Sier du ifra?

[Gjest hypnotika]

Hvis det er fare på ferde så sier jeg ifra. Men da gjelder det ikke "bagateller."

[PieLill]

"Det er en stor kunst å klare å si slike ting uten at folk blir fornærmet "

faktisk.. når det gjelder å ikke holde i vogna si på bussen mener jeg det er såpass sløvt at en påminnelse er på sin plass. Så, akkurat i det tilfellet, og selv om jeg absolutt er høflig, er jeg ikke så interessert i om vedkommende blir fornærmet eller ikke. Det viktig for meg blir å hindre at noe skjer med ungen.

Når det gjelder påkledning av bare sokker i -12 og vind, er jeg mer redd for å fornærme. Jeg vet jo ikke hvor langt de skal. men igjen, en unge på ca 2 år kan lett forfryse føttene i slike forhold, så jeg tok sjangsen. Om jeg gjør det neste gang, er jeg usikker på.

''Det viktig for meg blir å hindre at noe skjer med ungen.''

Jo mer du fornærmer folk, jo større er sjansen for at de driter i det du sier. Så om det er barnets sikkerhet du er opptatt av, kan det jo være greit å legge vinn på høvisk adferd. Hvor høflig man klarer å fremstå som henger i stor grad sammen med hvordan man bedømmer / dømmer den man vil korrigere.

Det skinner som regel gjennom om man er ute etter å gi et vennlig råd eller sette noen på plass.

Om noen sjeldent reiser med buss, er det ikke sikkert de tenker over at vogna kan velte. De behøver ikke være sløve.

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan du kan vite helt sikkert at 2-åringen kun hadde på tynne sokker.

mvh

[Gjest swanhild]

''Det viktig for meg blir å hindre at noe skjer med ungen.''

Jo mer du fornærmer folk, jo større er sjansen for at de driter i det du sier. Så om det er barnets sikkerhet du er opptatt av, kan det jo være greit å legge vinn på høvisk adferd. Hvor høflig man klarer å fremstå som henger i stor grad sammen med hvordan man bedømmer / dømmer den man vil korrigere.

Det skinner som regel gjennom om man er ute etter å gi et vennlig råd eller sette noen på plass.

Om noen sjeldent reiser med buss, er det ikke sikkert de tenker over at vogna kan velte. De behøver ikke være sløve.

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan du kan vite helt sikkert at 2-åringen kun hadde på tynne sokker.

mvh

"Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan du kan vite helt sikkert at 2-åringen kun hadde på tynne sokker."

Dette er altså et merkelig spørsmål. Men ok, det var slike anti-sklisokker de typisk selger på H&M, av tynn bomull med en såle under. Ungen hadde vintredress på som gikk et stykke opp på leggen siden hun satt halvveis opp i vogna.

Føttene som stakk fram var ikke store greiene, ergo - det kan ikke ha vært mye under de tynne sokkene. Uansett om det skulle være en ullstrømpebukse under, så blåser det rett igjennom bomull.

Vi må gjerne diskutere hvorvidt dette er riktig oppfatett av meg, men min vurdering der og da gikk på at det definitivt ikke kunne være mye under sokkene, da føttene var omtrent samme størrelse som føtter uten særlig mye tøy på. Var det god nok forklart?

[Gjest jeg er 40 år]

Hva om jeg sitter der og tenker at jeg burde si fra om vogna, men så lar jeg være, og etterpå velter den og ungen skades? Kunne du levd helt fint med det? Det kan ikke jeg.

Scenariet er nemlig veldig realistisk, dessverre. Har selv kjørt buss med barnevogn gjennom flere år, og skjønte fort at det gjaldt å tviholde på den, siden noen sjåfører tydeligvis har fått førerkort på postordre.

Jeg vet godt at dette kan skje, men synes fortsatt at du ikke burde bry deg.

Hvor går grensa hvor du ikke sier noe? Erfaringsmessig så tøyes denne grensa hele tiden og du vil bli den masekjerringa som ingen liker.

[Gjest swanhild]

Jeg vet godt at dette kan skje, men synes fortsatt at du ikke burde bry deg.

