Barn & sminke

[Mammantil3]

''I generelle veninger er det vel ikke så vanskelig å tenke seg at foreldre som er slappe i holdningene er det på flere områder?''

Og det er her du viser at du ikke aksepterer at andre kan vurdere det annerledes. Du definerer det som slapp holdning, der man faktisk kan ha gjort en veloverveid vurdering og valgt å si ja.

mvh

OK, da er det jo lett å snu den, da, og si at du har bestemt deg for at når jeg sier nei til sminke, sier jeg nei til alt.

Blir det helt riktig?

[trollemor;o)]

Poenget er jo at hun syns dette er morsomt.

Jeg har aldri, og kommer aldri til å oppfordre henne til å bruke sminke.

:0)

Det er mye barn syns er morsomt.

[Gjest mora2]

jeg også, og jeg skal være ærlig og innrømme at jg tenker mitt om foreldra til sminkede småbarn...

Av ren nyskjerrighet, hva tenker du da om du ser en liten pike som er diskre sminket?

:0)

[Gjest mora2]

Det er mye barn syns er morsomt.

Ja, det er det. Og noe må de få lov til. Sminke er en av de tingene som ikke ikke er farlig for dem, men som får frem den barnslig gleden deres.

:0)

[Gjest Kroppsfiksert]

Jeg har den meningen at barn ikke trenger å lære seg å være kroppsfiksert...

Sminke har ikke noe på et barneansikt å gjøre!

[trollemor;o)]

Av ren nyskjerrighet, hva tenker du da om du ser en liten pike som er diskre sminket?

:0)

Jeg tenker; Er det virkelig mulig at voksne oppegående mennesker sminker så små barn? Svaret er nei.......

[laban]

''Selv om andre sier ja til ting du synes er katastrofe, betyr ikke det at de sier ja til alt. Hvor tar du denne sort-hvitt-tenkingen fra?''

Unnskyld? I generelle veninger er det vel ikke så vanskelig å tenke seg at foreldre som er slappe i holdningene er det på flere områder?

''Har jeg angitt noe mål om antall ja og nei? Jeg har bare påpekt at det er en sammenheng mellom mengde, logikk og barnas respekt for avgjørelsen.''

Det handler om _hvilke ting_ man sier ja eller nei til. Spør et barn om 17 ting som er farlige/usunne/uheldige èn dag, så blir det 17 nei. Selv om det er mange nei. Mengde er ikke viktig, innholdet er viktig. For meg, altså.

''Ja, her er vi helt uenige. Jeg oppfatter altså det at å si nei til to drag rouge over kinnene, som nesten ikke synes, på sikt vil kunne skape et mer komplisert forhold til sminke og utseende, enn å bare gjøre det som den bagatellmessige saken det er. Å påstå at dette er en vei til grenseløshet er ganske drygt.''

Selvfølgelig ikke, hvis dette er det eneste man har et slapt forhold til. Poenget er, som jeg har prøvd å få fram flere ganger, er at når man _er_ holdningsløs, så er man sjelden det på bare ett område.

''Det er ikke nødvendig. Akkurat som smykker, pensko og penklær. Men det er kjempegøy for småjenter å få en liten smakebit av det mamma gjør. - Oversatt til småjentenivå.''

For deg er det riktig, for meg blir det helt feil. Sånn er det bare.

''5. Vil bare til slutt minne om at barn er forskjellige. Noen trenger strenge rammer, andre trenger stor frihet. Barn må behandles individuelt hva nei og ja angår. Jeg er slett ikke like sikker som deg på at det vi gjør er riktig, men så langt er i alle fall tilbakemeldingene fra andre at ungene er både hyggelige og snille. Så da har vi kanskje truffet på noe, men som sagt - fasiten får man ikke før ungene er voksne.

Og likevel er du så generell og bombastisk om andre som ikke gjør som deg...''

Nuvel, jeg tror ikke jeg er eneste synderen i flokken akkurat... Synes du at du selv er helt nyansert og imøtekommende i forhold til mine meninger? He-he.

Og jeg blunker gjerne tilbake: ;-)

Jeg synes du drar denne saken forferdelig langt.

