Små barn og oppgaver hjemme...

[Anonym 82]

Etter å ha lest innlegget til Luska ang lommepenger og oppgaver i hjemmet, vil jeg høre litt hva dere har gjort i forhold til helt små barn.

Datteren min blei nettopp to år. Det siste halvåret har hun stort sett hver dag hjulpet til med å dekke på bordet. Det vil selvsagt si skyve ting innpå bordet, hun rekker ikke lenger. Jeg tar ut av skapet, og hun bærer til bordet. Dette "forventer" jeg at hun skal gjøre, og det går stort sett med et stoooort smil - for jeg roser _masse_! En sjelden gang må jeg mase litt og bli litt bestemt, men det ender med at hun hjelper til med det meste i hvert fall.

Ellers forventer jeg at hun skal rydde opp ett sett med leker før vi tar ut noe nytt når vi leker sammen. Leker hun aleine, mister jeg oversikten, og det er straks strødd utover... Da rydder stort sett jeg mens pappaen steller henne for kvelden. Dette rett og slett fordi jeg ikke gidder å mase en overtrøtt toåring rundt i stua for å rydde et helt kaos.

Når jeg tar ut søppelposen av bøtta, enten på kjøkkenet eller badet, henter hun den og bærer den til utgangsdøra.

Hun går alltid til esken i gangen med papp (tomme melkekartonger etc) når jeg lager mat.

Ofte hjelper hun pappa med å ta ut av oppvaskmaskinen, men dette er helt frivillig.

Hun hjelper meg med å putte klesvask i maskinen, lukke døra, trykke på knappen osv. Og hun rekker meg klær når det skal henges opp, og putter klærne forsiiiiiktig i kurven når jeg har brettet. Dette når jeg har tid til det...

Er dette gjennomsnittlig? Har man noe igjen for å ta dem med på husarbeidet så tidlig, i håp om at det skal gå litt lettere når de blir eldre også? Eller hjelper de til så lenge de er små og synes det er gøy, men gir seg så fort de blir store nok til å forstå at det egentlig ikke er spennende i det hele tatt?

Hvor gamle har deres barn vært når dere har gitt dem bestemte oppgaver i huset?

[Sofline]

Det er fint hun hjelper til, men man kan ikke forvente/kreve noe som helst av en 2-åring. I den alderen er alt en lek.

[Lillemus]

Kos deg så lenge hun gidder, det varer neppe evig... )

Pode her lyste opp som ei sol da vi sa vi skulle rydde opp lekene da han var et par år. Det er lenge siden han har lyst opp ved lyden av ordet "rydde" nå... ;o)

[Anonym 82]

Kos deg så lenge hun gidder, det varer neppe evig... )

Pode her lyste opp som ei sol da vi sa vi skulle rydde opp lekene da han var et par år. Det er lenge siden han har lyst opp ved lyden av ordet "rydde" nå... ;o)

Det ante meg ja;-) Så egentlig spiller det ingen rolle om man "lærer" dem å hjelpe til veldig tidlig, eller om man plutselig begynner med det når de er 4?

[Anonym 82]

Det er fint hun hjelper til, men man kan ikke forvente/kreve noe som helst av en 2-åring. I den alderen er alt en lek.

Jeg forventer at hun hjelper til med å dekke på bordet, og det tror jeg ikke hun har vondt av. Men det er klart jeg gjør det til en lek, så langt det lar seg gjøre. Det andre er mer frivillig... Om hun kommer til å "venne seg til" å hjelpe til, slik at det går noe lettere når hun blir eldre, det er jeg nok mer usikker på ja!

[laban]

Det ante meg ja;-) Så egentlig spiller det ingen rolle om man "lærer" dem å hjelpe til veldig tidlig, eller om man plutselig begynner med det når de er 4?

Det tror jeg ikke det finnes noe fasitsvar på.

Jeg synes du skal fortsette å la henne være med på det du gjør, når hun ikke er opptatt med å leke. Barn i den alderen vil ofte helst være i nærheten av foreldrene konstant. Da er det jo svært mye bedre at hun hjelper til med å dekke på enn å rive ned, hvis du forstår hva jeg mener. Men hvis hun etter hvert blir mer opptatt av sine egne saker enn av deg, kan hun forsette med å leke selv om bordet skal dekkes.

