Hadde du sendt med 5-åringen din på tur til Oslo

[Gjest togli]

I så fall er jeg like hysterisk som deg

Jeg hadde sendt min femåring med folk jeg kjente så godt at jeg var 100 % sikker på at de ville passe godt på henne hele tiden!

[mariaflyfly]

Da jeg leste overskrifta, trodde jeg det dreide seg om en flytur til Oslo eller noe sånt. Det er en times bilkjøring!

Jeg synes du er uhyre kjip som ikke sier ifra dersom du ikke har tenkt å sende datteren din på tur. Det er en ærlig sak å ha blanda følelser rundt dette, og helt greit dersom du ikke vil sende henne, men da må du ha baller nok til å stå for din beslutning.

Jeg er ganske sikker på at jeg ville sendt Datra på et tilsvarende opplegg. Hun er seks år.

[trollemor;o)]

Jeg er ikke av den hysteriske typen, men likevel ville jeg grudd meg for å sende en 5 åring avgårde med folk jeg ikke kjenner skikkelig.

[morsan]

Jeg ville latt værre å sende min femåring av gårde hvis en av disse to var tilfelle:

1.

Femåringen selv var meget betenlt på å dra (uten meg)

2.

Jeg var usikker på dem han skulle være sammen med, f eks at jeg ikke var trygg på at han ble passet godt nok på, at de kjørte forsiktig og sikret i bil osv.

Og jeg ville vurdert om det var grunn til å være usikker.

Men uansett synes jeg at du bør være ærlig og redelig og SI FRA I GOD TID at barnet ikke kan bli med, fremfor å bare gi "inntrykk av at "ja, det blir sikkert gøy for jentene å dra på teatertur" selv om jeg hele tiden har visst at jeg ikke kommer til å sende henne med."

[Gjest Vondt å være redd]

I så fall er jeg like hysterisk som deg

Jeg hadde sendt min femåring med folk jeg kjente så godt at jeg var 100 % sikker på at de ville passe godt på henne hele tiden!

Nemlig!

[hidi, the scorpion]

Synest de fleste her er veldig strenge med deg. Det å være redd for barnet sitt, f.eks i forhold til bilkjøring må være helt naturlig.Jeg har alltid sagt fra om min redsel i forhold til dettte og møter stort sett respekt for det.Men du må selvsagt si fra om at du ikke vil sende med jenta di på teater.

Så din redsel, som mor, skal hindre barnet ditt fra å oppleve noe annet?

Det er egoistisk!

[Gjest Vondt å være redd]

Så din redsel, som mor, skal hindre barnet ditt fra å oppleve noe annet?

Det er egoistisk!

Jeg vet det, og det er sjelden at jeg lar min redsl gå utover barnet. Men jeg forstår trådstarter. Det er noe med å føle seg HELT trygg på den man sender barna på tur med, at de f.eks.kjører fint.Har du aldri vært bitte litt egoistisk fordi du er redd for barna dine?

[Gjest MayLynn]

Hva er det du er redd skal skje da?

[filiokus81]

Så din redsel, som mor, skal hindre barnet ditt fra å oppleve noe annet?

Det er egoistisk!

En mors redsel er det som holder barna trygge og i live frem til de fyller atten. Klart man må kunne stole på magefølelsen. Er hun ikke trygg så er hun ikke trygg, og da forholder hun seg til det. Ikke til synsing fra andre.

[filiokus81]

Hvis jeg var utrygg ville jeg holdt henne hjemme.

[Gjest Nickløsheletia]

Nei, jeg hadde ikke gjort det. Du beskiver henne som enkel og du ikke kjenner henne så godt og stefaren kjenner du ikke i det hele tatt.

Jeg hadde bare stolt på noen jeg kjenner godt og som jeg føler meg helt trygge på at kan passe godt på i trafikken osv.

Det kan det jo være at hun kan fint, men jeg hadde ikke turt likevel.

[Angustia]

Jeg hadde i hvert fall ikke løyet om at jeg ikke hadde tenkt å sende jenta avgårde og visst at jeg ikke kom til å gjøre det.

Det er i hvert fall minst like umodent som du antyder at de andre foreldrene kan være. Og forferdelig egoistisk ikke bare i forhold til den andre familien, men også jenta di. Hun kommer ikke til å bli invitert en annen gang. Opptrer du ryddig, får de tid til å invitere noen andre.

Om hun ikke får lov til å dra, får du gi beskjed om det umiddelbart. Det _må_ du klare å stå for. Er du mest redd for å være kiip eller bare for å oppfattes som kiip? Hvilken siste liten bortforklaring/løgn har du tenkt å servere? Tror du ikke det blir avslørt, selv om ingen sier noe.

Har disse foreldrene noen gang mistet jenta si i byen? Har de fyllekjørt med barn i bilen eller på andre måter satt barna i fare? Kjenner du til at de pga "enkelhet" eller kjekkaseri har latt egne eller andres barn lide overlast?

Hva galt kan skje som ikke også kunne skjedd om du (med bedre halvdel) hadde tatt to jenter med deg på godt planlagt teatertur?

Om du har en magefølelse som "alltid" er skeptisk til alt du ikke har full kontroll over, bør du la jenta di dra. Da er det sannsynligvis bare du som krisemaksimerer.

Om du stort sett alltid er trygg på å sende jenta avgårde, og denne skepsissen hører til unntakene, er det større sjanse for at den er berettiget.

Berettiget eller ikke, om du uansett ikke kommer til å la jenta dra, _må_ du være så voksen å redelig å gi beskjed om det med en gang. Du har ingen rett til å holde verken barn eller voksne for narr på denne måten. Så får du ta støyten med å bli sett på som kiip, hysterisk eller hva det nå er du er redd andre skal tenke om deg.

