Kyrra Skrevet 19. februar 2010 Del Skrevet 19. februar 2010 Er ei fortvila mor som har skrevet et innlegg under "Psykiatri". Skulle kanskje heller lagt det inn her? Har fått lite respons under det andre forumet, så jeg ber deg kikke innom forumet Psykiatri å se om du har noen råd å komme med?! Takk skal du ha du som gjør det... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ino1365381263 Skrevet 1. mars 2010 Del Skrevet 1. mars 2010 Finner ikke innlegget ditt... Kan du legge inn en link, eller legge inn teksten på nytt her? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kyrra Skrevet 25. mars 2010 Forfatter Del Skrevet 25. mars 2010 Finner ikke innlegget ditt... Kan du legge inn en link, eller legge inn teksten på nytt her? Er ei fortvila mor som lurer på hva jeg skal/kan gjøre? Jeg har 2 sønner, den ene er 19 og den andre 16 (blir 17 til våren) Den yngste er så deprimert..men vil ikke snakke med noen om det. Han sluttet videregående til jul, Det var mye gråt og fortvilelse før den tid, da han følte han hadde valgt feil linje etc Jeg så ikke annen mulighet enn å prøve å støtte og hjelpe ham som best jeg kunne, i valget han tok. Det var enighet om at han skulle prøve å få seg jobb, men etter endel søknader ser han at det slettes ikke er lett når man er så ung. I tillegg sluttet han å trene fra nyttår. Ville bare IKKE selvom jeg forsøkte å få han til å fortsette. Han trivdes jo så godt i starten. Det var ingen glød eller gnist, og nå syns jeg det er verre enn noen gang. Han sier selv at han ikke ser vitsen i å leve. Jeg har tatt dette svært alvorlig og prøvd å få han til å snakke. Men han vet ikke selv hva som gjør han sånn, sier han. (Han har hatt et skiftende humør i årevis) Jeg har rådet han til å snakke med profesjonelle...men han nekter. Jeg har ikke mulighet til fysisk å dra med meg/tvinge den store gutten. Er det noen som kan gi meg noen råd??? Han virker så tom og lite livsglad. Mye pc-spilling.. Han hjelper til med snømåking og andre småting, men ellers er livet hans lite sosialt(annet enn via dataen) De 2 helgene han har vært ute de siste ukene, har han drukket noe alkohol (men var ikke full) Er sint på oss voksne for at han ikke har fått lov å overnatte hos kompis (da vi fikk vite om alkoholen) Ellers har jeg prøvd å gi han masse kjærlighet, omsorg og positiv feedback, for at han skal ha tro på seg selv... Er så fortvilet!!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.