Sønnen min er så vanvittig sta..!

[Mrs. Wallace]

''Tips, hvordan håndterer jeg han nå?''

Barn er ikke født sta:) Så jeg er enig med helsesøster at han er bortskjemt.

Vær alltid rolig og bestemt med barnet, og ha tonnevis tålmodighet;) Et rolig og bestemt "NEI", har mer virkning enn sinne og utålmodighet...

Etterhvert vil barnet forstå, at din måte er best for han/henne;))

''Barn er ikke født sta:) Så jeg er enig med helsesøster at han er bortskjemt.''

Så det du sier er at du ikke er født sånn, du heller?

[eccoLise]

Jeg er mor til en 8 år gammel gutt, som har slitt med spisingen siden han var født. Nå er det så gale at han spiser ingenting, men lever på næringsdrikk.

De rådene vi hørte om at barn spiser når de blir sultne nok, og at barn sulter seg ikke frivillig, stemmer overhodet ikke. Min gutt hadde heller sultet seg til døde enn å spise noe han ikke vil ha.

De viktigste rådene vi har fått av psykologen er: Ikke stress! La måltidene være positive og hyggelige. Ikke legg press på ungen at dette skal du spise, eller dette må du spise. Du skal heller tilby maten med en forventning om at han spiser den, men ikke et krav. Her er maten din, den kan du smake på, kan du si. Hvis han ikke spiser den, skal du ta det med ro. Snakk om noe hyggelig, og ikke gi han negativ oppmerksomhet om han ikke spiser. Du kan derimot gjerne gi han positiv oppmerksomhet for at han er flink til å spise.

Det er viktig at du beholder roen, ungene merker fort om du stresser. Hvis han tuller seg masse, så bare gjenta rolig, at her er maten din, den kan du spise.

Er det mat du merker at han absolutt ikke liker, så ta en pause fra det. Så kan du heller prøve igjen ved en senere anledning.

En annen ting som er lurt for å få han nysjerrig til å smake på mat, er å være et godt forbilde. Han ser hva du spiser, og da skal du snakke positivt om det du spiser. Si gjerne at nå er jeg jammen sulten, nå skal det bli godt med mat! Nam nam denne brødskiven smakte kjempegodt. Det er så godt med agurk, nam nam :-)

Håper du finner disse rådene matnyttige :-)

Lykke til!

[eccoLise]

Det vil alltid være en del "nei"-ting i hjemmet. Min erfaring var at det var greit å fjærne en god del av disse slik at man slipper å si nei hele tiden. Så i stedet for å si nei til 10 ting, så er det kanskje bare 2 nei-ting igjen.

Det gjør hverdagen mer positiv og enkel å mestre.

Enig med deg :-)

[Orio]

''Barn er ikke født sta:) Så jeg er enig med helsesøster at han er bortskjemt.''

Så det du sier er at du ikke er født sånn, du heller?

Bare bortskjemt.

:- )

[Gjest tittutten]

''Barn er ikke født sta:) Så jeg er enig med helsesøster at han er bortskjemt.''

Så det du sier er at du ikke er født sånn, du heller?

Født sånn eller blitt sånn?

Ut fra det jeg har lest om utviklingspsykologi så er det bred enighet om at barn er født med temperament. (lynne)

[Mrs. Wallace]

Født sånn eller blitt sånn?

Ut fra det jeg har lest om utviklingspsykologi så er det bred enighet om at barn er født med temperament. (lynne)

Jepp, det var det i hvert fall da jeg studerte psykologi. Men det kan hende hidi sitter på noe slags info vi ikke kjenner til.

[Gjest errrrre mulig?]

Det er da ikke vanskeligere å holde to barn under oppsyn enn ett? Så det skjønner jeg ikke....

Virker som barna har overtaket på foreldre i dag, og foreldre gjør som barna bestemmer;(

Jeg tror det lønner seg i lengden å være tålmodig, bestemt og konsekvent overfor barna, istedet for å fjerne ting...

''Det er da ikke vanskeligere å holde to barn under oppsyn enn ett? Så det skjønner jeg ikke....''

Rett inn på topp3 listen for dumme utsagn det Herrens år 2010.

Måtte bare si det før også jeg tar Glimtippers råd til etteretning

[Gjest Stamamma]

''Tips, hvordan håndterer jeg han nå?''

Barn er ikke født sta:) Så jeg er enig med helsesøster at han er bortskjemt.

