Sønnen min er så vanvittig sta..!

[Gjest prust]

Ærlig talt altså, dette provoserer meg! Jeg har aldri, aldri i mitt liv tenkt den tanken engang! I dag har man med andre ord ikke lov å være sliten og ha perioder hvor man faktisk er litt redusert??

Hele dagen prøver jeg å surre sammen med han, leke med han og aktivisere han som best jeg kan. Men jeg er heller ikke bunnløs. Og når det gjelder ting som å drive å surre oppi peisen eller på kokeplatene -eller annet som er farlig, så er jeg streng! Jeg vil faktisk ikke at han skal skades så alvorlig! Og dette mener jeg han kan få vite NÅ, like greit som om to år. Dette var bare noen eksempler..

psst - jeg tror at "Sta mor" svarte Hidi, ikke deg :-)

[morsan]

''Hvordan skal de ellers overleve i vår verden, hvis de ikke hadde en god porsjon stahet.''

Når man er liten heter det sta - når man er voksen heter det utholdende.

''Når man er liten heter det sta - når man er voksen heter det utholdende.''

He he... ja, det finnes en del slike. Som f eks at hvis man er fattig, er man rar. Er man rik, er man eksentrisk!

[Onsdag1365380628]

For å være helt ærlig så synes jeg det høres ut som om at det er du som har et problem og ikke sønnen din.

Jeg har lest innleggene dine og jeg er ikke i tvil om at du er sliten og synes det er tungt å være alene med ansvaret for sønnen din. Han er i en alder der han er svært aktiv og utforskende. Du er sliten og mangler overskudd og alt kjennes som et ork.

Jeg tror du trenger litt avlasting og tid for deg selv. Kan du få det til tror du?

Jeg synes sønnen din hørtes ganske normal ut. Du har bare kommet inn i en ond sirkel der alt han gjør blir feil, eller du tenker at han gjør det i trollskap for å få deg til å reagere. Jeg synes jo også det høres ut som dere gjør mye sammen og det er bra. Men sørg for å få hvilt deg, og jeg tror du vil få mere overskudd til den lille.

[Gjest Lykke til med dette her]

Sørg for å la ham få utfolde seg masse og få brukt mye energi i løpet av dagen.

Om natten skal vi sove! Ikke ha smokken hver time. Den kan han foresten lære seg å ta selv.

Vi skal respektere maten, ikke spytte ut og leke med den. Vil han ikke spise så fjern maten. Det er ingen krise med det helt første at han ikke spiser stort til hvert måltid. Lag vanlig middagsmat og ting som smaker til ham når han først skal spise.

Ikke ting og tang mellom måltidene. Du må la ham få opp sultfølelsen litt.

Oppdragelse. Små barn kan oppdras. Barnet ditt vet når han gjør noe feil, og når han bare gliser av deg når du irettesetter så er han såpass uspekulert at han godt kan skjønne korreks også. Vet mange synes det er feil, men jeg har aldri hatt sansen for sånn uro du forteller om her og jeg har krevd oppførsel fra de små rundt meg. Og det har fungert helt bra.

Lekegrind som noen sier, for at du skal få litt avlasning.

Få deg trillepike eller fast barnepass en dag i uka hvis det går. Du trenger å tenke på deg selv og bli kvinne igjen før du kan klare å være en sterk og stødig mor.

Vi føler det er feil å være egoistiske men egentlig så er det en gave til alle rundt oss at vi tar litt godt hånd om oss selv. Og egoisme er det langt der fra.

Så stikkordene mine blir, konsekvent/hardere oppdragelse, mer leketid/herjetid ute/på åpen barnehage/ på lekeplassen/ sammen med venner ol, mat/ikke mat, mer fri for deg/passe bedre på deg selv.

[hidi, the scorpion]

Sørg for å la ham få utfolde seg masse og få brukt mye energi i løpet av dagen.

