Er det i orden at en lærer svarer slik?

[Gjest skuffet mamma]

''Jeg mener at i et læreryrke så er man nødt til å veie ordene sine veldig nøye. En kirurg må være svært nøyen under en operasjon for og ikke skade pasienten.''

En kirurg har ikke 28 støyende elever omkring seg under en operasjon, men det har en lærer, og derfor kan en ikke henge seg opp i at vedkommende kanskje ikke har vært helt pedagogisk i sine kommentarer i alle sammenhenger.

Det bør være et slingringsmonn også for lærere.

Når vi er på jobb en hel dag, hender det at vi gjør feil, men vi har ikke 28 elever som sladrer til foreldrene, som så kommer settende og skal irettesette deg for den ene feilen.

Jeg skjønner at det ikke er enkelt men det er jo akkuratt her en lærers profesjon skal komme frem. De skal ha kontroll til enhver tid på at de vet hva de sier og gjør for og ikke skade et barns selvtillit og motivasjon for det de skal lære. Går de for langt må de i det minste be om unnskyldning.

[Gjest høstløv]

Jeg skjønner at det ikke er enkelt men det er jo akkuratt her en lærers profesjon skal komme frem. De skal ha kontroll til enhver tid på at de vet hva de sier og gjør for og ikke skade et barns selvtillit og motivasjon for det de skal lære. Går de for langt må de i det minste be om unnskyldning.

''De skal ha kontroll til enhver tid på at de vet hva de sier og gjør for og ikke skade et barns selvtillit og motivasjon for det de skal lære.''

Ville du klare å ha kontroll på ditt ordvalg til enhver tid, når du hele dagen er omgitt av støyende og krevende elever? Hvis du greier det, så er du et overmenneske. Lærere er bare mennesker, ikke krev det umulige av dem!

''Går de for langt må de i det minste be om unnskyldning.''

Jeg synes du overdramatiserer en liten episode i en travel hverdag på skolen, en lærer trenger ikke å be om unnskyldning for ikke å være fullkommen.

[Gjest Nilje]

Jeg synes det er viktig å ikke overdramatisere det hele. Nå vet jeg ikke om dette ble sagt foran alle andre, det synes jeg er å gå over streken. Men læreren kan selvfølgelig ha en dårlig dag hun også, og bli frustrert. Men om hun ikke pleier å komme med slike uttalelser, så ville jeg ikke hektet meg så mye opp i det.

[Gjest skuffet mamma]

''De skal ha kontroll til enhver tid på at de vet hva de sier og gjør for og ikke skade et barns selvtillit og motivasjon for det de skal lære.''

Ville du klare å ha kontroll på ditt ordvalg til enhver tid, når du hele dagen er omgitt av støyende og krevende elever? Hvis du greier det, så er du et overmenneske. Lærere er bare mennesker, ikke krev det umulige av dem!

''Går de for langt må de i det minste be om unnskyldning.''

Jeg synes du overdramatiserer en liten episode i en travel hverdag på skolen, en lærer trenger ikke å be om unnskyldning for ikke å være fullkommen.

Jeg er ikke typen til å være lærer. Jeg er ikke tålmodig og rolig nok. Men en må forvente at de som tar den utdannelsen må ha full kotroll selv om det er vanskelig. Hvordan ville det gått for en lærerstudent som sa noe slikt under veiledning? Ville han/hun bestått?

Dessuten så mener jeg dette overhode ikke er en bagatell. Det har jeg blitt overbevist om nå etter flere av svarene jeg har fått. Barn er sårbare selv om de ikke greier å vise det så godt. Husker selv at jeg hadde en lærer som sa til min mor at jeg var helt elendig i engelsk. Det gjorde at jeg faktisk den dag i dag ikke har tro på meg selv i dette faget og du får meg aldri til å snakke engelsk med noen. Etter dette utsagnet så ble jeg overbevist om at jeg var stokk dum i faget, derfor kom jeg heller aldri langt i faget. Det du kaller en bagatell kan faktisk få større konsekvenser enn du liker å tro.

