Hadde du sendt med 5-åringen din på tur til Oslo

[morsan]

Det meste blir verre etterhvert ;-)

Så du forresten på Skavlan i høst der han hadde besøk av en svenske som snakket nettopp om fenomenet at man synes ting bare blir verre og verre? :-)

[Gjest Elextra]

Så du forresten på Skavlan i høst der han hadde besøk av en svenske som snakket nettopp om fenomenet at man synes ting bare blir verre og verre? :-)

http://www.youtube.com/watch?v=RsC7pzvX9HE

[morsan]

http://www.youtube.com/watch?v=RsC7pzvX9HE

:-) :-)

[Katt-ja]

Så du forresten på Skavlan i høst der han hadde besøk av en svenske som snakket nettopp om fenomenet at man synes ting bare blir verre og verre? :-)

Nei, det gjorde jeg ikke...

[morsan]

http://www.youtube.com/watch?v=RsC7pzvX9HE

Apropos "krigen", med stor K:

Jeg sa noe her om dagen der jeg omtalte WW2 som "Krigen", hvorpå junior bare ser på meg og sier lettere oppgitt: "Krigen? Hvilken krig da? Det har jo vært mange kriger, så hvis det er andre verdenskrig du mener, så må du jo SI det da!"

...;-)

Jeg har tross alt vokst opp med besteforeldre, samt enkelte onkler/tanter og én forelder som husket krigen, så vi har nok litt ulike referanserammer til det. Nå er det tross alt 70 år siden krigen startet...

[Katt-ja]

Apropos "krigen", med stor K:

Jeg sa noe her om dagen der jeg omtalte WW2 som "Krigen", hvorpå junior bare ser på meg og sier lettere oppgitt: "Krigen? Hvilken krig da? Det har jo vært mange kriger, så hvis det er andre verdenskrig du mener, så må du jo SI det da!"

...;-)

Jeg har tross alt vokst opp med besteforeldre, samt enkelte onkler/tanter og én forelder som husket krigen, så vi har nok litt ulike referanserammer til det. Nå er det tross alt 70 år siden krigen startet...

Ja,- for oss er WW2 = Krigen,- men sant nok så blir det vel litt verre å forholde seg til for de unge...

[morsan]

Nei, det gjorde jeg ikke...

Det var ganske herlig. De hadde sendt ut sin utegående reporter for å spørre gamle folk på gata om dette, og alle var samstemte i at det var "bettre för".

Men denne svenske professoren (?) mente at det var _de gamle_ som var "bettre för" - samfunnet derimot hadde utviklet seg til det langt bedre siden disse folka var unge... (han nevnte bl a slikt som barnedødelighet, kreftbehandling, mm)

[Gjest Elextra]

Apropos "krigen", med stor K:

Jeg sa noe her om dagen der jeg omtalte WW2 som "Krigen", hvorpå junior bare ser på meg og sier lettere oppgitt: "Krigen? Hvilken krig da? Det har jo vært mange kriger, så hvis det er andre verdenskrig du mener, så må du jo SI det da!"

...;-)

Jeg har tross alt vokst opp med besteforeldre, samt enkelte onkler/tanter og én forelder som husket krigen, så vi har nok litt ulike referanserammer til det. Nå er det tross alt 70 år siden krigen startet...

''Jeg har tross alt vokst opp med besteforeldre, samt enkelte onkler/tanter og én forelder som husket krigen, så vi har nok litt ulike referanserammer til det. Nå er det tross alt 70 år siden krigen startet...

''

Samme her. Og først da jeg ble (godt) voksen reflekterte jeg over at krigen faktisk var bare 20 år før jeg ble født - da jeg var liten var jo dette "evig lenge siden"!

Husker jeg var i Vietnam - liten tvil om hva som var "krigen" der heller. Men om man likevel skulle presisere (de har jo vært i krig omtrent konstant) het det selvfølgelig "den amerikanske krigen".

[morsan]

''Jeg har tross alt vokst opp med besteforeldre, samt enkelte onkler/tanter og én forelder som husket krigen, så vi har nok litt ulike referanserammer til det. Nå er det tross alt 70 år siden krigen startet...

''

Samme her. Og først da jeg ble (godt) voksen reflekterte jeg over at krigen faktisk var bare 20 år før jeg ble født - da jeg var liten var jo dette "evig lenge siden"!

