanskje ikke med?

;-)

[Liliaceae]

Nå har ikke jeg noen praktisk erfaring med mormødre (eller besteforeldre overhode i en slik setting), men jeg kan ikke helt forstå at man må telle timer i samværssammenheng.

Altså, uavhengig av denne saken, men på generelt grunnlag: 2 søsken som begge har 2 barn. Den ene får et barn tidlig, og har da behov for barnevaktstjenester som den andre ikke har. Så kommer det 2 barn til, 1 til hvert søsken. Det første barnebarnet er så stort at det kan passe den minste, mens de som får sitt første barn har behov for barnevakt fra besteforeldrene.

Det blir jo noe snodig, da, om de med ett lite barn har f.eks. mormor fast 2 kvelder i uka, så må mormor også være hos det andre lille barnebarnet fast 2 kvelder i uka bare for at det skal bli likt? Eller - at mormor må si nei til å være fast 2 kvelder i uka hos den ene, fordi det blir urettferdig.

Behovet for barnevakt endrer seg jo når ungene blir større, og det er en veldig tidsbegrenset greie.

Besteforelderkontakt er viktig, men jeg tror ikke at forhold mellom besteforeldre og barn avgjøres av likheten mellom timene de tilbringer sammen. Som sagt, hvis mormor velger ensidig å tilbringe tid med ett av barnebarna blir det rart og litt dumt, men hvis det var slik ville jeg nok ha spurt meg selv om _hvorfor_.

''Altså, uavhengig av denne saken, men på generelt grunnlag: 2 søsken som begge har 2 barn. Den ene får et barn tidlig, og har da behov for barnevaktstjenester som den andre ikke har. Så kommer det 2 barn til, 1 til hvert søsken. Det første barnebarnet er så stort at det kan passe den minste, mens de som får sitt første barn har behov for barnevakt fra besteforeldrene.''

Nesten som hos oss. Vi fikk barn tidlig og dette barnet ble fulgt opp veldig tett av familien. Det ville jo blitt helt feil om det ble bråstopp fordi søsteren min fikk barn? Og det er heller ikke gitt at storesøsken er så store at de kan passe småsøsken. I alle fall fikk ikke min 7 åring passe sin yngste lillesøster da hun var baby. Først nå i det siste hvor de er snart 4 og 11 at eldste kan passe minste hvis vi skal i butikken, spasere en liten tur el. Men vi trenger da fremdeles barnevakt hvis vi skal ut og spise eller på fest.

Men selvsagt enig i at besteforeldre må balansere sitt forhold til sine to barn og deres familier. Man må tone ned oppmerksomheten til det barnet som har vært eneste barnebarnet og fordele sine ressurser mellom familiene og barnebarna. Men å kutte helt, synes jeg blir helt feil altså :-)

[Gjest "foreldreløs"]

''Altså, uavhengig av denne saken, men på generelt grunnlag: 2 søsken som begge har 2 barn. Den ene får et barn tidlig, og har da behov for barnevaktstjenester som den andre ikke har. Så kommer det 2 barn til, 1 til hvert søsken. Det første barnebarnet er så stort at det kan passe den minste, mens de som får sitt første barn har behov for barnevakt fra besteforeldrene.''

Nesten som hos oss. Vi fikk barn tidlig og dette barnet ble fulgt opp veldig tett av familien. Det ville jo blitt helt feil om det ble bråstopp fordi søsteren min fikk barn? Og det er heller ikke gitt at storesøsken er så store at de kan passe småsøsken. I alle fall fikk ikke min 7 åring passe sin yngste lillesøster da hun var baby. Først nå i det siste hvor de er snart 4 og 11 at eldste kan passe minste hvis vi skal i butikken, spasere en liten tur el. Men vi trenger da fremdeles barnevakt hvis vi skal ut og spise eller på fest.

Men selvsagt enig i at besteforeldre må balansere sitt forhold til sine to barn og deres familier. Man må tone ned oppmerksomheten til det barnet som har vært eneste barnebarnet og fordele sine ressurser mellom familiene og barnebarna. Men å kutte helt, synes jeg blir helt feil altså :-)

Nei altså, ikke _kutte_ut_ kontakten med barnebarna, men poenget mitt var at i en familie er det både ulike behov for barnevakt og det er ulik sammensetting av familien.

Som du sier, 11-åringen kan passe 4-åringen en stund nå, men hadde du bare hatt 4-åringen måtte du hatt ekstern barnevakt. Det er den type endring jeg tenker på, den type behov som forandrer seg ettersom barna blir større.

