Barn på 2 - 2.5 år som klikker totalt

[Gjest svett pappa Eirik]

Hva skal en gjøre når en har en unge som klikker totalt når han blir vekt om morgenen. Han skriker som en jævelunge, slår, klyper, spreller, nekter å bli avkledd og å ha på bleie. Skriker "nei, pappa", "vil ikke", (Vil ikke stå opp)

Skriker som en stukken gris. Virker som det eneste som hjelper er å la han skrike fra seg, ignorere til han er ferdig. Men ofte har vi ikke sååå god tid.

¨Trenger kanskje mer søvn??

Og i barnehagen er det ofte samme historia ved henting. Ved første øyenkast er han kjempeglad for å se meg, men hjem vil han ikke. Fikk han nesten ikke inn i bilen en dag heller fordi han stilte alle lemmer på X-stil. Måtte til slutt dytte han ned i bilstolen ved å presse bleierompa hans.

Sover ikke i barnehagen lengre, vil ikke, men er nok ofte sliten når han hentes. Hender han slokner i bilen hjem.

[hidi, the scorpion]

Når barn får makt...

Begynn med å si nei, og legg konsekvenser bak nei...

[Gjest pappa Eirik]

Når barn får makt...

Begynn med å si nei, og legg konsekvenser bak nei...

Kan du gi noen konkrete tips om hva du hadde gjort.

[Gjest togli]

Forhold dere rolig og kle på ham med "tvang" og uten noe om og men

Tøft og slitsomt, men gjør dere dette hver eneste dag vil han nok fort skjønne at det er dere som bestemmer

[Gjest mora2]

Trøst. Vis at du er der, og ser h*n. Sett ord på følelsene, "pappa ser du er sint og lei." Ro hele situasjonnen ned.

Forklar han hva som skal skje hele tiden. "Nå må du snart stå opp, nå tar vi bleien, nå vasker jeg deg". Ikke nevn det negative, men ros så fort du ser en liten positiv ting.

Forhold deg rolig. Her er det bare å telle.. ;p

Og sette vekkerklokka på noen minutter før.

[Liliaceae]

Kanskje du kan prøve å handle forebyggende?

Altså, at du selv står opp litt før du pleier, for å ha god tid om morgenen. Start dagen rolig og gjerne med litt kosing.

Fortelle hva som skal skje; han skal kle på seg og skal i barnehagen. Prøve å ha forutsigbare rutiner.

I barnehagen når du kommer for å hente han, er han sikkert sliten. Kanskje det hjelper om dere tar dere god tid ved henting. La han avslutte leken han holder på med, kanskje få han til å vise dere rundt i barnehagen, beundre tegninger og ting de har laget. Da får du god tid til å forberede han på at han snart må kle på seg for å bli med hjem.

Vet ikke om dette kan helpe, men kanskje verdt et forsøk.

Viktig å være konsekvent tror jeg, slik at han vil forstå at det ikke nytter å hyle og skrike. Men skjønner jo at det er slitsomt.

[Gjest prust]

Min mellomste hadde perioder med omtrent det samme som du beskriver, og rabalderet om morgenen løste vi med et skjema, der hun fikk hhv sol, reggnsky eller tordensky ettersom humøret varierte. Og etter x antall soler, fikk hun en premie.

Mulig hun var 3-4 år da vi gjorde dette.

Hun hadde også en periode i 2,5-3,5 års alderen da hun gjorde som ditt barn - ble kjempeglad da jeg kom og hentet henne i barnehagen, men så tippet det helt over, og hun grein og var sint. Husker ikke helt hvordan vi løste dette, men jeg var temmelig svett i denne perioden da jeg hadde henne, en baby på armen og storebror på 5 å hente i barnehagen....

Tror det kan hjelpe som noen her sier, å komme og si i fra at han må avslutte leken, ikke stresse med påkledning, men være bestemt.

[Gjest Nickløsheletia]

Trøst. Vis at du er der, og ser h*n. Sett ord på følelsene, "pappa ser du er sint og lei." Ro hele situasjonnen ned.

Forklar han hva som skal skje hele tiden. "Nå må du snart stå opp, nå tar vi bleien, nå vasker jeg deg". Ikke nevn det negative, men ros så fort du ser en liten positiv ting.

