Sovne om kvelden, sove om natta

[Sofline]

Det er veldig forskjellig med hvor mye dagsoving små barn trenger. Den eldste av mine sov på dagtid til han var fire, den andre sluttet å sove på dagtid da han var mellom to og toogethalvt, fordi han var så mye våken om natten.

Han fortsatte med å være ofte våken om natten selv om han sluttet med dagsovingen, men han sov på eget rom og det var ikke noe skriking eller mas, jeg hørte bare at han var våken og lå og rotet rundt i sengen og småpratet, og jeg greidde ikke å sove, når jeg hørte at han var våken, men jeg sto ikke opp til ham, bare hørte på.

En mor ligger jo med ørene på stilke for å høre om alt er som det skal være med gullungene. Jeg hadde allerede enda et barn som var ett år dengang, men hun sov hele natten.

Så rådet mitt basert på egne erfaringer er å slutte med dagsoving og ikke å stå opp til de når de våkner. Men hvis de ilskriker, må en jo opp for å undersøke hva som er i veien.

Han hylskriker alltid når han våkner. Eller det vil si, det ender alltid med hyskriking.

[Sofline]

Jo,- det er klart at det hadde noe å si at både jeg og mannen sov fint selv med 1 eller 2 barn sovende mellom oss ;-) Og så startet de aldri natten i vår seng (med mindre den ene av oss var bortreist, f.eks.) - men kom inn en eller annen gang i løpet av natten. ...

Men, jeg synes det skal være lov å få trøst om natten også,- ikke at omsorg er en tidsbestemt sak - f.eks. om de er mørkeredde eller noe sånt.

''Men, jeg synes det skal være lov å få trøst om natten også,- ikke at omsorg er en tidsbestemt sak - f.eks. om de er mørkeredde eller noe sånt.''

Jeg er enig i det, men jeg mener han bør kunne trøstes OG sove i egen seng.

[Gjest Elextra]

Jo,- det er klart at det hadde noe å si at både jeg og mannen sov fint selv med 1 eller 2 barn sovende mellom oss ;-) Og så startet de aldri natten i vår seng (med mindre den ene av oss var bortreist, f.eks.) - men kom inn en eller annen gang i løpet av natten. ...

Men, jeg synes det skal være lov å få trøst om natten også,- ikke at omsorg er en tidsbestemt sak - f.eks. om de er mørkeredde eller noe sånt.

''Men, jeg synes det skal være lov å få trøst om natten også,- ikke at omsorg er en tidsbestemt sak - f.eks. om de er mørkeredde eller noe sånt.

''

Selvfølgelig, men vi har valgt å gi denne trøsten i egen seng. Ikke få ganger har jeg lagt meg sammen med dem i deres seng, og har unntaksvis sovnet der, men stort sett lagt meg etterhvert som de har sovnet (eller når de, som lillebror særlig gjør, sier "nå kan du gå!" ).

[Gjest høstløv]

Han hylskriker alltid når han våkner. Eller det vil si, det ender alltid med hyskriking.

Vi hadde på et lite lys, det var ikke en lampe i vanlig forstand, men bare et lite lys som ble stukket inn i stikkontakten, slik at det ikke ble helt mørkt i rommet.

[Sofline]

Men får han sove ut i dagluren? Fordi sønnen min våknet uforholdsmessig tidlig på morgenen ble dagluren tidlig begrenset til ca. en halvtime. Da ble han (uvillig) vekket og var etter kort tid mer uthvilt enn før luren, selv om han nok fint kunne klart å sove halvannen time (med baluba påfølgende natt).

Det er selvsagt forsøket verdt.

[Sofline]

Vi hadde på et lite lys, det var ikke en lampe i vanlig forstand, men bare et lite lys som ble stukket inn i stikkontakten, slik at det ikke ble helt mørkt i rommet.

Det nekter pappaen å være med på. Men det tror jeg jammen jeg vil prøve nå som han allikevel ikke hjemme.

[Katt-ja]

''Men, jeg synes det skal være lov å få trøst om natten også,- ikke at omsorg er en tidsbestemt sak - f.eks. om de er mørkeredde eller noe sånt.''

