Guttungen er på gråten når jeg går

[Persille1365381127]

God ide, men så tøff er jeg ikke. Er du til låns?

Skriv Persille på en lapp, ha den i hånden din rundt en stein - og så klemmer du på den. Når du kjenner det blir tøft, så klemmer du så du kjenner at du har den der - da blir det nesten som om jeg skulle vært med deg

Dette klarer du!!

[Gjest mora2]

Uff.. Stakkars lille..

Skal jeg være helt ærlig, syns jeg han er altfor liten til å begynne på skolen..

Men gåper dette løser seg for dere. *klem*

[Glimtipper]

Ingenting fornuftig kom ut av å snakke med guttungen. Han virker fornøyd, sier han leker sammen med de andre, liker ikke å lese, liker å leke.

I dag morges var jeg spent på hvordan det ville gå. På vei til skolen møtte vi på en liten gutt som ropte sønnens navn, han var sååå glad for å se han, ville løpe sammen, ville leke, ville snakke. Sønnen var mer avmålt (men han er jo veldig sjenert). Det viste seg å være en av guttene han har nevnt han leker med.

Vi tok følge med de fram til døra, gutten virker i godt humør, men når vi kommer dit sier han at jeg må snakke med læreren. "For å si du er lei deg?" spør jeg. Han bekrefter og jeg sier i fra at han kanskje er litt lei seg, selv om det ikke virker slik.

Assistenten tar i mot han og han smiler stort.

Det kan nesten virke som om dette har blitt en vane/en måte å få oppmerksomhet på.

Jeg snakket allikevel med læreren i noen minutter. Han bekrefter at sønnen og den glade gutten leker fint sammen, i tillegg leker han med en til. Han er enig i at guttungen trenger støttetimer så fort som mulig og de jobber med saken, forhåpentligvis er det ordnet innen møtet før påske. Jeg ba de sjekke at han får på seg skoene ordentlig etter gymtimen, da han sliter med høyre/venstre fremdeles.

Så da avventer vi enda litt til. Siste to dagene før vinterferien nå, så da får vi i hvert fall kost oss her hjemme inntil da.

Til dere som kommenterer på alderen og synes synd på osv: Joda, det er litt tøfferen enn barnehagen, men de sitter ikke som tente lys ved skolepulter, akkurat Det er som en barnehage, bare bedre organisert. De har god tid til å leke.

[frosken]

Ingenting fornuftig kom ut av å snakke med guttungen. Han virker fornøyd, sier han leker sammen med de andre, liker ikke å lese, liker å leke.

I dag morges var jeg spent på hvordan det ville gå. På vei til skolen møtte vi på en liten gutt som ropte sønnens navn, han var sååå glad for å se han, ville løpe sammen, ville leke, ville snakke. Sønnen var mer avmålt (men han er jo veldig sjenert). Det viste seg å være en av guttene han har nevnt han leker med.

Vi tok følge med de fram til døra, gutten virker i godt humør, men når vi kommer dit sier han at jeg må snakke med læreren. "For å si du er lei deg?" spør jeg. Han bekrefter og jeg sier i fra at han kanskje er litt lei seg, selv om det ikke virker slik.

Assistenten tar i mot han og han smiler stort.

Det kan nesten virke som om dette har blitt en vane/en måte å få oppmerksomhet på.

Jeg snakket allikevel med læreren i noen minutter. Han bekrefter at sønnen og den glade gutten leker fint sammen, i tillegg leker han med en til. Han er enig i at guttungen trenger støttetimer så fort som mulig og de jobber med saken, forhåpentligvis er det ordnet innen møtet før påske. Jeg ba de sjekke at han får på seg skoene ordentlig etter gymtimen, da han sliter med høyre/venstre fremdeles.

Så da avventer vi enda litt til. Siste to dagene før vinterferien nå, så da får vi i hvert fall kost oss her hjemme inntil da.

Til dere som kommenterer på alderen og synes synd på osv: Joda, det er litt tøfferen enn barnehagen, men de sitter ikke som tente lys ved skolepulter, akkurat Det er som en barnehage, bare bedre organisert. De har god tid til å leke.

Hyggelig å høre at det kanskje "bare" er litt vanlig avskjedsdynamikk som har utspilt seg :-)

Forøvrig tror jeg at mange har en tendens til å tenke at de norske løsningene er de "beste" eller mest "naturlige". Kjenner en treåring som har begynt på fransk skole for noen måneder siden, og kanskje var det vi som kjente henne som syntes det var vanskeligst. Hun selv ser ut til å stortrives, til tross for mye mer struktur og disiplin enn vi er vant med at norske barn utsettes for i den alderen.

[Glimtipper]

Hyggelig å høre at det kanskje "bare" er litt vanlig avskjedsdynamikk som har utspilt seg :-)

Forøvrig tror jeg at mange har en tendens til å tenke at de norske løsningene er de "beste" eller mest "naturlige". Kjenner en treåring som har begynt på fransk skole for noen måneder siden, og kanskje var det vi som kjente henne som syntes det var vanskeligst. Hun selv ser ut til å stortrives, til tross for mye mer struktur og disiplin enn vi er vant med at norske barn utsettes for i den alderen.

''Forøvrig tror jeg at mange har en tendens til å tenke at de norske løsningene er de "beste" eller mest "naturlige". Kjenner en treåring som har begynt på fransk skole for noen måneder siden, og kanskje var det vi som kjente henne som syntes det var vanskeligst. Hun selv ser ut til å stortrives, til tross for mye mer struktur og disiplin enn vi er vant med at norske barn utsettes for i den alderen.''

Ikke sant

Jeg pleier å si at det er positive og negative sider ved enhver ordning. Mange vil si at norske elever kommer veldig sent i gang med "ordentlig" læring.

Og som vi ser med sønnen min, så må de ofte begynne på skolen før ordentlige tiltak settes i gang i forhold til spesielle behov. Da er det kanskje like greit at de er 4 år og ikke 6