Om natten skal vi sove! Ikke ha smokken hver time. Den kan han foresten lære seg å ta selv.

Vi skal respektere maten, ikke spytte ut og leke med den. Vil han ikke spise så fjern maten. Det er ingen krise med det helt første at han ikke spiser stort til hvert måltid. Lag vanlig middagsmat og ting som smaker til ham når han først skal spise.

Ikke ting og tang mellom måltidene. Du må la ham få opp sultfølelsen litt.

Oppdragelse. Små barn kan oppdras. Barnet ditt vet når han gjør noe feil, og når han bare gliser av deg når du irettesetter så er han såpass uspekulert at han godt kan skjønne korreks også. Vet mange synes det er feil, men jeg har aldri hatt sansen for sånn uro du forteller om her og jeg har krevd oppførsel fra de små rundt meg. Og det har fungert helt bra.

Lekegrind som noen sier, for at du skal få litt avlasning.

Få deg trillepike eller fast barnepass en dag i uka hvis det går. Du trenger å tenke på deg selv og bli kvinne igjen før du kan klare å være en sterk og stødig mor.

Vi føler det er feil å være egoistiske men egentlig så er det en gave til alle rundt oss at vi tar litt godt hånd om oss selv. Og egoisme er det langt der fra.

Så stikkordene mine blir, konsekvent/hardere oppdragelse, mer leketid/herjetid ute/på åpen barnehage/ på lekeplassen/ sammen med venner ol, mat/ikke mat, mer fri for deg/passe bedre på deg selv.

Jøss, har du gått i skole hos meg...?

Vær forberedt på hard og massiv kritikk;)))

[ArabianStar]

Sørg for å la ham få utfolde seg masse og få brukt mye energi i løpet av dagen.

Om natten skal vi sove! Ikke ha smokken hver time. Den kan han foresten lære seg å ta selv.

Vi skal respektere maten, ikke spytte ut og leke med den. Vil han ikke spise så fjern maten. Det er ingen krise med det helt første at han ikke spiser stort til hvert måltid. Lag vanlig middagsmat og ting som smaker til ham når han først skal spise.

Ikke ting og tang mellom måltidene. Du må la ham få opp sultfølelsen litt.

Oppdragelse. Små barn kan oppdras. Barnet ditt vet når han gjør noe feil, og når han bare gliser av deg når du irettesetter så er han såpass uspekulert at han godt kan skjønne korreks også. Vet mange synes det er feil, men jeg har aldri hatt sansen for sånn uro du forteller om her og jeg har krevd oppførsel fra de små rundt meg. Og det har fungert helt bra.

Lekegrind som noen sier, for at du skal få litt avlasning.

Få deg trillepike eller fast barnepass en dag i uka hvis det går. Du trenger å tenke på deg selv og bli kvinne igjen før du kan klare å være en sterk og stødig mor.

Vi føler det er feil å være egoistiske men egentlig så er det en gave til alle rundt oss at vi tar litt godt hånd om oss selv. Og egoisme er det langt der fra.

Så stikkordene mine blir, konsekvent/hardere oppdragelse, mer leketid/herjetid ute/på åpen barnehage/ på lekeplassen/ sammen med venner ol, mat/ikke mat, mer fri for deg/passe bedre på deg selv.

Ja det er jo liksom akkurat det.. Det er jo så feil nå å korrigere ungen, de skal jo omtrent ikke høre et eneste strengt ord nå. Og det er her jeg blir litt frustrert, jeg føler jeg jo omtrent som en barnemisshandler når andre mødre får krupp fordi jeg ser ungen min inn i øynene og sier nei hvis han er vanskelig..

Problemet er jo også at han blir så sinnsykt grinete og sur når han er sulten. Så om jeg hopper over et måltid, så tar det bare en halvtime før han er skikkelig grinete. Jeg har prøvd å gi han mat jeg VET han spiser for å ikke havne i en sånn spytte ut-situasjon, men nå for tida er det jo svært lite han vil ha...