[Gjest høstløv]

Jeg er ikke typen til å være lærer. Jeg er ikke tålmodig og rolig nok. Men en må forvente at de som tar den utdannelsen må ha full kotroll selv om det er vanskelig. Hvordan ville det gått for en lærerstudent som sa noe slikt under veiledning? Ville han/hun bestått?

Dessuten så mener jeg dette overhode ikke er en bagatell. Det har jeg blitt overbevist om nå etter flere av svarene jeg har fått. Barn er sårbare selv om de ikke greier å vise det så godt. Husker selv at jeg hadde en lærer som sa til min mor at jeg var helt elendig i engelsk. Det gjorde at jeg faktisk den dag i dag ikke har tro på meg selv i dette faget og du får meg aldri til å snakke engelsk med noen. Etter dette utsagnet så ble jeg overbevist om at jeg var stokk dum i faget, derfor kom jeg heller aldri langt i faget. Det du kaller en bagatell kan faktisk få større konsekvenser enn du liker å tro.

Du setter for høye krav til lærere.

''Men en må forvente at de som tar den utdannelsen må ha full kotroll selv om det er vanskelig''

Det er det ingen mennesker som greier, og er det et krav til lærere, så hadde det ikke vært noen lærere på skolene til å undervise barna våre.

''Dessuten så mener jeg dette overhode ikke er en bagatell. Det har jeg blitt overbevist om nå etter flere av svarene jeg har fått.''

Det er fordi du har overdramatisert en liten hverdagsepisode i en skolehverdag til å bli en veldig stor sak.

[Gjest skuffet mamma]

Jeg synes det er viktig å ikke overdramatisere det hele. Nå vet jeg ikke om dette ble sagt foran alle andre, det synes jeg er å gå over streken. Men læreren kan selvfølgelig ha en dårlig dag hun også, og bli frustrert. Men om hun ikke pleier å komme med slike uttalelser, så ville jeg ikke hektet meg så mye opp i det.

De kan selfølgelig bli frutrert. Det skjønner jo alle. Men en må kunne forvente at de veier ordene sine og ikke skader barns selvtillit og motivasjon. Hvis de ikke greier dette så er de ikke kompetente som lærere. Det er jo akkuratt slikt en lærer skal kunne mestre. Hvis ikke kunne jo hvem som helst jobbet i skolen om de bare hadde fullført allmennefag.

[Gjest skuffet mamma]

Du setter for høye krav til lærere.

''Men en må forvente at de som tar den utdannelsen må ha full kotroll selv om det er vanskelig''

Det er det ingen mennesker som greier, og er det et krav til lærere, så hadde det ikke vært noen lærere på skolene til å undervise barna våre.

''Dessuten så mener jeg dette overhode ikke er en bagatell. Det har jeg blitt overbevist om nå etter flere av svarene jeg har fått.''

Det er fordi du har overdramatisert en liten hverdagsepisode i en skolehverdag til å bli en veldig stor sak.

Det er bare tull. Jeg har flere barn og ingen av mine andre barn har opplevd lignende utsagn. Mitt barn har heller aldri blitt snakket til slik av andre lærere.

[Mrs. Wallace]

Jeg har sittet som voksenrepresentant i en konfliktsmeglingsgruppe på en barneskole, og jeg vil si at det er veldig ofte at ting blir sagt _litt_ feil, og opplevd _veldig_ feil.

Det er ingen motsetning i å tro helt på hva din sønn sier han har opplevd, og allikevel ikke gå til "krig" mot læreren.

Be om en samtale, og snakk sammen ordentlig, først uten gutte, og deretter med han tilstede. Først om den aktuelle situasjonen (den komentaren som kom uhelig ut / ble oppfattet uheldig), og så hvordan lærer, elev og foreldre skal jobbe videre. Med kommunikasjon eller norskfaget, alt ettersom.