Om man lar en 3-åring få ha noen småmynter i lomma fordi hun ser storebroren få busspenger, har man ikke av den grunn sluppet taket i oppfatningen om at penger har en verdi og ikke er leketøy.

Om man lar en 3-åring få løpe rundt i bare blondetruse og tiara med "diamanter" en varm sommerdag i hagen, betyr ikke det at man mener dette er korrekt antrekk på offentlig sted og / eller at småjenter skal vise mest mulig til alle og enhver hele tiden.

Om man lager en fargerik saftdrink med isbiter og "paraply" til en 3-åring og lar ham klinke glasset mot sitt eget, betyr ikke det at man åpner barskapet neste gang han har venner på besøk.

Om man lar en 3-åring iblant få gjøre det hun har sett moren gjøre, nemlig å børste seg litt i ansiktet med en pudderkvast før hun går i selskap, betyr ikke det at man er klar for amerikansk skjønnhetskonkurranse eller plastiske operasjoner.

Man kan være litt ettergivende på ett punkt uten dermed å være på vei til den grenseløse undergangen. Jeg har vokst opp med nazi-inspirerte leggetider og har derfor vært litt fleksibel og grei når det gjelder å være oppe om kvelden. Det betyr ikke at jeg har gitt ungene fri tilgang på alkohol, sexy antrekk og (gudene forby!) usunn mat.

For ordens skyld: Jeg er en svært usminket person. "Jasså mamma, du vet hva det heter?" sa datteren min da jeg i sin tid skulle forklare lillebroren hva hun drev med når han så henne "tegne på øynene sine". (Hun gikk på ungdomsskolen da, altså.)

[Mammantil3]

Jeg synes du drar denne saken forferdelig langt.

Om man lar en 3-åring få ha noen småmynter i lomma fordi hun ser storebroren få busspenger, har man ikke av den grunn sluppet taket i oppfatningen om at penger har en verdi og ikke er leketøy.

Om man lar en 3-åring få løpe rundt i bare blondetruse og tiara med "diamanter" en varm sommerdag i hagen, betyr ikke det at man mener dette er korrekt antrekk på offentlig sted og / eller at småjenter skal vise mest mulig til alle og enhver hele tiden.

Om man lager en fargerik saftdrink med isbiter og "paraply" til en 3-åring og lar ham klinke glasset mot sitt eget, betyr ikke det at man åpner barskapet neste gang han har venner på besøk.

Om man lar en 3-åring iblant få gjøre det hun har sett moren gjøre, nemlig å børste seg litt i ansiktet med en pudderkvast før hun går i selskap, betyr ikke det at man er klar for amerikansk skjønnhetskonkurranse eller plastiske operasjoner.

Man kan være litt ettergivende på ett punkt uten dermed å være på vei til den grenseløse undergangen. Jeg har vokst opp med nazi-inspirerte leggetider og har derfor vært litt fleksibel og grei når det gjelder å være oppe om kvelden. Det betyr ikke at jeg har gitt ungene fri tilgang på alkohol, sexy antrekk og (gudene forby!) usunn mat.

For ordens skyld: Jeg er en svært usminket person. "Jasså mamma, du vet hva det heter?" sa datteren min da jeg i sin tid skulle forklare lillebroren hva hun drev med når han så henne "tegne på øynene sine". (Hun gikk på ungdomsskolen da, altså.)

''Man kan være litt ettergivende på ett punkt uten dermed å være på vei til den grenseløse undergangen.''

Neida - men man _kan_.

Og i dagens samfunn er det vel ikke _for_mange_grenser_ som er problemet, eller _for_mye_konsekvenstankegang_ som preger hverdagen.

I forhold til sminke har jeg min mening, men det er jo opp til hver enkelt hva de ønsker å gi barna lov til og hvorfor. Jeg svarte på spørsmålet som trådstarter stilte, og jeg har begrunnet mine svar.

Jeg bruker lite energi på å irettesette andre i RL, også hva sminke på småunger angår (uten at jeg har opplevd akkurat dette selv).

[Gjest mora2]

Jeg tenker; Er det virkelig mulig at voksne oppegående mennesker sminker så små barn? Svaret er nei.......

Jeg er så dristig at jeg vil kalle meg selv både voksen og oppegående. Så svaret herfra blir ja.

