Bruk av barnevakt

[Liliaceae]

Ja, det er en delegasjon fra en annen kant av landet som kommer til hans fagmiljø og de skal være sammen i to dager. Da er det jo viktig å få med seg både det faglige men også uformell prat under middag mm..

Ja, da hadde jeg nok gått for barnevakt.

Hør med 17 åringen. Hun er trygg på barna og motsatt og er husvarm hos dere.

En 17 åring klarer fint å lage middag og ta seg av legging og hjelpe til med lekser :-)

(Jeg passet en baby en uke da jeg hadde skolefri, mens foreldrene var på jobb. Det var 8 timers dager alene med baby og jeg var 14-15 år, men det gikk veldig fint)

[....AV]

La meg se...

Mannen min og jeg har en hobby som tar en kveld i uken hver. Den dagen mannen min har sin hobby er det også korpsøvelse for begge barna. Hvis jeg er bortreist må vi ha hjelp til å hente på korpsøvelse og få barna i seng. Det skjer vel et par-tre-fre ganger i året. Jeg sitter i styret i korpset og det er styremøter ca. 1 gang i måneden, da må vi ha hjelp til barna etter korpsøvelsen. Til dette bruker vi nesten utelukkende svigerfar som bor i samme hus som oss.

Tilsvarende hvis mannen min er bortreist på en dag jeg har min hobby, må vi også ha hjelp til barna. Da sitter som regel den ungen som skal på trening på med en kamerat, mens svigerfar er hos den andre ungen og passer på å få i dem kveldsmat og i seng. Dette skjer vel også noen ganger i året.

Vi voksne har samme arbeidsplass, så når det er julebord eller sommerfest må vi ha barnevakt. Det er alltid svigerfar.

Ca. en gang i året reiser vi foreldre til utlandet på langhelg-konsert-tur. Da er som regel barna hos mine foreldre som da henter på skolen/hjemme.

Noen få ganger i året er vi på eller har fest uten barn. Da overnatter barna hos mine foreldre eller svigerfar sover på sofaen vår til vi kommer hjem.

Noen få ganger i året er vi foreldre på konsert/kino. Da er som regel svigerfar barnevakt, men det hender vi bruker mine foreldre.

Ellers har barna ganske mange kvelder med aktivitet og hvis en eller begge foreldre jobber lenge eller er bortreist, trenger vi hjelp til pass eller transport. Dette skjer vel gjenomsnitlig en til to ganger hver måned vil jeg tro, i perioder mer.

Det har til og med hendt at jeg har bedt svigerfar passe barn for at jeg skal komme meg på trening/joggetur hvis mannen er borte.

Som du ser bruker vi svigerfar til barnepass relativt ofte. Jeg er ikke i nærheten av å være redd det sliter han ut, han er pensjonist og har god tid og setter pris på å være sammen med barnebarna. Nå er jo ungene våre relativt store, 9 og 11, så de trenger egentlig mer tilsyn/selskap en direkte barnepass, så jeg tror ikke det er så slitsomt å passe dem. Da de var mindre og mer krevende, passet vi mer på å fordele mellom svigerfar og mine foreldre.

I ditt case ville vi nok brukt svigerfar. Hadde jeg hatt tilgang til en 17-åring ville jeg heller ikke nølt med å bruke denne. Så fremt vi hadde hatt en løsning med barnepass hadde det nok ikke vært aktuelt for oss å droppe et møte som er av en slik viktighetsgrad for jobben.

Jeg tror ikke barna nødvendigvis har best av å alltid være førsteprioritet. Jeg tror det kan være greit for dem å se at vi har egne liv og forpliktelser og at vi følger opp våre forpliktelser.

[Gjest prust]

La meg se...

Mannen min og jeg har en hobby som tar en kveld i uken hver. Den dagen mannen min har sin hobby er det også korpsøvelse for begge barna. Hvis jeg er bortreist må vi ha hjelp til å hente på korpsøvelse og få barna i seng. Det skjer vel et par-tre-fre ganger i året. Jeg sitter i styret i korpset og det er styremøter ca. 1 gang i måneden, da må vi ha hjelp til barna etter korpsøvelsen. Til dette bruker vi nesten utelukkende svigerfar som bor i samme hus som oss.