Jeg er enig i det, men jeg mener han bør kunne trøstes OG sove i egen seng.

Du skrev at han ikke sover på eget soverom, ikke sant? Du kan ikke flytte sengen hans bort til din, slik at du lettere kan stikke en hånd inn til ham (sprinkelseng?) når han våkner og skriker..? (Mener å kunne huske denne metoden fra mine var små....)

[Katt-ja]

Det nekter pappaen å være med på. Men det tror jeg jammen jeg vil prøve nå som han allikevel ikke hjemme.

Litt lys kan være en god ide... Hvis det hjelper - og pappaen ikke liker det, er det hans oppgave å stå opp og trøste hele natten! :-)

[filiokus81]

Her var det mirakelkur å flytte yngste ut fra vårt soverom. Hun gikk fra å våkne en gang i timen til å våkne 1-2 ganger pr natt på få netter. Etterhvert sov hun rundt. Hun var 1,5 da vi flyttet henne ut (og da hadde jeg utsatt det, fordi jeg tenkte at det ville bli tyngre for meg å stå opp så mange ganger om natten hvis jeg måtte gå til et annet rom).

Er han ikke klar for å kutte dagluren helt, ville jeg helt klart begrenset den veldig. La han duppe, men vekk han etter 30 min.

Ellers må man jo bare være konsekvent når han våkner på at nå er det natt, da sover vi. Lett å si, vanskeligere å få til i praksis, jeg vet ) Jeg er ikke fan av å la ungene ligge alene å skrike, så det har aldri vært praktisert her. I perioder med urolige netter går jeg inn med et par min mellomrom og legger ungen ned, sier "nå er det natta, nå skal vi sove" helt rolig. De spretter jo gjerne opp igjen med et hyl x antall ganger, men til slutt skjønner de tegninga. Hvis du gir opp halvveis har du imidlertid tapt. Det er bedre å holde seg til en ok strategi slavisk, enn å veksle mellom ulike tilnærminger for å finne "det optimale".

Og jeg tror som sagt det hadde vært veldig smart å flytte han ut av deres rom, selv om det innebærer å sove under trappa eller tilsvarende ) Har kan jo legges på soverommet, og flyttes til dertil egnet sted når dere skal legge dere.

[Lillemus]

Kutt ned på dagsøvn til max. 30 min og ikke senere enn et visst klokkeslett (våkne senest kl. 13:30?).

Ikke sitt i timesvis inne hos ham om kvelden, det er akkurat det han er ute etter.

Om natten sier dere ingenting, bare legger ham ned, brer over ham dyna og går ut igjen. Null oppmerksomhet fordi han våkner.

Ikke la ham sove langt utover formiddagen om han gjør det, vekk ham på samme tidspunkt hver dag også i helgene, om han må vekkes.

[filiokus81]

Kutt ned på dagsøvn til max. 30 min og ikke senere enn et visst klokkeslett (våkne senest kl. 13:30?).

Ikke sitt i timesvis inne hos ham om kvelden, det er akkurat det han er ute etter.

Om natten sier dere ingenting, bare legger ham ned, brer over ham dyna og går ut igjen. Null oppmerksomhet fordi han våkner.

Ikke la ham sove langt utover formiddagen om han gjør det, vekk ham på samme tidspunkt hver dag også i helgene, om han må vekkes.

Tiltredes!

[Gjest prust]

Kutt ned på dagsøvn til max. 30 min og ikke senere enn et visst klokkeslett (våkne senest kl. 13:30?).

Ikke sitt i timesvis inne hos ham om kvelden, det er akkurat det han er ute etter.

Om natten sier dere ingenting, bare legger ham ned, brer over ham dyna og går ut igjen. Null oppmerksomhet fordi han våkner.

Ikke la ham sove langt utover formiddagen om han gjør det, vekk ham på samme tidspunkt hver dag også i helgene, om han må vekkes.

Jeg tror dette er lurt - å vekke ham om formiddagen når han har sovet litt - mener å huske at vi gjorde det med våre da de var blitt litt store, men fremdeles trengte en liten dupp.

