Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Han har nylig begynt på skolen, men det har gått tre uker nå og det gir seg ikke. Han har ALDRI brydd seg om at jeg går. Han har kunne blitt med fremmede, omså, uten å bekymre seg overhodet. Når han begynte i barnehage for første gang for ett år siden, så kunne han knapt bli kvitt meg fort nok.

Men nå får han altså tårer i øynene når jeg sier ha det ved døra inn til klasserommet hans. Jeg sliter med å få kontakt med en av assistentene eller læreren slik at de kan ta i mot han skikkelig og jeg får ikke lov til å bli med inn for å hjelpe med klær og diverse i fem minutter.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er jo gravid og hormonell og greier, så jeg går jo hjem og gråter selv.

Neste møte med læreren er ikke før rett før påske.

Fortsetter under...

  • Svar 44
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Glimtipper

    20

  • ....AV

    3

  • Spirello

    2

  • Katt-ja

    2

Mest aktive i denne tråden

Stakkars dere begge to!

Har du ikke nettopp hatt møte med skolen, snakket dere om dette da?

Vet du hva det er som plager han, slik at det går an å forberede seg litt ekstra på dette? (sikkert ikke, men...)

Er det noe han kan ta med seg som vil trøste litt, begge mine hadde med seg et kosedyr noen ganger i første klasse, men det er kanskje ikke akseptert?

Stakkars dere begge to!

Har du ikke nettopp hatt møte med skolen, snakket dere om dette da?

Vet du hva det er som plager han, slik at det går an å forberede seg litt ekstra på dette? (sikkert ikke, men...)

Er det noe han kan ta med seg som vil trøste litt, begge mine hadde med seg et kosedyr noen ganger i første klasse, men det er kanskje ikke akseptert?

Jeg får ikke ut av han hva det er som plager han, siden språket er så dårlig. Skolen sier at alt er fint og at han ikke sitter alene i lunsjen, for det gjør ingen, bla bla bla... Men jeg vet ikke. I går hadde han hatt gym og når jeg plukket han opp hadde han begge sokkene på vrange og skoene på feil fot. Gudene vet hvor lenge han hadde hatt skoene slik. Det virker jo ikke som de følger med noe særlig. Jeg må gjenta flere ganger at "han er litt lei seg i dag" når jeg dropper han av før noen i det hele tatt reagerer.

Kosedyr og slikt er dessverre ikke lov, ei heller bryr han seg spesielt om det. Når vi sluttet med smokk sa vi bare at nå var vi ferdig med smokken og tok den. Han sovnet like greit, så han blir ikke spesielt knyttet til objekter ;)

Huff, stakkar liten (og stakkar stor;)

Jeg hadde bedt om et møte jeg. Rett før påske er alt for lenge både for gutten og deg høres det ut som. Klem.

Takk for svar.

Ja, jeg må nok det. Jeg hadde ikke lagt spesielt i det om han bare var en sånn unge, men dette er virkelig det eneste stedet han ikke villig oppholder seg uten meg.

Det pleier jo å være sånn at de fort glemmer det triste når foreldrene har gått (det _sa_ de i alle fall alltid i barnehagen...)

Men,- jeg skjønner at du blir lei deg - skjønner det veldig godt. Synes synd på dere, det er en tøff tid med alt nytt :(

Annonse

Gjest høstløv

Jeg får ikke ut av han hva det er som plager han, siden språket er så dårlig. Skolen sier at alt er fint og at han ikke sitter alene i lunsjen, for det gjør ingen, bla bla bla... Men jeg vet ikke. I går hadde han hatt gym og når jeg plukket han opp hadde han begge sokkene på vrange og skoene på feil fot. Gudene vet hvor lenge han hadde hatt skoene slik. Det virker jo ikke som de følger med noe særlig. Jeg må gjenta flere ganger at "han er litt lei seg i dag" når jeg dropper han av før noen i det hele tatt reagerer.

Kosedyr og slikt er dessverre ikke lov, ei heller bryr han seg spesielt om det. Når vi sluttet med smokk sa vi bare at nå var vi ferdig med smokken og tok den. Han sovnet like greit, så han blir ikke spesielt knyttet til objekter ;)

Du kan ikke forvente den samme omsorg for barne i skoler i utlandet som den som vises barna her i Norge.

I Spania feks, så er skoledagen mye tøffere også for de større barna, enn skoledagen er i Norge.

Du kan ikke forvente den samme omsorg for barne i skoler i utlandet som den som vises barna her i Norge.

I Spania feks, så er skoledagen mye tøffere også for de større barna, enn skoledagen er i Norge.

