Sønnen min er så vanvittig sta..!

[Gjest Nickløsheletia]

''Hun var ikke noe mer bortskjemt enn de andre. Hun fikk reger, men ville lage sine egne regler. Hun ga oss foredre tidlig beskjed om at hun bestemte over seg selv.''

Mitt poeng er, at barn ikke er gamle nok til å lage egne regler, de skal følge mine regler! Jeg er mamma`en og vet best;)

Selvfoelgelig skal de foelge dine regler. Jeg er da ikke uenig i det.

Jeg sier bare at det finnes barn som er foedt sta. Det er ikke alltid foredrenes skyld, hvis du ser bort i fra arv.

Min datter er foedt sta og hun har arvet det fra faren he he, paa godt og vondt. Det kan vaere negativt og det kan vaere positivt.

Mine to andre barn har vaert lettere aa snakke til, men de mangler ogsaa den driven hun har.

[Mary Poppins]

Min yngste er 17 år, så jeg tror ikke mine metoder er gammeldagse;)

Jeg var hjemmeværende til barna var tre år gamle og vel så det. Mine barn ble både sett og hørt, hele dagen, i motsetning til dagens barn:(

Herlighet. Jeg blir rett og slett flau på dine vegne når jeg leser dine innlegg.

[Gjest Lykke til med dette her]

Ja det er jo liksom akkurat det.. Det er jo så feil nå å korrigere ungen, de skal jo omtrent ikke høre et eneste strengt ord nå. Og det er her jeg blir litt frustrert, jeg føler jeg jo omtrent som en barnemisshandler når andre mødre får krupp fordi jeg ser ungen min inn i øynene og sier nei hvis han er vanskelig..

Problemet er jo også at han blir så sinnsykt grinete og sur når han er sulten. Så om jeg hopper over et måltid, så tar det bare en halvtime før han er skikkelig grinete. Jeg har prøvd å gi han mat jeg VET han spiser for å ikke havne i en sånn spytte ut-situasjon, men nå for tida er det jo svært lite han vil ha...

Ja barnevakt har jeg planer om. Jeg driver jo med hest og det er min avkobling. Så det er tanken å få til.. Har undersøkt litt om åpen barnehage her, men sånt finns ikke her i området i det hele tatt.. Har en venninne vi triller sammen med en del da, og i dag merka jeg ganske stor endring etter noen timer ute. Jeg har jo erfart det før da, men her er så lite å finne på at det blir ofte bare trilletur, og da virker det som han ikke alltid blir "sliten" av..

Det er noe forbasket tull, unger skal irettesettes. Det er en viktig del av oppveksten deres

.

Hvis et barn aldri får korreks og får trygghet i å vite hva som er feil og riktig, hva som er greit og farlig, hvordan skal dette barnet da bli et trygt og blidt individ?

Og premien kommer ved at ungen vet å føre seg og da er det mye enklere å få kosetider både hjemme og utenfor hjemmets vegger, som igjen knytter gode minner/bånd mellom foreldre og barn.

Stadig krangler gjør ikke det.

Synes det er skummelt hvordan folk undervuderer barna sine. Akkurat som om et snart et år gammelt barn skal være dum og skjønne ingen ting.

Uff, det er ikke rart det er mye atale unger rundt omkring med en sånn instilling.

Ta tak i dette du ArabianStar, stol på deg selv og gi barnet ditt tydlig beskjed om hva du tollerere og ei. Det vil du vinne på så mye i lengden.

Flott at du driver med hest, det er balsam for kropp og sjel. Og du trenger å bare kunne konsentrere deg om deg selv og dine egne interesser og tanker innimellom Du blir en bedre mor av det

Det ser ut til at du har tankene men ikke helt har fått det i gang i praksis ennå, men du er på god veg så jeg håper det ikke er så lenge til du får et godt grep om hverddagen din

[Gjest Nickløsheletia]

''Det er som barnehagetanten en gang sa til meg naar jeg klaget over staheten hennes.''

Sier ikke mer...

Barnehagetanten sa at det var paa godt og vondt og ville fa meg til aa forstaa at jeg ikke skulle bekymre meg. Hun la i samme slengen til at hun alltid ville greie seg bra i livet.

[Angustia]

Jeg er ikke enig med deg. Jeg har 3 barn. Den eldste paa 19 er foedt sta eller viljesterk om du vil.

Det er som barnehagetanten en gang sa til meg naar jeg klaget over staheten hennes.

Joda hun er sta, men det er paa godt og vondt og slik har det v'aert hele veien. Kan vaere veldig slitsomt, men ogsaa deilig.