Læreren kan absolutt si at han forventer at Per i fjerdeklasse kan skrive penere en det han gjør, og allikevel ta full høyde for de utfordringene Per har i norsk. På samme måte som han kan si hva han forventer at han kommer til å klare i femte og sjetteklasse.

alt er avhengig av måten det sies på. Og selv om man har tenkt å si det på en konstruktiv og pedagogisk måte, så kan noe skje akkurat da (Ole på første rad faller av stolen og Eva velter en vannflaske ned i Karis sekk, og ordene til læreren blir litt krassere enn han hadde tenkt).

Kjempefint at gutten din kommer til deg, kjempefint at du tar det videre, men denne læreren og din gutt skal antageligvis samarbeide i flere år til om å gjøre skoledagen best mulig, så hvis du klarer å få noe konstruktivt ut av situasjonen er det din sønn som har alt å vinne på det.

Godt innlegg!

[Gjest høstløv]

Det er bare tull. Jeg har flere barn og ingen av mine andre barn har opplevd lignende utsagn. Mitt barn har heller aldri blitt snakket til slik av andre lærere.

Du begynte hovedinnlegget dit slik:

''Vet ikke om jeg overreagerer eller hva.''

Jeg synes du overreagerer.

[Gjest bhg-ansatt]

Jeg vet at mange voksne sier sånt og jeg synes ikke noe om det. Hører ofte lignende på jobben.

[Gjest Nilje]

De kan selfølgelig bli frutrert. Det skjønner jo alle. Men en må kunne forvente at de veier ordene sine og ikke skader barns selvtillit og motivasjon. Hvis de ikke greier dette så er de ikke kompetente som lærere. Det er jo akkuratt slikt en lærer skal kunne mestre. Hvis ikke kunne jo hvem som helst jobbet i skolen om de bare hadde fullført allmennefag.

jeg kan forstå det om det dreier seg om flere uheldig uttalelser, men bare en ville jeg sett mellom fingrene på. Jeg tror heller ikke at man kan fullføre skolegangen uten at man får en eller flere kommentarer av den typen. Hvis en lærer da ikke er skikket til å være lærer så lurer jeg veldig på hvilke skoler jeg har gått på, om de burde vært nedlagt alle sammen.

jeg ser at mange mener noe annet her, og kanskje jeg ikke har lest hovedinnlegget ordentlig, men skjønner ikke helt greia. Det kommer jo an på hvordan det ble sagt også, om det var et øyeblikk av ubetenksomhet hvor læreren kanskje ikke hadde hele elevens vansker og historie i bakhodet. Jeg vet også at noen lærere kan komme med slike kommentarer rett og slett for å pushe elevene litt. I følge enkelte læringsteorier så er det noen elevgrupper som faktisk presterer bedre om man gir dem litt kritikk,noe å strekke seg etter. Men om det var dette læreren holdt på med vet jeg ikke. Det beste er vel å ta en prat for å få oppklart det, når dere reagerer på det.

[Gjest Nilje]

Nå var ikke dette ment som å henge ut alle lærere. Mange lærere gjør en god jobb. Men dette utsagnet kan gjøre noe med mitt barns selvtillit, derfor mener jeg faktisk at slikt ikke burde vært lov å si av en pedagog. Jeg mener at i et læreryrke så er man nødt til å veie ordene sine veldig nøye. En kirurg må være svært nøyen under en operasjon for og ikke skade pasienten. En lærer må være svært nøyen på sine utsagn for ikke å ta motet fra elevene. Det er vel nettopp derfor de må ha en pedagogisk utdannelse?

Men for at et barn skal få selvtilitt så de også lære seg å håndtere kritikk. Det vil de oppleve andre steder også utenom skolen. I arbeidslivet så er det heller ikke alle som er fornøyd med arbeidet en gjør selv om en gjør så godt en kan. Jeg synes det er vel så viktig å lære barna å håndtere en slik kritikk, kanskje kan barnet ta det opp med lærer selv?

[Janna]

Du begynte hovedinnlegget dit slik:

''Vet ikke om jeg overreagerer eller hva.''

Jeg synes du overreagerer.

Jeg støtter deg, Høstløv fullt ut. Å være lærer er evig læring. Både faglig og hvordan man håndterer barn. Man skal likevel behandle barn med respekt.

