Sønnen min er så vanvittig sta..!

[ArabianStar]

Og jeg begynner seriøst å bli sliten.. Alvorlig sliten..

Jeg har ansvaret for han så å si alene, og nå siste tiden har jeg vært nødt å bo hos foreldra mine med han fordi jeg bare klarer ikke presset lengre. I tillegg til å være fysisk sliten(ikke så voldsomt egentlig) så er det psykiske presset verst..

Han har alltid vært kjempeaktiv -2 mnd gammel sparka han seg ned fra sofaen sjøl, og like etter snudde han seg fra magen til ryggen.. Og nå er han i 10-mnd alder hvor han er -som alle andre barn, overalt og skal plukke på alt.. Bare å skifte bleie på han pleier å bli en kamp. Han nekter å ligge rolig, og jeg må omtrent tviholde han fast for i det hele tatt å få noenting på han.. Så nå sitter jeg alltid på rompa med beina på hver side av han.. Stelle han på stellebord kan jeg bare glemme, da kan jeg bare drømme om å få han til å ligge stille et tiendelssekund engang..

Så da, nå har han i tillegg begynt å bli skikkelig kresen.. Han spiser ingenting, og nå får jeg bare i han grøt, banan og fruktpurè.. Prøvde senest i dag med brødskive og yndlingspålegget, men han har naturligvis lært å spytte ut maten.. Så halve brødskiva lå igjen i fatet ferdigtygget da vi var ferdig.. Begge måltidene..

Det endte med at jeg måtte gi meg, og ga han grøt noen timer senere for i det hele tatt å få i han noe før andre luren hans. I tillegg driver han å surrer med alt anna.. Sparker i bordplata, snur seg rundt, fikler og styrer og tuller med alt mulig -null kontakt og overhodet ingen interesse for måltidet i det hele tatt.. Så hvis jeg i det hele tatt skal få i han mat må jeg støtte opp hodet hans og putte skjea med mat i munnen hans..

Jeg har prøvd å være litt bestemt når han gjør noe som er galt. Setter meg ned, ser alvorlig på han og sier "Nei, det var feil.." eller noe i den dur.. Det preller av han som vann på gåsefjærene, og det hender han ler av meg og fortsetter med det han holdt på med.

Vi hadde en hylle med bøker hjemme. Denne ene hylla måtte jeg tilslutt ta vekk, for jeg sprang mellom hylla og resten av huset hele dagen.. Og da jeg stabla andre bøker oppi der(som han kunne fingre på) så var ikke hylla intr lengre..

Jeg prøver å aktivisere han mye når han er våken, gi han mer å tenke på og gjøre. Men alt anna er jo superkult, så da er jo ikke mamma med lekene noe morsomt lengre..

Det som er verst nå er egentlig spisinga hans. Hva gjør jeg med han?? Hvordan kan jeg lure mat i gutten? Melk(MME) vil han ikke ha mer i det hele tatt.. Såvidt drikker han vann..

Og hva gjør jeg for å fortelle han riktig og galt? Jeg prøvde å spørre helsesøster, og forklarte henne at ungen er sta som et esel.. Da fikk jeg til svar at da har jeg skjemt han bort, og gitt etter når han har skreket.. Det er bare det at jeg har aldri gjort det..! Jeg har aldri gitt han annen mat når han er sint, eller gitt han viljen sin eller sånt.. Så det ER ikke det som er grunnen.. Jeg fikk ingen tips fra henne, fikk bare vite at jeg har vært for ettergiven..

Heldigvis sover han hele natten(bortsett fra at han våkner nesten annahver time og vil ha smokk, så sover han videre). I starten var dette veldig tungt, men nå er jeg så vant til de små oppvåkningene hans at jeg går å fikser på han omtrent i søvne når han begynner å jamre..

Tips, hvordan håndterer jeg han nå?

[Speak]

Det du skriver virker som en helt vanlig baby. Dvs. at du bare må fortsette.

Jeg syntes det ble enklere når snuppa kunne snakke. Men det løser definitivt ikke alle problemen.

