Herregud for ett bursdagselsskap

[Gjest Emil nr 2??]

I dag tok vi med gutten somer 17 mnd i 70 årsdag til en tante. Fra første sekund var han i hundre. Ville ikke sitte å spise. Slo med skjeen på fatet og bråket veldig.Etterpå sprang han rundt med meg etter over alt.Alt som har i hans høyde skulle han borti. Pynteting,glass,fat....Jeg var helt utslitt etterpå og helt sikker på at han kommer til å bli krimenell eller noe sånt?. De andre barna på hans alder satt så fint på gulvet å lekte seg. Jeg er flau ennå når jeg tenker på det. Kan se for meg smilet hans når jeg gikk etter han å sa: nei og ikke lov.

Vær så snill å si at dette er en normal fase og at jeg en dag kan ta han med bort på besøk igjen :-)

[trollemor;o)]

hahaha, nå måtte jeg le... "ser for meg at han blir kriminell en dag"

Neida, han er helt normal!!

[waxo]

17 mnd. "mimre"

Og fant raskt ut at jeg ikke vil tilbake til den tiden, iallefall ikke med den siste ungen hehe

Jeg er glad han nå er 7 og jeg kan sitte og drikke litt kaffe/skravle og kose meg borte, uten å være redd for små og store katastrofer:-)

Og ja, det går over! Han løper ikke rundt sånn når han er 15 ;-)

[Gjest Emil nr 2 ??]

17 mnd. "mimre"

Og fant raskt ut at jeg ikke vil tilbake til den tiden, iallefall ikke med den siste ungen hehe

Jeg er glad han nå er 7 og jeg kan sitte og drikke litt kaffe/skravle og kose meg borte, uten å være redd for små og store katastrofer:-)

Og ja, det går over! Han løper ikke rundt sånn når han er 15 ;-)

Men hvorfor var det bare mitt barn som sprang rundt med ett ondt blikk og prøvde å knuse alt ? :-)

[Gjest Har småhipre tantebarn]

Jeg må le av innlegget ditt tross alt, og av kommentaren "han vil ikke springe rundt sånn når han er 15"

Du, du må ikke undervurdere barnet ditt. Greit noe at han er svært ung men han har en skarp velfungerende hjerne.

Hvorfor lot du ham i det hele tatt holde på sånn? "Sprang etter ham" skriver du.

Du må begynne oppdragelsen på barnet ditt nå, du ligger etter. Oppdragelse av barn bør begynne tidlig. Når skal du begynne å kreve av ham mener du, når skal du forlange at han fører seg?

Når han er to, tre, fire? Og har hold på som bajas i et halvt år, et, to?

Barn er forskjellige og din er kanskje litt mer småvill, det er viktig at du får tøylet en slik oppførsel.

Barn med masse energi bør kunne få bruke denne så mye som det lar seg gjør der det er egnet, og så får de lære seg at selv om de har litt ekstra energi så er det IKKE lov å være slem, springe rundt som en gal, ødelegge eller knuse.

Og et NEI er et NEI

Ta tak nå, du vil garantert ikke angre. Men motsatt så kan det nok meget være at du vil

[waxo]

Men hvorfor var det bare mitt barn som sprang rundt med ett ondt blikk og prøvde å knuse alt ? :-)

Sikkert fordi ditt barn, som mitt er mer aktiv enn mange ;-)

De er jo ikke akkurat fornuftige disse på 17 mnd, men det læres jo etterhvert :-)

[Gjest Elextra]

Som de andre sier er barn forskjellige. Jeg har også hatt aktive barn, særlig førstemann, som ikke kan sitte stille.

Fra han var liten har vi passet på at han får mye fysisk utendørs aktivitet; det gjør ham roligere inne. Før vi f.eks. skulle bort var det lurt å "slite ham ut" på lekeplassen først - har du forsøkt det?

Sier ikke at dette fjerner problemet, men det kan redusere det noe. Og som de andre sier - det er en fase - om et par år ler du av dette.