Slik er det å være forelder også. Jeg vil se den mor som aldri har kommentert sitt barn negativt( eller en kommentar har kommet feil ut) en eller annen gang under en stresset situasjon eller i dårlig form/sliten.

Læreren har kanskje sett at gutten har gjort seg mer flid før, og vet at han kan hvis han vil.

[Gjest skuffet mamma]

Men for at et barn skal få selvtilitt så de også lære seg å håndtere kritikk. Det vil de oppleve andre steder også utenom skolen. I arbeidslivet så er det heller ikke alle som er fornøyd med arbeidet en gjør selv om en gjør så godt en kan. Jeg synes det er vel så viktig å lære barna å håndtere en slik kritikk, kanskje kan barnet ta det opp med lærer selv?

Han strever med lesingen p.g.a delvis dysleksi. Det å kritisere et barn for noe det ikke kan hjelpe for er ikke kritikk. Det er trakkasering.

Rart at barn skal lære å takle slikt når ikke lærere en gang tåler slik kritikk uten å gå fullstendig i forsvar.

[Minaline]

Hadde også reagert, viss det hadde vært mine barn. Gutten din vet om han han ikke mestrer dette, og trenger ikke bli minnet på det. Synes det er dårlig av en lærer å si hva man "burde" kunne so 4.kl, mener at vedkommende heller må fokusere på at eleven skal kunne nå sine egne mål, og konkurrere med seg selv. Altså at det er et mål å forberede skriften sin.

[Minaline]

''Jeg mener at i et læreryrke så er man nødt til å veie ordene sine veldig nøye. En kirurg må være svært nøyen under en operasjon for og ikke skade pasienten.''

En kirurg har ikke 28 støyende elever omkring seg under en operasjon, men det har en lærer, og derfor kan en ikke henge seg opp i at vedkommende kanskje ikke har vært helt pedagogisk i sine kommentarer i alle sammenhenger.

Det bør være et slingringsmonn også for lærere.

Når vi er på jobb en hel dag, hender det at vi gjør feil, men vi har ikke 28 elever som sladrer til foreldrene, som så kommer settende og skal irettesette deg for den ene feilen.

"sladrer til foreldrene"... mener nå at det er veldig bra at et barn kommer og forteller når noen har såret han eller henne med et utsagn. Mener du at det også er sladring hvis barnet kommer hjem og forteller at en medelev har sagt at han er tykk, dum, osv. også...?

[Gjest mora2]

Om gutten ble såret, noe han sannsynligvis ble, ville jeg tatt det opp med læreren. Læreren mente nok ikke såre, men det var nok litt tankeløst sagt. Og for å unngå at slikt skjer igjen, ville jeg sagt fra på en saklig måte. Mest sannsynlig vil læreren beklage seg.

:0)

[PieLill]

Jeg synes ikke at man skal henge ut alt lærene sier av ubetenksomme kommentarer, slik trenden er blitt her på dol.

Lærere må veie hvert ord og utsagn på gullskål, ellers blir foreldrene sinte på dem på ungene sine vegne.

Og så forlanger foreldrene samtaler med lærene om bagateller. Lærere er da bare mennesker, og vi må få gi dem rom for å feile litt innimellom, for de har et stort ansvar og kan ikke til enhver tid si og gjøre akkurat det som foreldrene forventer de skal gjøre.

Jeg ser at det er blitt en trend her på DOL å skrive kritiske innlegg om lærere, og få medhold i sine utsagn, selv om de bare fremstiller saken fra den ene siden, for lærene kan ikke forsvare seg.

Tenk dere om selv. Hva hvis dere hadde 28 barn som til enhver tid holdt øye med hva dere gjorde på jobben i løpet av en dag, og så gikk hjem og fortalte 28 forskjellige versjoner til foreldrene sine, ville det ikke være veldig frustrerende.

Slik har lærene det hver eneste dag, og hvis de kommer til å si et skjevt ord eller gjøre en feil i håndteringen av elevene, så kommer foreldrene fykende.