Husker jeg var i Vietnam - liten tvil om hva som var "krigen" der heller. Men om man likevel skulle presisere (de har jo vært i krig omtrent konstant) het det selvfølgelig "den amerikanske krigen".

Interessant det du sier om Vietnam!

Og :

''Og først da jeg ble (godt) voksen reflekterte jeg over at krigen faktisk var bare 20 år før jeg ble født - da jeg var liten var jo dette "evig lenge siden"!''

Kjenner meg igjen i det du sier her.

Husker jeg tenkte i 2005, da det var 60 år siden krigens slutt, at det da var like lenge siden 1975 som det i 1975 var siden krigen sluttet. Det var rart å tenke på, for sånn cirka 1975 syntes jeg at det var ufattelig lenge siden det var krig i landet, men jeg syntes ikke i 2005 at det var tilsvarende lenge siden 1975!

[Gjest Elextra]

Interessant det du sier om Vietnam!

Og :

''Og først da jeg ble (godt) voksen reflekterte jeg over at krigen faktisk var bare 20 år før jeg ble født - da jeg var liten var jo dette "evig lenge siden"!''

Kjenner meg igjen i det du sier her.

Husker jeg tenkte i 2005, da det var 60 år siden krigens slutt, at det da var like lenge siden 1975 som det i 1975 var siden krigen sluttet. Det var rart å tenke på, for sånn cirka 1975 syntes jeg at det var ufattelig lenge siden det var krig i landet, men jeg syntes ikke i 2005 at det var tilsvarende lenge siden 1975!

Ja, relativitet er noe rart!

[Gjest egoisten]

Å skape selvstendige, trygge unger er ikke en trend.

Selvfølgelig skal man støtte sine barn, være behjelpelig når de er utrygge - men å sy puter oppunder armene på dem ved at ALDRI la dem få prøve seg på egenhånd (eller som din venninne ALDRI følge dem opp), det skaper man bare mer frykt og utrygghet av.

Hvis man snakker med voksne som har hatt en overbeskyttet barndom, får man lett inntrykk av at de ikke ser på det som et gode.

mine barn får altså lov å prøve det de vil,så lenge noen SER PÅ DEM at de ikke drukner eller lignende. Men de får ikke (som nevnt i overteksten) bli med på flere timers tur, med nesten fremmede mennesker). Eller med noen jeg VET ikke ser etter dem.

Har selv vokst opp i den tiden da barna/eldre søsken og nabokjerringene holdt liv i ungene/de minste. Har klart meg fint. å det tror jeg barna mine vil klare også.

mener jeg er ganske oppegående, og vet hvor fort det kan skje at barn kommer ut for noe uforutsett.

For eksempel en gang da disse 2 var ca 4 år,og moren hadde med begge hjem fordi jeg skulle kjøre forbi bare strakser etterpå, kom jeg til et hus der moren støvsuget og hørte musikk,ungene hadde ho ikke sett noe til...jeg måtte gå fra dør til dør til naboene og spørre etter dem. (det er bare voksne naboer rundt der, men vi kjenner dem ikke.

jeg fordømmer heller ikke henne selv om hun velger at et barn på 4,5 og 6 år skal "klare seg selv", men mitt barn skal altså ikke henge med dette barnet, for når 2 barn er sammen kan alt skje -i alle fall om ingen har ansvar for dem... -

-så får du heller si det du vil, bare gjør det på din måte du,så gjør jeg min.

[Gjest ytterpunkter]

mine barn får altså lov å prøve det de vil,så lenge noen SER PÅ DEM at de ikke drukner eller lignende. Men de får ikke (som nevnt i overteksten) bli med på flere timers tur, med nesten fremmede mennesker). Eller med noen jeg VET ikke ser etter dem.

Har selv vokst opp i den tiden da barna/eldre søsken og nabokjerringene holdt liv i ungene/de minste. Har klart meg fint. å det tror jeg barna mine vil klare også.

mener jeg er ganske oppegående, og vet hvor fort det kan skje at barn kommer ut for noe uforutsett.

For eksempel en gang da disse 2 var ca 4 år,og moren hadde med begge hjem fordi jeg skulle kjøre forbi bare strakser etterpå, kom jeg til et hus der moren støvsuget og hørte musikk,ungene hadde ho ikke sett noe til...jeg måtte gå fra dør til dør til naboene og spørre etter dem. (det er bare voksne naboer rundt der, men vi kjenner dem ikke.

jeg fordømmer heller ikke henne selv om hun velger at et barn på 4,5 og 6 år skal "klare seg selv", men mitt barn skal altså ikke henge med dette barnet, for når 2 barn er sammen kan alt skje -i alle fall om ingen har ansvar for dem... -

-så får du heller si det du vil, bare gjør det på din måte du,så gjør jeg min.