Ja barnevakt har jeg planer om. Jeg driver jo med hest og det er min avkobling. Så det er tanken å få til.. Har undersøkt litt om åpen barnehage her, men sånt finns ikke her i området i det hele tatt.. Har en venninne vi triller sammen med en del da, og i dag merka jeg ganske stor endring etter noen timer ute. Jeg har jo erfart det før da, men her er så lite å finne på at det blir ofte bare trilletur, og da virker det som han ikke alltid blir "sliten" av..

[Gjest Nickløsheletia]

Jøss, har du gått i skole hos meg...?

Vær forberedt på hard og massiv kritikk;)))

Litt mer kritikk.

Det er noe som skurrer naar man kaller et barn paa 10 mnd. bortskjemt.

[ArabianStar]

For å være helt ærlig så synes jeg det høres ut som om at det er du som har et problem og ikke sønnen din.

Jeg har lest innleggene dine og jeg er ikke i tvil om at du er sliten og synes det er tungt å være alene med ansvaret for sønnen din. Han er i en alder der han er svært aktiv og utforskende. Du er sliten og mangler overskudd og alt kjennes som et ork.

Jeg tror du trenger litt avlasting og tid for deg selv. Kan du få det til tror du?

Jeg synes sønnen din hørtes ganske normal ut. Du har bare kommet inn i en ond sirkel der alt han gjør blir feil, eller du tenker at han gjør det i trollskap for å få deg til å reagere. Jeg synes jo også det høres ut som dere gjør mye sammen og det er bra. Men sørg for å få hvilt deg, og jeg tror du vil få mere overskudd til den lille.

Jeg er jo fullstendig klar over at han ikke har et problem, i den forstand.. Men også ser jeg at han ER viljesterk.. Det har han vært siden han var helt liten, men da var det mye enklere siden han ikke gjorde annet enn å spise, sove og kose på fanget..

Prøver å få til alenetid, og skal lete litt etter barnevakt. Tenker kanskje også litt på dagmamma noen dager i uka, og håper å få dekket det av NAV.. I dag har jeg heldigvis fått en del hjelp av foreldra mine da, men jeg ser jo at også de har litt strev med å holde følge med han innimellom..

[hidi, the scorpion]

Litt mer kritikk.

Det er noe som skurrer naar man kaller et barn paa 10 mnd. bortskjemt.

Noe som skurrer for meg, når de kaller ett ti-måneder barn sta;)

Barn blir fortere bortskjemt enn sta.....

[hidi, the scorpion]

Din måte å oppdra barn på er gammeldags, før skulle barna ikke sees eller høres. Selvfølgelig skal barn få høre "nei", men ellers bør man gi mest oppmerksomhet til det barnet gjør som er bra.

Min yngste er 17 år, så jeg tror ikke mine metoder er gammeldagse;)

Jeg var hjemmeværende til barna var tre år gamle og vel så det. Mine barn ble både sett og hørt, hele dagen, i motsetning til dagens barn:(

[Gjest Nickløsheletia]

Noe som skurrer for meg, når de kaller ett ti-måneder barn sta;)

Barn blir fortere bortskjemt enn sta.....

Jeg er ikke enig med deg. Jeg har 3 barn. Den eldste paa 19 er foedt sta eller viljesterk om du vil.

Det er som barnehagetanten en gang sa til meg naar jeg klaget over staheten hennes.

Joda hun er sta, men det er paa godt og vondt og slik har det v'aert hele veien. Kan vaere veldig slitsomt, men ogsaa deilig.

Slike barn blir gjerne tidlig selvstendig.

[hidi, the scorpion]

"Nevnte ikke bleieskifting eller mating, kun å holde to barn under oppsyn..."

Jeg regner med at du tar høyde for at "å holde under oppsyn" innebærer at man ofte må bevege seg, og gripe inn fysisk for å rettlede barna, eller for å forhindre potensielle farer?