Jeg mener selvfølgelig ikke at mormor skal slutte å ha kontakt med ett barnebarn bare fordi det kommer flere, men samtidig må man ta høyde for at mormor ikke greier å ha like mye kontakt med alle - hvis målet er å hjelpe til når det trengs. For "trengs" er ulikt i ulike perioder i livet.

Som sagt, jeg har absolutt ingen erfaring med besteforeldre som avlastere eller til kos, så jeg bare synser her.

[frosken]

Åh, jeg har også tantebarn på besøk innimellom! Da jeg gifta meg fikk jeg masse tantebarn på kjøpet (min egen søster har ikke startet reproduksjon enda), men siden de er i alderen 25-42 og minst 12 cm høyere enn meg teller de kanskje ikke med?

;-)

De teller jo med, men det er enda morsommere når man får være med gjennom hele oppveksten:-)

[frosken]

Alle skulle hatt en frosk )

Du glemmer hvor slitsomme frosker av og til kan være. Bare spør brødrene mine...*s*

[frosken]

Tanteunger går på omgang - der veksles det på å hente i barnehage, de spiser middag hos hverandre osv. Det er kjempehyggelig!

Men som jeg nevner i mitt svar: Interesse for å være sammen med barnebarn kan man jo fint utøve uten å ha faste barnevaktavtaler.

Det viktige er kontakten, og opplevelsen av fellesskap. Det er jo nesten rart å oppleve hvor mye slektskap betyr for barn - jeg husker jeg ble overrasket da ungene til eldstebroren min var små. De bodde på en annen kant av landet, allikevel var du fullstendige trygge og tillitsfulle når vi hadde kontakt. De var ganske små da de begynte å fly alene til Oslo (mener at aldersgrensene var annerledes den gangen) - og det var en ganske stor opplevelse å ta i mot dem på flyplassen.

*er i mimrehumør*

[løvinne71]

Mine foreldre bor også i umiddelbar nærhet. ca 1,5 km unna.

Men de er begge i full jobb, har hytte, venner, egne interesser,og drar ofte på turer / ferier.

Mens barna var små, så har de har alltid stillt opp som barnevakt når vi har spurt, hvis de har kunnet.

Men vi ba stort sett bare om barnevakt hvis det var noe "spesielt" vi skulle, f.eks en fest, kino, eller helgetur barna ikke kunne være med på.

Men jeg hadde absolutt ikke forventet at de skulle passe barnebarna så ofte som 1-2 ganger i uka, dengang de var små og krevende, bare for å "avlaste" oss i hverdagen.

De kommer ikke så ofte på "uinvitert" besøk. Men det er også litt vanskelig siden vi har en ganske hektisk hverdag, og ofte ikke er hjemme.

Derimot hender det stadig at vi avtaler besøk på impuls eller kort varsel. Og barna våre er nå store nok til å besøke dem på egenhånd.

[Gjest "foreldreløs"]

De teller jo med, men det er enda morsommere når man får være med gjennom hele oppveksten:-)

:-) Bare tulla.

De har barn igjen, disse "tantebarna" mine, og de er jevngamle med mine barn igjen. Så selv med skjeve generasjoner kan det bli koselig. :-)

[Liliaceae]

Nei altså, ikke _kutte_ut_ kontakten med barnebarna, men poenget mitt var at i en familie er det både ulike behov for barnevakt og det er ulik sammensetting av familien.

Som du sier, 11-åringen kan passe 4-åringen en stund nå, men hadde du bare hatt 4-åringen måtte du hatt ekstern barnevakt. Det er den type endring jeg tenker på, den type behov som forandrer seg ettersom barna blir større.

Jeg mener selvfølgelig ikke at mormor skal slutte å ha kontakt med ett barnebarn bare fordi det kommer flere, men samtidig må man ta høyde for at mormor ikke greier å ha like mye kontakt med alle - hvis målet er å hjelpe til når det trengs. For "trengs" er ulikt i ulike perioder i livet.

Som sagt, jeg har absolutt ingen erfaring med besteforeldre som avlastere eller til kos, så jeg bare synser her.

''Som du sier, 11-åringen kan passe 4-åringen en stund nå, men hadde du bare hatt 4-åringen måtte du hatt ekstern barnevakt. Det er den type endring jeg tenker på, den type behov som forandrer seg ettersom barna blir større.''

Ja, jeg er enig med deg i det.

Men fremdeles har vi jo behov for barnevakt.