Vær alltid rolig og bestemt med barnet, og ha tonnevis tålmodighet;) Et rolig og bestemt "NEI", har mer virkning enn sinne og utålmodighet...

Etterhvert vil barnet forstå, at din måte er best for han/henne;))

Min datter var i hvert fall født sta eller med en veldig sterk vilje. Kunne skyve seg fra stellebordet da hun var et døgn gammel og visste hvordan hun ville holdes før vi forlog sykehuset.

[Gjest Stamamma]

Mat.

Kok opp grønnsaker så de blir myke. Du kan også bruke mais og erter. Kutt i passende biter. Legg en eller noen få biter foran ham mens han spiser. Legg det på et rent bord. Talerkener går rett i gulvet. La ham spise selv mens du gir grøt eller noe annet. La ham selv drikke av egen kopp. Bruk vann viss det blir mye søl.

Hvis du til slutt må gi deg er det bedre å ikke prøve på den maten han ikke vil ha.

Skaff lekegrind.

Ha en reim rundt stelleplaten og tjor ham fast.

La ham leke med sleiver og andre kjøkkenting som passer.

[Gjest høstløv]

''Hvordan skal de ellers overleve i vår verden, hvis de ikke hadde en god porsjon stahet.''

Når man er liten heter det sta - når man er voksen heter det utholdende.

:-)

[laban]

Det er da ikke vanskeligere å holde to barn under oppsyn enn ett? Så det skjønner jeg ikke....

Virker som barna har overtaket på foreldre i dag, og foreldre gjør som barna bestemmer;(

Jeg tror det lønner seg i lengden å være tålmodig, bestemt og konsekvent overfor barna, istedet for å fjerne ting...

Du fikk med deg at han er 10 måneder?

De fleste fjerner en del ting når de lever med en (ca.) ettåring. De færreste i den alderen forstår at de ikke kan undersøke alt de kan få tak i. Det går jo an å gjete dem, slik man må gjøre hvis man besøker noen uten barn med et hus fullt av spennende dingser, men man orker som regel ikke å ha det slik hjemme.

[tzatziki1365380058]

Det er da ikke vanskeligere å holde to barn under oppsyn enn ett? Så det skjønner jeg ikke....

Virker som barna har overtaket på foreldre i dag, og foreldre gjør som barna bestemmer;(

Jeg tror det lønner seg i lengden å være tålmodig, bestemt og konsekvent overfor barna, istedet for å fjerne ting...

''Det er da ikke vanskeligere å holde to barn under oppsyn enn ett? Så det skjønner jeg ikke....''

Haha, etter å ha hatt nærkontakt, de siste årene, med et hyperaktivt tvillingpar med svært mye større mobilitet enn vett, så kan jeg forsikre deg om at det er VELDIG mye vanskeligere å holde to enn ett barn under oppsyn!

Jeg tror ikke foreldrene deres har sittet på baken 3 minutter i strekk siden barna ble født.

[ArabianStar]

Jeg sa ikke at han skal få bestemme maten selv, altså at du tar frem annen mat når han nekter å spise det du gir ham.

Men jeg sa at du i en periode kan gi ham grøt, slik at ikke det blir kampmåltider hver eneste dag. Kanskje får han lyst på brød om et par uker?

Ok, bare ikke helt sikker på hva du mente..

[ArabianStar]

Ang mat: har du prøvd å la ham spise sjøl? Skjære opp brødskiva i biter, og la ham plukke det i seg sjøl. Blir litt klin, men det kan jo hende det fenger? Kan hende du må servere mat, la ham få prøve en stund og så rydde bort maten når har "tar av" og bare kliner. Vent til han burde være sulten igjen og prøv på nytt.

Ang stelling: vi hadde også en skikkelig kålorm. Vi måtte bare holde henne fast, ofte med beina mens vi brukte hendene til å ordne klær/bleie. Stelte ikke på stellebord etter at ungen var 5 mndr, for hun vrei seg så fælt. Sånt er ikke akkurat hyggelig, men det må jo gjøres.

Ang klåfingrethet: rydd unna det du er mest redd for, bestem deg for hva som absolutt ikke skal røres, ikke for mange ting (kanskje 2?) da mister du oversikten og det blir for mye mas. Hvis han er på vei oppi f.eks cd-hylla, ta tak i ungen, flytt ham unna med ryggen til det han forgrep seg på og si NEI med streng stemme. - gjenta til det kjedsommelige og pass på å ikke gi etter før han mister interessen for det han ikke får lov til.

