Barn og fedme/overvekt

[Gjest Riktig respons?]

Guttungen kom hjem i dag og sa "Jeg er feit!".

Jeg ble litt satt ut, og i villrede om hvordan jeg skulle respondere. Jeg sa til ham at han ikke er feit. Men han sa at han visste at han var det. At han hadde stor mage. Han er også lei seg fordi buksene er for trange. Jeg forsøkte å forklare at han kommer til å vokse slik at magen blir tynnere, men at det er viktig å spise sundt og bare spise godteri på lørdag.

Gutten er litt lubben (valpefett). Han er aktiv, men en tydelig for stor appetitt. Dette er vanskelig å regulere. Han er sulten veldig ofte, og vil gjerne forsyne seg 3 ganger av middagen. Det kan synes som om han mangler magemål.

Så til spørsmålet. Hvordan bør en respondere på slike utsagn? Jeg vil jo nødig at han skal få et dårlig eller negativt selvbilde. Hvordan takler man en slik situasjon. Det er jo helelr ikke noe ok å dekke over de faktiske forhold, for han ER lubben.

Synspunkter? Råd?

[Gjest togli]

Jeg tror jeg ville latt være å svare på spm om han er feit, men heller snakka om å spise sunt, ikke så mye hver gang osv. For min del forstår jeg ikke foreldre som lar overvektige unger forsyne seg med middag mer enn en gang. Hvis man er nøye med at de ikke spiser for mye hver gang, så vil magemålet gå ned og de blir ikke lenger så sultne som før

[Axcia]

Hvor gammel er han?

Å spise tre porsjoner med middagsmat, sprenger ut magemålet. Et stort glass vann før hvert måltid. En normal porsjon mat.

Det burde være nok.

Det er lurt å gi ham noe sunt å spise annenhver-hver tredje time + vann som drikke. Dette vil gjøre at sulten minker, og at magesekken krymper. Jeg synes det er viktig å legge opp maten på tallerkenen til den ungen som på sikt kan få vektproblem. Jeg har to tynne + en lubben unge.

Er dere aktive sammen? Gå/jogg en liten kveldstur.

[candyqueen_83]

Hvor gammel er han?

Å spise tre porsjoner med middagsmat, sprenger ut magemålet. Et stort glass vann før hvert måltid. En normal porsjon mat.

Det burde være nok.

Det er lurt å gi ham noe sunt å spise annenhver-hver tredje time + vann som drikke. Dette vil gjøre at sulten minker, og at magesekken krymper. Jeg synes det er viktig å legge opp maten på tallerkenen til den ungen som på sikt kan få vektproblem. Jeg har to tynne + en lubben unge.

Er dere aktive sammen? Gå/jogg en liten kveldstur.

Det blir jo feil å legge opp maten til den ene ungen, og la de andre forsyne seg fritt da.

[Glimtipper]

Jeg foreslår at du porsjonerer ut middagen. Om noen kan forsyne seg tre ganger, så har du laget for mye mat. Rett og slett. Lag mindre mengde og legg maten på fat for alle, ikke sett den på bordet.

[frosken]

På den ene siden sider du at han er ''Gutten er litt lubben (valpefett).'', mens du senere sier ''Det er jo helelr ikke noe ok å dekke over de faktiske forhold, for han ER lubben.

''

Hva er det du definerer som valpefett? Jeg trodde det var et begrep/forsøk på forklaring av fedme som ikke lenger anses som hensiktsmessig.

Hvis gutten er normalvektig, men kun har litt stor mage, så synes jeg du skal si det til ham. Dersom han derimot er klart overvektig, så trenger dere å hjelpe ham med å ha et realistisk bilde av dette uten at han samtidig fordømmer egen kropp. Hvis dette er et barn i skolealder, så vil jeg tro at han er gammel nok til at det går an å snakke om dette temaet på en åpen og tydelig måte. I tillegg ville jeg bedt om profesjonell hjelp dersom gutten er klart overvektig.

Hvis barn har skrive- og lesevansker, så er vi åpne om at de trenger å øve ekstra mye på lesing og skriving. Jeg tenker at det går an å forholde seg til vektproblematikk på en tilsvarende måte. Alle barn er forskjellige, alle har ulike utfordringer, og de med overvektsproblematikk må få hjelp til å håndtere dette på måter som gir færrest mulig negative virkninger for deres oppvekst.

Dessverre er det kanskje litt for ofte slik at man bare ønsker at overvektsproblematikken skal forsvinne av seg selv, slik at endringene kommer såpass sent at det vil ta lang tid før barnets vektproblemer er overvunnet.

[Attekattenoa]

Her i huset er mantraen: Alle er forskjellige.

Er han lubben, men fortsatt innenfor "normalen", synes jeg det kan være ett greit utgangspunkt. Noen er tynne, noen er tykke og han er midt i mellom.

Er han overvektig er det kanskje litt avhengig av alderen hans i forhold til hvorvidt du vil diskutere måter å løse det på.