[Sofline]

Jeg forventer at hun hjelper til med å dekke på bordet, og det tror jeg ikke hun har vondt av. Men det er klart jeg gjør det til en lek, så langt det lar seg gjøre. Det andre er mer frivillig... Om hun kommer til å "venne seg til" å hjelpe til, slik at det går noe lettere når hun blir eldre, det er jeg nok mer usikker på ja!

Men hva gjør du hvis hun plutselig en dag ikke vil være med på å dekke bord?

[Gjest Elextra]

''Er dette gjennomsnittlig?''

Nei, det tror jeg ikke - tror de færreste toåringer (eller fireåringer for den saks skyld) hjelper til såpass mye!

Når det er sagt har det jo ennå kanskje nyhetens interesse og det morsomste i verden er å hjelpe mamma. Det er kanskje et åpent spørsmål om hun fortsetter å hjelpe til i samme og kanskje økende grad?

[Anonym 82]

Men hva gjør du hvis hun plutselig en dag ikke vil være med på å dekke bord?

Det har skjedd et par ganger, og da er det bare å være bestemt, slik jeg er hvis hun gjør hvis hun gjør noe hun ikke skal. Får hun klar beskjed, gjør hun som jeg sier. Og protestene har vært glemt før hun har kommet frem til bordet med første glass...! Toåringer sier gjerne "NEI" og protesterer, bare for å se hva som da skjer. Både en og to og tre ganger! Hadde hun ikke synes det var gøy i utgangspunktet, hadde jeg nok ikke presset henne til det...

[Anonym 82]

''Er dette gjennomsnittlig?''

Nei, det tror jeg ikke - tror de færreste toåringer (eller fireåringer for den saks skyld) hjelper til såpass mye!

Når det er sagt har det jo ennå kanskje nyhetens interesse og det morsomste i verden er å hjelpe mamma. Det er kanskje et åpent spørsmål om hun fortsetter å hjelpe til i samme og kanskje økende grad?

Nettopp dette jeg lurer på da... Kan jo håpe, men skal ikke si jeg regner med at dette vedvarer. Man får stadig høre at det lønner seg å begynne så tidlig som mulig med å gi barna oppgaver hjemme, for at det skal gå greiere etterhvert. Men det er kanskje en grense for hvor tidlig det er noe poeng...

Når det er sagt så er det bare dekking av middagsbordet jeg ber henne om å gjøre, resten gjør hun fordi det er gøy:-)

[Mammantil3]

Å ta med ungene på husarbeid er smart, både lærer de å hjelpe til - og de lærer at ting faktisk må utføres av noen. Klær går f.eks. ikke av seg selv inn i skapet, rene og pent sammenbrettet om man slenger dem fra seg på gulvet osv.

Om barn med faste plikter hjemme tidlig blir flinkere i eldre år, det vet jeg ikke helt. Mine har fått være med på alt av husarbeid fra de kunne gå, de har fått egen støvfille, fått kjøre støvsuger, ryddet maskina, dekket bordet osv. Den ene av mine er nå 7 år, og gjør endel ting helt automatisk. Den andre får akutt slitenanfall hvis det nevnes "jobb". He-he.

Når det er sagt, så tror jeg kanskje at du kan bli en smule skuffet hvis du har forventninger til en 2-årings evne til å utføre oppgaver på egenhånd. :-)

Mine er som 7 og 9, og de har endel ting de skal gjennomføre: De må hjelpe til med støvsugeren, henge opp egne uteklær, ta opp matboks, rydde på plass vaska klær, finne fram klær til neste dag +++. De får ikke fast ukelønn, mest fordi de har en ybergavmild bestemor som gir dem penger jevnlig - så de trenger ikke. Hvis de ikke gjør disse tingene, så gjør ikke jeg det for dem, og det er kjipt.

[Tinkebøtta]

For å si det sånn, min 12-åring hjelper ikke til så mye som dette ;-)

Så lenge hun ser på det hele som en lek er det vel greit, tenker jeg - men vanlig er det nok ikke.

