6-åring og språk

[fillolin]

Tja... her, som ellers, kommer det vel an på barnet og ens egne holdninger og overbevisninger. Med noen barn fungerer det best å ignorere slike ting (men da må en virkelig klare å ignorere det, da), for noen er forklaringer og samtale best, med andre er det best med tydelige og konsekvente grenser. En må jo være komfortabel med reaksjonsmåtene selv, tenker jeg. Men jeg tenker også at dette høres ut som en situasjon der det kan være nødvendig å la det ta den tiden det tar, altså at en ikke kan forvent at barnet skal endre atferd fra det ene øyeblikket til det andre. Jeg blir jo også litt nysgjerrig på hvor dette kommer fra: er det venner, noe på TV, er det knyttet bare til vekt (eller andre tema det er fokus på hjemme, på skolen eller andre steder) o.l. Jeg ville nok følt meg veldig beklemt om mine barn sa slike ting offentlig, men samtidig har jeg ikke noe tro på at de skal sitte for seg selv og "tenke seg om" - da tror jeg tankene ville vandre både hit og dit, gitt Men jeg hadde nylig en samtale med et langt eldre barn som brukte et "skjellsord" jeg oppfatter som dumt og udannet og som kan være veldig sårende for noen. Når vi snakket om det viste det seg at barnet ikke hadde peiling på hva ordet betydde.... Det syntes jeg var veldig rart, men det satte iallefall ordbruken i et nytt lys, for oss begge

[smekka]

Tja... her, som ellers, kommer det vel an på barnet og ens egne holdninger og overbevisninger. Med noen barn fungerer det best å ignorere slike ting (men da må en virkelig klare å ignorere det, da), for noen er forklaringer og samtale best, med andre er det best med tydelige og konsekvente grenser. En må jo være komfortabel med reaksjonsmåtene selv, tenker jeg. Men jeg tenker også at dette høres ut som en situasjon der det kan være nødvendig å la det ta den tiden det tar, altså at en ikke kan forvent at barnet skal endre atferd fra det ene øyeblikket til det andre. Jeg blir jo også litt nysgjerrig på hvor dette kommer fra: er det venner, noe på TV, er det knyttet bare til vekt (eller andre tema det er fokus på hjemme, på skolen eller andre steder) o.l. Jeg ville nok følt meg veldig beklemt om mine barn sa slike ting offentlig, men samtidig har jeg ikke noe tro på at de skal sitte for seg selv og "tenke seg om" - da tror jeg tankene ville vandre både hit og dit, gitt Men jeg hadde nylig en samtale med et langt eldre barn som brukte et "skjellsord" jeg oppfatter som dumt og udannet og som kan være veldig sårende for noen. Når vi snakket om det viste det seg at barnet ikke hadde peiling på hva ordet betydde.... Det syntes jeg var veldig rart, men det satte iallefall ordbruken i et nytt lys, for oss begge

Jeg vet virkelig ikke hvor det kommer fra. Ihvertfall ikke oss. Det er ikke et type ord vi pleier å bruke her i huset. Vi er heller ikke fokusert på hvem som er tynne eller hvem som ikke er det. Det kan være noe h*n har hørt fra eldre barn på skolen. Det kan også være noe fra tv. Vanskelig å si.

[grot]

Uskadelig? Vet du det?

Jeg tror man trygt kan gå utifra at unger tåler et minutt eller fem alene for å tenke seg om:-)

[Liliaceae]

Jeg hadde helt klart reagert, men litt usikker på hvordan jeg hadde grepet det an.

Kommer an på hvor det hadde skjedd: hjemme, ute, offentlige steder, på bussen, skolen etc..

Og til hvem; voksne, ungdom, barn...

Og hvordan; ertende, spørrende etc....

Jeg ville i alle fall vist overfor barnet at det ikke er akseptabelt. Om det hadde skjedd over tid, ville jeg vel ha funnet meg en slags "strategi.."

[smekka]

Jeg hadde helt klart reagert, men litt usikker på hvordan jeg hadde grepet det an.