Det er langt viktigere å ikke _være_ løgnaktig og manipulerende enn at noe skulle finne på å tenke at du er kiip.

mvh

Flott svar!

Leste innlegget til trådstarter tidligere i kveld og hadde tenkt å poste liknende tanker, men det ble jo helt overflødig nå... Hadde ikke klart å formulere et så godt svar heller :-)

PieLill, du har (ut fra det jeg har lest) alltid imponerende gode svar og en fantastisk formuleringsevne! Du skriver saklig, direkte og gjennomtenkt, og uten å støte noen - stå på :-)

Beundrende hilsen fra

[PieLill]

En mors redsel er det som holder barna trygge og i live frem til de fyller atten. Klart man må kunne stole på magefølelsen. Er hun ikke trygg så er hun ikke trygg, og da forholder hun seg til det. Ikke til synsing fra andre.

''En mors redsel er det som holder barna trygge og i live frem til de fyller atten.''

En mors sunne dømmekraft er et sterkt bidrag til å holde barn i livet både før og etter de fyller 18. Først ved beskyttelsen det gir, så ved det gode eksempelet den unge kan følge.

En mors sunne dømmekraft gir henne også et kritisk blikk på egen redsel og gjør henne villig til å prøve denne mot faktaopplysninger og nøkterne risikovurderinger.

En mors sunne dømmekraft og kjærlighet gjør at hun tidvis trosser sin redsel fordi barnets beste krever det.

mvh

[PieLill]

Jeg vet det, og det er sjelden at jeg lar min redsl gå utover barnet. Men jeg forstår trådstarter. Det er noe med å føle seg HELT trygg på den man sender barna på tur med, at de f.eks.kjører fint.Har du aldri vært bitte litt egoistisk fordi du er redd for barna dine?

Men det er langt over grensen egoistisk og juge om at jenta skal få dra for så å skuffe og frustrere alle senere.

Pluss kanskje frata den andre jenta muligheten til å få med noen andre. Hvem skal betale for den bortkastede billetten?

mvh

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg har forandret mening.Leste litt for kjapt. Dette var altså bare snakk om en times tur og rett på teaterforestilling. Da hadde jeg nok regnet med at ikke så mye galt kunne skje.

Verre hvis de skulle sose rundt nede i byen midt i trafikken. Jeg vet nemlig hvordan det kan være med en 5 åring. Kan ikke slippe hånden et øyeblikk og vet ikke om jeg kunne stolt helt på en "enkel" person i så måte.

[Lillemus]

Jeg kjenner også noen få foreldre jeg ikke kunne tenke meg å sende ungene mine på tur sammen med. Og da gjør jeg det ikke heller.

Men det er jo idiotisk av deg å jatte med og si at "jada, det blir sikkert sååååå hyggelig" når du vet med deg selv at dette kommer du ikke til å gjøre. Ikke minst sårer du ditt eget barn enormt på denne måten.

[Gjest Vondt å være redd]

Men det er langt over grensen egoistisk og juge om at jenta skal få dra for så å skuffe og frustrere alle senere.

Pluss kanskje frata den andre jenta muligheten til å få med noen andre. Hvem skal betale for den bortkastede billetten?

mvh

Helt enig. Fremgangsmåten her er selvsagt helt feil. Men ingen av oss handler vel alltid rett.Og noen foreldre er fryktelig pågående med å invitere med unger fordi deres eget barn skal ha selskap, bittelitt egoistisk det også

[jubalong70]

Det vil selvsagt avhenge av foreldrene som har ansvaret. I utgangspunktet har jeg overhodet ikke noen problemer med å la ungene mine bli med andre, men det er sikkert fordi jeg kjenner foreldrene til ungens venner ganske godt.

Jeg synes det er vanskelig å uttale meg om din situasjon, siden jeg ikke får noen klar følelse av hvordan du ser på foreldrene. At noen er litt "enkle" eller "kjekkaser" er ikke nødvendigvis noe som betyr at de ikke tar godt vare på ungene sine (og mine).

Men om du kjenner på magefølelsen at du ikke vil, så sender du ikke ungen

[løvinne71]

En mors redsel er det som holder barna trygge og i live frem til de fyller atten. Klart man må kunne stole på magefølelsen. Er hun ikke trygg så er hun ikke trygg, og da forholder hun seg til det. Ikke til synsing fra andre.

"En mors redsel er det som holder barna trygge og i live frem til de fyller atten."

Dette var da en tåpelig påstand!

De fleste foreldre erfarer nok at de må la ungene prøve seg litt i verden på egenhånd LENGE før de fyller 18!

Og selvom man gjør sitt beste for å lære barna "sunn fornuft" er det helt umulig å helgardere seg mot alle farer et barn/ungdom kan utsettes for.

Man kan ikke være tilstede og beskytte dem 24/7 - heldigvis!

For overbeskyttede barn, ender bare opp som engstelige og uselvstendige voksne.

Det er viktig å kunne skille mellom hva som faktisk ER farlig, og hva som KAN være farlig.

Hvis man alltid skal ta høyde for "worst-case-scenario" så blir nok livet ganske slitsomt å leve..

[løvinne71]

JA, jeg ville selvfølgelig latt henne dra!

Dette blir en spennende opplevelse for jentene, og jeg synes det var snillt av disse foreldrene å be henne med.

Utifra det du forteller, så kan jeg faktisk ikke se noen reell grunn for engstelsen din.

Det høres mere ut som motviljen din baserer seg på en forhåndsdømmende holdning til foreldrene, og at "hønemor-instinktene" dine protesterer imot å miste "kontrollen" over henne.

Jeg vil kanskje ikke kalle deg direkte hysterisk, men jeg synes du virker litt overbeskyttende og egoistisk, ja.