Jeg vet hva jeg kan forvente meg og ikke.

Og jeg har også rett til å ta han ut av skolen inntil august om det ikke fungerer for oss, siden dette året er frivillig.

Gjest høstløv

Jeg vet hva jeg kan forvente meg og ikke.

Og jeg har også rett til å ta han ut av skolen inntil august om det ikke fungerer for oss, siden dette året er frivillig.

Da synes jeg at du skal ta ham ut av skolen og la ham modnes i et halvt år mer, før han skal klare seg selv i en tøff skolehverdag.

Det virker som om han ikke er moden nok til å klare de krav skolen setter til ham.

Da synes jeg at du skal ta ham ut av skolen og la ham modnes i et halvt år mer, før han skal klare seg selv i en tøff skolehverdag.

Det virker som om han ikke er moden nok til å klare de krav skolen setter til ham.

Han blir nok aldri "moden nok", siden språket hans er på nivå med en 2,5-3åring. Det er ikke så enkelt som å bare ta han ut av skolen, dessverre. Vi må vurdere hele situasjonen og om han kommer til å miste for mye språkutvikling i barnehagen.

Det pleier jo å være sånn at de fort glemmer det triste når foreldrene har gått (det _sa_ de i alle fall alltid i barnehagen...)

Men,- jeg skjønner at du blir lei deg - skjønner det veldig godt. Synes synd på dere, det er en tøff tid med alt nytt :(

Ja, det er jo slik at barn glemmer så snart foreldrene har gått ognår ettermiddagen kommer vil de knapt hjem. Han vil definitivt hjem. Han roper mamma og løper mot meg (noe han aldri har gjort). Jeg vet ikke om jeg skal føle meg smigret eller være ytterligere bekymret.

Han fortsetter å gråte mye hjemme også. Han ble helt fra seg her om dagen fordi stepappaen ble litt irritert på han fordi han griste med maten. Han hikstet og gråt, mens han sa: "X is angry at me, X is angry at me". Han er så utrolig sår nå, enda verre enn han var tidligere :/

Gjest høstløv

Han blir nok aldri "moden nok", siden språket hans er på nivå med en 2,5-3åring. Det er ikke så enkelt som å bare ta han ut av skolen, dessverre. Vi må vurdere hele situasjonen og om han kommer til å miste for mye språkutvikling i barnehagen.

Barn i den alderen har en formidabel utvikling på bare et halvt år.

Og det er jo ikke bare språkmessig at han sliter i skolen, når han ikke greier å kle på seg selv, og ingen hjelper ham.

Ikke tenk bare på den språkmessige delen av hans utvikling, men tenk på helheten i hele situasjonen.

Minstegutten min var i det 1. klassetrinn som begynte i skolen som 6 åringer. På foreldremøtet 4-5 måneder før skolestart var det en mamma til en jente som skulle begynne som 5 1/2 åring, og moren var bekymret for hvordan denne jentungen skulle greie seg og holde orden på klær og alt.

Da jeg snakket med moren ved neste foreldremøte i september, så hadde hun ikke de betenkeligheter mere, for jenten hadde utviklet seg mye på den korte tiden, og var blitt mer moden, og taklet skolehverdagen helt fint. De få månedene hadde modnet jenten veldig.

Barn i den alderen har en formidabel utvikling på bare et halvt år.

Og det er jo ikke bare språkmessig at han sliter i skolen, når han ikke greier å kle på seg selv, og ingen hjelper ham.

Ikke tenk bare på den språkmessige delen av hans utvikling, men tenk på helheten i hele situasjonen.

Minstegutten min var i det 1. klassetrinn som begynte i skolen som 6 åringer. På foreldremøtet 4-5 måneder før skolestart var det en mamma til en jente som skulle begynne som 5 1/2 åring, og moren var bekymret for hvordan denne jentungen skulle greie seg og holde orden på klær og alt.

Da jeg snakket med moren ved neste foreldremøte i september, så hadde hun ikke de betenkeligheter mere, for jenten hadde utviklet seg mye på den korte tiden, og var blitt mer moden, og taklet skolehverdagen helt fint. De få månedene hadde modnet jenten veldig.

Nå er de kun 4 år her. Så det er ikke forventet at de skal kle på seg selv, de skal ha garderobehjelp (som det heter).

Og utviklingen hans i forhold til språk er avhengig av spesialopplegg for at han i det hele tatt skal komme noen vei. Siden jeg får en baby i mai kan jeg ikke regne med å ta på meg den jobben, derfor er vi avhengig av at skolen tar seg sammen og fungerer.