Slike barn blir gjerne tidlig selvstendig.

''Jeg er ikke enig med deg. Jeg har 3 barn. Den eldste paa 19 er foedt sta eller viljesterk om du vil.

Det er som barnehagetanten en gang sa til meg naar jeg klaget over staheten hennes.

Joda hun er sta, men det er paa godt og vondt og slik har det v'aert hele veien. Kan vaere veldig slitsomt, men ogsaa deilig. Slike barn blir gjerne tidlig selvstendig.''

Helt enig med deg, Nickløsheletia! Har også 3 (svært ulike) barn, den ene var "sta" fra fødselen av. Sterk egenvilje kan være en prøvelse for foreldrene, men kommer godt med senere i livet!

Oppdragelse er selvfølgelig viktig, men barn har personlighet fra de er født. Kan ikke generalisere ut fra ett eksempel, men nevner det likevel: Ei venninne har 4 barn, alle svært forskjellige mtp personlighet.

To av dem er tvillinger, og likere oppvekstvilkår kan man vel knapt få. De har vært ulike fra fødselen; den ene hadde fast søvnmønster, den andre ikke, den ene er kresen i matveien, den andre er nærmest altetende, den ene er utadvendt og superaktiv, den andre innadvendt og forsiktig, osv, osv.

Og de har ikke blitt forskjellsbehandla på noen måte, verken av foreldre eller andre.

Så det er nok en herlig blanding av genetikk og miljø som former oss - vi foreldre må selvfølgelig være bevisste på oppdragerrollen, men samtidig respektere barnas individualitet :-)

[Gjest Nickløsheletia]

Det er noe forbasket tull, unger skal irettesettes. Det er en viktig del av oppveksten deres

.

Hvis et barn aldri får korreks og får trygghet i å vite hva som er feil og riktig, hva som er greit og farlig, hvordan skal dette barnet da bli et trygt og blidt individ?

Og premien kommer ved at ungen vet å føre seg og da er det mye enklere å få kosetider både hjemme og utenfor hjemmets vegger, som igjen knytter gode minner/bånd mellom foreldre og barn.

Stadig krangler gjør ikke det.

Synes det er skummelt hvordan folk undervuderer barna sine. Akkurat som om et snart et år gammelt barn skal være dum og skjønne ingen ting.

Uff, det er ikke rart det er mye atale unger rundt omkring med en sånn instilling.

Ta tak i dette du ArabianStar, stol på deg selv og gi barnet ditt tydlig beskjed om hva du tollerere og ei. Det vil du vinne på så mye i lengden.

Flott at du driver med hest, det er balsam for kropp og sjel. Og du trenger å bare kunne konsentrere deg om deg selv og dine egne interesser og tanker innimellom Du blir en bedre mor av det

Det ser ut til at du har tankene men ikke helt har fått det i gang i praksis ennå, men du er på god veg så jeg håper det ikke er så lenge til du får et godt grep om hverddagen din

Er det noen som benekter at barn trenger grenser her?

[Gjest Nickløsheletia]

''Jeg er ikke enig med deg. Jeg har 3 barn. Den eldste paa 19 er foedt sta eller viljesterk om du vil.

Det er som barnehagetanten en gang sa til meg naar jeg klaget over staheten hennes.

Joda hun er sta, men det er paa godt og vondt og slik har det v'aert hele veien. Kan vaere veldig slitsomt, men ogsaa deilig. Slike barn blir gjerne tidlig selvstendig.''

Helt enig med deg, Nickløsheletia! Har også 3 (svært ulike) barn, den ene var "sta" fra fødselen av. Sterk egenvilje kan være en prøvelse for foreldrene, men kommer godt med senere i livet!

Oppdragelse er selvfølgelig viktig, men barn har personlighet fra de er født. Kan ikke generalisere ut fra ett eksempel, men nevner det likevel: Ei venninne har 4 barn, alle svært forskjellige mtp personlighet.

To av dem er tvillinger, og likere oppvekstvilkår kan man vel knapt få. De har vært ulike fra fødselen; den ene hadde fast søvnmønster, den andre ikke, den ene er kresen i matveien, den andre er nærmest altetende, den ene er utadvendt og superaktiv, den andre innadvendt og forsiktig, osv, osv.

Og de har ikke blitt forskjellsbehandla på noen måte, verken av foreldre eller andre.

Så det er nok en herlig blanding av genetikk og miljø som former oss - vi foreldre må selvfølgelig være bevisste på oppdragerrollen, men samtidig respektere barnas individualitet :-)

Veldig enig!