Tilsvarende hvis mannen min er bortreist på en dag jeg har min hobby, må vi også ha hjelp til barna. Da sitter som regel den ungen som skal på trening på med en kamerat, mens svigerfar er hos den andre ungen og passer på å få i dem kveldsmat og i seng. Dette skjer vel også noen ganger i året.

Vi voksne har samme arbeidsplass, så når det er julebord eller sommerfest må vi ha barnevakt. Det er alltid svigerfar.

Ca. en gang i året reiser vi foreldre til utlandet på langhelg-konsert-tur. Da er som regel barna hos mine foreldre som da henter på skolen/hjemme.

Noen få ganger i året er vi på eller har fest uten barn. Da overnatter barna hos mine foreldre eller svigerfar sover på sofaen vår til vi kommer hjem.

Noen få ganger i året er vi foreldre på konsert/kino. Da er som regel svigerfar barnevakt, men det hender vi bruker mine foreldre.

Ellers har barna ganske mange kvelder med aktivitet og hvis en eller begge foreldre jobber lenge eller er bortreist, trenger vi hjelp til pass eller transport. Dette skjer vel gjenomsnitlig en til to ganger hver måned vil jeg tro, i perioder mer.

Det har til og med hendt at jeg har bedt svigerfar passe barn for at jeg skal komme meg på trening/joggetur hvis mannen er borte.

Som du ser bruker vi svigerfar til barnepass relativt ofte. Jeg er ikke i nærheten av å være redd det sliter han ut, han er pensjonist og har god tid og setter pris på å være sammen med barnebarna. Nå er jo ungene våre relativt store, 9 og 11, så de trenger egentlig mer tilsyn/selskap en direkte barnepass, så jeg tror ikke det er så slitsomt å passe dem. Da de var mindre og mer krevende, passet vi mer på å fordele mellom svigerfar og mine foreldre.

I ditt case ville vi nok brukt svigerfar. Hadde jeg hatt tilgang til en 17-åring ville jeg heller ikke nølt med å bruke denne. Så fremt vi hadde hatt en løsning med barnepass hadde det nok ikke vært aktuelt for oss å droppe et møte som er av en slik viktighetsgrad for jobben.

Jeg tror ikke barna nødvendigvis har best av å alltid være førsteprioritet. Jeg tror det kan være greit for dem å se at vi har egne liv og forpliktelser og at vi følger opp våre forpliktelser.

Takk for svar - ser at vi benytter oss av barnevakt på litt liknende måter, selv om vi bruker vår 17 årig mer der dere bruker svigerfar.

''Jeg tror ikke barna nødvendigvis har best av å alltid være førsteprioritet. Jeg tror det kan være greit for dem å se at vi har egne liv og forpliktelser og at vi følger opp våre forpliktelser.

''

Dette du sier her, tror jeg er veldig viktig!!!!

[Gjest prust]

Vi har ikke "tilgang" til besteforeldre eller annen familie i nærheten (alle bor ca 100 mil unna), det er kun når de er på besøk et par ganger i året. Da hender det at vi benytter sjansen og får oss en tur ut på kino/restaurant o.l.

Vi har en student (ca 23 år) som bodde hos oss en kort periode, og hun bruker vi som barnevakt når det trengs. Vi betaler henne ca 75 kr timen. Hun sitter fast hos oss en gang i uken (2 timer) når vi er på dansekurs, og det er etter ungenes leggetid. De kjenner henne veldig godt. En veeeeldig sjelden gang bruker vi henne mer, som f.eks neste uke når det er aller første foreldremøte på skolen og vi har lyst til å gå begge to. Det er på samme dag som vi skal på dans, så da kommer hun bare to timer tidligere og tar da kveldsmat/legging osv.

