Hvor rare er vi?

[laban]

Ander ikke hvor "snart 16 år" kom fra, men det skulle stått 13!! :-)

Med så stor familie er det lett å gå i surr med alderen :-|

[Gjest nei, ikke i kveld, vel]

''Det må vel gå an å lufte hvordan andre har det, og hva man synes selv, uten at det blir oppfattet som konkurranse?''

For all del, poenget mitt er bare at det så ofte blir en slik ytterpunkts"debatt" når slikt kommer opp: "Vi er aldri borte/vi er veldig, veldig mye borte" og uten at man i grunnen tar med i betraktningen slike ting som muligheter for barnevakt og ikke minst - muligheter for å reise bort.

Det er f.eks. endel mennesker som har jobber man rett og slett MÅ reise endel i, og det er endel som har verv - f.eks. innen idretten - som krever reiseaktivitet. Vi gjør ulike ting, liker ulike ting, og det gjenspeiler seg i hvordan vi ordner hverdagen vår.

''Jeg synes det er viktig at barn blir trygge på å være borte fra foreldre, men det kan like gjerne læres gjennom overnatting hos venner og opphold på speiderleir, som gjennom at foreldre reiser bort,''

Helt klart, og noen barn får slikt i rikt monn mens andre ikke deltar på noe hvor overnatting er inkludert. Slik er det bare.

''Vi tilhører nok dem som dels ikke har så store behov for å gjøre ting som ikke passer for barn, dels har begrenset mulighet for å reise bort, pga dårlig "tilgang" til barnevakt. Kanskje hadde vi også vennet oss til å ha mer barnefri, dersom vi hadde hatt besteforeldre som kunne stilt opp som barnevakt fra barna var små. Siden vi ikke har opplevd det, har det heller ikke blitt noe savn.''

Vi har alltid hatt hver vår venneflokk som vi har reist på tur sammen med, og i perioder har jeg hatt utstrakt reisevirksomhet i jobben min. Nå har mannen min en hobby som er økonomisk innbringene, men som også krever endel reisevirksomhet. Slik har vi det. Vi har forøvrig heller aldri hatt tilgang på besteforeldre som barnevakter, så her har det gått i venner og litt fjernere slekninger de gangene vi har måttet være borte begge to.

Som sagt, _behovet_ for å bli fri ungene har ikke vært dominerende hos oss, men vi har brukt muligheter for voksentid når det har bydd seg.

Da er vi nok helt enige! Ideelt sett, tror jeg vel forresten at den gyldne middelvei er best for alle parter, også på dette området. Jeg tror ikke det er sunt at foreldre "aldri" er sammen med barna fordi de har egne prosjekter på gang, men heller ikke at de "alltid" er sammen med barna.

Hadde det ikke vært for at barna reiser ganske mye fra oss, overnattinger og turer og sånn, så ville jeg nok sagt at barna våre hadde fått for liten anledning til å teste seg selv uten oss. Men de er heldigvis aktive på sine vis, alle tre. Men det frigjør jo ikke tid for oss, siden de naturligvis ikke er ute av huset samtidig

For vår del, har vi konkludert med at:

Det er viktig at barna lærer seg å være uten oss, og vi er glade for hver venneovernatting, speidertur, håndballtur som byr seg.

Så lenge vi verken har stort behov for å gjøre voksenting, utover jobb, og har liten anledning til barnevakt, så er det bra nok, slik som vi har innrettet oss.

[Orio]

Jeg tror nok de besteforeldrene som virkelig vil passe barnebarna døgnet rundt i flere dager sier ifra, og da tror jeg nok flere foreldrepar hadde reist med god samvittighet også ;-)

Jeg kjenner et par barn jeg er så heldig å få låne av og til, og de gangene koser jeg meg virkelig. Synes det er litt underlig hvis ikke alle andre rundt barn synes det samme (men er jo klar over at det ikke er sånn.) De er bare en fantastisk berikelse av mitt liv, som jeg absolutt ikke vil være foruten.

Håper jeg blir tante snart.