Jeg er helt enig med deg. Det er ikke alltid lett å finne riktig balanse mellom bygge opp selvtilliten og det å være brutalt ærlig.

[Axcia]

Det blir jo feil å legge opp maten til den ene ungen, og la de andre forsyne seg fritt da.

Her går det greit ennå. Den lubne er yngst, bare 4 år. De andre barna forsyner seg heller ikke fritt. Stort sett legger jeg opp all mat ved grytene, men de eldre ungene hjelper gjerne til, og bærer tallerknene til bordet.

Grunnen til at jeg skrev det slik, var at jeg trodde trådstarter hadde kun en unge. Litt fort i svingene.

På sikt er det værre å få en feit unge, enn å legge opp maten på fat for å begrense magemålet.

[Liliaceae]

Kanskje forsøke å få han til å spise litt frukt eller knekkebrød når han kommer fra skolen? Da er han ikke så voldsomt sulten til middag?

Heller oftere måltider, og redusere mengden.

Er han aktiv? Kanskje øke aktivitetsnivået noe, dersom det er potensiale til forbedringer der?

[Gjest Riktig respons?]

Hvor gammel er han?

Å spise tre porsjoner med middagsmat, sprenger ut magemålet. Et stort glass vann før hvert måltid. En normal porsjon mat.

Det burde være nok.

Det er lurt å gi ham noe sunt å spise annenhver-hver tredje time + vann som drikke. Dette vil gjøre at sulten minker, og at magesekken krymper. Jeg synes det er viktig å legge opp maten på tallerkenen til den ungen som på sikt kan få vektproblem. Jeg har to tynne + en lubben unge.

Er dere aktive sammen? Gå/jogg en liten kveldstur.

Takk for svar.

Han er 7 år og temmelig fysisk aktiv både ute og inne, men som sagt mye sulten.

[Gjest Riktig respons?]

Tusen takk til alle dere for nyttige innspill og gode forslag. Veldig mye å ta tak i.

[Gjest Signatura]

Det blir jo feil å legge opp maten til den ene ungen, og la de andre forsyne seg fritt da.

Man må selvfølgelig forsyne alle rundt bordet med passe porsjoner, også de voksne. Ikke noe problem det vel? Eneste er å være nøye med å beregne, men da er det bedre å lage litt lite, så kan man ta en frukt til dessert eller noe. Særlig hvis man har noe godt, bør det ikke være for mye.

[morsan]

Jeg tror jeg ville latt være å svare på spm om han er feit, men heller snakka om å spise sunt, ikke så mye hver gang osv. For min del forstår jeg ikke foreldre som lar overvektige unger forsyne seg med middag mer enn en gang. Hvis man er nøye med at de ikke spiser for mye hver gang, så vil magemålet gå ned og de blir ikke lenger så sultne som før

''For min del forstår jeg ikke foreldre som lar overvektige unger forsyne seg med middag mer enn en gang. ''

Kanskje de rett og slett ikke ser det? (Eller innser det). Se f eks denne artikkelen om at i mors øyne er man ikke tjukk:

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/03/21/461369.html

Jeg kjenner et par som har ett barn, og dette barnet er klart overvektig. Vi besøkte dem her i høst, og mens vi var der fikk barnet høy feber og ble ganske dårlig. Likevel spiste han 2-3 ganger så mye middag som min unge, og moren var sååå fornøyd med at "han hadde god matlyst" til tross for at han var syk.

[candyqueen_83]

Man må selvfølgelig forsyne alle rundt bordet med passe porsjoner, også de voksne. Ikke noe problem det vel? Eneste er å være nøye med å beregne, men da er det bedre å lage litt lite, så kan man ta en frukt til dessert eller noe. Særlig hvis man har noe godt, bør det ikke være for mye.

Nei, men hun jeg svarte porsjonerte tydeligvis bare til den som er lubben. De andre får forsyne seg selv, og det syns jeg er galt. Men han var bare 4 år i dette tilfellet da.

[Elis31]

Jeg vil være veldig forsiktig med å snakke om at at kroppen er for stor, fedme osv. Er det ikke også normalt at barn har litt utstående mave? Når jeg var mindre het det barnemave. Jeg tror jeg heller hadde lagt fokuset på å at det er viktig å spise sunt, og bevege seg. Skille på helgemat og hverdagsmat. Proteiner metter mer enn karbohydrater. Foreksempel synes jeg pasta kan være mer sultstimulerende enn mettende. Prøv å få frukt eller grønt til alle måltider. Hørte et tips en gang at dersom man spiser suppe til forrett er man mindre sulten, og får totalt i seg mindre kalorier.