Jeg er sikker på at en 17-åring som dere kjenner og både dere og ungene er trygge på kan klare henting i barnehagen og barnepass og legging. Men der må dere jo nesten kjenne etter selv hva som er greit, og ikke minst om hun syns det er greit! Sånne "ekstrating" ville jeg nok passet på å betale godt for også....

Men hvis vi hadde hatt besteforeldre i nærheten vet jeg at for oss hadde det vært mest naturlig å spurt dem først. Evt kombinere besteforeldre med at den ene ungen ble med en venn hjem fra barnehagen f.eks.

Ja, kanskje jeg kunne ha avtalt at 8,5 åringen ble med hjem til noen etter sfo, så er det bare to barn å passe for 17-åringen :-)

[Gjest prust]

Jeg spør som regel min mor hvis det er snakk om overnatting fordi vi skal på fest/konsert og blir seine. Det skjer vel en 3-4 ganger i året. Kan ikke hun spør jeg den ene søstra mi. Kniper det helt har jeg to søstre til, men de bor i Oslo og det er litt mer pes å innkalle dem.

Hvis det er noe en kveld som jeg jobber og pappa'n enten kjører storebror på ski eller er bortreist spør jeg enten moren min eller svigermor om å sitte barnevakt, hvis det er en mandag, er det middagslaging, lekser og legging - jeg kommer hjem ca 2130. Er det en onsdag er det snakk om fra 18-2030. Dette skjer med ujevne mellomrom ca 8-10 ganger i året.

Og kanskje 2 ganger i året finner vi plutselig ut at vi skal på kino og svigermor stiller opp på kort varsel. -svigers bor i nabohuset.

I tillegg til dette tar svigerfar med seg storebror på slalåm/tennis ca en gang i uka, men da er det for kosen, ikke for barnepassen.

Ungene er 8 og 10 år.

Ser at dette er et opplegg som jeg synes høres helt ok ut, så lenge det er greit for besteforeldrene.

Takk for svar!

[Gjest prust]

Det er overhodet ikke for stor jobb for en 17-åring. Jeg tror jeg var 16 da jeg begynte å ha en slik jobb én dag i uka. Da hentet jeg den ene i barnehagen, den andre på SFO like i nærheten, og gikk hjem til dem, lagde middag, aktiviserte dem, badet dem, og så la jeg dem i 20-tiden. Foreldrene kom hjem rundt kl 21, mener jeg å huske.

Jeg var også barnevakt for en alenemor som var veldig sliten - hun var vanvittig takknemlig når jeg var der fra ca kl 16 en ettermiddag, og fram til kvelden etter, dvs. at barna igjen var i seng.

En flott forberedelse til voksenlivet for en 17-åring! Og ungdom i den alderen trenger alltid litt ekstra penger, så hun blir sikkert bare glad for både ansvaret og inntekten.

(En annen ting er om man har familiemedlemmer som blir dødelig fornærmet om de ikke blir spurt... )

Det er ingen som blir dødelig fornærmet om de ikke blir spurt - men jeg har en søster som mener at min mor brukes for ofte som barnevakt for våre barn, og som mener at vi bruker for mye av barnas tid om ettermiddag og kveld på jobb...

Jeg skjønner at en 17 åring vil kunne klare dette fint, mange har skrevet det her :-)

[Caloni Makaroni]

Det er ingen som blir dødelig fornærmet om de ikke blir spurt - men jeg har en søster som mener at min mor brukes for ofte som barnevakt for våre barn, og som mener at vi bruker for mye av barnas tid om ettermiddag og kveld på jobb...

Jeg skjønner at en 17 åring vil kunne klare dette fint, mange har skrevet det her :-)

Har lest det nå, at det er en søster som blander seg inn. Jeg tror neppe dine barn lider noen nød av å ha barnevakt en gang i blant sånn som du skisserer. Og din mor er sikkert glad for å tilbringe tid med sine barnebarn. Barna dine syns sikkert det er stas å bli passet på av en ungdom i blant også.

Ettersom det er søsteren din som dukker opp som (den eneste) kritikeren i alle situasjonene her, så tror jeg du trygt kan ignorere henne. Si at DOLerne sa det var greit, til og med alle som ofte opptrer som PK!