Kommer an på hvor det hadde skjedd: hjemme, ute, offentlige steder, på bussen, skolen etc..

Og til hvem; voksne, ungdom, barn...

Og hvordan; ertende, spørrende etc....

Jeg ville i alle fall vist overfor barnet at det ikke er akseptabelt. Om det hadde skjedd over tid, ville jeg vel ha funnet meg en slags "strategi.."

Hva slags strategi da? det sier alltid i en ertende, "morsom" tone. Noen ganger til voksne, andre ganger til barn. Oftest til lillesøsteren.

[Gjest togli]

Jeg ville først og fremst tatt en samtale med ham om hvorfor dere ikke aksepterer slikt språk og deretter diskutere med ham hvordan han kan slutte med dette. Du må altså få ham til å skjønne alvoret, for ofte hjelper ikke advarsler hist og pist...

Du kan f.eks. bestemme at dersom du hører at han sier slike ord igjen, så tar du fra ham et gode. Bestem på forhånd hvilket gode som blir borte i f.eks. en hel dag (data, tv, nintendo eller det du vet vil svi for din sønn). Funker det ikke med en dag, så får du utvide til å gjelde i to dager etc. Men husk at du må være 100 % konsekvent ellers vet han at han har full kontroll over deg og det blir ekstra spennende å fortsette på samme måten ;-)

[Gjest Tatjana]

Hva slags strategi da? det sier alltid i en ertende, "morsom" tone. Noen ganger til voksne, andre ganger til barn. Oftest til lillesøsteren.

Jeg hadde ikke latt ham fortsette slik.

Det første jeg ville prøvd var en alvorlig samtale hvor jeg ville ha forsøkt å forklare ham at når han sier slike ting til folk, vil noen bli lei seg, andre vil bli sinte på ham. Uansett hvor mye han selv mener at det er "morsomt" kan det fkatisk være fryktelig sårende.

Så ville jeg gitt ham en sjanse for å se om dette gikk inn. Gsjorde det ikke det, ville jeg tydd til sanksjoner. Hva slags, ville avhenge av barnet. Du kjenner barnet ditt, og vet hva som vil svi.

Gjør barnet noe slikt i offentlighet, ville jeg tvunget fram en unnskyldning i offentlighet og deretter dratt ungen med hjem så fort som overhodet mulig og droppet hva det enn var vi var ute på.

Samme med søsken, jeg ville tvunget fram en unnskyldning der og da.

Hvis time-out funker på ham er det en mulighet.

Inndraging av goder er en annen mulighet.

Jeg ser at du skriver at du ikke vil dramatisere dette fordi du er redd for at det skal bli verre, men tror du ikke at han forstår dette? Han vet godt at han slipper "straff" og konsekvenser ved å holde en fleipete tone, og påstå at han bare spøker. Jeg ville slått hardt ned på dette og få plukket det vekk så fort som mulig.

[Liliaceae]

Hva slags strategi da? det sier alltid i en ertende, "morsom" tone. Noen ganger til voksne, andre ganger til barn. Oftest til lillesøsteren.

Ta en alvorlig prat med han.

Innfør en konsekvens hver gang det skjer.

Så på supernanny her om dagen, at de innførte et slags målesystem for banning.

Alle 4 barna i familien bannet veldig mye, men de fikk trekk i ukelønn for hvert banneord. De fikk altså full ukelønn tilpasset alder hvis de ikke bannet, men trekk i ukelønn for hvert banneord.

Mener ikke at dette passer for en 6 åring, men et slags system som er konsekvent.

Kanskje en kombinasjon av belønning og pisk? Ta fra han et gode han verdsetter veldig høyt, hvis han banner? Og en belønning hvis han ikke banner? Belønning kan være å spille spill sammen, ekstra lesestund om kvelden eller annet han setter pris på..

Tenker at en 6 åring bør få reaksjon samme dag, det holder ikke at han vet det skjer en konsekvens flere dager frem i tid..