Det er nemlig svært lite effektivt å sitte på rumpa i sofaen å skrike "nei" til en ettåring!

Så for deg spiller det altså ingen rolle om du må løpe i en, eller i to retninger samtidig?

Og du klarer kanksje å redde en kaffekopp fra å bli veltet, samtidig som du stopper en annen unge fra å ramle ned trappa i den andre enden av rommet?

Pls show us how!

Og alle småbarnsmødre her på dol vil nok bli deg evig takknemmelig!

Jeg vet ikke om du har barn selv, men jeg har mine tvil når jeg hører hvor lite gjennomtenkt du uttaler deg.

I de fleste hjem idag befinner det seg såpass mange gjenstander innen rekkevidde for en ettåring, som kan være en potensiell fare hvis man ikke passer på.

Hvis man skal basere oppdragelsen på å si "nei" til alt, fremfor å tilrettelegge ved å rydde bort eller stenge inne "farlige" gjenstander, så har man jaggu litt av en jobb å gjøre!

Unger er jo ikke klåfingrede og aktive fordi de er vanskelige eller sta, og ikke respekterer et nei.

De klår og er aktive fordi de er i en alder hvor de er naturlig nysgjerrige og utforskende. Og denne "forsker-trangen" vil ikke forsvinne uansett hvor mange "nei" de hører!

Dette er rett og slett en fase alle barn går igjennom. Og ikke noe som kan "oppdras bort" med "riktig metode!"

I en barnehage er det faktisk tilrettelagt for barn. Og det befinner seg antagelig ikke trapper, varme radiatorer, knusbare gjenstander og skuffer med kniver i, innenfor barnas rekkevidde.

Dessuten er aktivitetene i en barnehage tilrettelagt på barnas premisser, og de voksne er der kun for dem.

Det blir en helt annen sak i forhold til foreldre som befinner seg i sitt eget hjem, og har både seg selv og 100 andre oppgaver å gjøre i tillegg til barnepass.

Har oppdratt tre barn, den yngste er nå 17 år....

Jeg var hjemmeværende i lange perioder, og hadde stadig andres barn hos meg, i alder 0-7 år;)

Så jeg er veldig godt vant til barn.

Barn har godt av rutiner og regler, og desto yngre de lærer desto bedre sitter de.

Mine barn følgte meg overalt, og jeg hadde aldri noen problemer med dem.

[Gjest togli]

Jeg er jo fullstendig klar over at han ikke har et problem, i den forstand.. Men også ser jeg at han ER viljesterk.. Det har han vært siden han var helt liten, men da var det mye enklere siden han ikke gjorde annet enn å spise, sove og kose på fanget..

Prøver å få til alenetid, og skal lete litt etter barnevakt. Tenker kanskje også litt på dagmamma noen dager i uka, og håper å få dekket det av NAV.. I dag har jeg heldigvis fått en del hjelp av foreldra mine da, men jeg ser jo at også de har litt strev med å holde følge med han innimellom..

Sjekk med helsesøster om det er mulig å få et avlastningshjem for ham - dvs at sønnen din får være hos en familie f.eks. en gang i måneden. Jeg kjenner flere som har slik ordning og stortrives med det De er flotte og flinke foreldre, men trenger avlastning fordi de er alene om ansvaret for barnet/barna. Jeg forstår dem veldig godt!

[hidi, the scorpion]

Jeg er ikke enig med deg. Jeg har 3 barn. Den eldste paa 19 er foedt sta eller viljesterk om du vil.

Det er som barnehagetanten en gang sa til meg naar jeg klaget over staheten hennes.

Joda hun er sta, men det er paa godt og vondt og slik har det v'aert hele veien. Kan vaere veldig slitsomt, men ogsaa deilig.

Slike barn blir gjerne tidlig selvstendig.

