Hvor rare er vi?

[trollemor;o)]

''Da vi kom dit var det dekket til tre (Vi var fem tilsammen) Det viser seg at middagen kun var for barna, for hun orket ikke spise sammen med de. Ho spiste ett eller annet på vei hjem fra jobb, alle som hadde barn skjønte jo hvorfor....''

Jeg kjenner også noen som hevdet en gang at de trengte ikke spisebord for de spiste aldri samtidig uansett... Trist.

Ja, jeg syns det er litt nedtur de dagene vi ikke greier å samle oss rundt middagsbordet.

[Gjest Shira :o)]

Jo, det var vanlig, desverre....

Huff, da er det jo skikkelig trist.

Jeg sliter veldig med matinntaket om dagen, allikevel strever jeg etter å ha middagen som samlingspunkt, hvor også jeg deltar.

[Gjest Elextra]

Det er vel ikke unormalt ikke å reise fra barna sine, jeg kjenner flere som omtrent aldri reiser og ander som reiser ofte bort, både alene og som par.

Vi reiser en del i jobb begge to og noen helger i året med venner, da er den andre foreldren hjemme.

Innrømmer gjerne at vi synes det er deilig også å ha litt tid sammen uten barn, og det blir gjerne én helg eller langhelg i året i tillegg til noen enkeltovernattinger.

Jeg skjønner meg ikke helt på dem som sier de ikke kunne tenke seg å reise noe sted uten barn, eller som overhodet ikke synes det er litt deilig å være bare par i mellom.

[Gjest Elextra]

[quote name=Shira )' timestamp='1268637697' post='4323403]

Det er litt trist, middagen er jo gjerne samlingspunktet. Samtidig kan det jo hende at dette ikke var vanlig? At det var noe som skjedde bare nå og da?

''Samtidig kan det jo hende at dette ikke var vanlig? At det var noe som skjedde bare nå og da?

''

Slik tenker jeg også. Kunne ikke falle meg inn å reagere særlig på en slik hendelse som en tross alt bare har sett én gang og som en ikke helt kjenner grunne til.

[Spirello]

Ja, jeg fikk hakeslepp og fikk desverre ikke til å si noenting.

Hadde nok fått det sjøl.. Drt hender bare poden og jeg spiser middag hvis samboern jobber seint, men stort sett så venter vi på at han kommer fra jobb - så noen dager blir ikke middag før 18.30, men det er fordi vi liker å spise samme alle sammen. Vanligvis er middagen ca. 17.30 hos oss.

[Gjest Elextra]

Jeg har vel vært mer borte fra ungene enn det dere har. Men jeg reiser ikke for å være borte fra ungene, men for å gjøre noe jeg har lyst til som de ikke kan være med på. Det er vel en viss forskjell på det... Dessuten vil jeg sette jobbreiser i en helt annen kategori, det er jo noe man MÅ for å gjøre jobben sin, ikke noe man gjør for å slippe vekk fra ungene. I hvert fall for min del...

Når det er sagt, vil jeg ikke kalle dere rare selv om dere har vært lite borte fra ungene deres :-)

''Men jeg reiser ikke for å være borte fra ungene, men for å gjøre noe jeg har lyst til som de ikke kan være med på. Det er vel en viss forskjell på det... ''

Enig!

Men når det er sagt synes jeg det er litt deilig å av og til bare være oss foreldre også, men det er jo nesten å banne i kjerka å si det høyt!

[Gjest Shira :o)]

''Samtidig kan det jo hende at dette ikke var vanlig? At det var noe som skjedde bare nå og da?

''

Slik tenker jeg også. Kunne ikke falle meg inn å reagere særlig på en slik hendelse som en tross alt bare har sett én gang og som en ikke helt kjenner grunne til.

Nei, jeg reagerer sjelden på en engangshendelse, for det er fort ting kan misforståes, og folk kan dømmes for lett.

Nå svarte Trollemor meg at dette var normen der, så jeg går ut i fra at hun kjenner dem godt. Og da er det trist.

[Gjest Shira :o)]

Jeg har vel vært mer borte fra ungene enn det dere har. Men jeg reiser ikke for å være borte fra ungene, men for å gjøre noe jeg har lyst til som de ikke kan være med på. Det er vel en viss forskjell på det... Dessuten vil jeg sette jobbreiser i en helt annen kategori, det er jo noe man MÅ for å gjøre jobben sin, ikke noe man gjør for å slippe vekk fra ungene. I hvert fall for min del...

Når det er sagt, vil jeg ikke kalle dere rare selv om dere har vært lite borte fra ungene deres :-)

''Men jeg reiser ikke for å være borte fra ungene, men for å gjøre noe jeg har lyst til som de ikke kan være med på. Det er vel en viss forskjell på det..''

