Karneval i barnehagen

[Liliaceae]

I disse dager er det karneval i de fleste barnehager.

Hvordan har deres små tatt det?

Vil de ha på ansiktsmaling og kle seg ut?

Eller er det noen som synes det er skummelt, eller bare rett og slett nekter å være med?

Våre er litt forskjellige der. Én har alltid vært kjempeivrig med å kle seg ut og være med på morsomme ting. Mens én har vært ordentlig sær :-(

Vi har vært like oppmuntrende og støttende overfor alle tre, men barnas personlighet taler jo for seg.

[Gjest prust]

Husker med gru da eldstemann var 3,5 år. Han ville være spøkelse, og jeg hadde sydd til et laken med hodeplagg m/ hull til øyne og munn.

Jeg malte ham i ansiktet m store mørke øyne. Da han så seg selv i speilet, ble han livredd og hylte, og forlanget at jeg vasket det bort. Jeg gjorde det.

Vi kjørte til barnehagen, han nektet å ha på seg kostymet. Greit nok. Da vi kom inn på avdelingen, ble han igjen livredd for alle som hadde kledd seg ut, og nektet å være med på festen. Han satte seg i en krok på kjøkkenet og kom ikke ut til de andre før de skulle ha godteri....

Året etter var alt ok. Men han ble lett skremt dersom andre hadde på masker eller skummel ansiktsmaling i den tida.

De andre to barna har alltid likt karneval.

[laban]

Min eldste hadde kostymet sitt i en pose i garderoben første gangen det var karneval i barnehagen. Hun var da 2 1/2 og ville ikke ha det på, noe hun også slapp. Ved senere karneval var hun med, men det var ikke favorittaktiviteten. Jeg tror aldri hun har vært malt i ansiktet, og hun var redd for masker da hun var liten. Hun liker fortsatt ikke å kle seg ut.

Den yngste var mer robust. Han var lettere å "lure" da han var liten - hvis vi sa ting av typen "det blir kjempegøy", så syntes han stort sett det. Det virker ikke lenger nå, men han er forsatt mindre skeptisk til alle unntak og forandringer, enn søsteren.

[cizz]

Mine små har vært veldig med på dette fra første gang i barnehagen (de var da ca 2 og 2,5 år). Men vi har ikke hatt på ansiktsmaling eller masker, annet enn et par værhår tegnet forsiktig på kinnet og det har vært bare stas. De har fått blitt godt kjent med kostymet sitt i noen dager i forveien.

På småbarnsavdelingen gjør de ikke noe stort nummer ut av utkledningen. Vil de ha på så greit nok, hvis ikke så er det like greit. Vi har samme holdningen her hjemme, gjelder nok å være avslappet i forhold til det uansett.

Her i huset var det en Bakugan-gutt og en bamse-jente som dro på karneval i år:-)

[Liliaceae]

Min eldste hadde kostymet sitt i en pose i garderoben første gangen det var karneval i barnehagen. Hun var da 2 1/2 og ville ikke ha det på, noe hun også slapp. Ved senere karneval var hun med, men det var ikke favorittaktiviteten. Jeg tror aldri hun har vært malt i ansiktet, og hun var redd for masker da hun var liten. Hun liker fortsatt ikke å kle seg ut.

Den yngste var mer robust. Han var lettere å "lure" da han var liten - hvis vi sa ting av typen "det blir kjempegøy", så syntes han stort sett det. Det virker ikke lenger nå, men han er forsatt mindre skeptisk til alle unntak og forandringer, enn søsteren.

''Den yngste var mer robust. Han var lettere å "lure" da han var liten - hvis vi sa ting av typen "det blir kjempegøy", så syntes han stort sett det.''

Sånn er vår mellomste også. Hun lar seg lett farge av hva vi sier og vår entusiasme :-)

[Liliaceae]

Husker med gru da eldstemann var 3,5 år. Han ville være spøkelse, og jeg hadde sydd til et laken med hodeplagg m/ hull til øyne og munn.

Jeg malte ham i ansiktet m store mørke øyne. Da han så seg selv i speilet, ble han livredd og hylte, og forlanget at jeg vasket det bort. Jeg gjorde det.

Vi kjørte til barnehagen, han nektet å ha på seg kostymet. Greit nok. Da vi kom inn på avdelingen, ble han igjen livredd for alle som hadde kledd seg ut, og nektet å være med på festen. Han satte seg i en krok på kjøkkenet og kom ikke ut til de andre før de skulle ha godteri....

Året etter var alt ok. Men han ble lett skremt dersom andre hadde på masker eller skummel ansiktsmaling i den tida.

De andre to barna har alltid likt karneval.

Det var bare storesøster som fikk lov til å male i ansiktet til yngstejenta i dag. Men da hun kom i barnehagen, ville hun ikke ha på kostymet sitt og tok det av seg.

Hun har en fleecedress hengende på plassen sin, og fant ut at den var fin å ha på seg i dag istedet. Nektet også å ha på vanlige klær.

Hun ville ikke være med de andre, men satt seg for seg selv da hun vinket blid og fornøyde "ha det" til pappaen - merkelig jente :-)

[linko]

I barnehagen vår skulle alle være Egner-figurer, og siden minstemann er bare 1 1/2 år visste jeg at evt. ører ville beholdes på i ca 1 sekund. Det løste seg med at vi laget en dusk, som jeg sydde fast i baken på en lysebrun fleece-dress. Han ble bare såå søt (og visste vel egentlig ikke at han var "utkledd"). Ører og ansiktsmaling får bli når han blir større...

[Liliaceae]

I barnehagen vår skulle alle være Egner-figurer, og siden minstemann er bare 1 1/2 år visste jeg at evt. ører ville beholdes på i ca 1 sekund. Det løste seg med at vi laget en dusk, som jeg sydde fast i baken på en lysebrun fleece-dress. Han ble bare såå søt (og visste vel egentlig ikke at han var "utkledd"). Ører og ansiktsmaling får bli når han blir større...

Det var en god idé!