''Det er som barnehagetanten en gang sa til meg naar jeg klaget over staheten hennes.''

Sier ikke mer...

[Gjest togli]

Har oppdratt tre barn, den yngste er nå 17 år....

Jeg var hjemmeværende i lange perioder, og hadde stadig andres barn hos meg, i alder 0-7 år;)

Så jeg er veldig godt vant til barn.

Barn har godt av rutiner og regler, og desto yngre de lærer desto bedre sitter de.

Mine barn følgte meg overalt, og jeg hadde aldri noen problemer med dem.

Alt dette kunne også jeg skrevet (minus det at jeg var fulltidshjemmeværende med barna fram til skolestart), så jeg er 100 % enig med deg

Poenget er at du automatisk mener at dersom barnet ikke oppfører seg eksemplarisk, så er det foreldrene som har gitt barnet for slakke grenser. Alt er ikke så sort-hvitt som du tror ....

[Gjest jejfiwj]

Ang spisinga.. Jepp prøvde det en periode, hva som skjedde skreiv jeg i et innlegg over her..

Det har jeg også prøvd å avlede han med en intr ting mens vi skifter bleie. Joda, på sett og vis funker det.. Iallfall et par minutter, men det blir alltid veldig fort uintr så ha slenger den fra seg og leter etter noe nytt å se på.. Så da prøver jeg å finne noe brukbart i relativt nær omkrets..

Lekegrind har jeg også prøvd.. I starten sto han bare oppetter grinda og hylte fordi han var innestengt.. Så jeg ga han en smokk og deretter var lekene inni der intr en bitteliten stund.. Når han ble større skjønte han hvordan han fikk bort gjerdet(det var sånn "hjemmemiksa" greie med bare gjerde rundt og en tynn gummimadrass inni. Den var som fyrstikker og han pælma de til side og ut på vift..

Jeg har i grunnen ikke så mye jeg er redd for.. Så han får lov å rote oppi omtrent alt.. Skuffene på kjøkkenet er også fritt vilt, da tar jeg vekk kniver, øser me sånn ekkel krok på osv.. Og ofte sitter han i stolen sin sammen med meg når jeg lager middag. Det er også stas, da får han rote i skuffene der også.

I tillegg prøver jeg også å aktivisere han. Men nå er jeg så sliten at nå begynner det å bli veldig tungt å styre med han hele tida. En stund var det sånn at jeg bare gikk å venta på lurene hans, og at klokka skulle bli så mye at familien kommer hjem fra jobb og gir meg litt hjelp. Det er heldigvis litt bedre nå..

Vi er mye ute da, på akebrett og i vogna. Men jeg får noen ganger litt inntrykk av at han av og til kanskje ikke får nok utfordringer og hjernetrim av det. Lekeplasser er det helt skrapa for her. Men tenker å dra til byen en av dagene og få tak i et såpass stort akebrett at vi begge kan ake på det.

Hm.. Åpen barnehage ja.. Det må jeg se om ikke jeg klarer å finne.. Troooor kanskje det er et sånt tilbud her, om jeg ikke tar helt feil..

Åpen barnehage er oftest et tiltak som er satt i gang av frivillige organisasjoner. Du kan høre med de ulike kirkesamfunn, Frelsesarmeen osv. Slikt bør helsesøstrene vite om, men ikke sikkert de gjør det.

Jeg gikk på babysang på Frelsesarmeen og vet at Baptistkirka hadde åpen barnehage. Andre steder kan feks være Frivillighetssentralen eller Røde Kors. Du kan sikkert komme i kontakt med foreldre med barn på samme alder i samme område om du blir medlem feks på Barn I Magen/Din Baby osv.

Kan far eller fars familie avlaste noe?

[Gjest Nickløsheletia]

Har oppdratt tre barn, den yngste er nå 17 år....

Jeg var hjemmeværende i lange perioder, og hadde stadig andres barn hos meg, i alder 0-7 år;)

Så jeg er veldig godt vant til barn.