[linko]

Husker at vi innimellom brukte cd-spiller med lav musikk (så lav at ungen må ligge rolig for å høre) i perioder dersom de ble urolige ved legging. Funker imidlerid bare i perioder... og husker ikke om vi gjorde det så tidlig som i 2-årsalderen.

[Mammantil3]

Jeg har ikke lest tråden, så jeg svarer bare ut fra egen erfaring.

Vi har 2 barn som ikke har styra på om natta, så jeg forteller deg bare hva vi har gjort. Om du kan plukke opp noe derfra vet jeg ikke, men det finner du fort ut.

Begge våre har sovet på eget rom fra dag 1 (babycall og vegg-i-vegg). Fra dag 1 begynte vi med nattrutiner; når pysjen var på, var det kveld/natt. Vi hadde dimmer på soveromslyset, og jeg hadde en stol på barnets rom som jeg ammet i.

Når det magiske ordet "Natt'a" var sagt, senket vi stemmer til hviskenivå, og vi snakket ikke med dem annet enn å si at det var natt, og de skulle sove.

Mens de enda fikk nattpupp, gikk jeg inn til dem og satte meg i stolen og ammet på deres eget rom. Etter rap ble de lagt tilbake i senga, og jeg gikk ut av rommet etter å sagt natta igjen.

Oppsummert: Like kveldsrutiner fra de var bittesmå, eget rom, lite lys, ikke snakking om annet enn at det var natt, og snakking kun med hviskestemme.

Vi hadde svært få våkenetter, pappan tok 5-6 på den eldste da tenna kom. Ellers sov de over relativt tidlig, og selv den eldste som fikk nattmat til ca 8 måneder (sen på tannfronten!) hadde bare en kort våkentid akkurat under måltidet.

Nå er ditt barn eldre, da, men det kan jo hende at noe er overførbart hvis dere ikke allerede gjør alle disse tingene.

Ønsker deg all mulig lykke til, det er utrolig hva man tåler om dagen hvis man bare får sove om natta.

[Sofline]

Du skrev at han ikke sover på eget soverom, ikke sant? Du kan ikke flytte sengen hans bort til din, slik at du lettere kan stikke en hånd inn til ham (sprinkelseng?) når han våkner og skriker..? (Mener å kunne huske denne metoden fra mine var små....)

Det gjør vi også, men det er sjelden det fungerer.

[Sofline]

Litt lys kan være en god ide... Hvis det hjelper - og pappaen ikke liker det, er det hans oppgave å stå opp og trøste hele natten! :-)

Det er det allerede, når han en sjelden gang er hjemme.

[Sofline]

Jeg har ikke lest tråden, så jeg svarer bare ut fra egen erfaring.

Vi har 2 barn som ikke har styra på om natta, så jeg forteller deg bare hva vi har gjort. Om du kan plukke opp noe derfra vet jeg ikke, men det finner du fort ut.

Begge våre har sovet på eget rom fra dag 1 (babycall og vegg-i-vegg). Fra dag 1 begynte vi med nattrutiner; når pysjen var på, var det kveld/natt. Vi hadde dimmer på soveromslyset, og jeg hadde en stol på barnets rom som jeg ammet i.

Når det magiske ordet "Natt'a" var sagt, senket vi stemmer til hviskenivå, og vi snakket ikke med dem annet enn å si at det var natt, og de skulle sove.

Mens de enda fikk nattpupp, gikk jeg inn til dem og satte meg i stolen og ammet på deres eget rom. Etter rap ble de lagt tilbake i senga, og jeg gikk ut av rommet etter å sagt natta igjen.

Oppsummert: Like kveldsrutiner fra de var bittesmå, eget rom, lite lys, ikke snakking om annet enn at det var natt, og snakking kun med hviskestemme.

Vi hadde svært få våkenetter, pappan tok 5-6 på den eldste da tenna kom. Ellers sov de over relativt tidlig, og selv den eldste som fikk nattmat til ca 8 måneder (sen på tannfronten!) hadde bare en kort våkentid akkurat under måltidet.

Nå er ditt barn eldre, da, men det kan jo hende at noe er overførbart hvis dere ikke allerede gjør alle disse tingene.