Hvor går grensa hvor du ikke sier noe? Erfaringsmessig så tøyes denne grensa hele tiden og du vil bli den masekjerringa som ingen liker.

Skjønner at du mener det. Jeg går likevel ikke rundt og er redd for at noen skulle finne på å mislike meg. Men det gjør muligens du?

Hvor grensa går? Den settes av magefølelse og samvittighet. Det er ikke alltid det edleste å holde munn, noen ganger er det nødvendig at noen sier fra, selv om noen skulle føle seg tråkket på tærne.

Under likevel på hva du ville følt om barnevogna hadde veltet, ville du angret på at du ikke sa noe, eller ville du avfeid det som et hendelig uhell, og det går sikkert bra?

[filiokus81]

Jeg er helt enig med deg i alt du sier i denne tråden.

Synes du sier mye fornuftig.

Takk! )

[filiokus81]

''Jeg tror at alle mennesker har et ansvar for å gjennom sine handlinger være med på å sette standarden for hvordan vi ønsker at vårt samfunn skal være. Jeg vil ikke, med min kulemage, stille meg midt på gata og ta meg en blås, fordi det er en holdning og en handling samfunnet generelt ser (og skal se) som uønsket. Jeg vil ikke bidra til en verden der det er greit.''

Jeg er veldig imponert over holdningene dine. Jeg antar at du som gravid heller ikke spiser og drikker usunt, at du til enhver tid får nok søvn, at du mosjonerer jevnlig og riktig og at du selvfølgelig ikke oppholder deg i forurensede miljøer.

Nei, det er slett ikke bra for barnet i magen at mor røyker, men som flere har påpekt - det er helt sikkert ikke fordi mor ikke _vet_ hvilken skade det gjør at hun røyker i svangerskapet.

Nå er jeg bare hypotetisk gravid, jeg skrev om "meg og min kulemage" for å understreke et poeng. Forøvrig tror jeg jeg har uttrykt ganske tydelig hva jeg mener andre steder i tråden.

[filiokus81]

Jeg vet godt at dette kan skje, men synes fortsatt at du ikke burde bry deg.

Hvor går grensa hvor du ikke sier noe? Erfaringsmessig så tøyes denne grensa hele tiden og du vil bli den masekjerringa som ingen liker.

Verden trenger av og til masekjerringer som ingen liker. Tenåringsmødre gjør seg som regel skikkelig upopulære når de forlanger at avkommet skal være i seng på skapelige tider når det er skole dagen etter, og at hamburger og pommes frites ikke er ok til middag hver dag.

Noen ganger vet enkelte mennesker veldig mye mer enn andre, og da kan man tåle å gjøre seg upopulær for å oppnå noe viktig.

[Gjest Kayia]

"Når man legger seg borti andres liv uten å vite om man har belegg for anlagene "

Det er ikke så mye research som trengs for forstå at en barnevogn står i fare for å velte. Hva om en sitter der og tenker en absolutt bør si fra, men ikke tør fordi man ikke vil fornærme, og så velter vogna og ungen skades. Kunne du levd greit med det? Ikke jeg

Om mor/far så skulle bli fornærmet fordi jeg sier ifra, kunne det jo hende at et uhell ble avverget. "Problemet" er at det får vi jo aldri vite. Det er hele poenget med konseptet forbygging. Derfor bruker vi også bilbelte selv om vi ikke er _sikre_ på å havne i et kræsj.

Jeg har ikke lyst til å gå konkret inn på eksemplene dine, jeg var der ikke, og har ikke sett det du har sett. Og det jeg vet er vi alle har ulike terskler for hva som er godt/ riktig/ trygt/ ansvarlig/ etc, og vet ikke om du og jeg ville vurdert dette på samme måte.

Når det har sagt, så har jeg gjort som deg - grepet inn - et par ganger, og jeg har en gang sendt en bekymringsmelding. Dette er imidlertid noe jeg har svært høy terskel for å gjøre, og jeg har visst at det var snakk om omsorgsvikt eller regelbrudd når jeg har grepet inn.