Barn har godt av rutiner og regler, og desto yngre de lærer desto bedre sitter de.

Mine barn følgte meg overalt, og jeg hadde aldri noen problemer med dem.

Vi er ikke uenige i at barn trenger rutiner og regler.

Men ett barn paa 10 maaneder er saapass lite enda, at det er alt for tidlig aa konkludere med at barnet er bortskjemt.

Min eldste kastet boeker fra bokhylla utover gulvet. Haapnet kjoekkenskuffer. Hun skulle utforske alt.

Hun var ikke noe mer bortskjemt enn de andre. Hun fikk reger, men ville lage sine egne regler.

Hun ga oss foredre tidlig beskjed om at hun bestemte over seg selv.

Hun kunne vaere en fryktelig irriterende unge paa hjemmebane.

Hun er noe som du benekter foedt sta, men hun er nok ogsaa den som kommer til aa naa lengst.

[hidi, the scorpion]

Alt dette kunne også jeg skrevet (minus det at jeg var fulltidshjemmeværende med barna fram til skolestart), så jeg er 100 % enig med deg

Poenget er at du automatisk mener at dersom barnet ikke oppfører seg eksemplarisk, så er det foreldrene som har gitt barnet for slakke grenser. Alt er ikke så sort-hvitt som du tror ....

''Poenget er at du automatisk mener at dersom barnet ikke oppfører seg eksemplarisk, så er det foreldrene som har gitt barnet for slakke grenser. Alt er ikke så sort-hvitt som du tror ....''

Nei, det tror jeg ikke.

Tror det finnes mange vettige foreldre, men også mange uten peiling:(

Det må også være mye vanskeligere å oppdra barn, som man bare ser noen timer om dagen, lettere å føle dårlig samvittighet... Og gi etter for barnets ønsker!

[hidi, the scorpion]

Vi er ikke uenige i at barn trenger rutiner og regler.

Men ett barn paa 10 maaneder er saapass lite enda, at det er alt for tidlig aa konkludere med at barnet er bortskjemt.

Min eldste kastet boeker fra bokhylla utover gulvet. Haapnet kjoekkenskuffer. Hun skulle utforske alt.

Hun var ikke noe mer bortskjemt enn de andre. Hun fikk reger, men ville lage sine egne regler.

Hun ga oss foredre tidlig beskjed om at hun bestemte over seg selv.

Hun kunne vaere en fryktelig irriterende unge paa hjemmebane.

Hun er noe som du benekter foedt sta, men hun er nok ogsaa den som kommer til aa naa lengst.

''Hun var ikke noe mer bortskjemt enn de andre. Hun fikk reger, men ville lage sine egne regler. Hun ga oss foredre tidlig beskjed om at hun bestemte over seg selv.''

Mitt poeng er, at barn ikke er gamle nok til å lage egne regler, de skal følge mine regler! Jeg er mamma`en og vet best;)

[Gjest Lykke til med dette her]

Jøss, har du gått i skole hos meg...?

Vær forberedt på hard og massiv kritikk;)))

Ja, ja, ja, kritikk har aldri drept noen ennå

Barn er som hunder, la dem få frie tøyler fra de er "valper" så blir de urolige problemhunder.

Får de korrekt og guidance fra foreldrene sine så finner de plassen sin i flokken og er trygge og blide individer.

Nå sier ikke jeg at vi kan likestille barn og dyr, men det er mange likhetstrekk i hvordan man utvikler seg etter hvordan man har det i tidlige år.

Barn som får korreks og god guidance blir trygge og glade barn er min mening og premien kommer fort ved at det går ann å ha koselige stunder på cafè, det går å dra bort til folk og hygge seg, og det er ro i heimen til koselige ting i steden for et evig baskettak

Hver sin lyst, men jeg hadde ikke giddet det evige strevet der