Bra sagt, og akkurat hva jeg tenker også. )

[Gjest Elextra]

[quote name=Shira )' timestamp='1268640498' post='4323428]

Nei, jeg reagerer sjelden på en engangshendelse, for det er fort ting kan misforståes, og folk kan dømmes for lett.

Nå svarte Trollemor meg at dette var normen der, så jeg går ut i fra at hun kjenner dem godt. Og da er det trist.

Ja, vi versetter også måltidene sammen høyt, særlig fordi vi totalt sett får litt for lite rolig tid sammen. Men for alt jeg vet kan det jo hende denne damen og familien lever helt annerledes enn oss og har mye annen tid med barna sine.

[Liliaceae]

Vi har vært på jobbreiser begge to, men da er jo den andre forelderen hjemme.

Ellers hender det iblant vi tar oss en weekendtur et sted uten barn. Kanskje gjort det en håndfull ganger på 11-12 år.

Vi prøver å komme oss på kino eller gå ut og spise en gang i blant, for å gjøre noe sammen bare oss to. Det er viktig å ta vare på hverandre også, for hverdagen er så travel.

Og vi tilrettelegger hele uka og helgene for barna, og er så tilstede for de, at parforholdet faktisk kan få en knekk om vi ikke tar oss tid til hverandre. Det er til stor fordel for hele familien om mamma og pappa klarer å ta vare på hverandre.

Men det betyr selvsagt ikke at man må ut og reise støtt. Alle familier har forskjellige behov og finner ut av hva som passer for dem.

[Gjest Shira :o)]

Ja, vi versetter også måltidene sammen høyt, særlig fordi vi totalt sett får litt for lite rolig tid sammen. Men for alt jeg vet kan det jo hende denne damen og familien lever helt annerledes enn oss og har mye annen tid med barna sine.

Det kan være. Det er noen som reagerer på at vi ikke spiser frokost sammen, men vi tar det igjen senere og har våre grunner. Guttungen lider ingen nød.

Når trollemor var så sikker, så kjenner hun dem sikkert godt også, velger jeg og tro akkurat her, samtidig er det sant det at det foregår så mye i en familie, at vi skal ikke dømme andre. De fleste gjør det som er rett for dem, og de fleste barn har det bra.

Der hvor det er ikke er bra, er det jo hele settingen som ikke fungerer, det er en annen diskusjon.

[Attekattenoa]

Det er vel ikke unormalt ikke å reise fra barna sine, jeg kjenner flere som omtrent aldri reiser og ander som reiser ofte bort, både alene og som par.

Vi reiser en del i jobb begge to og noen helger i året med venner, da er den andre foreldren hjemme.

Innrømmer gjerne at vi synes det er deilig også å ha litt tid sammen uten barn, og det blir gjerne én helg eller langhelg i året i tillegg til noen enkeltovernattinger.

Jeg skjønner meg ikke helt på dem som sier de ikke kunne tenke seg å reise noe sted uten barn, eller som overhodet ikke synes det er litt deilig å være bare par i mellom.

''Jeg skjønner meg ikke helt på dem som sier de ikke kunne tenke seg å reise noe sted uten barn, eller som overhodet ikke synes det er litt deilig å være bare par i mellom.''

Men er det så mye å skjønne seg på da? Noen liker å reise, noen liker seg best hjemme. Noen koser seg med film og god mat, andre er så rastløse at de sjelden klarer å sitte stille gjennom en hel film. Noen har selvstendige barn som sysselsetter seg selv store deler av tiden, Andre har barn som konstant henger i buksebenet. Noen koser seg i tosomheten fra kl. 1900-2300 når unga er i seng, andre bruker denne tiden på egne fritidsaktiviteter eller husarbeid. Så er det de som er gått litt lei av partneren sin og som synes det er deilig å være partnerfri en helg, og bare kose seg alene med barna :-)

Jeg synes det ville være rart om ikke noens ønsker å behov er så forskjellige fra mine, med tanke på hvor forskjellig utgangspunkt vi har.

[Attekattenoa]

Ja, vi versetter også måltidene sammen høyt, særlig fordi vi totalt sett får litt for lite rolig tid sammen. Men for alt jeg vet kan det jo hende denne damen og familien lever helt annerledes enn oss og har mye annen tid med barna sine.

Måtte smile litt når jeg leste dette svaret. Omtrent hva jeg svarte deg litt lenger opp her :-)

[Gjest Elextra]

''Jeg skjønner meg ikke helt på dem som sier de ikke kunne tenke seg å reise noe sted uten barn, eller som overhodet ikke synes det er litt deilig å være bare par i mellom.''