Men det du beskriver der er også ganske unormalt. Det er ingen som sier det er greit at unger går på selvstyr i ung alder. Men ellers kan en ikke anta at folk flest er overgripere eller vanskjøtter barna sine. De fleste folk er ikke slik.

[Mammantil3]

mine barn får altså lov å prøve det de vil,så lenge noen SER PÅ DEM at de ikke drukner eller lignende. Men de får ikke (som nevnt i overteksten) bli med på flere timers tur, med nesten fremmede mennesker). Eller med noen jeg VET ikke ser etter dem.

Har selv vokst opp i den tiden da barna/eldre søsken og nabokjerringene holdt liv i ungene/de minste. Har klart meg fint. å det tror jeg barna mine vil klare også.

mener jeg er ganske oppegående, og vet hvor fort det kan skje at barn kommer ut for noe uforutsett.

For eksempel en gang da disse 2 var ca 4 år,og moren hadde med begge hjem fordi jeg skulle kjøre forbi bare strakser etterpå, kom jeg til et hus der moren støvsuget og hørte musikk,ungene hadde ho ikke sett noe til...jeg måtte gå fra dør til dør til naboene og spørre etter dem. (det er bare voksne naboer rundt der, men vi kjenner dem ikke.

jeg fordømmer heller ikke henne selv om hun velger at et barn på 4,5 og 6 år skal "klare seg selv", men mitt barn skal altså ikke henge med dette barnet, for når 2 barn er sammen kan alt skje -i alle fall om ingen har ansvar for dem... -

-så får du heller si det du vil, bare gjør det på din måte du,så gjør jeg min.

Som noen andre sier, du beskriver ikke normal oppførsel hva din venninne angår.

Har bare lyst til å spørre deg: Har du måttet redde dine barn mange ganger fra drukningsdøden? Har dine barns venners foreldre ofte kjørt av veien/kjørt ihjel sine barn? Har din barns venners foreldre ofte mistet sine barn (altså slik at det er satt i gang leteaksjoner)? Har dine barns venners foreldre mistet sine barn i drukning? Eller helt generelt: Har dine barns venners foreldre opplevd grusomme ting med sine barn pga uforstand/uforsiktighet?

[PieLill]

Helt enig. Fremgangsmåten her er selvsagt helt feil. Men ingen av oss handler vel alltid rett.Og noen foreldre er fryktelig pågående med å invitere med unger fordi deres eget barn skal ha selskap, bittelitt egoistisk det også

Huff ja, fryktelig egoistisk å innkludere andres barn - og kanskje til og med spandere på dem.

Om trådstarter har en god grunn for sin bekymring, er vanskelig å si. Men å lyve slik hun skisserer er en feil man ikke har lov å gjøre og slett ikke mot barn.

mvh

[laban]

Helt enig. Fremgangsmåten her er selvsagt helt feil. Men ingen av oss handler vel alltid rett.Og noen foreldre er fryktelig pågående med å invitere med unger fordi deres eget barn skal ha selskap, bittelitt egoistisk det også

''Og noen foreldre er fryktelig pågående med å invitere med unger fordi deres eget barn skal ha selskap, bittelitt egoistisk det også.''

Betyr "fryktelig pågående" at man ikke tar neitakk for et neitakk, eller betyr det at man spør ofte? Og hva er i så fall galt med sistnevnte - kan ikke det være hyggelig for både den familien som får "selskap", barnet som får være med og foreldrene som får "fri" noen timer / dager?

Jeg innrømmer gladelig at jeg synes det er fint om junior får med seg en kompis iblant. Men oppfatter det ikke som om noen ofrer seg eller er egoistiske - alle vinner litt, vel? Vi spør en annen hvis det ikke passer for den første vi spør - det oppfatter jeg som normalt. Men det kan tenkes at vi spør en annen gang allikevel, er ikke det også normalt?

[Gjest egoisten]

Som noen andre sier, du beskriver ikke normal oppførsel hva din venninne angår.