[laban]

Oppførselen til barn i den alderen forteller lite eller ingenting om hvordan de vil bli når de blir større.

Jeg (som ikke har hatt kolikkbabyer eller noen som "aldri" sov), synes ettårsalderen er / var den aller mest slitsomme. Det blir bedre når man kan kommunisere med dem - og det kunne jeg med mine barn da de var toåringer. Det betyr ikke at de blir stillesittende og passive, men mer kontrollerbare.

Jeg støtter den som skrev nedenfor her at det er lurt å la dem løpe mye ute. Det er heller ikke noe nederlag å ta en pause fra "trange" familiedramaer og gå utenfor med dem litt (evt. inn på et rom der de kan røre litt på seg), når man har barn i den alderen.

[lille bolle]

Ja sant det er et h......har tre barn og nå er "heldigvis" minstemann fire år.....har vært på utrolig mange selskap, bibliotek, barnehagefester, forestillinger og arrangementer hvor jeg har holdt på å dø av mine barns oppførsel....mens det så ut til at alle de andre barna satt i sine pene hvite silkekjoler uten en krøll og spiste lå mine i villt raseri under bordet og skrek med håret til alle kanter og bannet??!!!

Vi har vært hos gamle tanter med nipsenapse ting overalt med krakilske barn som måtte tas med ut /opp/vekk ja gud for et kaos....

Det du skal vite er at du er mest stresset og de andre er ikke bare pene og pyntelige, det ser bare sånn ut akkurat da!

Slapp av det går over.....men da kommer andre ting å bli stresset over:) Tjoho....gøy med barn:)

[lille bolle]

Men hvorfor var det bare mitt barn som sprang rundt med ett ondt blikk og prøvde å knuse alt ? :-)

Slapp av han er 17 måneder......herregud han skal utforske alt ting.....men det er nok bedre å ikke løpe etter for det blir som en lek...ta han vekk fra all krystallen, ikke kjeft, bare si rolig nei og ta han med ut!!!!!

Ville vært MYE mye mer bekymret for en 17 måneders unge som satt stille...DEt er bekymringsfullt!

[jubalong70]

Tiden mellom første og andre bursdag synes jeg er et eneste langt slit! Høres helt normalt ut

[Gjest majas mamma]

Unnskyld meg altså, men jeg må bare le. Kjenner meg bare såååå godt igjen. Og ro deg ned, han er helt normal, og vokser det av seg. Jeg har har fire barn og spesielt famlilieselskap hos gamle tanter med alt mulig krimskrams i akkurat passe barnehøyde, det var interessant. Spesielt når de ikke fikk lov. For dem var det gøy med en stressa mamma, for meg var det et mareritt hvor jeg følte meg som verdens mest mislykkede mamma! Men det går over. Om 20 år sitter du og ler neste gang en liten tass slår på turbomotoren og skal undersøke alt, og tenker at du husker akkurat hvordan det var.

[frosken]

Jeg må le av innlegget ditt tross alt, og av kommentaren "han vil ikke springe rundt sånn når han er 15"

Du, du må ikke undervurdere barnet ditt. Greit noe at han er svært ung men han har en skarp velfungerende hjerne.

Hvorfor lot du ham i det hele tatt holde på sånn? "Sprang etter ham" skriver du.

Du må begynne oppdragelsen på barnet ditt nå, du ligger etter. Oppdragelse av barn bør begynne tidlig. Når skal du begynne å kreve av ham mener du, når skal du forlange at han fører seg?

Når han er to, tre, fire? Og har hold på som bajas i et halvt år, et, to?

Barn er forskjellige og din er kanskje litt mer småvill, det er viktig at du får tøylet en slik oppførsel.

Barn med masse energi bør kunne få bruke denne så mye som det lar seg gjør der det er egnet, og så får de lære seg at selv om de har litt ekstra energi så er det IKKE lov å være slem, springe rundt som en gal, ødelegge eller knuse.

Og et NEI er et NEI

Ta tak nå, du vil garantert ikke angre. Men motsatt så kan det nok meget være at du vil

''når skal du forlange at han fører seg?