Ang spisinga.. Jepp prøvde det en periode, hva som skjedde skreiv jeg i et innlegg over her..

Det har jeg også prøvd å avlede han med en intr ting mens vi skifter bleie. Joda, på sett og vis funker det.. Iallfall et par minutter, men det blir alltid veldig fort uintr så ha slenger den fra seg og leter etter noe nytt å se på.. Så da prøver jeg å finne noe brukbart i relativt nær omkrets..

Lekegrind har jeg også prøvd.. I starten sto han bare oppetter grinda og hylte fordi han var innestengt.. Så jeg ga han en smokk og deretter var lekene inni der intr en bitteliten stund.. Når han ble større skjønte han hvordan han fikk bort gjerdet(det var sånn "hjemmemiksa" greie med bare gjerde rundt og en tynn gummimadrass inni. Den var som fyrstikker og han pælma de til side og ut på vift..

Jeg har i grunnen ikke så mye jeg er redd for.. Så han får lov å rote oppi omtrent alt.. Skuffene på kjøkkenet er også fritt vilt, da tar jeg vekk kniver, øser me sånn ekkel krok på osv.. Og ofte sitter han i stolen sin sammen med meg når jeg lager middag. Det er også stas, da får han rote i skuffene der også.

I tillegg prøver jeg også å aktivisere han. Men nå er jeg så sliten at nå begynner det å bli veldig tungt å styre med han hele tida. En stund var det sånn at jeg bare gikk å venta på lurene hans, og at klokka skulle bli så mye at familien kommer hjem fra jobb og gir meg litt hjelp. Det er heldigvis litt bedre nå..

Vi er mye ute da, på akebrett og i vogna. Men jeg får noen ganger litt inntrykk av at han av og til kanskje ikke får nok utfordringer og hjernetrim av det. Lekeplasser er det helt skrapa for her. Men tenker å dra til byen en av dagene og få tak i et såpass stort akebrett at vi begge kan ake på det.

Hm.. Åpen barnehage ja.. Det må jeg se om ikke jeg klarer å finne.. Troooor kanskje det er et sånt tilbud her, om jeg ikke tar helt feil..

[ArabianStar]

''Tips, hvordan håndterer jeg han nå?''

Barn er ikke født sta:) Så jeg er enig med helsesøster at han er bortskjemt.

Vær alltid rolig og bestemt med barnet, og ha tonnevis tålmodighet;) Et rolig og bestemt "NEI", har mer virkning enn sinne og utålmodighet...

Etterhvert vil barnet forstå, at din måte er best for han/henne;))

Det er jeg ikke enig i.. Rett og slett fordi jeg nylig leste en artikkel om akkurat dette.

Og nei, ungen min er ikke bortskjemt. Å sette grenser er noe av det jeg har vært MEST nøye med fra han var liten, og jeg VET at han ikke fått viljen sin på en måte som tilsier at han er bortskjemt.

[ArabianStar]

Det du skriver virker som en helt vanlig baby. Dvs. at du bare må fortsette.

Jeg syntes det ble enklere når snuppa kunne snakke. Men det løser definitivt ikke alle problemen.

Prøv å tilpasse omgivelsene slik at du slipper å si nei til alt. Fjern det han ikke får leke med. Dersom han spytter ut maten, så er det jo bare å prøve igjen. Det er ikke verdens undergang. Finn et nytt pålegg og begynn på nytt.

Mos div. grønnsaker/poteter og prøv med deg. (Middagsrester fra deg)

Barn er en utfordring, og alle aldre har sine utfordringer. Så det er bare å fortsette, og nye de gode stundene.

Husk at din stemning/sinnstilstand smitter over. Dersom du er sliten og lei hele tiden, så er det denne stemningen du overfører til sønnen din også.

At jeg er trøtt og sliten kan jeg liksom ikke gjøre stort med.. Bortsett fra å finne en barnevakt å få fri innimellom. Men sånne vokser ikke på trær de heller, dessverre..

Men ja, jeg prøver å holde humøret oppe når småen er våken, selv om det kan bli knalltøft iblandt.

Jeg har rydda unna DET VIKTIGSTE som jeg vil ha i fred som han ikke får ødelegge. Men når det gjelder ting som plater, vedovn og farlige ting, så er jeg streng altså! Jeg har opplevd at han suste til en åpen peis i lyntempo engang, og da så jeg virkelig hvor farlig situasjonen kunne vært om jeg ikke fikk tak i han tidsnok..