Har bare lyst til å spørre deg: Har du måttet redde dine barn mange ganger fra drukningsdøden? Har dine barns venners foreldre ofte kjørt av veien/kjørt ihjel sine barn? Har din barns venners foreldre ofte mistet sine barn (altså slik at det er satt i gang leteaksjoner)? Har dine barns venners foreldre mistet sine barn i drukning? Eller helt generelt: Har dine barns venners foreldre opplevd grusomme ting med sine barn pga uforstand/uforsiktighet?

jo...jeg har da bykset til og dratt barn ut av vannet fordi de ikke kunne svømme,og fordi foreldrene ikke var i nærheten. men du mener vel det er "utenfor normalen"?

Når jeg tar med barna mine på stranda, er jeg sammen med dem hele tiden,holder et øye med dem selv om jeg snakker med andre,leser en bok osv, DA kommer det barn som er ALENE -for å bade. hva foreldrene gjør på aner jeg ikke, men det er uforsvarlig at de sikkert vet at barna er alene på stranda. (foreldrene kan jo ikke vite at der er voksne) jeg ville i alle fall hatt en avtale om at noen passer på. det kan skje at barn får kramper i vannet ,det har jeg sett. (bare på avstand)

Det er faktisk en forelder som har kjørt seg ihjel på veiene her, jaja han er jo borte, men det var bare tilfeldig han var alene i bilen da d skjedde... Ser du ikke nyheter? det er jo nok av bevis for at folk/med barn i bil kommer ut for ulykker, kjører av veien osv... ikke noen krisemaksimering her altså, men det KAN skje...-både deg og meg,sant?

Jeg har levd lenge nok til å vite at det skjer ulykker,og at noen av disse kunne vært unngått om foreldre/voksne passet på. Tror ikke det skader barna mine nevneverdig at jeg er sammen med dem så de får utfolde seg.

Og når det gjelder om "mine barns venners foreldre har mistet sine barn,så har det faktisk skjedd, og at ting går bra er jo til fordel for barna...-ikke foreldrene .alltid.

Jeg forstår hvor du vil hen, og jeg er glad for at du aldri har opplevd noe som gjør at du trenger å være ekstra forsiktig. Synes likevel at å si vi ødelegger barna er litt på jordet. Men nok om det. Hvis du vil ha siste stikk så kom med det, jeg er i alle ferdig med diskusjonen. Gyllen middelvei er nok det beste,uansett. takk for meg

[Gjest togli]

Vet du, vi har kommet ganske langt etter det som skjedde...men det har fått meg til å tenke litt over hvor skjørt "livet" er... F.eks har jeg ei venninne som synes barn i dag er så uselvstendige at HENNES barn skal i alle fall oppdras til å "klare seg selv". jenta hennes er nå snart 6 år, og har vandret langs veiene ,forbi stranda og til butikken ALENE...der kjører store biler forbi pga en fabrikk som ligger der... ho får leke ved sjøen ALENE...dvs moren vasker hus og klær,snakker i telefon osv,driver et hjemmekontor de dagene ho er hjemme med datteren.

Min datter får ikke leke med henne fordi ingen passer på...MIN datter vet ikke å passe seg for biler (vi bor sånn til her er nesten ingen trafikk) -ei heller vet ho å klare seg ved stranda eller fjøra osv...fordi vi alltid har vært SAMMEN med våres barn overalt...kansje er det å sy puter under armene på våres barn, men heller det enn at de skal drukne mens jeg drikker kaffi med noen,hva?

Jeg har stor forståelse for at vår situasjon ikke er forenelig med å sende barn sammen med andre foreldre osv,men det er forenelig med en magefølelse, sant? jeg sender ikke datteren vår dit på besøk,for ingen vet hvor de tar veien, de kan gjøre det de vil uten at den andre moren bryr seg. Hjemme hos oss må barna være i hagen -har stor hage altså) om ikke vi er ute. her vi bor er det brådypt,så vi kan ikke lære barna å vasse i strandkanten osv... Barn er forskjellige, og så er vi foreldre,-heldigvis.

Jeg mener heller ikke at barna ikke skal få prøve seg på livet, men selv var jeg stor jente før jeg overnattet borte, kansje 10-11 år... Det går fint å vente til da,sant? Våres unger skal få være med på aktivitetene de vil, men vi som foreldre melder oss frivillig til å være med så lenge vi føler vi må det...her hos oss står det ikke frivillige i kø,akkurat,så det går fint for oss.

