Barnevakt for småøsken

[PieLill]

''Det er jo foreldrene som har valgt hvor mange barn de vil ha, og hvor stor aldersforskjell det er imellom dem.''

I så fall kan man jo si at det er foreldrene som har valgt å bo i hus og ikke leilighet, så ekstra husarbeid burde ikke barna hjelpe til med. Og det er foreldrene som har valgt å ha hund, så barna trenger ikke gå tur eller mate den. Og det er foreldrene som har valgt å være bønder, så ungene trenger ikke hjelpe til på gården... Osv, osv.

Jeg synes barn, spesielt større barn, burde venne seg til at alle bidrar der de kan med hva de kan. De skaper ansvarsfulle voksne og lykkelige familier som drar lasset sammen.

Tiltredes.

mvh

[PieLill]

Jeg ser det som en selvfølge at eldre søsken kan passe på yngre søsken iblant. Noen timer på dagtid er stort sett bare en praktisk greie som innebærer lite ekstra arbeid. Bare å være der. En til to ganger per mnd. er for lite ansvar i så måte.

Synes de det er for mye bry å være barnevakt mens foreldrene handler mat til hele familien, kan de jo få handlelisten og dra og handle mens foreldrene er hjemme...

Er det f.eks. snakk om en lang lørdagskveld, bør det selvsagt avtales på forhånd og betales som man ville betalt en ekstern barnevakt. Ungdommen kunne jo sottet barnevakt et annet sted og tjent penger på det.

Mange tenåringer har få skrupler med å be sine foreldre om skyss, penger og hjelp til både det ene og det andre. Klart de skal yte noe tilbake. Både for at foreldrene ikke skal slite seg fullstendig ut og for å lære seg å ta ansvar og gi minst like mye som man tar.

mvh

[PieLill]

Jeg synes heller ikke ar 1-2 ganger i mnd høres mye ut hvis det stort sett dreier seg om hverdagskvelder, eller noen timer på dagtid.

Men hvis det dreier seg om hele kvelder i helgene, så synes jeg det er mye, med mindre ungdommen gjør dette frivillig / med glede og det ikke føler det som "påtvunget" barnepass som går på bekostning av andre ting de heller ville ha gjort..

I prinsippet er jeg litt imot at eldre søsken skal pålegges ansvar ved å "være nødt til" og hjelpe til med yngre søsken. Det er jo foreldrene som har valgt hvor mange barn de vil ha, og hvor stor aldersforskjell det er imellom dem.

Man kan jo snu litt på det hele.

Foreldrene har brukt en stor del av sin tid og sine resurser de siste +/- 15 årene på sitt unge avkom. Foreldrene har i stor grad innrettet livene sine for å møte sine barns behov og mye, mye mer.

Da er det dundre meg ikke mye å forlange at de unge håpefulle kan ta seg litt av yngre søsken iblant.

Når man med større eller mindre overlegg skaffer seg barn, har man selvsagt et ansvar. Men det fritar ikke barna fra å vise takknemlighet og kunne gi noe igjen til sine foreldre. Da mener jeg ikke den klamme skyldbetyngte takknemlighetsgjelden. Men en sunn bevissthet om at det er noen som har gitt en det meste man har hatt i livet så langt, og at en del av å verdsette dette er å gi noe igjen.

Faktisk tror jeg barn og ungdom som lærer å også yte framfor å bare nyte, klarer seg langt bedre i livet.

mvh