Prøv å tilpasse omgivelsene slik at du slipper å si nei til alt. Fjern det han ikke får leke med. Dersom han spytter ut maten, så er det jo bare å prøve igjen. Det er ikke verdens undergang. Finn et nytt pålegg og begynn på nytt.

Mos div. grønnsaker/poteter og prøv med deg. (Middagsrester fra deg)

Barn er en utfordring, og alle aldre har sine utfordringer. Så det er bare å fortsette, og nye de gode stundene.

Husk at din stemning/sinnstilstand smitter over. Dersom du er sliten og lei hele tiden, så er det denne stemningen du overfører til sønnen din også.

[hidi, the scorpion]

''Tips, hvordan håndterer jeg han nå?''

Barn er ikke født sta:) Så jeg er enig med helsesøster at han er bortskjemt.

Vær alltid rolig og bestemt med barnet, og ha tonnevis tålmodighet;) Et rolig og bestemt "NEI", har mer virkning enn sinne og utålmodighet...

Etterhvert vil barnet forstå, at din måte er best for han/henne;))

[hidi, the scorpion]

Det du skriver virker som en helt vanlig baby. Dvs. at du bare må fortsette.

Jeg syntes det ble enklere når snuppa kunne snakke. Men det løser definitivt ikke alle problemen.

Prøv å tilpasse omgivelsene slik at du slipper å si nei til alt. Fjern det han ikke får leke med. Dersom han spytter ut maten, så er det jo bare å prøve igjen. Det er ikke verdens undergang. Finn et nytt pålegg og begynn på nytt.

Mos div. grønnsaker/poteter og prøv med deg. (Middagsrester fra deg)

Barn er en utfordring, og alle aldre har sine utfordringer. Så det er bare å fortsette, og nye de gode stundene.

Husk at din stemning/sinnstilstand smitter over. Dersom du er sliten og lei hele tiden, så er det denne stemningen du overfører til sønnen din også.

''Prøv å tilpasse omgivelsene slik at du slipper å si nei til alt. Fjern det han ikke får leke med. Dersom han spytter ut maten, så er det jo bare å prøve igjen. Det er ikke verdens undergang. Finn et nytt pålegg og begynn på nytt.''

Kunne ikke vært mer uenig med deg;(

Barn må lære at "nei" er "NEI"! Hvordan beskytter du ellers barn mot fare?

Å være rolig, bestemt og konsekvent er det beste;) Men å gi etter for barnets lyster er direkte uansvarlig!

[Speak]

''Prøv å tilpasse omgivelsene slik at du slipper å si nei til alt. Fjern det han ikke får leke med. Dersom han spytter ut maten, så er det jo bare å prøve igjen. Det er ikke verdens undergang. Finn et nytt pålegg og begynn på nytt.''

Kunne ikke vært mer uenig med deg;(

Barn må lære at "nei" er "NEI"! Hvordan beskytter du ellers barn mot fare?

Å være rolig, bestemt og konsekvent er det beste;) Men å gi etter for barnets lyster er direkte uansvarlig!

Det vil alltid være en del "nei"-ting i hjemmet. Min erfaring var at det var greit å fjærne en god del av disse slik at man slipper å si nei hele tiden. Så i stedet for å si nei til 10 ting, så er det kanskje bare 2 nei-ting igjen.

Det gjør hverdagen mer positiv og enkel å mestre.

[Gjest Pyttan]

Det vil alltid være en del "nei"-ting i hjemmet. Min erfaring var at det var greit å fjærne en god del av disse slik at man slipper å si nei hele tiden. Så i stedet for å si nei til 10 ting, så er det kanskje bare 2 nei-ting igjen.

Det gjør hverdagen mer positiv og enkel å mestre.

Med tvillinger så var det eneste fornuftige for meg å fjerne alt som barna ikke kunne leke med og sette barnesikring på skaper.

Det gjorde hverdagen lettere.

[hidi, the scorpion]

Det vil alltid være en del "nei"-ting i hjemmet. Min erfaring var at det var greit å fjærne en god del av disse slik at man slipper å si nei hele tiden. Så i stedet for å si nei til 10 ting, så er det kanskje bare 2 nei-ting igjen.

Det gjør hverdagen mer positiv og enkel å mestre.