[tzatziki1365380058]

Det finnes vel ikke noe riktig og galt i denne saken, spørsmålet er jo hva som er mulig og mest praktisk å få til.

Jeg hadde nok spurt 17åringen først. Hadde ikke hatt noen betenkeligheter med det.

Vi håper å få fatt i en tenåring som kan hjelpe oss, vi også. Vi har barnevakt maks 2 kvelder i året + de gangene det klaffer sånn at barna blir invitert bort samtidig. Vi trener 3 ganger i uken, begge to, men passer på at tidspunktene ikke kolliderer. Ellers har vi med ungene overalt, egentlig.

[Noraførr]

Vi er så heldige å ha en ungdom i huset, som stort sett tar det meste av barnevaktingen

Nå er vi likevel ikke de flittigste barnevaktbrukerne. Stort sett har vi ungene med oss, eller at vi sørger for at tidspunkt kolliderer i minst mulig grad.

Det hender 2-3 ganger i året at jobbreisene våre kolliderer. Da har enten mormor/morfar eller min manns mellomste datter (26 år) kommet til oss og bodd de dagene vi er borte.

1-2 ganger i året ligger våre over hos andre, for at vi skal på noe. Det er de gangene det ikke passer for ungdommen å passe dem.

Vår største luksus er at mormor og morfar har ungene 7-8 dager i vinterferien. Det setter vi stor pris på. Mormor og morfar bod 300 km unna oss.

[jubalong70]

Svigermor bor ikke her i byen, det er mine foreldre som bor her. Mulig du mente min mor :-)

Ja - kjøpepizza var jo greit for barnevakten å orden til. Takk for tips!

Ser at det er flere her osm benytter seg av barnevakt av og til når jobber krasjer eller at den ene er pendler, slik som hos dere.

Jeg mente helt sikkert moren din

[waxo]

Hun jenta på 17 sier alltid ja så sant hun kan, og hun er glad for å tjene litt penger hos oss. Men det er jo kanskje litt my å be om (hente litt over fire, lage middag og ha ungene i tilsammen 4-5 timer)?

Jeg jobbet som dagmamma et år fra jeg var 16. Passet en 1 åring og en 2,5 åring fra 7 om morran til 17 om ettermiddagen 3 dager i uka.

Var ikke noe problem det, vi nikosa oss :-)

[waxo]

Tror jeg ville spurt 17 åringen. Må være gull for henne å tjene noen slanter hvis ho har mulighet :-)

Ellers er jeg ikke så aktiv på å bruke barnevakter, et par ganger i året kanskje som jeg nøder meg til å kalle det barnevakt...

Men unga er masse hos slekta da, men da fordi både slekt og unger har moro av det. De er rett som det er på besøk hos tanter og besteforeldre. Og mine tantebarn er rett som det er på besøk her.

Veldig sjelden alle unga er hjemme eller vi ikke har besøk av søskenbarn for tiden. Denne uka har minsten vært på besøk to dager etter skolen hos søskenbarn og to dager har vi hatt besøk av søskenbarn. Da kommer de etter skolen, gjør lekser sammen og spiser middag sammen. Leker sammen til rundt kl 18 før de drar hvert til sitt :-)

Søskenbarna er som søsken å regne, de omtrent bor hos hverandre...........

Sånne besøk ser jeg ikke på som barnevakt, selv om de skulle vare i 5-6 timer.

[waxo]

Takk for svar. Vet ikke om du leste om den konflikten jeg har med min søster i en annen tråd - men noe av konflikten går på dette - at vi enkelte ganger "ordner oss" slik at vi må ha barnevakt pga jobb når det krasjer for oss begge på ettermiddag/kveld, sånn som i dette tilfellet, når jeg er bortreist og mannen min har lang dag. Min søster mener at når en har barn bør absolutt ikke prioritere jobben fremfor barna en ettermiddag i ny og ne...

Hvorfor er vi foreldre de eneste rette lurer nå jeg på da :-)

Unga synes jo stort sett det er dritdigg å være sammen med andre en ettermiddag :-)