For meg har det ikke vært tilstrekkelig at _jeg_ ville gjort eller vurdert noe annerledes enn det jeg ser noen andre gjøre, selv om jeg kan riste på hodet innimellom...

Det er mulig jeg har det sånn siden jeg har vokst opp med en mor hvis terskel for skummelt/ trygt/ varmt/ kaldt var svært lav. Tykkgenser og stillongs hadde vi ungene når _mamma_ frøs, ikke når det var kaldt, og det betød leeenge før de andre ungene. ;-) Da jr ble født måtte jeg be henne slutte å gjøre forsøk på å overføre sine standarder på jr, for nå var det jeg og faren som var ansvarlig og skulle sørge for jr's ve og vel. Hun mente nemlig også at han hadde for lite klær - uten at vi mente det samme.

Når det kommer til dine eksempler så ville ikke _jeg_ satt jr i vogna med tynne sokker i -10, eller satt meg etter å ha forlatt usikret vogn på bussen, men om det ikke virket direkte farlig om noen andre gjorde det ville ikke jeg sagt novalgt å si noe heller. Jeg har til gode å høre om barn som har forfrosset føttene sine på den måten du nevner, og jeg har aldri sett eller hørt noen vogner bikke på bussen. Med det sier jeg ikke at dét _aldri_ kan skje, men jeg sier at dette nok derfor ville falt utenfor det _jeg_ mener er så alvorlig at jeg skal gripe inn.

[Persille1365381127]

"Når man legger seg borti andres liv uten å vite om man har belegg for anlagene "

Det er ikke så mye research som trengs for forstå at en barnevogn står i fare for å velte. Hva om en sitter der og tenker en absolutt bør si fra, men ikke tør fordi man ikke vil fornærme, og så velter vogna og ungen skades. Kunne du levd greit med det? Ikke jeg

Om mor/far så skulle bli fornærmet fordi jeg sier ifra, kunne det jo hende at et uhell ble avverget. "Problemet" er at det får vi jo aldri vite. Det er hele poenget med konseptet forbygging. Derfor bruker vi også bilbelte selv om vi ikke er _sikre_ på å havne i et kræsj.

''Hva om en sitter der og tenker en absolutt bør si fra, men ikke tør fordi man ikke vil fornærme, og så velter vogna og ungen skades. Kunne du levd greit med det? Ikke jeg :(''

Spørsmålet her er vel i hvilken grad det er uansvarlig, og hvilke vurderinger som er gjort på forhånd.

Datteren min på 6 skulle ha med en venninne på noe, og jeg skulle kjøre dem. Jeg har en tre år gammel Peugeot stasjonsvogn, som mao er i trygg og i god stand. Barneseter og alt.

Faren til den andre jenta ville at jeg skulle ta deres bil, en Volvo Suv - fordi den angivelig var tryggere.

Nå er for det første ikke en Suv tryggere enn en stasjonsvogn. Faren hennes mente sikkert at deres bil er tryggere og bedre, men jeg tok dette som en fornærmelse (uten at jeg lagde noen scene, jeg kjørte deres bil). Jeg mener i aller høyeste grad at min bil er god nok, jeg kjører jo mitt barn i den hver dag - og den er nesten ny!

Kunne jeg levd med at noe skjedde barna? Nei. Men det avhenger ikke av bilen, det avhenger av kompetansen til sjåføren. Og for meg hadde det faktisk vært verre å krasje hans million-bil, en min bil. MYE verre.

Så uansett hva du mener er legitimt å kommentere eller ikke; så lenge barna faktisk ikke tar noen skade - så har du ikke noe med det.

Du kunne løst vognen på bussen enkelt; bli stående ved siden av så du kan ta den om noe skjer. Om det er din samvittighet det går på altså - og ikke behovet for å melde fra til foreldre.

Ang barnet i vognen, så vet du ikke hva h*n hadde under sokkene...

[morsan]

"Her tror jeg du tar feil. De færreste får respekt for et vilt fremmed menneske som kommer bort på gata og kjefter dem huden full for noe hun overhodet ikke har noe med. Det er mye mer sannsynlig at folk synes hun er ei stor megge og fnyser godt av henne etterpå."