[Gjest Juanitana]

Har du oppfattet at jeg synes det er galt eller ille at folk reiser bort fra barna sine? Det mener jeg på INGEN måte, altså!!

Jeg tror absolutt ikke at det om mor eller far er borte av og til, eller ofte, for den del, på noen måte er utslagsgivende for barna, så lenge de bor i et trygt, normalt godt hjem.

Jeg oppfattet det slik at du måtte ha bekreftelse på at dere ikke var rare pga. overskriften. Jeg synes det er feil.

Mange oppfattet meg som rar da jeg reiste selvvillig langt vekk fra barna mine for å studere. Noen syntes til og med at jeg var rar da jeg ble skilt også. Jeg var følsom overfor dette på den tiden og trengt en del bekreftelse på at dette var greit som ingen kunne gi meg.

[Gjest Kayia]

Ferie tenker jeg mer på som ei uke på fjellet eller ei uke i syden eller noe sånt, og det har ikke vært aktuelt for oss å ta alene. Langhelg i storby har vi tenkt på mange ganger, men siden vi allerede okkuperer endel helger gjennom jobb og hobby, har det aldri passet. Og nå er ungene så store at de nok helst vil være med på slikt. :-)

''Og nå er ungene så store at de nok helst vil være med på slikt. :-)''

Da vi luftet vår kommende helgetur for jr sa han at "dersom dere drar til Manhatten vil jeg være med, men ellers vil jeg være hos mormor". Vi er ikke lenger trekkplaster godt nok, mao... ;-)

[Gjest Kayia]

Jeg har ikke orket å telle opp hvor mange netter jeg har vært borte fra barnet mitt på snart 16 år, men foruten jobbreiser, dreier det seg vel om ca én venninnetur (helg) per år, én langhelg alene med mannen, og så har sønnen noen ganger vært høstefrie/vinterferie hos mormor og at far & sønn har påbegynt sommerferien uten meg (og så avslutter mor & sønn sommerferien uten far).

Allerede som babymor stusset jeg over at enkelte ser ut til å skryte av all barnepassen de har, akkurat som om det er om å gjøre å slippe å være sammen med barna sine.

Andre kan ha mye barnepass, men med enn helt annen innfallsvinkel til det hele, og da blir det mer 'spiselig':-)

''Allerede som babymor stusset jeg over at enkelte ser ut til å skryte av all barnepassen de har, akkurat som om det er om å gjøre å slippe å være sammen med barna sine.''

''Andre kan ha mye barnepass, men med enn helt annen innfallsvinkel til det hele, og da blir det mer 'spiselig':-)'' Har faktisk aldri vært ute for at noen sier at de reiser uten unger _for å slippe unna ungene sine_ jeg, det er utsagn jeg bare hørt lagt i munnen på "alenereisende" av "familiereisere"... ;-)

Et apropos uavhengig av denne tråden: Syns det er snedig mange som ser ut til å ha behov for bekreftelse for egen praksis vs "motsatt praksis" - er det ikke greiest å finne det som passer eget liv og rytme da? Det er jo ikke objektivt riktigere å reise _uten_ enn _med_ unger - det bunner jo bare i ulike preferanser og/ eller muligheter?

[Gjest nei, ikke i kveld, vel]

Jeg oppfattet det slik at du måtte ha bekreftelse på at dere ikke var rare pga. overskriften. Jeg synes det er feil.

Mange oppfattet meg som rar da jeg reiste selvvillig langt vekk fra barna mine for å studere. Noen syntes til og med at jeg var rar da jeg ble skilt også. Jeg var følsom overfor dette på den tiden og trengt en del bekreftelse på at dette var greit som ingen kunne gi meg.

Jeg følte egentlig ikke at jeg trengte bekreftelse, men kanskje gjorde jeg det underbevisst?

Den bevisste tanken var egentlig bare å høre om folk reiser så mye, og ikke minst synes det er så nødvendig å være uten barn, som de jeg i var sammen med i helgen tydeligvis gjør.

