Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

'' tillegg sier h*n ofte til folk (helt uten grunn og det stemmer heller ikke): tjukka, feita osv. ''

Hva man gjør? Tar en skikkelig prat med han, kanskje han ikke helt vet hva han snakker om, og hjelper ikke det vrir du øra to ganger rundt.........

Ellers finne en konsekvens som skikkelig svir.....

Sånn stygge ord ellers, som ikke er myntet på noen har jeg bevisst valgt å ignorere, de lærer disse orda et sted og har behov for å teste de. Får de ingen reaksjon så forsvinner de like raskt som de kom.

Man sier at sånt er det ikke lov å si.

Slutter ikke 6-åringen etter an alvorlig prat/tilsnakkelse blir man skikkelig sint neste gang. Hjelper det ikke å bli skikkelig sint må man finne på andre sanksjoner.

Har prøvd begge deler. H*n sier det i en spøkefull tone (f.eks tjukka) og det er ment bare som tull. Tror ikke h*n forstår alvoret i det.

Annonse

Hva med å ta fra ham en gode neste gang han sier noe slikt? Og gjennomføre det selvfølgelig. Etter noen ganger går det kanskje inn?

Ja jeg får kanskje prøve på det.

Er redd for at problemet blir verre hvis jeg "dramatiserer" det -særlig hvis jeg ikke er tilstede (at barnet bare kutter det ut når jeg er der og fortsetter når jeg ikke er der altså). Fordi barnet da forstår at det er noe man ikke skal si og skjønner at det kan virke...i den forstand at h*n klarer å irritere/terge noen. H*n er en skikkelig ertekrok uten at jeg tror det egentlig er direkte vondt ment.

Har prøvd begge deler. H*n sier det i en spøkefull tone (f.eks tjukka) og det er ment bare som tull. Tror ikke h*n forstår alvoret i det.

Disse Nanny'ene på tv viste fram et system med f.eks mini-fotballer i et glass. Hver gang ungen gjør noe bra putter man en minifotball i glasset. hver gang ungen banner eller kommer med kallenavn tar man ut en minifotball. Når glasset er fullt får man en premie; spille spill med mamma, tur i svømmehallen eller noe annet morsomt.

Minsten min blir seks i mai og det som funker best for oss er faktisk time-out i trappa... Hadde ikke trodd jeg skulle bruke slike metoder, men jeg fant fort ut at det funka særdeles bra ;)

Snakker hun stygt, klyper og slår, så er det rett til trappa for å tenke seg om. Der sitter hun i fem minutter før hun får gå. Trappa er drittkjedelig, så hun forsøker å skjerpe seg så godt hun kan ;)

Minsten min blir seks i mai og det som funker best for oss er faktisk time-out i trappa... Hadde ikke trodd jeg skulle bruke slike metoder, men jeg fant fort ut at det funka særdeles bra ;)

Snakker hun stygt, klyper og slår, så er det rett til trappa for å tenke seg om. Der sitter hun i fem minutter før hun får gå. Trappa er drittkjedelig, så hun forsøker å skjerpe seg så godt hun kan ;)

Jeg var også helt i mot time out, inntil jeg fikk et barn det er umulig å resonnere med (på grunn av dårlig språk) og som kan hisse seg selv opp til han bare står og hikster og ikke får puste. Nå er jeg litt med ydmyk i forhold til forskjellige (uskadelige) oppdragelsesmetoder ;)

Minsten min blir seks i mai og det som funker best for oss er faktisk time-out i trappa... Hadde ikke trodd jeg skulle bruke slike metoder, men jeg fant fort ut at det funka særdeles bra ;)

Snakker hun stygt, klyper og slår, så er det rett til trappa for å tenke seg om. Der sitter hun i fem minutter før hun får gå. Trappa er drittkjedelig, så hun forsøker å skjerpe seg så godt hun kan ;)

Jeg sendte jentungen på rommet en periode i 4-årsaldern da hun var ufordragelig ved matbordet. Sparket og slo og hylte og sto i. Det tok ikke mange gangene før hun fattet poenget.

Tok også bare unna maten dersom hun bare begynte å grise for å få oppmerksomhet. Lot som om det var meg revnende likegyldig om hun spiste eller ikke, "Det er du som blir gående sulten helt til kveldsmaten, ikke jeg." Da var det ikke gøy mer og hun spiste opp og satt ordentlig.

Annonse

Jeg var også helt i mot time out, inntil jeg fikk et barn det er umulig å resonnere med (på grunn av dårlig språk) og som kan hisse seg selv opp til han bare står og hikster og ikke får puste. Nå er jeg litt med ydmyk i forhold til forskjellige (uskadelige) oppdragelsesmetoder ;)

I krig er alt tillatt ;-)

Nå har ikke språket vært noe problem her, men det er slett ikke lett å kommunisere med en unge som har slått seg helt vrang ;)

Jeg sendte jentungen på rommet en periode i 4-årsaldern da hun var ufordragelig ved matbordet. Sparket og slo og hylte og sto i. Det tok ikke mange gangene før hun fattet poenget.

Tok også bare unna maten dersom hun bare begynte å grise for å få oppmerksomhet. Lot som om det var meg revnende likegyldig om hun spiste eller ikke, "Det er du som blir gående sulten helt til kveldsmaten, ikke jeg." Da var det ikke gøy mer og hun spiste opp og satt ordentlig.