[Gjest Lykke til med dette her]

Er det noen som benekter at barn trenger grenser her?

Det har jeg ikke sakt heller at det er noen som påstår.

Det som er forskjellen på oss her etter som jeg skjønner er NÅR vi mener unger kan ta til seg korreks og lære å føre seg.

[hidi, the scorpion]

Herlighet. Jeg blir rett og slett flau på dine vegne når jeg leser dine innlegg.

Trenger du ikke være:)

Har det helt bra med hva jeg sier;))

[hidi, the scorpion]

Barnehagetanten sa at det var paa godt og vondt og ville fa meg til aa forstaa at jeg ikke skulle bekymre meg. Hun la i samme slengen til at hun alltid ville greie seg bra i livet.

Tviler ikke på det;)

[Mary Poppins]

Trenger du ikke være:)

Har det helt bra med hva jeg sier;))

Hehe jada det er jeg klar over;)

[Gjest Nickløsheletia]

Det har jeg ikke sakt heller at det er noen som påstår.

Det som er forskjellen på oss her etter som jeg skjønner er NÅR vi mener unger kan ta til seg korreks og lære å føre seg.

Jo tidligere, jo bedre.

Det jeg vil frem til er at noen barn er foedt sta og at det ikke noedvendigvis har noe med barneoppdragelese aa gjoere.

For tidlig aa konkludere paa et 10 mnd gammelt barn. Hvis barnet er 2 aar gammelt og helt ute av kontroll, kan man begynne aa konkludere.

[Gjest Nickløsheletia]

Tviler ikke på det;)

Ok, da er du enig i at barn faktisk kan vaere foedt sta?

[tiliti]

Vesla var stort sett lik med mindre vi la inn masse timer med utetid hver dag. Ikke i vogn men løpende til fots.

Det er faktisk mindre slitsomt enn viljekampen innendørs, og bonusen er din egen helse og ev. vekt ;-)

Jeg tok etterhvert hintet og skjønte at timesvis ute med fysisk aktivitet hver dag var det eneste som fungerte, iallefall fra hun begynte å gå selv.

Dette varte til hun var rundt 3,5 år - så jeg var topptrimmet frem til hun begynte i barnehage da hun var 2,5 - og fikk rast av seg litt der (mye utetid).

[Angustia]

Vi er ikke uenige i at barn trenger rutiner og regler.

Men ett barn paa 10 maaneder er saapass lite enda, at det er alt for tidlig aa konkludere med at barnet er bortskjemt.

Min eldste kastet boeker fra bokhylla utover gulvet. Haapnet kjoekkenskuffer. Hun skulle utforske alt.

Hun var ikke noe mer bortskjemt enn de andre. Hun fikk reger, men ville lage sine egne regler.

Hun ga oss foredre tidlig beskjed om at hun bestemte over seg selv.

Hun kunne vaere en fryktelig irriterende unge paa hjemmebane.

Hun er noe som du benekter foedt sta, men hun er nok ogsaa den som kommer til aa naa lengst.

''Vi er ikke uenige i at barn trenger rutiner og regler.

Men ett barn paa 10 maaneder er saapass lite enda, at det er alt for tidlig aa konkludere med at barnet er bortskjemt.

Min eldste kastet boeker fra bokhylla utover gulvet. Haapnet kjoekkenskuffer. Hun skulle utforske alt.

Hun var ikke noe mer bortskjemt enn de andre. Hun fikk reger, men ville lage sine egne regler. Hun ga oss foredre tidlig beskjed om at hun bestemte over seg selv.

Hun kunne vaere en fryktelig irriterende unge paa hjemmebane.

Hun er noe som du benekter foedt sta, men hun er nok ogsaa den som kommer til aa naa lengst.''

Som jeg skulle skrevet det selv - har nøyaktig lik erfaring, hehe

[Gjest Lykke til med dette her]

Jo tidligere, jo bedre.

Det jeg vil frem til er at noen barn er foedt sta og at det ikke noedvendigvis har noe med barneoppdragelese aa gjoere.

For tidlig aa konkludere paa et 10 mnd gammelt barn. Hvis barnet er 2 aar gammelt og helt ute av kontroll, kan man begynne aa konkludere.

Det er klart barn er født forskjellige og noen barn har også "sykdommer" som gjør dem urolige og mer vanskelige.