Men er det så mye å skjønne seg på da? Noen liker å reise, noen liker seg best hjemme. Noen koser seg med film og god mat, andre er så rastløse at de sjelden klarer å sitte stille gjennom en hel film. Noen har selvstendige barn som sysselsetter seg selv store deler av tiden, Andre har barn som konstant henger i buksebenet. Noen koser seg i tosomheten fra kl. 1900-2300 når unga er i seng, andre bruker denne tiden på egne fritidsaktiviteter eller husarbeid. Så er det de som er gått litt lei av partneren sin og som synes det er deilig å være partnerfri en helg, og bare kose seg alene med barna :-)

Jeg synes det ville være rart om ikke noens ønsker å behov er så forskjellige fra mine, med tanke på hvor forskjellig utgangspunkt vi har.

Du har rett i at det ikke er så mye å "skjønne", jeg mener jo ikke at andre skal ha samme holdning som meg til dette. Man er jo forskjellige, som du sier. Når jeg undrer meg over andres holdninger ligger det ikke noe dømmende i dét.

[Attekattenoa]

Måtte smile litt når jeg leste dette svaret. Omtrent hva jeg svarte deg litt lenger opp her :-)

Ja det var jo ikke likt da, men dette budskapet var omtrent det jeg mente med mitt laaaange innlegg.

''Men for alt jeg vet kan det jo hende denne damen og familien lever helt annerledes enn oss''

[Attekattenoa]

Du har rett i at det ikke er så mye å "skjønne", jeg mener jo ikke at andre skal ha samme holdning som meg til dette. Man er jo forskjellige, som du sier. Når jeg undrer meg over andres holdninger ligger det ikke noe dømmende i dét.

Jeg skjønner egentlig hva du mener. Jeg har en kollega som har feriert på det samme hotellet de siste 20 åra. For meg er det fullstendig utenkelig og virker litt uforståeling. Men når jeg tenker på hvor forskjellig vi verdsetter forutsigbarhet og kontroll, så er det ikke så rart likevel. Nå kan jeg også legge til at det er bl.a. disse egenskapene som gjør at vedkommende er spesielt dyktig sitt arbeid. Jeg har heldigvis en annen jobb som krever litt andre egenskaper :-)

[Noraførr]

Vi har ei barnefri uke i året - i vinterferien - men da er det ungene som reiser fra oss (til mormor og morfar), mens vi voksne er hjemme og i jobb.

Vi har begge vært borte fra ungene i forbindelse med jobbreiser. Noen få ganger kolliderer jobbreisene og da kommer enten mormor hit eller mellomste stedatter for å ta seg av hus og hjem.

Når det gjelder fritidsreiser, har min mann og jeg kun vært ei helg borte fra ungene ..... og det var i forbindelse med en 40-årsdag.

Vi har ingen behov for å reise på ferie alene - uten ungene. Vi syns det er hyggelig å oppleve ting sammen, og det er ingen pes å skulle ha de med seg.

Ellers har jo ungene vært på venneovernatting dann og vann (3-4 netter i året, max.)

[trollemor;o)]

''Samtidig kan det jo hende at dette ikke var vanlig? At det var noe som skjedde bare nå og da?

''

Slik tenker jeg også. Kunne ikke falle meg inn å reagere særlig på en slik hendelse som en tross alt bare har sett én gang og som en ikke helt kjenner grunne til.

Hun gav klart uttrykk for at hun aldri orket å spise sammen med ungene, og at alle som hadde unger skjønte hvorfor....

[Gjest hos oss]

Jeg synes det er hyggelig å gå ut en kveld med mannen min, se en forestilling og spise sent på resturant osv.

Så vi har barnevakt til dette noen ganger i året.

Men vi er nokså ofte ute med barna også, men da er tidspunkt og valg av forestilling / restaurant litt mer på barnas premisser (uten at det er helt McDonald-nivå av den grunn..)

Men å bruke opp feriedager og feriebudsjett til ferie uten barna, det har jeg aldri hatt lyst til. Vi har hatt med barn til USA, Afrika, Asia og rundt omkring i Europa fra de var helt små, flotte opplevelser for alle. Ferie uten barna har ikke vært noe å trakte etter for meg.

[Gjest Elextra]

Hun gav klart uttrykk for at hun aldri orket å spise sammen med ungene, og at alle som hadde unger skjønte hvorfor....

''Hun gav klart uttrykk for at hun aldri orket å spise sammen med ungene, og at alle som hadde unger skjønte hvorfor....

''

Det høres unektelig litt merkelig - og trist - ut.