''

Hmmm.... jeg forventer for min del ikke at de på 17 måneder "fører seg".

[Gjest MayLynn]

Jeg må le av innlegget ditt tross alt, og av kommentaren "han vil ikke springe rundt sånn når han er 15"

Du, du må ikke undervurdere barnet ditt. Greit noe at han er svært ung men han har en skarp velfungerende hjerne.

Hvorfor lot du ham i det hele tatt holde på sånn? "Sprang etter ham" skriver du.

Du må begynne oppdragelsen på barnet ditt nå, du ligger etter. Oppdragelse av barn bør begynne tidlig. Når skal du begynne å kreve av ham mener du, når skal du forlange at han fører seg?

Når han er to, tre, fire? Og har hold på som bajas i et halvt år, et, to?

Barn er forskjellige og din er kanskje litt mer småvill, det er viktig at du får tøylet en slik oppførsel.

Barn med masse energi bør kunne få bruke denne så mye som det lar seg gjør der det er egnet, og så får de lære seg at selv om de har litt ekstra energi så er det IKKE lov å være slem, springe rundt som en gal, ødelegge eller knuse.

Og et NEI er et NEI

Ta tak nå, du vil garantert ikke angre. Men motsatt så kan det nok meget være at du vil

He he he - ja akkurat sånn tenker vel de som ikke har slike unger...

(mor til aktive unger...)

[Gjest Har småhipre tantebarn]

He he he - ja akkurat sånn tenker vel de som ikke har slike unger...

(mor til aktive unger...)

Neida, jeg har ikke slike unger. Jeg har derimot noe ala slike tantebarn

[Gjest Har småhipre tantebarn]

''når skal du forlange at han fører seg?

''

Hmmm.... jeg forventer for min del ikke at de på 17 måneder "fører seg".

Neivel. Jeg derimot mener at det er den største feilen mange foreldre gjør, de undervurdere ungene sine.

Så søte små, med slike søte smil og som ikke kan si særlig mye kan vi jo ikke kreve noe av. Nei, vi må jo vente til de er større, kan prate og virkelig forstår.

He he, og slik får de et "fortrinn" og blir en litt større neve å få ned på jorda igjen etter å ha fått holde på i lange stunder

[Sør]

Bare vent til ungen er 17 år, og har 30 venner hjemme for å feire dagen! :-)

Du kommer til å mimre om hvor stille det var da han var 17 måneder!

*gliser*

Med vennlig hilsen

[frosken]

Men hvorfor var det bare mitt barn som sprang rundt med ett ondt blikk og prøvde å knuse alt ? :-)

Han var bare i humør til det akkurat den dagen...*s*

[fillolin]

Han var ikke bare litt stressa, da? Min lille krabat, som er en glad og passe aktiv unge til vanlig, blir iallefall sånn hvis han blir stressa, f.eks. ikke aner hva som skal skje, for mange fremmede voksne som "griper" etter ham (klapper på hodet, prøver å løfte, dikker osv. osv.) o.l. I slike situasjoner kan vi gjerne gå ut en liten tur, for å roe ned, holde ham godt inntil meg, snakke om hvorfor vi er der, hva som skal skje osv. Selv en på 17 mnd kan forstå ganske mye av slikt hvis en bruker få ord eller begreper en vet de kjenner. Men stressende, ja, føler med deg!

[Sepe]

Må bare skrive om min gutt da han var på samme alder: jeg var så sikker på at han hadde ADHD eller noe lignende, ettersom jeg ALDRI hadde sett et så urolig barn før, snakk om høyt og lavt og snakketøy i ett, jeg tenkte at det MÅ feile ham noe.

Fikk til og med en helsesøster til å komme for å observere ham under lek, for at hun kunne være behjelpelig med diagnosen! Hun sa at han var i overkant aktiv, men frisk!

Nå er han voksen (snart 20), og han har aldri vært til noe annet enn glede for mor, far og søster, en kjempegutt!

mvh