Annonse

Gjest høstløv

Nå er de kun 4 år her. Så det er ikke forventet at de skal kle på seg selv, de skal ha garderobehjelp (som det heter).

Og utviklingen hans i forhold til språk er avhengig av spesialopplegg for at han i det hele tatt skal komme noen vei. Siden jeg får en baby i mai kan jeg ikke regne med å ta på meg den jobben, derfor er vi avhengig av at skolen tar seg sammen og fungerer.

ja, da er det bare å mase på nytt.

Lykke til med skolegang og baby.

Ja, det er jo slik at barn glemmer så snart foreldrene har gått ognår ettermiddagen kommer vil de knapt hjem. Han vil definitivt hjem. Han roper mamma og løper mot meg (noe han aldri har gjort). Jeg vet ikke om jeg skal føle meg smigret eller være ytterligere bekymret.

Han fortsetter å gråte mye hjemme også. Han ble helt fra seg her om dagen fordi stepappaen ble litt irritert på han fordi han griste med maten. Han hikstet og gråt, mens han sa: "X is angry at me, X is angry at me". Han er så utrolig sår nå, enda verre enn han var tidligere :/

Blir trist på dine vegne... :(

Men, hvis ikke han hadde reagert på denne ganske enorme omveltningen, så hadde jo det vært rart det også...

Lykke til - med dere alle 4... Snart er det vår, sol og påskeliljer i England!

Takk for svar.

Ja, jeg må nok det. Jeg hadde ikke lagt spesielt i det om han bare var en sånn unge, men dette er virkelig det eneste stedet han ikke villig oppholder seg uten meg.

''dette er virkelig det eneste stedet han ikke villig oppholder seg uten meg.'' Dette er tydelig språk fra en liten kar som ikke kan formidle følelser med ord, og jeg ville helt klart tatt kontakt med læreren. Du beskrver mange ting han må meste nå, som han ikke har forutsetning for å mestre, og jeg hadde ikke betekt meg på å "blande meg inn" i opplegget de vanligvis kjører for å forhindre at gutten min skulle forbinde skole med "vond klump i magen" eller "gruer meg" og "vil ikke".

Ta kontakt allerede når du henter i dag du. :)

Vel, når man har barn med spesielle behov, så lærer man seg en ting: Ting tar tid :)

Takk for svar og lykkeønskninger :)

Jeg har ingen gode råd å gi deg, men ville likevel ønske deg lykke til og håper det ordner seg.. Jeg har full forståelse for at dette er sårt.

Uff, skjønner dette er vondt. Ikke lett når du ser ungen er sår og endrer seg fra å være glad og utadvent til trist og inneslutta. Sånn var det i begynnelsen da sønnen min starta i ny avd. Jeg kontaktet ped.leder og ba om samtale, og nå er alt bra.

Hadde jeg vært deg hadde jeg ringt til læreren og bedt om å få en samtale fø siden du opplever endringer med han. Gutten skal jo ikke gå å være sår og leie seg til påske fordi det er satt opp i planen til læreren at samtalen skal være da..

Håper det blir bedre snart, for vet hvor vondt det er. Jeg var veldig fortvila og gråt sjøl da gutten min hadde det sånn en tid. Ikke lett når du ikke vet hva du skal gjøre for barnet ditt, når du ser de depper uansett. tror det er lurt å gripe tak i med en gang. Har du spurt han om noen er slemme mot han da? Om han har fått venner osv? Kan hende han sier det selv hva som gjør han sånn..

Jeg får ikke ut av han hva det er som plager han, siden språket er så dårlig. Skolen sier at alt er fint og at han ikke sitter alene i lunsjen, for det gjør ingen, bla bla bla... Men jeg vet ikke. I går hadde han hatt gym og når jeg plukket han opp hadde han begge sokkene på vrange og skoene på feil fot. Gudene vet hvor lenge han hadde hatt skoene slik. Det virker jo ikke som de følger med noe særlig. Jeg må gjenta flere ganger at "han er litt lei seg i dag" når jeg dropper han av før noen i det hele tatt reagerer.

Kosedyr og slikt er dessverre ikke lov, ei heller bryr han seg spesielt om det. Når vi sluttet med smokk sa vi bare at nå var vi ferdig med smokken og tok den. Han sovnet like greit, så han blir ikke spesielt knyttet til objekter ;)

Hvordan har han glidd inn i barnegruppen, da? Hadde det vært mulig å bli litt bedre kjent med en eller to av klassekameratene utenfor skolen slik at han kan bruke dem som trygge holdepunkter i skoledagen?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...