Forhold deg rolig. Her er det bare å telle.. ;p

Og sette vekkerklokka på noen minutter før.

Stoetter dette raadet 100%

[Gjest GA]

Sånn var min også. Fra han var 18 mndr til 2,5 år hadde han raserianfall på opptil en time, gjerne flere ganger om dagen. Det var småting som utløste sinnet, feil bilde på koppen, at han ikke fikk gå ned trappa først, at pappa åpnet sin bildør før hans etc etc. Altså hvis han hadde sett for seg en situasjon på forhånd, - og så ble den litt annerledes enn han hadde tenkt.

Hadde han først blitt sint var det ikke mulig å få kontakt, og han måtte bare få rase ferdig. -hadde vi det travelt eller var på offentlig sted var det bare å ta ham under armen og lempe ham med seg. Hjemme fikk han ligge og hyle til han var ferdig og mottagelig for trøst og kommunikasjon. Heldigvis har jeg ei lillesøster som var akkurat lik, så jeg hadde sett sånt før! - og jeg var sånn sjøl også da jeg var liten.

I overgangssituasjoner brukte vi ofte "rekvisitter" (fingerdokker som kan "snakke" er genialt) og sørget for å gi ham noen minutter til å justere seg til det neste som skulle skje.

For vårt vedkommende gikk det over omtrent da han ble storebror 2,5 år gammel. Nå er han 10,5 år og verdens mest harmoniske unge. Jeg har ikke sett ham illsint på flere år - nå blir han bare lei seg på en meget stillferdig måte hvis verden går ham imot.

[jubalong70]

Vår minstemann kunne også "tilte" litt i perioder i den alderen.

Mitt råd til dere er å stå opp 10 minutter tidligere om morgenen. Start dagen rolig.

Ikke la gutten få makten. Ingen på 2,5 skal ha ansvaret for å ha makten i en familie, det er det de voksne som skal ha.

Har dere tid, så la raseriet gå over av seg selv. Gi kos hvis han ønsker det, eller bare la ham være i fred.

Har dere ikke tid, så ikke driv med noen dikkedarier - si at sånn må vi gjøre det nå, og gjør det. Det gjør ikke noe om man må kle på et barn med tvang, eller tvinge barnet inn i bilen. (Selvsagt uten å bruke vold.)

Man kan også vurdere ørepropper

[Sofline]

Han høres veldig normal ut for alderen. Min på snart to år har også noen voldsomme raserianfall. Når han blir så sint, holder jeg ham (hvis han vil) eller er i hvert fall rett ved siden av ham. Hvis vi har det travelt, eller det er ting som bare må overstås (for eksempel bleieskift, noe som kan føre til voldsomme reaksjoner), så er det ikke annet å gjøre enn å tvinge ham fysisk. Ellers prøver vi så vidt mulig å avlede og unngå situasjoner som fører til at han blir sur.

Barn synes ikke det er morsomt å få raserianfall, men det er den eneste måten de kan reagere på, og det er viktig de verken belønnes eller straffes for det (dette har jeg fra en nokså pedagogisk bok).

[Sofline]

Når barn får makt...

Begynn med å si nei, og legg konsekvenser bak nei...

En toåring er kanskje litt for liten til å skjønne seg på straff...

[ekte nick]

Det kan godt høres ut som han får for lite søvn ja. Når legger dere ham? En 2,5 åring trenger ganske mange timers søvn totalt sett.

[Gjest verinoca]

Vi har også ei som er rimelig morragretten. Kan det fungere å leke litt før han tas opp, litt borte-titt titt bak dørkarmen før du går inn? Liste dere inn, hviske hei, stryke forsiktig på ham, kose litt i håret...

Prøv en regle han liker samtidig som du prikker lett på ham for å sjekke om han er mottakelig for å kiles.

Vår yngste må virkelig strykes medhårs når hun nettopp har våknet, ellers blir hele morgenen bare hysterisk skriking og nekt.

Ha helt like rutiner hver morgen, gå rett på badet, ha gjerne en yndlingsleke liggende der til distraksjon. Syng litt underveis, prøv å unngå formaninger, snakk f.eks heller om hva han skal i bhg og hvem han kan leke med.