[Gjest fattigmor]

Hadde det ikke vært for ,at du skrev datteren din, så hadde jeg trodd du skrev min kjære svigerdatter:0) Men mitt Barnebarn er gutt,samme alder...også gjør han akkurat de samme tingene du beskriver.0) Og han syns det er veldig morro! Han hjelper til med å vaske gulvet( har egen Klut) også. ha.ha artig!

[Spirello]

Poden min på 4,5 år rudder rommet sitt hver kveld, med litt hjelp av meg eller stefar hvis det er bomba.. Han dekker på til middag hver dag. Rydder av sin tallerken (hvis det ikke er mat igjen som blir strødd utover gulvet). Han støvsuger opp smuler etter seg, og da resten av stua og (blir ikke bra vettu, men støvsuger ikke rett etter han men roser masse, for han prøver virkelig).

Når han blir større skal han få flere faste oppgaver. Tømme oppvaskmaskinen (nå rekker han ikke opp til skapet så liten vits), gå ut med søpla når han begynner å gå ut på egenhånd og støvsuge en gang i uka.

Ellers så hender det han er med å lage midadg - dette er ikke husarbeid da men mer kos.. )

Han putter også klær i vaskemaskinen eller tar ut av den, men det er av egen vilje - gidder ikke mase på han for å gjøre det som tar 2 sek for meg hvis han sitter i stua og jeg står på badet.

Tror det er viktig å vise at ting ikke blir gjort av seg selv, og at alle har oppgaver i heimen - ikke bare mor! )

[Spirello]

Kos deg så lenge hun gidder, det varer neppe evig... )

Pode her lyste opp som ei sol da vi sa vi skulle rydde opp lekene da han var et par år. Det er lenge siden han har lyst opp ved lyden av ordet "rydde" nå... ;o)

Hehe.. kan jeg tenke meg! Min lyser ikke opp et sekund når han hører ordet rydde.. "åååååååååååååå nei det gidder jeg ikke" får jeg ofte til svar, men han vet det ikke nytter å sno seg unna. Ingen rydding, ingen barnetv ) han er litt lat.. (som sin far *kremt*)

[Glimtipper]

Jeg begynte også tidlig med slikt som dette. Lillemann kunne dekke på bordet perfekt i 2,5 års alderen.

Han er nå 4,5 år og fremdeles veldig glad i å dekke på bordet. Han krangler ofte litt når vi ber han rydde leker, men når han først setter i gang er han veldig flink og kan rydde lekerommet slik at det blir strøkent.

Han hjelper til med klesvask, siden han liker å følge etter meg fremdeles, og koster gjerne gulvene. Han bærer sitt eget glass og sin egen tallerken inn på kjøkkenet når han er ferdig med å spise.

Jeg tror han er en gjennomsnittlig 4-åring, på tross av den tidlige starten med husarbeid.

Men det er uansett positivt for barn å "samarbeide" med mamma, være med på det mamma gjør og få positiv oppmerksomhet. Så bare fortsett slik du holder på

[Gjest mallet]

Toåringen her har ingen faste oppgaver, men får være med på det som gjøres i huset. Hun liker å rydde ut av oppvaskmaskinen (etter vi voksne har fjernet skarpe kniver og slikt), være med å lage mat og trykke på det som skal trykkes av knapper på alle mulige apparater. Dessuten må hun rydde lekene sine når hun får beskjed om det, men det er sjelden like populært

[morsan]

Nettopp dette jeg lurer på da... Kan jo håpe, men skal ikke si jeg regner med at dette vedvarer. Man får stadig høre at det lønner seg å begynne så tidlig som mulig med å gi barna oppgaver hjemme, for at det skal gå greiere etterhvert. Men det er kanskje en grense for hvor tidlig det er noe poeng...

Når det er sagt så er det bare dekking av middagsbordet jeg ber henne om å gjøre, resten gjør hun fordi det er gøy:-)

''Kan jo håpe, men skal ikke si jeg regner med at dette vedvarer.''

Det sies jo at barns evne til å hjelpe til er omvendt proporsjonal med lysten til å gjøre det! :-)

[Speak]

Jeg husker tilbake på denne gode gamle tiden. Det har gått over for utrolig mange år siden, og snuppa er bare 10. Følte liksom at når de virkelig klarer å gjøre nytte for seg med forskjellige ting, så vil de ikke mer:-)