Jeg forteller andre mødre at jeg er nok ekstra hønemor pga d som skjedde med eldstejenta,så de har stor forståelse for at jeg tar en kaffi mens vi lar barn/voksne bli kjente. Våres barn sier alltid at det er gøyest når vi er med (enda), ho eldste sier også at ho liker å være sammen med oss, så vi har maaaange familieutflukter, og som sagt sammen med andre får vi det kjeeeempegøy,uten at vi trenger å slippe barna f.eks 2 mil unna...

Jeg har stor forståelse for at du reagerer som du gjør pga de dårlige erfaringene du har gjort deg. Det må ha vært grusomt :-((

På den annen side er det viktig at du ikke bremser dine barns livsutfoldelse pga denne hendelsen. Mine barn får selvsagt overnatte hos venninner (der vi kjenner foreldrene), besteforeldre og tanter/onkler. Minsten på snart seks har foreløpig ikke overnattet hos venninner, men jeg vil tro dette blir aktuelt i nær framtid. Det er viktig for barn å bli selvstendige, føle at de vokser..Da blir det feil å nekte dem slike ting. På sikt kan det føre til utrygge og uselvstendige barn. Det hadde selvsagt vært enda verre om de skulle bli utsatt for overgrep, men man kan ikke gå rundt å tenke at det er store sjanser for at slikt skal skje. Da hadde man blitt gal!

[Gjest Vondt å være redd]

''Og noen foreldre er fryktelig pågående med å invitere med unger fordi deres eget barn skal ha selskap, bittelitt egoistisk det også.''

Betyr "fryktelig pågående" at man ikke tar neitakk for et neitakk, eller betyr det at man spør ofte? Og hva er i så fall galt med sistnevnte - kan ikke det være hyggelig for både den familien som får "selskap", barnet som får være med og foreldrene som får "fri" noen timer / dager?

Jeg innrømmer gladelig at jeg synes det er fint om junior får med seg en kompis iblant. Men oppfatter det ikke som om noen ofrer seg eller er egoistiske - alle vinner litt, vel? Vi spør en annen hvis det ikke passer for den første vi spør - det oppfatter jeg som normalt. Men det kan tenkes at vi spør en annen gang allikevel, er ikke det også normalt?

Med fryktelig pågående mente jeg foreldre som stadig maser.Jeg forstår innderlig godt at deres egne barn er greiere når vårt/våre barn er med. Men de fleste barn bør lære å greie seg uten selskap på enkelte turer også.Utrolig mange ganger vi har lagt planer. Men så kommer disse "snille"foreldrene og ber med barne våre. Snille og høflige som de er, takker de ja. Men slettes ikke alltid de har lysst. Jeg kunne selvsagt sagt i fra oftere, men de vil ikke barna(som er ganske store), flaut.

Ja, jeg mener virkelig at alle foreldre bør tenke etter om de alltid er snille når de inviterer med andres barn.Og jeg mener selvfølgelig ikke at alle invitasjoner er negative:)

[hidi, the scorpion]

Med fryktelig pågående mente jeg foreldre som stadig maser.Jeg forstår innderlig godt at deres egne barn er greiere når vårt/våre barn er med. Men de fleste barn bør lære å greie seg uten selskap på enkelte turer også.Utrolig mange ganger vi har lagt planer. Men så kommer disse "snille"foreldrene og ber med barne våre. Snille og høflige som de er, takker de ja. Men slettes ikke alltid de har lysst. Jeg kunne selvsagt sagt i fra oftere, men de vil ikke barna(som er ganske store), flaut.

Ja, jeg mener virkelig at alle foreldre bør tenke etter om de alltid er snille når de inviterer med andres barn.Og jeg mener selvfølgelig ikke at alle invitasjoner er negative:)

Kjære menneske, det _er_ lov å si nei, uansett hvor høflig man vil være!

_Du_ må lære barna dine å si NEI!

[Gjest Vond å være redd]

Kjære menneske, det _er_ lov å si nei, uansett hvor høflig man vil være!

_Du_ må lære barna dine å si NEI!

Klart jeg lærer barna det. Men noen er mer beskjedne enn andre, og trenger lengre tid på å lære å si nei. Til og med voksne jeg kjenner sliter med dette. Ang planene våre så kan de bare være at vi skal hygge oss med pizza en lørdagskveld . Ikke alltid lett for barna og da takke nei til en biltur til kino f.eks, selv om de egentlig ikke er så interesserte.Det er jo greitt nok.....