... eller at de rett og slett blir så overrumplet at de ikke får summet seg til å reagere?

Er enig i at det er helt forkastelig å røyke når man er gravid. Men i bunn og grunn er det ikke "min sak", og jeg synes det er enda mere forkastelig å skjelle ut fremmede på gata.

Forsåvidt kunne jeg nok ha gitt vedkommende et stygt blikk for å utrykke at jeg reagerte. Men jeg ville nok ikke sagt noe direkte.

''Er enig i at det er helt forkastelig å røyke når man er gravid. Men i bunn og grunn er det ikke "min sak", og jeg synes det er enda mere forkastelig å skjelle ut fremmede på gata. ''

Enig - kunne ikke falt meg inn å kommentere dette.

[morsan]

''Det viktig for meg blir å hindre at noe skjer med ungen.''

Jo mer du fornærmer folk, jo større er sjansen for at de driter i det du sier. Så om det er barnets sikkerhet du er opptatt av, kan det jo være greit å legge vinn på høvisk adferd. Hvor høflig man klarer å fremstå som henger i stor grad sammen med hvordan man bedømmer / dømmer den man vil korrigere.

Det skinner som regel gjennom om man er ute etter å gi et vennlig råd eller sette noen på plass.

Om noen sjeldent reiser med buss, er det ikke sikkert de tenker over at vogna kan velte. De behøver ikke være sløve.

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan du kan vite helt sikkert at 2-åringen kun hadde på tynne sokker.

mvh

''Jo mer du fornærmer folk, jo større er sjansen for at de driter i det du sier. Så om det er barnets sikkerhet du er opptatt av, kan det jo være greit å legge vinn på høvisk adferd. Hvor høflig man klarer å fremstå som henger i stor grad sammen med hvordan man bedømmer / dømmer den man vil korrigere.

Det skinner som regel gjennom om man er ute etter å gi et vennlig råd eller sette noen på plass.

Om noen sjeldent reiser med buss, er det ikke sikkert de tenker over at vogna kan velte. De behøver ikke være sløve.''

Enig.

[morsan]

Det tror jeg er en forenkling. Alle vet at det er "farlig". Få vet hvorfor, og hva som faktisk skjer med fosteret rent fysiologisk. Begrepet blir innholdsløst, og lett å drite i.

Dermed skammer man seg ikke over å røyke på offentlige steder. Det burde man! Hadde man visst nok ville man gjemt seg langt bort hvis man mot all formodning ikke klarte å stumpe røyken.

Derfor er det av og til fristende å drive litt folkeopplysning ovenfor røykende gravide. Men jeg har ikke gjort det foreløpig.

''Derfor er det av og til fristende å drive litt folkeopplysning ovenfor røykende gravide.''

Jeg skulle tro at samtlige røykende gravide får slik folkeopplysning fra legen sin, og en del får det sikkert også fra familie/venner. Det er nok svært liten nytte og påvirkning i folkeopplysning fra vilt fremmede mennesker.

[morsan]

Du kjenner ikke denne damen, hun er spesiell og er ikke uhøflig. bare brennende opptatt av bla barnet i magen.

Er hun like brennende opptatt av barnet etter at det er født også, slik at hun f eks går bort til mødre som gir ungen flaskemelk og kjefter på dem også? ;-)

[morsan]

''Dermed skammer man seg ikke over å røyke på offentlige steder. Det burde man! ''

Herlighet! I den grad man "skammer seg" (for et uttrykk - jeg bruker det aldri) bør det jo være overfor fosteret, og ikke overfor andre mennesker! Ergo er det likegyldig om det skjer hjemme eller offentlig.

''Ergo er det likegyldig om det skjer hjemme eller offentlig.''

Helt enig når det gjelder virkningen av det, men det er jo ikke et ukjent fenomen at man på ulike felter i livet tillater seg mer i dølgsmål enn i offentlighet.

[morsan]

LOL

;-)

Norske foreldre med respekt for seg selv bør sørge for at barnas første ord blir 'Røyk og sukker er farlig!'

mvh

''Norske foreldre med respekt for seg selv bør sørge for at barnas første ord blir 'Røyk og sukker er farlig!''