;0)

[trollemor;o)]

Jeg er så dristig at jeg vil kalle meg selv både voksen og oppegående. Så svaret herfra blir ja.

;0)

diskusjon avsluttet. (fra min side)

[Gjest mora2]

diskusjon avsluttet. (fra min side)

Okidoki..

[Gjest mora2]

Jeg synes du drar denne saken forferdelig langt.

Om man lar en 3-åring få ha noen småmynter i lomma fordi hun ser storebroren få busspenger, har man ikke av den grunn sluppet taket i oppfatningen om at penger har en verdi og ikke er leketøy.

Om man lar en 3-åring få løpe rundt i bare blondetruse og tiara med "diamanter" en varm sommerdag i hagen, betyr ikke det at man mener dette er korrekt antrekk på offentlig sted og / eller at småjenter skal vise mest mulig til alle og enhver hele tiden.

Om man lager en fargerik saftdrink med isbiter og "paraply" til en 3-åring og lar ham klinke glasset mot sitt eget, betyr ikke det at man åpner barskapet neste gang han har venner på besøk.

Om man lar en 3-åring iblant få gjøre det hun har sett moren gjøre, nemlig å børste seg litt i ansiktet med en pudderkvast før hun går i selskap, betyr ikke det at man er klar for amerikansk skjønnhetskonkurranse eller plastiske operasjoner.

Man kan være litt ettergivende på ett punkt uten dermed å være på vei til den grenseløse undergangen. Jeg har vokst opp med nazi-inspirerte leggetider og har derfor vært litt fleksibel og grei når det gjelder å være oppe om kvelden. Det betyr ikke at jeg har gitt ungene fri tilgang på alkohol, sexy antrekk og (gudene forby!) usunn mat.

For ordens skyld: Jeg er en svært usminket person. "Jasså mamma, du vet hva det heter?" sa datteren min da jeg i sin tid skulle forklare lillebroren hva hun drev med når han så henne "tegne på øynene sine". (Hun gikk på ungdomsskolen da, altså.)

Godt skrevet. :0)

[Gjest Elextra]

Da min eldste datter gikk i barnehage, gikk alle hennes små venninner neglelakk. Og dette var jenter i 3 års alderen.

Min ville også ha neglelakk, men fikk ikke lov.

Hun ble veldig lei seg over dette. Så da bestemte jeg at det var greit med neglelakk i _enkelte_ anledninger, så som barnebursdager. Da visste jeg at alle de andre jentene også garantert hadde neglelakk på seg.

Hun ble veldig glad for det, og forstod at hun ikke kunne få ha neglelakk hele tiden, slik de andre jentene fikk. Men at hun likevel fikk lov iblant, og da sluttet hun å mase, og syntes det var stas.

Barna elsker å vise seg frem når de har pyntet seg, og sminke endrer jo ikke på det. Mine har alltid syntes det var veldig stas med sminke. Så da får de lov innimellom, og heller det enn at de går amok med tusj eller at de ødelegger min sminke og sminker seg "i smug".

''Hun ble veldig lei seg over dette. Så da bestemte jeg at det var greit med neglelakk i _enkelte_ anledninger, så som barnebursdager. Da visste jeg at alle de andre jentene også garantert hadde neglelakk på seg.

''

Skjønner jeg bare har gutter, er det virkelig blitt slik at alle småjentene har neglelakk i bursdager? Huff!

[Gjest mora2]

''Hun ble veldig lei seg over dette. Så da bestemte jeg at det var greit med neglelakk i _enkelte_ anledninger, så som barnebursdager. Da visste jeg at alle de andre jentene også garantert hadde neglelakk på seg.

''

Skjønner jeg bare har gutter, er det virkelig blitt slik at alle småjentene har neglelakk i bursdager? Huff!

Nope , min har ikke! Hihi! ;0)

[PieLill]

Jeg synes du drar denne saken forferdelig langt.

Om man lar en 3-åring få ha noen småmynter i lomma fordi hun ser storebroren få busspenger, har man ikke av den grunn sluppet taket i oppfatningen om at penger har en verdi og ikke er leketøy.