Jeg er enig i at man ikke skal henge seg opp i alskens bagateller.

Men den type utsagn som kommer her står i hvert fall på min tabuliste for hva voksne bør si. Og det kan i verste fall få svært negative konsekvenser for et barns læring.

Jo, lærere kan gjøre feil som alle andre. Og lærere må kunne ordne opp i sine tabber, som alle andre.

mvh

[PieLill]

Han strever med lesingen p.g.a delvis dysleksi. Det å kritisere et barn for noe det ikke kan hjelpe for er ikke kritikk. Det er trakkasering.

Rart at barn skal lære å takle slikt når ikke lærere en gang tåler slik kritikk uten å gå fullstendig i forsvar.

''Rart at barn skal lære å takle slikt når ikke lærere en gang tåler slik kritikk uten å gå fullstendig i forsvar.''

Der har du et viktig poeng.

Jeg tror mange lærere har store huller i den emosjonelle forståelsen av lese- og skrivevansker.

mvh

[Gjest Nilje]

''Læreren kan absolutt si at han forventer at Per i fjerdeklasse kan skrive penere en det han gjør, og allikevel ta full høyde for de utfordringene Per har i norsk. ''

Det bør ikke læreren si om Per per dags dato faktisk skriver så fint han bare klarer. Å dra inn aldersslegga er stort sett under beltestedet for de fleste barn. For barn som er smertelig klar over at de presterer under sine jevnaldrede er det blant det mest destruktive du kan si.

Det er en kjempeforskell på å uttrykke at her burde du allerede vært siden du går i fjerde klasse og det å uttrykke en forventning om dette kommer du til å klare etter hvert.

Voksne må gjerne hevde at det er flisespikkeri. Men for barnas følelser er det forskjellen på håp og fordømmelse.

Om læreren tar høyde for de utfordringene Per har i norsk, må h*n også ta høyde for de følelsesmessige utfordringene dette er. Læreren må også i sin kommunikasjon ta uttrykke seg så barnet ikke hører noe helt annet enn hva læreren mener. Å si at dette burde du (allerede) klare fordi du går i fjerde, er et absolutt tabu-utsagn.

mvh

''Det bør ikke læreren si om Per per dags dato faktisk skriver så fint han bare klarer. Å dra inn aldersslegga er stort sett under beltestedet for de fleste barn. For barn som er smertelig klar over at de presterer under sine jevnaldrede er det blant det mest destruktive du kan si''

Er både enig og uenig. Jeg er klar over at for mange barn er det destruktivt, men for andre barn vil det kanskje inspirere konkurranselysten alla " nå skal jeg søren meg vise deg at jeg også kan gjøre det bedre!"

Jeg har selv hatt en oppvekst på flere tøffe skoler. Jeg har blitt pushet hardt, og det har vært selv om jeg har hatt dårligere forutsetninger enn mine jevnaldrende. Blant annet slet jeg med håndskriften og matematikken. Jeg var også ganske umotivert og lat i en del år. Selv om det ikke var så hyggelig å høre " dette bør du kunne når du går i fjerde klasse", så har det også pushet meg og fått meg til å forstå at her måtte jeg virkelig arbeide hardt for å ta igjen klassekameratene. Hvis lærerne ikke hadde pushet meg så vet jeg faktisk ikke hvor jeg hadde vært i dag, sånn utdanningsmessig. Med barn som sliter så er det en fare med at vi kan bli for forståelsesfulle noen ganger og kanskje ikke gi dem den motstanden de trenger. Det kan slå negativt ut for dem senere ved at de blir hengende for langt etter.

Jeg synes det er vel så viktig å lære barna å ta i mot kritikk. At kritikk noen ganger er urettferdig, men at vi må finne noen strategier for å takle det. Kanskje kunne barnet selv snakke med lærer og fortelle hvordan han følte det? Hvis barnet overhodet ikke har opplevd noen kritikk alla dette her i løpet av skolegangen, hvordan vil det bli for dem når de blir voksne og må møte krav i arbeidslivet? Eller krav og kritikk andre steder?