[løvinne71]

''Hvordan tenker du, egentlig? Selvfølgelig er det vanskeligere å holde oppsyn med to barn enn med ett! Eller ville du f.eks. skiftet bleier på dem samtidig - én med hver hånd?''

Nevnte ikke bleieskifting eller mating, kun å holde to barn under oppsyn...

Er det mer enn en voksen pr to barn i barnehagen? Vil tro det er mindre.

Hvorfor er så vanskelig for dere unge å se, at å behandle barna bestemt, rolig og konsekvent er det rette? Har dere for mye dårlig samvittighet?

"Nevnte ikke bleieskifting eller mating, kun å holde to barn under oppsyn..."

Jeg regner med at du tar høyde for at "å holde under oppsyn" innebærer at man ofte må bevege seg, og gripe inn fysisk for å rettlede barna, eller for å forhindre potensielle farer?

Det er nemlig svært lite effektivt å sitte på rumpa i sofaen å skrike "nei" til en ettåring!

Så for deg spiller det altså ingen rolle om du må løpe i en, eller i to retninger samtidig?

Og du klarer kanksje å redde en kaffekopp fra å bli veltet, samtidig som du stopper en annen unge fra å ramle ned trappa i den andre enden av rommet?

Pls show us how!

Og alle småbarnsmødre her på dol vil nok bli deg evig takknemmelig!

Jeg vet ikke om du har barn selv, men jeg har mine tvil når jeg hører hvor lite gjennomtenkt du uttaler deg.

I de fleste hjem idag befinner det seg såpass mange gjenstander innen rekkevidde for en ettåring, som kan være en potensiell fare hvis man ikke passer på.

Hvis man skal basere oppdragelsen på å si "nei" til alt, fremfor å tilrettelegge ved å rydde bort eller stenge inne "farlige" gjenstander, så har man jaggu litt av en jobb å gjøre!

Unger er jo ikke klåfingrede og aktive fordi de er vanskelige eller sta, og ikke respekterer et nei.

De klår og er aktive fordi de er i en alder hvor de er naturlig nysgjerrige og utforskende. Og denne "forsker-trangen" vil ikke forsvinne uansett hvor mange "nei" de hører!

Dette er rett og slett en fase alle barn går igjennom. Og ikke noe som kan "oppdras bort" med "riktig metode!"

I en barnehage er det faktisk tilrettelagt for barn. Og det befinner seg antagelig ikke trapper, varme radiatorer, knusbare gjenstander og skuffer med kniver i, innenfor barnas rekkevidde.

Dessuten er aktivitetene i en barnehage tilrettelagt på barnas premisser, og de voksne er der kun for dem.

Det blir en helt annen sak i forhold til foreldre som befinner seg i sitt eget hjem, og har både seg selv og 100 andre oppgaver å gjøre i tillegg til barnepass.

[Axcia]

Noen barn er mer krevende enn andre barn.

Hvor gamle må barn være for å bli utredet? Jeg tror du har god tid på deg. I mellomtiden bør du være konsekvent, og det vil høyst sannsynlig gå seg til etterhvert.

[Gjest sta mor]

''Når hidi gir råd, så er det litt som når svigermor gir råd. Jeg bare nikker og smiler og overser "visdommen".''

Det er jo akkurat dere gjør! Og barna deres oppfører seg ikke bedre...

Din måte å oppdra barn på er gammeldags, før skulle barna ikke sees eller høres. Selvfølgelig skal barn få høre "nei", men ellers bør man gi mest oppmerksomhet til det barnet gjør som er bra.

[ArabianStar]

Din måte å oppdra barn på er gammeldags, før skulle barna ikke sees eller høres. Selvfølgelig skal barn få høre "nei", men ellers bør man gi mest oppmerksomhet til det barnet gjør som er bra.

Ærlig talt altså, dette provoserer meg! Jeg har aldri, aldri i mitt liv tenkt den tanken engang! I dag har man med andre ord ikke lov å være sliten og ha perioder hvor man faktisk er litt redusert??

Hele dagen prøver jeg å surre sammen med han, leke med han og aktivisere han som best jeg kan. Men jeg er heller ikke bunnløs. Og når det gjelder ting som å drive å surre oppi peisen eller på kokeplatene -eller annet som er farlig, så er jeg streng! Jeg vil faktisk ikke at han skal skades så alvorlig! Og dette mener jeg han kan få vite NÅ, like greit som om to år. Dette var bare noen eksempler..