Om man lar en 3-åring få løpe rundt i bare blondetruse og tiara med "diamanter" en varm sommerdag i hagen, betyr ikke det at man mener dette er korrekt antrekk på offentlig sted og / eller at småjenter skal vise mest mulig til alle og enhver hele tiden.

Om man lager en fargerik saftdrink med isbiter og "paraply" til en 3-åring og lar ham klinke glasset mot sitt eget, betyr ikke det at man åpner barskapet neste gang han har venner på besøk.

Om man lar en 3-åring iblant få gjøre det hun har sett moren gjøre, nemlig å børste seg litt i ansiktet med en pudderkvast før hun går i selskap, betyr ikke det at man er klar for amerikansk skjønnhetskonkurranse eller plastiske operasjoner.

Man kan være litt ettergivende på ett punkt uten dermed å være på vei til den grenseløse undergangen. Jeg har vokst opp med nazi-inspirerte leggetider og har derfor vært litt fleksibel og grei når det gjelder å være oppe om kvelden. Det betyr ikke at jeg har gitt ungene fri tilgang på alkohol, sexy antrekk og (gudene forby!) usunn mat.

For ordens skyld: Jeg er en svært usminket person. "Jasså mamma, du vet hva det heter?" sa datteren min da jeg i sin tid skulle forklare lillebroren hva hun drev med når han så henne "tegne på øynene sine". (Hun gikk på ungdomsskolen da, altså.)

''Jeg er en svært usminket person. "Jasså mamma, du vet hva det heter?" sa datteren min da jeg i sin tid skulle forklare lillebroren hva hun drev med når han så henne "tegne på øynene sine". (Hun gikk på ungdomsskolen da, altså.)''

LOL

;-)

For øvrig: Aplaus!

mvh

[PieLill]

OK, da er det jo lett å snu den, da, og si at du har bestemt deg for at når jeg sier nei til sminke, sier jeg nei til alt.

Blir det helt riktig?

Forskjellen er at jeg ikke konsekvent har hvedet at å si nei til sminke er å si nei til alt. Men man får jo inntrykk av at du sier nei til svært mye når du trekker linjen fra litt ikke synlig sminke i ny og ned til fyll og sexkluss. Men dramafaktoren din behøver jo ikke være like høy på alle områder.

Du hevder ganske så konsekvent at f.eks. litt rough på kinnene en sjelden gang innebærer slapp grensesetting, grenseløshet og jeg vet ikke hva.

mvh

[PieLill]

Ja, det er det. Og noe må de få lov til. Sminke er en av de tingene som ikke ikke er farlig for dem, men som får frem den barnslig gleden deres.

:0)

Nemlig.

mvh

[Mammantil3]

Forskjellen er at jeg ikke konsekvent har hvedet at å si nei til sminke er å si nei til alt. Men man får jo inntrykk av at du sier nei til svært mye når du trekker linjen fra litt ikke synlig sminke i ny og ned til fyll og sexkluss. Men dramafaktoren din behøver jo ikke være like høy på alle områder.

Du hevder ganske så konsekvent at f.eks. litt rough på kinnene en sjelden gang innebærer slapp grensesetting, grenseløshet og jeg vet ikke hva.

mvh

Fåfengt, jeg vet, men jeg kan jo bare ta en siste poengtering: Jeg har prøvd å ta ting ett skritt videre, ved å sette fingeren på hva det neste blir - og hvor man skal sette grensa. Du kjemper hardt for å gi unger røde kinn på kunstig vis fra 3-årsalder. Hva sier du når 5-åringen vil ha mascara og øyenskygge? Osv. Er man klar på at det er rødt i kinna ved 3-årsalder, og thats it fram til tenårene - javel, da har man et bevisst forhold til det.

Dessverre er det slik, at mange er ubevisste til neste skritt. Ikke du, så klart, men mange er det. Det er dessuten mye vanskeligere å hanke inn igjen enn å slippe opp, og når det er defintive ting barn ikke _trenger_ og dessuten ikke er til gavn for deres utvikling og selvbilde, da er det i min verden lett å si nei.

Jeg vet ikke helt hva du tenker om bakgrunnen for de som i dag sliter med manglende grensesetting, men jeg har vanskelig for å tro at det skyldes gode, trygge rammer med rom for utvikling på det nivået barnet er på til enhver tid. Man vet vel heller ikke nødvendigvis akkurat _hva_ som er utløsende faktor i forhold ti å slippe grenser for langt, og hva er da poenget med å åpne opp for slike ting som sminke?!