Jeg er trygg på at barna mine har det bra, men tror nok de hadde fått for lite alene- trening, dersom de bare fikk det når vi foreldrene reiste bort. Derfor godt at de har sine egne "greier" som de holder på med.

Jeg synes ikke det er rart at du reiste fra barna dine. Og hadde du vært mann, hadde ingen stilt spørsmål ved det, heller. Men det skulle nok svært mye til før jeg hadde gjort det selv.

[Gjest nei, ikke i kveld, vel]

''Allerede som babymor stusset jeg over at enkelte ser ut til å skryte av all barnepassen de har, akkurat som om det er om å gjøre å slippe å være sammen med barna sine.''

''Andre kan ha mye barnepass, men med enn helt annen innfallsvinkel til det hele, og da blir det mer 'spiselig':-)'' Har faktisk aldri vært ute for at noen sier at de reiser uten unger _for å slippe unna ungene sine_ jeg, det er utsagn jeg bare hørt lagt i munnen på "alenereisende" av "familiereisere"... ;-)

Et apropos uavhengig av denne tråden: Syns det er snedig mange som ser ut til å ha behov for bekreftelse for egen praksis vs "motsatt praksis" - er det ikke greiest å finne det som passer eget liv og rytme da? Det er jo ikke objektivt riktigere å reise _uten_ enn _med_ unger - det bunner jo bare i ulike preferanser og/ eller muligheter?

''Har faktisk aldri vært ute for at noen sier at de reiser uten unger _for å slippe unna ungene sine_ jeg, det er utsagn jeg bare hørt lagt i munnen på "alenereisende" av "familiereisere"... ;-)''

Man siterer jo gjerne det man oppfatter blir sagt, og ikke ordrett det som blir sagt. Når noen feks sier " Det er så viktig for oss å få alene- tid" eller "jeg føler noen ganger at jeg blir oppslukt, så det er veldig deilig å reise bort alene noen dager" - så har jo ikke folk egentlig uttrykt at de ønsker å slippe unna ungene sine. Men jeg må ærlig innrømme at jeg nok kan finne på å oversette slike utsagn til nettopp det.

[Gjest Kayia]

''Har faktisk aldri vært ute for at noen sier at de reiser uten unger _for å slippe unna ungene sine_ jeg, det er utsagn jeg bare hørt lagt i munnen på "alenereisende" av "familiereisere"... ;-)''

Man siterer jo gjerne det man oppfatter blir sagt, og ikke ordrett det som blir sagt. Når noen feks sier " Det er så viktig for oss å få alene- tid" eller "jeg føler noen ganger at jeg blir oppslukt, så det er veldig deilig å reise bort alene noen dager" - så har jo ikke folk egentlig uttrykt at de ønsker å slippe unna ungene sine. Men jeg må ærlig innrømme at jeg nok kan finne på å oversette slike utsagn til nettopp det.

''"Det er så viktig for oss å få alene- tid" eller "jeg føler noen ganger at jeg blir oppslukt, så det er veldig deilig å reise bort alene noen dager" - så har jo ikke folk egentlig uttrykt at de ønsker å slippe unna ungene sine. Men jeg må ærlig innrømme at jeg nok kan finne på å oversette slike utsagn til nettopp det.'' Det gjør ikke jeg.

[morsan]

''Allerede som babymor stusset jeg over at enkelte ser ut til å skryte av all barnepassen de har, akkurat som om det er om å gjøre å slippe å være sammen med barna sine.''

''Andre kan ha mye barnepass, men med enn helt annen innfallsvinkel til det hele, og da blir det mer 'spiselig':-)'' Har faktisk aldri vært ute for at noen sier at de reiser uten unger _for å slippe unna ungene sine_ jeg, det er utsagn jeg bare hørt lagt i munnen på "alenereisende" av "familiereisere"... ;-)

Et apropos uavhengig av denne tråden: Syns det er snedig mange som ser ut til å ha behov for bekreftelse for egen praksis vs "motsatt praksis" - er det ikke greiest å finne det som passer eget liv og rytme da? Det er jo ikke objektivt riktigere å reise _uten_ enn _med_ unger - det bunner jo bare i ulike preferanser og/ eller muligheter?