Ønsker deg all mulig lykke til, det er utrolig hva man tåler om dagen hvis man bare får sove om natta.

''det er utrolig hva man tåler om dagen hvis man bare får sove om natta.''

Der sa du det...

Vi har gjort som dere fra dag en (bortsett fra det å sove på eget rom, for vi har ikke noe annet rom han kan sove på), og det fungerte som regel utmerket inntil for tre måneder siden hvor alt ble satt ut av kontroll.

[Sofline]

Kutt ned på dagsøvn til max. 30 min og ikke senere enn et visst klokkeslett (våkne senest kl. 13:30?).

Ikke sitt i timesvis inne hos ham om kvelden, det er akkurat det han er ute etter.

Om natten sier dere ingenting, bare legger ham ned, brer over ham dyna og går ut igjen. Null oppmerksomhet fordi han våkner.

Ikke la ham sove langt utover formiddagen om han gjør det, vekk ham på samme tidspunkt hver dag også i helgene, om han må vekkes.

''Ikke sitt i timesvis inne hos ham om kvelden, det er akkurat det han er ute etter.''

Men hva skal jeg gjøre da? La ham hyle og skrike? Dét har vi prøvd, og det hjelper i hvert fall ikke.

[Gjest Elextra]

''Ikke sitt i timesvis inne hos ham om kvelden, det er akkurat det han er ute etter.''

Men hva skal jeg gjøre da? La ham hyle og skrike? Dét har vi prøvd, og det hjelper i hvert fall ikke.

''Men hva skal jeg gjøre da? La ham hyle og skrike? Dét har vi prøvd, og det hjelper i hvert fall ikke.

''

Han er antakelig vant til at dere gir dere etter at han har skreket en stund. Med andre ord belønnes utholdenheten ("staheten").

Høres ut som det kunne være på tide med en mild versjon av såkalt "skrikekur".

[Sofline]

Her var det mirakelkur å flytte yngste ut fra vårt soverom. Hun gikk fra å våkne en gang i timen til å våkne 1-2 ganger pr natt på få netter. Etterhvert sov hun rundt. Hun var 1,5 da vi flyttet henne ut (og da hadde jeg utsatt det, fordi jeg tenkte at det ville bli tyngre for meg å stå opp så mange ganger om natten hvis jeg måtte gå til et annet rom).

Er han ikke klar for å kutte dagluren helt, ville jeg helt klart begrenset den veldig. La han duppe, men vekk han etter 30 min.

Ellers må man jo bare være konsekvent når han våkner på at nå er det natt, da sover vi. Lett å si, vanskeligere å få til i praksis, jeg vet ) Jeg er ikke fan av å la ungene ligge alene å skrike, så det har aldri vært praktisert her. I perioder med urolige netter går jeg inn med et par min mellomrom og legger ungen ned, sier "nå er det natta, nå skal vi sove" helt rolig. De spretter jo gjerne opp igjen med et hyl x antall ganger, men til slutt skjønner de tegninga. Hvis du gir opp halvveis har du imidlertid tapt. Det er bedre å holde seg til en ok strategi slavisk, enn å veksle mellom ulike tilnærminger for å finne "det optimale".

Og jeg tror som sagt det hadde vært veldig smart å flytte han ut av deres rom, selv om det innebærer å sove under trappa eller tilsvarende ) Har kan jo legges på soverommet, og flyttes til dertil egnet sted når dere skal legge dere.

Jeg ville flyttet ham straks hvis jeg mente det var en mulighet. Vi bor VELDIG trangt. Hvis ikke pappaen av en eller annen grunn jeg ikke forstår absolutt ofte skal se TV til langt på natt, hadde jeg kjøpt en sovesofa og brukt stua som "foreldresoverom". Jeg jobber iherdig med å finne et nytt sted å bo og har gjort det i snart ett år, men den nevnte mannen er kjempekresen på boligfronten (selv om jeg aldri får ham til å innrømme det).

Jeg er heller ikke fan av skrike-metoden, og fungerer heller ikke på denne gutten. Vi har gjort som dere og vært svært så konsekvente i de periodene hvor det har vært problemer om natta, men nå fungerer plutselig ingen av de tingene som fungerte før.