...og den neste setningen de lærer seg kan f eks være "jeg nytes best av promillefrie foreldre"? ;-)

[morsan]

''Jeg har kjøpt tobakk jeg ikke skal røyke, alkohol jeg ikke skal drikke, barberskum uten å ha skjeggvekst og bleier uten å være inkontinent.'' Ikke sant. Ikke spesielt uvanlig å kjøpe ting man ikke skal konsumere selv - evt ikke konsumere alt på en gang. Jeg skal ikke tylle i meg seks liter melk i slengen selv om jeg kjøper det heller, sant... ;-)

''Jeg skal ikke tylle i meg seks liter melk i slengen selv om jeg kjøper det heller, sant... ;-)''

*he he* jeg mener å huske det var en tråd her inne en gang der ei skrev noe negativt om folk som handlet masse melk på én gang....-) (Uten at jeg husker hva som var så galt med dette...)

[morsan]

Jeg er heeelt enig i at man bør være ganske sikker i sin sak før man evt. svært forsiktig uttrykker sin bekymring. Men hvis det er god grunn til bekymring, så blir det litt feil å ikke si noe også.

Hvis jeg møter små barn på gaten som tilsynelatende ikke er sammen med en voksen, så slipper jeg ikke barnet av syne før jeg ser en voksen. Jeg har noen ganger stoppet små barn som har klart å komme seg vekk fra foreldrene i butikken og funnet veien ut på fortauet i Bygdøy alle... (Jeg er en del sammen med en 4 åring som er spesialist på slike kunststykker, så det er kanskje derfor jeg legger merke til de som har gjennomført en vellykket rømning...*s*)

''Hvis jeg møter små barn på gaten som tilsynelatende ikke er sammen med en voksen, så slipper jeg ikke barnet av syne før jeg ser en voksen. ''

Samme her.

[morsan]

Det er en viss likhet i at man jo ikke kan vite om foreldrene har full kontroll over situasjonen eller ikke. Kanskje er det bare jeg som ikke ser foreldrene ved første øyekast. Men enig i at det også er vesentlig forskjell mellom situasjonene, da unger på villspor jo kun innebærer at man følger med inntil videre og ikke at man påpeker direkte noe slik eksempelet med barnevognen på trikken jo innebærer.

''Det er en viss likhet i at man jo ikke kan vite om foreldrene har full kontroll over situasjonen eller ikke. Kanskje er det bare jeg som ikke ser foreldrene ved første øyekast. ''

Ja, jeg husker en gang vi var ute og gikk tur langs en "trafikkert sti" i Oslo-området, da vi så en liten unge som lå rett ut på stien i parkdressen og små sutret. Jeg stanset selvsagt opp og så på barnet og kikket i alle retninger for å se om jeg så noen som kunne ha dette barnet under oppsyn.

Barnets foreldre var rett bortenfor og fulgte med, og kunne kanskje ha trodd at jeg blandet meg opp i oppdragelsen ("ignoreringen") av dette barnet, men alt jeg ønsket var å se at barnet ikke hadde kommet bort fra de voksne.

[Gjest ikkerøykende]

Nå er jeg bare hypotetisk gravid, jeg skrev om "meg og min kulemage" for å understreke et poeng. Forøvrig tror jeg jeg har uttrykt ganske tydelig hva jeg mener andre steder i tråden.

Poenget er, at om du påtar deg denne folkeopplysningsoppgaven i forhold til røykere, så må du også begynne å ta for deg alle de andre tingene som også er farlig. Nyere forskning viser f.eks. at mors inntak av fett og sukker i svangerskapet avgjør om barnet blir i risikosona for hjerteinfarkt og overvekt. Å gi sitt barn en tidlig død er uansett om det skyldes røyk eller potetgull en grusom greie.

Og du må jo holde din sti ren selv, naturligvis.

Jeg synes du høres du som du er skikkelig bedreviter, at du sitter på din høye hest og ser ned på andre mennesker som ikke er - i dine øyne - like flinke som deg.