Vi blir jo bedt på fest iblant og går ut og spiser innimellom.

Og vi har da ikke samme mulighet til å komme raskt hjem, som de gangene vi skal kjapt i butikken eller gå en tur til naboen eller løpe en tur sammen. Dessuten er jo 11 åringen altfor liten til å ha ansvar for lillesøster i flere timer på kvelden/natten.

Alt i alt har vi mye mer behov for barnevakt nå, enn da vi bare hadde ett barn. Nettopp pga aldersforskjellen, må ofte minstejenta legge seg når en av de to eldste er med på aktiviteter.

Hvis det da en av oss er på kurs, jobbreise, foreldremøte eller lignende, må vi ha litt hjelp til kjøring til/fra aktivitet. Virker som bestefedrene synes det er hyggelig å gjøre det iblant, så får de litt kontakt med de litt eldre barnebarna.

Vi søsken hjelper også hverandre med barnepass.

Hvis mine foreldre ikke kan passe, spør søsteren min ofte om jeg kan passe barnet hennes. Og det gjør vi da gjerne. Jeg spør også henne innimellom, men da til ett barn av gangen. Tror det blir litt mye for henne og mannen med alle tre niesene på en gang.

[Dorthe]

Du glemmer hvor slitsomme frosker av og til kan være. Bare spør brødrene mine...*s*

LOL )

[Gjest "foreldreløs"]

''Som du sier, 11-åringen kan passe 4-åringen en stund nå, men hadde du bare hatt 4-åringen måtte du hatt ekstern barnevakt. Det er den type endring jeg tenker på, den type behov som forandrer seg ettersom barna blir større.''

Ja, jeg er enig med deg i det.

Men fremdeles har vi jo behov for barnevakt.

Vi blir jo bedt på fest iblant og går ut og spiser innimellom.

Og vi har da ikke samme mulighet til å komme raskt hjem, som de gangene vi skal kjapt i butikken eller gå en tur til naboen eller løpe en tur sammen. Dessuten er jo 11 åringen altfor liten til å ha ansvar for lillesøster i flere timer på kvelden/natten.

Alt i alt har vi mye mer behov for barnevakt nå, enn da vi bare hadde ett barn. Nettopp pga aldersforskjellen, må ofte minstejenta legge seg når en av de to eldste er med på aktiviteter.

Hvis det da en av oss er på kurs, jobbreise, foreldremøte eller lignende, må vi ha litt hjelp til kjøring til/fra aktivitet. Virker som bestefedrene synes det er hyggelig å gjøre det iblant, så får de litt kontakt med de litt eldre barnebarna.

Vi søsken hjelper også hverandre med barnepass.

Hvis mine foreldre ikke kan passe, spør søsteren min ofte om jeg kan passe barnet hennes. Og det gjør vi da gjerne. Jeg spør også henne innimellom, men da til ett barn av gangen. Tror det blir litt mye for henne og mannen med alle tre niesene på en gang.

Nettopp, behovene forandrer seg ettersom ungene vokser til.

[morsan]

Nå har ikke jeg noen praktisk erfaring med mormødre (eller besteforeldre overhode i en slik setting), men jeg kan ikke helt forstå at man må telle timer i samværssammenheng.

Altså, uavhengig av denne saken, men på generelt grunnlag: 2 søsken som begge har 2 barn. Den ene får et barn tidlig, og har da behov for barnevaktstjenester som den andre ikke har. Så kommer det 2 barn til, 1 til hvert søsken. Det første barnebarnet er så stort at det kan passe den minste, mens de som får sitt første barn har behov for barnevakt fra besteforeldrene.

Det blir jo noe snodig, da, om de med ett lite barn har f.eks. mormor fast 2 kvelder i uka, så må mormor også være hos det andre lille barnebarnet fast 2 kvelder i uka bare for at det skal bli likt? Eller - at mormor må si nei til å være fast 2 kvelder i uka hos den ene, fordi det blir urettferdig.

Behovet for barnevakt endrer seg jo når ungene blir større, og det er en veldig tidsbegrenset greie.

Besteforelderkontakt er viktig, men jeg tror ikke at forhold mellom besteforeldre og barn avgjøres av likheten mellom timene de tilbringer sammen. Som sagt, hvis mormor velger ensidig å tilbringe tid med ett av barnebarna blir det rart og litt dumt, men hvis det var slik ville jeg nok ha spurt meg selv om _hvorfor_.

Jeg har da aldri sagt at man skal telle timer!