''Det gjør hverdagen mer positiv og enkel å mestre.''

Kun for deg der og da!

Hva når man skal på besøk? Eller barnet står klar til å klippe over en elektrisk ledning? Da er det faktisk viktig at et barn vet at et nei er "NEI"!

[hidi, the scorpion]

Med tvillinger så var det eneste fornuftige for meg å fjerne alt som barna ikke kunne leke med og sette barnesikring på skaper.

Det gjorde hverdagen lettere.

Det er da ikke vanskeligere å holde to barn under oppsyn enn ett? Så det skjønner jeg ikke....

Virker som barna har overtaket på foreldre i dag, og foreldre gjør som barna bestemmer;(

Jeg tror det lønner seg i lengden å være tålmodig, bestemt og konsekvent overfor barna, istedet for å fjerne ting...

[Gjest Elextra]

Det er da ikke vanskeligere å holde to barn under oppsyn enn ett? Så det skjønner jeg ikke....

Virker som barna har overtaket på foreldre i dag, og foreldre gjør som barna bestemmer;(

Jeg tror det lønner seg i lengden å være tålmodig, bestemt og konsekvent overfor barna, istedet for å fjerne ting...

''Det er da ikke vanskeligere å holde to barn under oppsyn enn ett? Så det skjønner jeg ikke....

Virker som barna har overtaket på foreldre i dag, og foreldre gjør som barna bestemmer;(''

Hvordan tenker du, egentlig? Selvfølgelig er det vanskeligere å holde oppsyn med to barn enn med ett! Eller ville du f.eks. skiftet bleier på dem samtidig - én med hver hånd?

Synes svarene dine noen ganger er bedrevitende på grensen til det ufordragelige :/.

[hidi, the scorpion]

''Det er da ikke vanskeligere å holde to barn under oppsyn enn ett? Så det skjønner jeg ikke....

Virker som barna har overtaket på foreldre i dag, og foreldre gjør som barna bestemmer;(''

Hvordan tenker du, egentlig? Selvfølgelig er det vanskeligere å holde oppsyn med to barn enn med ett! Eller ville du f.eks. skiftet bleier på dem samtidig - én med hver hånd?

Synes svarene dine noen ganger er bedrevitende på grensen til det ufordragelige :/.

''Hvordan tenker du, egentlig? Selvfølgelig er det vanskeligere å holde oppsyn med to barn enn med ett! Eller ville du f.eks. skiftet bleier på dem samtidig - én med hver hånd?''

Nevnte ikke bleieskifting eller mating, kun å holde to barn under oppsyn...

Er det mer enn en voksen pr to barn i barnehagen? Vil tro det er mindre.

Hvorfor er så vanskelig for dere unge å se, at å behandle barna bestemt, rolig og konsekvent er det rette? Har dere for mye dårlig samvittighet?

[Gjest GA]

Ang mat: har du prøvd å la ham spise sjøl? Skjære opp brødskiva i biter, og la ham plukke det i seg sjøl. Blir litt klin, men det kan jo hende det fenger? Kan hende du må servere mat, la ham få prøve en stund og så rydde bort maten når har "tar av" og bare kliner. Vent til han burde være sulten igjen og prøv på nytt.

Ang stelling: vi hadde også en skikkelig kålorm. Vi måtte bare holde henne fast, ofte med beina mens vi brukte hendene til å ordne klær/bleie. Stelte ikke på stellebord etter at ungen var 5 mndr, for hun vrei seg så fælt. Sånt er ikke akkurat hyggelig, men det må jo gjøres.

Ang klåfingrethet: rydd unna det du er mest redd for, bestem deg for hva som absolutt ikke skal røres, ikke for mange ting (kanskje 2?) da mister du oversikten og det blir for mye mas. Hvis han er på vei oppi f.eks cd-hylla, ta tak i ungen, flytt ham unna med ryggen til det han forgrep seg på og si NEI med streng stemme. - gjenta til det kjedsommelige og pass på å ikke gi etter før han mister interessen for det han ikke får lov til.

[Glimtipper]

''Det er da ikke vanskeligere å holde to barn under oppsyn enn ett? Så det skjønner jeg ikke....