''Har faktisk aldri vært ute for at noen sier at de reiser uten unger _for å slippe unna ungene sine_ jeg,''

Ikke? Jeg har hørt det fra flere - at de snakker om hvor utrolig herrrlig det er å ha fri fra barna - gjelder ikke bare bortreising men også å 'slippe' å ha barnet/-a hjemme.

[morsan]

Med så stor familie er det lett å gå i surr med alderen :-|

Ja, ikke sant? ;-) Surr med alder og surr med navn! Junior har allerede klaget sin nød over at jeg flere ganger har kalt katta ved hans navn/kjælenavn - hva bllir det neste? ;-)

[puttelulle]

Hei! Rar og rar... Jeg synes ikke dere er rare, akkurat!:-) Du sier jo at det er vanskelig med barnevakter, og at du ikke har behov for å reise fra ungene dine...

Jeg og mannen min er nok mye heldigere stilt, da vi bor på gård med flere generasjoner. Da eldstemann var nesten 2 år var vi på Kreta i 1 uke. gutten var halve tida hos mine foreldre, og resten hos det andre besteforeldreparet.

Så fikk vi barn nr. 2, og da ble det jo litt vanskeligere å "sette bort" ungene. Med 3 barn var det viktig å dele flokken hvis vi skulle noe, men nå når minstemann er 6 år er det lettere igjen. Vi har besteforeldre som tar med seg ungene på hytteturer, byturer osv helt frivillig, oda ser jeg på det som opplevelser for ungene, ikke "barnevakt", - og da er det lettere...

Mannen min jobber slik at han må være borte et par netter hver måned, jeg er på venninneturer iblandt, og... ja.. Vi er nok mer borte fra ungene enn mange andre. Men oftest er en av oss hjemme.

Uansett: Jeg synes ikke dere er rare!!!! Hadde dere virkelig villet reise bort bare dere to, så hadde dere helt sikkert fått noen til å se etter ungene! Ikke sammenlikne dere med andre, gjør som det passer dere best, og nyt å være en helt vanlig, stabil familie! Ikke alle opplever noe så trygt og godt!

Klem

[Gjest hambro]

Vår åtteårige datter har vært alene hos bestemoren sin én uke hver sommer siden hun fylte fire år, i tillegg til to til tre hele helger i løpet av resten av året. Hun har også vært på helgebesøk hos annen familie (tante, bestefar), kanskje 5-6 ganger totalt. Undertegnede står gjerne litt betuttet på sidelinjen og lurer på hvorfor ungen ikke savner meg når hun er borte ;-)

Disse besøkene har overhodet ikke vært fremkalt av noe behov for å få barnefri - det betyr imidlertid ikke at vi ikke benytter oss av og setter pris på muligheten til å gå på restaurant og liknende.

Det hører med til historien at ettersom vi begge er innflyttere her vi bor og har familien på andre siden av landet, har vi svært sjelden barnevakt ellers. Bestemor har vi besøk av minst én gang i måneden, og vi føler oss priviligert når vi ser hvor nært og godt forhold datteren vår har til bestemoren sin :-)

[Gjest togli]

Jeg kjenner et par barn jeg er så heldig å få låne av og til, og de gangene koser jeg meg virkelig. Synes det er litt underlig hvis ikke alle andre rundt barn synes det samme (men er jo klar over at det ikke er sånn.) De er bare en fantastisk berikelse av mitt liv, som jeg absolutt ikke vil være foruten.

Håper jeg blir tante snart.

Men så er det også sånn at noen besteforeldre har mange barnebarn og kanskje i tillegg også jobber med barn og attpåtil ser sine barnebarn flere ganger i uka... Da kan jeg godt forstå at de kanskje ikke akkurat ber om å få passe dem ei langhelg

[Gjest sjøstjerna]

Tilhører samme klubb.

Vi har ikke hatt behov for å reise fra barna. Vi har drømt om å ta en helg i lag- uten unger- men det har ikke blitt til det foruten når de selv har vært på overnattingsturer.