Sminke er helt unødvendig og meningsløst på 3-åringer, det er _min_ mening - og du er selvfølgelig fri til å sminke dine barn som du vil. Foreldre og barn knytter bånd på ulike måter (ser at dette brukes som et argument _for_ sminke på små barn), jeg ser at det finnes andre og mer oppbyggende måter å gjøre det på. Men igjen, du og dine barn gjør som du vil.

Fasiten får vi uansett ikke nå, på hva som var riktig eller galt.

[Liliaceae]

''Hun ble veldig lei seg over dette. Så da bestemte jeg at det var greit med neglelakk i _enkelte_ anledninger, så som barnebursdager. Da visste jeg at alle de andre jentene også garantert hadde neglelakk på seg.

''

Skjønner jeg bare har gutter, er det virkelig blitt slik at alle småjentene har neglelakk i bursdager? Huff!

Nei, dette var ett sted hvor miljøet rundt småjentene var slik, altså i én barnehage. Mange av barna hadde eldre søsken, og dette med neglelakk var tydeligvis veldig populært akkurat da.

Dette var 8 år siden, og har senere vært i andre barnehager, hvor det ikke har vært slik overhodet.

Men, jeg stusset veldig over at flesteparten av barna hadde neglelakk på seg daglig. Så derfor måtte jeg komme på et kompromiss, for at ikke jenta mi skulle bli så lei seg og føle seg helt utenfor... Utrolig hvor tidlig dette begynner.

[Liliaceae]

Fåfengt, jeg vet, men jeg kan jo bare ta en siste poengtering: Jeg har prøvd å ta ting ett skritt videre, ved å sette fingeren på hva det neste blir - og hvor man skal sette grensa. Du kjemper hardt for å gi unger røde kinn på kunstig vis fra 3-årsalder. Hva sier du når 5-åringen vil ha mascara og øyenskygge? Osv. Er man klar på at det er rødt i kinna ved 3-årsalder, og thats it fram til tenårene - javel, da har man et bevisst forhold til det.

Dessverre er det slik, at mange er ubevisste til neste skritt. Ikke du, så klart, men mange er det. Det er dessuten mye vanskeligere å hanke inn igjen enn å slippe opp, og når det er defintive ting barn ikke _trenger_ og dessuten ikke er til gavn for deres utvikling og selvbilde, da er det i min verden lett å si nei.

Jeg vet ikke helt hva du tenker om bakgrunnen for de som i dag sliter med manglende grensesetting, men jeg har vanskelig for å tro at det skyldes gode, trygge rammer med rom for utvikling på det nivået barnet er på til enhver tid. Man vet vel heller ikke nødvendigvis akkurat _hva_ som er utløsende faktor i forhold ti å slippe grenser for langt, og hva er da poenget med å åpne opp for slike ting som sminke?!

Sminke er helt unødvendig og meningsløst på 3-åringer, det er _min_ mening - og du er selvfølgelig fri til å sminke dine barn som du vil. Foreldre og barn knytter bånd på ulike måter (ser at dette brukes som et argument _for_ sminke på små barn), jeg ser at det finnes andre og mer oppbyggende måter å gjøre det på. Men igjen, du og dine barn gjør som du vil.

Fasiten får vi uansett ikke nå, på hva som var riktig eller galt.

''Hva sier du når 5-åringen vil ha mascara og øyenskygge? Osv. Er man klar på at det er rødt i kinna ved 3-årsalder, og thats it fram til tenårene - javel, da har man et bevisst forhold til det. ''

Det er da ingen problem!

Barna vet godt at de ikke får lov til å bruke mascara og øyenskygge, selv om de har fått lov til å ha på neglelakk og bruke rougebørsten iblant fra de var små.

Åtteåringen har aldri prøvd å skyve på grensene mht sminke, det er stas hver gang hun får lov, kanskje fordi hun ikke får lov så ofte?

Men, hvis hun hadde mast om å prøve mascara eller andre ting, klarer jeg fint å si nei og forklare hvorfor. Regner med det gjelder alle foreldre :-)