Virker som barna har overtaket på foreldre i dag, og foreldre gjør som barna bestemmer;(''

Hvordan tenker du, egentlig? Selvfølgelig er det vanskeligere å holde oppsyn med to barn enn med ett! Eller ville du f.eks. skiftet bleier på dem samtidig - én med hver hånd?

Synes svarene dine noen ganger er bedrevitende på grensen til det ufordragelige :/.

''Synes svarene dine noen ganger er bedrevitende på grensen til det ufordragelige :/.''

Når hidi gir råd, så er det litt som når svigermor gir råd. Jeg bare nikker og smiler og overser "visdommen".

[Lillemus]

''Det er da ikke vanskeligere å holde to barn under oppsyn enn ett? Så det skjønner jeg ikke....

Virker som barna har overtaket på foreldre i dag, og foreldre gjør som barna bestemmer;(''

Hvordan tenker du, egentlig? Selvfølgelig er det vanskeligere å holde oppsyn med to barn enn med ett! Eller ville du f.eks. skiftet bleier på dem samtidig - én med hver hånd?

Synes svarene dine noen ganger er bedrevitende på grensen til det ufordragelige :/.

hidi har stelt seg sånn her på dol at mange av oss bare trekker på smilebåndet når vi leser rådene hennes. Svært ofte er de dessverre totalt uten forankring i virkeligheten.

[morsan]

''Synes svarene dine noen ganger er bedrevitende på grensen til det ufordragelige :/.''

Når hidi gir råd, så er det litt som når svigermor gir råd. Jeg bare nikker og smiler og overser "visdommen".

*fnis*

[hidi, the scorpion]

''Synes svarene dine noen ganger er bedrevitende på grensen til det ufordragelige :/.''

Når hidi gir råd, så er det litt som når svigermor gir råd. Jeg bare nikker og smiler og overser "visdommen".

''Når hidi gir råd, så er det litt som når svigermor gir råd. Jeg bare nikker og smiler og overser "visdommen".''

Det er jo akkurat dere gjør! Og barna deres oppfører seg ikke bedre...

[hidi, the scorpion]

hidi har stelt seg sånn her på dol at mange av oss bare trekker på smilebåndet når vi leser rådene hennes. Svært ofte er de dessverre totalt uten forankring i virkeligheten.

''hidi har stelt seg sånn her på dol at mange av oss bare trekker på smilebåndet når vi leser rådene hennes. Svært ofte er de dessverre totalt uten forankring i virkeligheten.''

Altfor ofte er de, men når ingen følger dem, så uteblit også resultat....

[Glimtipper]

''Når hidi gir råd, så er det litt som når svigermor gir råd. Jeg bare nikker og smiler og overser "visdommen".''

Det er jo akkurat dere gjør! Og barna deres oppfører seg ikke bedre...

*nikker og smiler*

[Gjest prust]

Jeg oppfatter det du beskriver som en aktiv gutt, men ikke aktiv utenom det som er vanlig.

Du sier at spisingen er hovedproblemet. I stedet for å kjempe hver eneste dag - kan du ikke gi ham grøt + vann + fruktpuré i en uke eller to, slik at måltidene blir noe mer enn bare kamper? Så kan du f.eks. gi ham en skalk han kan tygge på innimellom, slik at han kjenner smaken av brød. Og så kan du etterhvert bytte ut fruktpuréen med banan en dag, og se hva han gjør da.

I forhold til at han er overalt inne, ville jeg helt klart hatt ei grind (finner ikke ordet nå), og hatt ham oppi der når du absolutt ikke kan løpe etter ham - men ellers er et godt forslag å la ham ha den nederste skuffen til "sine" kjøkkenting - ordentlige lokk, sleiver osv, og så kan han være med deg.

Du er sliten - ikke kjemp alt på en gang. Det gjør ikke noe om han venter noen uker med å spise grøt. En dag er han kanskje interessert i middagen din - da kan du la ham få litt fra deg.

[hidi, the scorpion]

*nikker og smiler*

Takk, Glimtipper;)

[Katt-ja]

*nikker og smiler*

Tjihi