[Gjest Juanitana]

Jeg følte egentlig ikke at jeg trengte bekreftelse, men kanskje gjorde jeg det underbevisst?

Den bevisste tanken var egentlig bare å høre om folk reiser så mye, og ikke minst synes det er så nødvendig å være uten barn, som de jeg i var sammen med i helgen tydeligvis gjør.

Jeg er trygg på at barna mine har det bra, men tror nok de hadde fått for lite alene- trening, dersom de bare fikk det når vi foreldrene reiste bort. Derfor godt at de har sine egne "greier" som de holder på med.

Jeg synes ikke det er rart at du reiste fra barna dine. Og hadde du vært mann, hadde ingen stilt spørsmål ved det, heller. Men det skulle nok svært mye til før jeg hadde gjort det selv.

Det er noe helt annet når en mann reiser slik jeg gjorde. Det er mange som sa og sier det fremdeles at de aldri kunne ha gjort det. Det var sikkert positivt ment, men stakk ofte dypt på den tiden. Jeg opplevde det som innpakket kritikk. Menn var mye flinkere til å rose meg og si at dette var bra. Kvinnene følte dette kanskje truende og ble misunnelige.

Det å være usikker er vanlig, svært vanlig. Det er ikke det hva andre mener som er problemet, men hva en selv mener om seg selv. Det gjør meg ingenting at andre mener at jeg er rar, snål eller skrue så lenge jeg ikke mener det selv.

[tiliti]

Jeg har som regel lyst å dele mine opplevelser på reise med vesla, så hun er med.

1 gang i året i ca 1 uke gjør vi foreldre en type frivillig arbeid som ikke er spesielt barnevennlig. Da er vesla hos besteforeldrene.

Det er godt med voksentid, men det har jeg iofs mer enn nok av uten å reise bort. Trenger ikke reise for det ;-)

[morsan]

Jeg har som regel lyst å dele mine opplevelser på reise med vesla, så hun er med.

1 gang i året i ca 1 uke gjør vi foreldre en type frivillig arbeid som ikke er spesielt barnevennlig. Da er vesla hos besteforeldrene.

Det er godt med voksentid, men det har jeg iofs mer enn nok av uten å reise bort. Trenger ikke reise for det ;-)

''Jeg har som regel lyst å dele mine opplevelser på reise med vesla, så hun er med.''

Ja, ikke sant? :-)

Jeg syntes det var veldig rørende da Meryl Streep i "Mamma Mia" sang "Slipping through my fingers" mens hun hjalp datteren med å kle seg til bryllupet, og en av strofene der var:

''What happened to the wonderful adventures

The places I had planned for us to go

(Slipping through my fingers all the time)

Well, some of that we did but most we didn't

And why I just don't know ''

[Gjest Kayia]

''Har faktisk aldri vært ute for at noen sier at de reiser uten unger _for å slippe unna ungene sine_ jeg,''

Ikke? Jeg har hørt det fra flere - at de snakker om hvor utrolig herrrlig det er å ha fri fra barna - gjelder ikke bare bortreising men også å 'slippe' å ha barnet/-a hjemme.

''de snakker om hvor utrolig herrrlig det er å ha fri fra barna - gjelder ikke bare bortreising men også å 'slippe' å ha barnet/-a hjemme'' Jeg har hørt (og sagt) "koslig å reise bort to-eina (= tosom på trøndersk)" evt "deilig å sove utpå", men aldri hørt "deilig å slippe ungene" nei. En stor forskjell der syns jeg da.

[morsan]

''de snakker om hvor utrolig herrrlig det er å ha fri fra barna - gjelder ikke bare bortreising men også å 'slippe' å ha barnet/-a hjemme'' Jeg har hørt (og sagt) "koslig å reise bort to-eina (= tosom på trøndersk)" evt "deilig å sove utpå", men aldri hørt "deilig å slippe ungene" nei. En stor forskjell der syns jeg da.

Ja, jeg er enig i det.