Det er noen av utfordringene vi kan få som voksne ansvarspersoner

MEN, det går ikke ann å la barnet bære seg som bajas frem til evnt utredning ved to års alder. Inntil da bør det selvsakt kjøres konsekvent og god oppdragelse.

Uansett så kan aldri det være bortkastet.

[Gjest togli]

''Poenget er at du automatisk mener at dersom barnet ikke oppfører seg eksemplarisk, så er det foreldrene som har gitt barnet for slakke grenser. Alt er ikke så sort-hvitt som du tror ....''

Nei, det tror jeg ikke.

Tror det finnes mange vettige foreldre, men også mange uten peiling:(

Det må også være mye vanskeligere å oppdra barn, som man bare ser noen timer om dagen, lettere å føle dårlig samvittighet... Og gi etter for barnets ønsker!

''Tror det finnes mange vettige foreldre, men også mange uten peiling:(''

Det gjør det helt sikkert og nettopp av den grunn er det viktig å ikke automatisk legge skylda på foreldrene (slik du gjør på trådstarter her).

''Det må også være mye vanskeligere å oppdra barn, som man bare ser noen timer om dagen, lettere å føle dårlig samvittighet... Og gi etter for barnets ønsker!''

Det er godt mulig noen har det på denne måten, men for mange tror jeg kanskje det er motsatt? Jeg har iallefall mye mer overskudd til ungene når jeg jobber i forhold til når jeg har vært hjemmeværende.

Det er helt klart mange foreldre som ikke setter klare og tydelige grenser, så det er ikke det jeg "arresterer" deg for. Jeg reagerer på den enkle sort-hvitt tenkningen.

Det var garantert mye enklere å oppdra barn for tredve-førti år siden enn det er idag. Heller ikke den gangen var det slik at alle foreldre hadde klare og tydelige grenser (det husker jeg tydelig fra min egen vennekrets som barn). Allikevel var det vel heller sjelden at barna den gangen våget å opponere like mye overfor sine foreldre som det mange av dagens barn gjør. Dette tror jeg ikke så mye med foreldrene å gjøre, men mer med eksponeringen fra media osv. å gjøre. Aldri i livet om jeg hadde våget å kalle min mor for en "dust", men jeg har opplevd at et av mine barn har gjort det mot meg. Jeg tror absolutt ikke jeg er en dårligere oppdrager enn mine foreldre var, så det er neppe det som er grunnen

[Gjest togli]

Jøss, har du gått i skole hos meg...?

Vær forberedt på hard og massiv kritikk;)))

Det tror jeg faktisk ikke hun vil få

Det er vel få som er uenige i det hun sier. Problemet er at du med det samme tok det som en selvfølge at sønnen til trådstarter er bortskjemt og ikke får faste nok grenser. "Lykke til med dette" kommer med gode råd uten å påstå noe som helst om trådstarter. Det er dette som utgjør hele forskjellen

[Gjest Nickløsheletia]

Det er klart barn er født forskjellige og noen barn har også "sykdommer" som gjør dem urolige og mer vanskelige.

Det er noen av utfordringene vi kan få som voksne ansvarspersoner

MEN, det går ikke ann å la barnet bære seg som bajas frem til evnt utredning ved to års alder. Inntil da bør det selvsakt kjøres konsekvent og god oppdragelse.

Uansett så kan aldri det være bortkastet.

Nå er du vrang.

Jeg er jo helt enig i alt du sier om barneoppdragelse. Det jeg prøver å få frem er at det er for tidlig å konkludere i 10-måneders alder.

Når barnet er 10 måneder gammelt har man jo nettopp startet med å lære forskjell på rett og galt.

Jeg lurer litt på de foreldrene som setter strenge grenser for et spebarn. Slik det høres ut på deg og Hidi, så skal det settes strenge grenser fra de er nyfødt og hvis et barn ikke "oppfører seg" i 10 måneders alder, er det bortskjemt.

Ser dere virkelig ikke selv hvor stupid dette blir?

[Gjest Nickløsheletia]

''Poenget er at du automatisk mener at dersom barnet ikke oppfører seg eksemplarisk, så er det foreldrene som har gitt barnet for slakke grenser. Alt er ikke så sort-hvitt som du tror ....''

Nei, det tror jeg ikke.

Tror det finnes mange vettige foreldre, men også mange uten peiling:(

Det må også være mye vanskeligere å oppdra barn, som man bare ser noen timer om dagen, lettere å føle dårlig samvittighet... Og gi etter for barnets ønsker!

Dette har vi diskutert foer. Forskning viser at at barn av yrkesaktive foreldre greier seg best.