[Gjest togli]

''For min del forstår jeg ikke foreldre som lar overvektige unger forsyne seg med middag mer enn en gang. ''

Kanskje de rett og slett ikke ser det? (Eller innser det). Se f eks denne artikkelen om at i mors øyne er man ikke tjukk:

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/03/21/461369.html

Jeg kjenner et par som har ett barn, og dette barnet er klart overvektig. Vi besøkte dem her i høst, og mens vi var der fikk barnet høy feber og ble ganske dårlig. Likevel spiste han 2-3 ganger så mye middag som min unge, og moren var sååå fornøyd med at "han hadde god matlyst" til tross for at han var syk.

Det der er bare helt utrolig..... Jeg skal love deg at jeg hadde sett det om ungene mine var overvektige! Men dette henger kanskje også ofte litt sammen med egen vekt? Om man selv er overvektig ser man ikke så lett at egne barn er overvektige?

[morsan]

Det der er bare helt utrolig..... Jeg skal love deg at jeg hadde sett det om ungene mine var overvektige! Men dette henger kanskje også ofte litt sammen med egen vekt? Om man selv er overvektig ser man ikke så lett at egne barn er overvektige?

Nei, det tror jeg ikke. Ihvertfall gjelder det ikke i det før nevnte eksemplet, der moren er veldig opptatt av å holde vekten, spise sunt og trene.

Problemet er vel at det at barnet ditt spiser maten du lager kan føles tilfredsstillende i seg selv? Og at det ligger mye tanker og følelser om omsorg rundt maten.

[Axcia]

''For min del forstår jeg ikke foreldre som lar overvektige unger forsyne seg med middag mer enn en gang. ''

Kanskje de rett og slett ikke ser det? (Eller innser det). Se f eks denne artikkelen om at i mors øyne er man ikke tjukk:

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/03/21/461369.html

Jeg kjenner et par som har ett barn, og dette barnet er klart overvektig. Vi besøkte dem her i høst, og mens vi var der fikk barnet høy feber og ble ganske dårlig. Likevel spiste han 2-3 ganger så mye middag som min unge, og moren var sååå fornøyd med at "han hadde god matlyst" til tross for at han var syk.

Det er så ille når foreldre ikke ser barnet for det det er :-(

Jeg har selv en 4-og et-halvt-åring som må begrenses. Denne ungen var en kilo større enn de andre ungene ved fødsel, og det ser ut til å ikke slippe taket. Godt stappa i forhold til de tynne søsknene. I går var målene 19 kg og 107 cm. (Storebror er tre år eldre, og veier 20 kg og er ca 120 cm.) Går ikke an å fornekte dette :-(

Selv var jeg lubben som barn, slank fra skolestart og tynn til jeg fikk siste barn. Etter 3. fødsel kom jeg aldri ned i matchvekt, og bør ned 15 kg nå.

[morsan]

Det er så ille når foreldre ikke ser barnet for det det er :-(

Jeg har selv en 4-og et-halvt-åring som må begrenses. Denne ungen var en kilo større enn de andre ungene ved fødsel, og det ser ut til å ikke slippe taket. Godt stappa i forhold til de tynne søsknene. I går var målene 19 kg og 107 cm. (Storebror er tre år eldre, og veier 20 kg og er ca 120 cm.) Går ikke an å fornekte dette :-(

Selv var jeg lubben som barn, slank fra skolestart og tynn til jeg fikk siste barn. Etter 3. fødsel kom jeg aldri ned i matchvekt, og bør ned 15 kg nå.

Kanskje det er lettere å se at et av barna er overvektig når man har flere å sammenligne med?

Men samtidig burde det være lettere å begrense matinntaket når man har kun én. Vi har hatt den overvektige gutten på middag, og da har jeg følt at det har vært omtrent umulig for meg å begrense matinntaket hans, når han spiser fort og mye mens min gutt spiser sakte og lite. Innen min var mett, hadde han andre rukket å sette til livs ganske mye...

Her kommer det også inn at det jo ikke er mitt ansvar å passe på hans matinntak, Pluss at det monner lite om maten begrenses de få gangene han spiser borte.

[PieLill]

Ofte kan det være greit å la "Hvorfor mener du det?" være første respons på slike utsagn.

Så kan man ut fra svaret man får diskutere saken videre. Tror ikke det er så gunstig å benekte barnets opplevelse. Men man bør heller ikke bekrefte noe som ikke er tilfelle.

Hva betyr det egentlig å være feit?

Kan kroppen hans beskrives på en annen måte enn feit? Resonering og moderering er ofte veien å gå. Ikke panisk benektelse.

En annen vinklig er "Jeg synes ikke..." Da har man heller ikke benektet barnets opplevelse, men sagt at man opplever det annerledes.

I forhold til overspising, kan det være greit å ha mindre mant på bordet. Enten ved å ikke sette alt på bordet eller lage mindre mat.

Det kan også være en idé å sende barn som bør stoppe å spise raskt fra bordet. Barn som trenger å spise mer bør sitte lenge.

Da blir ikke fokuset på matmengde.

Ikke spising foran TV. Ikke spising på andre steder enn kjøkken og spisestue. Ingen mat på rommet.

Server rikelig med vann før måltid.

mvh