Noen ganger må man bare ty til slike metoder, ja ;)

Om gutten sier slike ting (tjukka, feita) til folk, da hadde jeg reagert knallhardt. Han er stor nok til å skjønne at han ikke kan gjøre slikt!

Time-out som andre sier kan fungere fint. Men om dere er borte blant mennesker og han sier slikt så er det ikke alltid like greitt med time-out heller. Du må i alle fall sørge for at dette får konsekvenser for gutten hver eneste gang han sier noe slikt. Ikke vær redd for å være for streng! Jeg hadde nok tatt han over skulderen og båret han med meg om vi var ute på butikken eller noe slikt. Plassert han alene i bilen og latt han sitte en god stund og tenke seg om.

Jeg får hetta om ungene mine sier slikt _om_ mennesker, hadde de sagt det til andre mennesker, så hadde jeg blitt sjokkert.

Denne kampen vinner du helt klart om du bare er konsekvent:-)

Om gutten sier slike ting (tjukka, feita) til folk, da hadde jeg reagert knallhardt. Han er stor nok til å skjønne at han ikke kan gjøre slikt!

Time-out som andre sier kan fungere fint. Men om dere er borte blant mennesker og han sier slikt så er det ikke alltid like greitt med time-out heller. Du må i alle fall sørge for at dette får konsekvenser for gutten hver eneste gang han sier noe slikt. Ikke vær redd for å være for streng! Jeg hadde nok tatt han over skulderen og båret han med meg om vi var ute på butikken eller noe slikt. Plassert han alene i bilen og latt han sitte en god stund og tenke seg om.

Jeg får hetta om ungene mine sier slikt _om_ mennesker, hadde de sagt det til andre mennesker, så hadde jeg blitt sjokkert.

Denne kampen vinner du helt klart om du bare er konsekvent:-)

H*n er veldig tullete og tøysete som person og sier det bare for å være morsom, det er aldri for å være slem. Jeg vet ikke om du har lest alle svarene mine, men i ett sier jeg at jeg er litt redd for at streng/kraftig reaksjon på dette skal føre til at h*n gjør det bare enda mer så fort jeg snur ryggen til. H*n er litt sånn som type at det fort kunne ha vært tilfellet. Hva tenker du om det?

H*n er veldig tullete og tøysete som person og sier det bare for å være morsom, det er aldri for å være slem. Jeg vet ikke om du har lest alle svarene mine, men i ett sier jeg at jeg er litt redd for at streng/kraftig reaksjon på dette skal føre til at h*n gjør det bare enda mer så fort jeg snur ryggen til. H*n er litt sånn som type at det fort kunne ha vært tilfellet. Hva tenker du om det?

Jeg tenker at også barn av og til må konfronteres med at det de selv oppfatter som morsomt kan være svært plagsomt for de som rammes. Dersom han ikke er i stand til å innse at det å kalle andre mennesker feite eller dumme (husker ikke helt hvilke eksempler du nevnte), så synes jeg det er på tide at han innser det.

Tror jeg ville vært like opptatt av at han skal forstå at han plager andre ved slike utsagn, som å finne metoder som får han til å slutte å si det. Begge deler er viktig.

H*n er veldig tullete og tøysete som person og sier det bare for å være morsom, det er aldri for å være slem. Jeg vet ikke om du har lest alle svarene mine, men i ett sier jeg at jeg er litt redd for at streng/kraftig reaksjon på dette skal føre til at h*n gjør det bare enda mer så fort jeg snur ryggen til. H*n er litt sånn som type at det fort kunne ha vært tilfellet. Hva tenker du om det?

Jeg tror nok det er minst like viktig at du er konsekvent i dine reaksjoner om han sier noe slikt til noen, selv om han bare tøyser og tuller. Du behøver jo ikke lage noe stort drama, men du vet sikkert best hva som "biter".

Sørg for å gi han oppmerksomhet og positive tilbakemeldinger når han _er_ morsom. Prøv å snakke med han i ettertid når dere har opplevd situasjoner der noen har vært utrvelige med hverandre (sagt stygge ting/vært slemme). Med gutta her i hus har det vært lettere å få til en slik samtale når det gjelder andre, og de selv ikke har vært i fokus. Når storebror har fortalt om to på skolen som ble uvenner og at de sa stygge ting til hverandre så er det alltid lettere å sette seg inn i hvordan dette kan oppleves sårende, enn når man selv er den som har slengt en bemerkning. Og skjønner man at andre kan såre så er det ikke så vanskelig å se paralleller i forhold til egen oppførsel.

Og selv om man selv bare ønsker å tulle og skape seg selv litt oppmerksomhet så er ikke det noen unnskyldning. Det blir jo å more seg på andres bekostning:-)

Jeg var også helt i mot time out, inntil jeg fikk et barn det er umulig å resonnere med (på grunn av dårlig språk) og som kan hisse seg selv opp til han bare står og hikster og ikke får puste. Nå er jeg litt med ydmyk i forhold til forskjellige (uskadelige) oppdragelsesmetoder ;)

Uskadelig? Vet du det? ;)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...